Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T13:09:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 13:09
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-34275-31 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

2025-11-17T13:20:54Z

Tilbakestilte endring av ~2025-34275-31 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

Ny side

[[Fil:Latin alphabet Åå.svg|miniatyr|Å i [[majuskel]] og [[minuskel]], med og uten [[Seriff|seriffer]].]]
'''Å''' er den 29. bokstaven i [[det norsk-danske alfabetet]], den 27. i det [[svensk]]e og [[finsk]]e, den 35. i det [[skoltesamisk]]e og den tredje bokstaven i alfabetet i språket [[chamorro (språk)|chamorro]]. ''Å'' brukes også i [[vallonsk]], men anses for å være en variant av ''[[a]]'', og alfabetiseres som ''a''.

Bokstaven ''Å'' bruktes av enkelte skrivere fra slutten av 1800-tallet, men ble til 1917 offisielt skrevet som ''Aa'' og ''aa'', ettersom den språkhistorisk representerte ''á'' fra [[norrønt]]. Denne lyden utviklet seg til [{{IPA|o}}:] eller [{{IPA|ɔ}}:] (se [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]), og det ble etter hvert klart at denne skrivemåten var «upraktisk». Dette gjaldt spesielt i [[Nynorsk|landsmål]] der den kunne stå helt inntil en a – skulle ''sjaaande'' leses som «sjåande» eller «sjaånde»? Skrivemåten «Å/å» avløste «Aa/aa» offisielt i norsk rettskrivning som anbefaling i 1917 og obligatorisk fra 1938. I skoltesamisk har den tilnærmet samme verdi som i norsk {{IPA|[ɔ]}}. Overgang fra "aa" til "å" skyldtes blant annet at noen ord kunne få tre eller fire a etter hverandre, f. eks. i stedsnavnene Håa <ref name=":0" /> og Smååsan.

I Norge er det minst ti steder som heter «Å» og ingen andre stedsnavn i Norge består av bare en bokstav.<ref name=":0">''Norsk Tidend'', nr 2, 2017, s. 25</ref>

== Bruk på norsk ==
{{refforbedreavsnitt}}
Tegnet har oppstått ved at den andre a-en i bokstavparet ''aa'' ble satt over den første. Den øverste a-en er med tiden redusert til en ring. Den har alltid hatt plassen som alfabetets siste bokstav i norsk (og dansk), i motsetning til i svensk der Å er tredje sist og Ö er sist.

Etter at bokstaven ble obligatorisk i Norge skal alle ord, også stedsnavn, staves med Å/å der man før hadde brukt Aa. Unntaket er [[egennavn]]: Etternavn som er stedsnavn kan fortsatt bruke den gamle Aa-formen, selv om gården/plassen har måttet endre sin offisielle stavemåte. Det er også lov å bruke Aa-form i fornavn, som for eksempel Aase, Paal, Haakon og så videre Bedrifter, lag, foreninger o.l. står også fritt til å velge stavemåte i sine navn, derfor henger Aa-formen igjen i noen eldre slike, blant annet [[Aalesund Fotballklubb]] og [[Smaalenenes Avis]]. Når det listes alfabetisk, skal norske navn som begynner på «Aa» sorteres under navn som begynner på «Å» og de fleste norske dataprogram gjør dette automatisk; dersom ikke-norske navn med Aa er med (for eksempel Aaron, som uttales med «A» og skal listes deretter) må dette rettes manuelt{{tr}}.

== Sverige og Finland ==
I [[svensk|Sverige]] ble bokstaven tidlig vanlig etter at den ble brukt i bøkene ''Olavus Petri's katekisme'' og i ''Nya testamentet'', som begge ble utgitt i 1526. Den ble offisielt innført etter et forslag fra rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869.<ref name="Aschehoug"/> I [[Finland]] ble bokstaven innført samtidig som i Sverige (Finland var en del av Sverige på den tiden) og der blir den fremdeles kalt «svensk å»: den er ikke i bruk i noen [[finsk]]e ord overhodet, men brukes i enkelte svenske versjoner av stedsnavn, personnavn (særlig etternavn) og bedriftsnavn som stammer fra Sverige, samt noen få lånord og slanguttrykk fra svensk. I det finske språket uttales både ''O'' og ''Å'' på akkurat samme måte, altså som ''Å''. Grunnen til at bokstaven ''Å'' fortsatt er i alfabetet, er at svensk er [[Språk i Finland|et offisielt språk]] i Finland, likestilt med finsk.

