Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-03T04:46:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 04:46
(Ingen forskjell)

nb>Autokiij: /* «Bergenssangen» */ skrivefeil

2025-12-02T16:27:27Z

«Bergenssangen»: skrivefeil

Ny side

[[Fil:JNordahlBrun.png|thumb|Presten [[Johan Nordahl Brun]], opprinnelig fra Trøndelag, skrev tekst til «Bergenssangen».]]
'''«Udsigter fra Ulrikken»''' er en sang med [[tekst]] fra 1790 [[Johan Nordahl Brun]] og [[melodi]] fra en eldre fransk [[menuett]]. Første gang trykket i København i 1791.<ref name=":0" /> [[Johan Halvorsen]]s versjon kalles «Bergensiana» og er den som vanligvis fremføres i to vers. Den regnes som [[Bergen]]s bysang og er også kjent som «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten» og blir fremført før hjemmekampene til [[SK Brann]]. Den nevnte [[Ulriken]] er det høyeste av byfjellene i Bergen, og er godt synlig fra byens sentrum og andre steder i Bergen.
[[Fil:Citrinchen (cister) bygget af Michael Paiker, København 1739.jpg|thumb|Bruns «cithar» kan ha vært en liten [[cister]] av omtrent denne typen (bygget i København, 1739).]]
==Bruns tekst==
Brun skrev teksten rundt 1790 da han var [[sogneprest]] ved [[Korskirken i Bergen]], og han ble senere [[biskop]] i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]. Harald Noreng karakteriserte den som leilighetsdiktning og laget som selskapssang som ikke bør vurderes etter strenge kunstneriske kriterier. Brun var misfornøyd med datidens frivole tone i de populære selskapssangene og ville høyne nivået med egne tekster. «Udsigter fra Ulrikken» er en blant mange slike selskapssanger Brun skrev.<ref name=":1" />

Brun var trolig inspirert av den litt eldre [[Christian Braunmann Tullin|Tullins]] selskapssanger, og fulgte Tullins mønster med å beskrive utsikten fra et fjell eller en høyde ved byen. Brun skrev teksten på bestilling fra [[forretningsmann]]en [[Johan Friedrich Fosswinckel]]<ref name=":1">[https://www.bt.no/kultur/i/7VjP3/jeg-tog-min-nystemte-hva-for-noe-i-haende Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 23. desember 2012</ref> som var innehaver av eiendommen [[Nygård (Bergen)|Nygaard i Bergen]] (omtalt i teksten). Teksten gjør bruk av [[bokstavrim]] som i [[norrøn]] dikting. Brun var fra studietiden i [[København]] kjent som en selskapelig person, taler og [[poet]]. «Alrikstads dobbelte Slette» i diktet er trolig [[Årstad (Bergenhus)|Årstadsletten]], der det moderne navnet «Årstad» har opphav i norrønt «Alrekstad» (etter Alrekr) som trolig var [[kongsgård]] i middelalderen. Navnet Ulriken skriver seg trolig fra norrønt ''Alrekr'' i betydningen «den ruvende».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Noreng, Harald | utgivelsesår = 1962 | tittel = Udsigter fra Ulrikken av Johan Nordahl Brun: tiltredelsesforelesning 1. desember 1961 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Norwegian Universities Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120308035 | side = }}</ref><ref name=":0" /> Brun deltok i friluftsliv,<ref>{{