== Danmark ==
[[Fil:Faaborg3.jpg|thumb|[[Faaborg]] er en av de danske byene som ikke ønsker navnet stavet med ''å''. Faaborgs [[vartegn]], [[klokketårn]]et.]]
I [[dansk|Danmark]] ble bokstaven innført for alle ord inkludert [[stedsnavn]] (men unntatt personnavn) ved rettskrivningsreformen fra [[1948]].<ref name=":0" /> Rettskrivningsendringen ble overraskende godt mottatt i befolkningen, bortsett fra i stedsnavn som [[Aarhus|Århus (Aarhus)]], [[Aalborg|Ålborg (Aalborg)]], [[Grenaa kommune|Grenå (Grenaa)]], [[Aabenraa|Åbenrå (Aabenraa)]] og andre, hvor lokalbefolkningen helst ville beholde stedsnavnenes tradisjonelle skrivemåter. (''Byens navn er Aabenraa, uden svenske Boller paa!'') Men etter [[andre verdenskrig]] hadde danske myndigheter stort behov for å markere avstand til [[Tyskland]], hvor [[substantiv]]er skrives med stor bokstav. I stedet ønsket man å nærme seg norsk og svensk rettskivningsstandard. Men det tok rundt 20 år før ''å'' var innført i alle danske [[avis]]er på grunn av økonomiske og tekniske problemer rundt anskaffelsen av den nye bokstaven til [[settemaskin]]ene. Den siste danske avisen som innførte ''å'', skal ha vært ''Dagbladet Børsen'' i [[1969]].<ref>https://nyheder.tv2.dk/samfund/2018-03-22-70-aar-uden-dobbelt-a-bolle-aa-fylder-rundt</ref>

Misnøyen lå fortsatt latent, og debatten blusset opp igjen med jevne mellomrom. I [[1984]] ble ''Aa''-form tillatt i stedsnavn som alternativ form, men ''å''-form skulle fortsatt være den offisielle. Først i [[2010]] ga [[Folketinget]] etter og fattet vedtak om at hver kommune selv kunne avgjøre skrivemåten til sine stedsnavn. De fleste berørte kommuner
besluttet snart å gjeninnføre ''Aa''-formen i sine stedsnavn; byrådet i Aarhus besluttet for eksempel i oktober [[2010]] at bynavnet skulle skrives med ''Aa'' i fremtiden.<ref name="Aarhus"/> Senere har de fleste steder endret skrivemåten tilbake til ''Aa'' (''aa''), for eksempel Aabenraa. Hovedargumentet i nyere tid for gjeninnføring av ''Aa''-form i stedsnavn er bruk i internasjonale sammenhenger, der man ikke har tilgang på ''å''. Den eneste danske kommunen som i dag konsekvent bruker ''å'' i navnet, er [[Tårnby kommune|Tårnby]] på [[Sjælland]].

Det er likevel fortsatt «tillatt» å skrive danske stedsnavn med ''å'', men det gjøres i liten grad i dag, også i norske tekster, selv om [[Språkrådet|det norske Språkrådet]] anbefaler bruk av ''å'' i danske stedsnavn. Det er likevel vanlig å skrive ''åer'', dvs. vannløp, med ''å'', for eksempel [[Gudenå]].

== Andre språk ==
På [[vallonsk]] kom bokstaven i bruk i de østlige dialektene, etter påvirkning fra dansk. Den representerer der enten [{{IPA|o}}:], [{{IPA|ɔ}}:] eller [{{IPA|a}}:], alt etter lokal uttale. Bokstaven ''å'' er derfor nyttig for å få en felles [[rettskrivning]] der dialektene kan ha forskjellig uttale. Til forskjell fra norsk representerer bokstaven her ikke korte vokaler.

På [[Chamorro (språk)|chamorro]] er ''å'' den tredje bokstaven i alfabetet, mellom [[a]] og [[b]]. (Den første bokstaven er ', som representerer en [[glottal plosiv]].) ''å'' representerer lyden {{IPA|[ɑ]}}.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aschehoug">{{Kilde bok
| redaktør= [[Haakon Nyhuus]]
| utgivelsesår= 1907
| artikkel= Aa (Å)
| tittel= [[Illustreret norsk konversationsleksikon]]
| bind= I
| utgave= 1
| utgivelsessted= Kristiania
| forlag= H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
| side= 1
}}</ref><ref name="Aarhus">{{Kilde www
|url = http://www.aarhusportalen.dk/default.asp?Id=251&AjrDcmntId=26312
|tittel = Byen skifter navn
|besøksdato = 2011-08-02
|utgiver = aarhusportalen.dk
|dato = 2010-10-28
|url-status=død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20120311031308/http://www.aarhusportalen.dk/default.asp?Id=251&AjrDcmntId=26312
|arkivdato = 2012-03-11
}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{latinsk alfabet}}
[[Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet]]

Å (bokstav) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-34275-31 (bidrag) til siste versjon av EdoAug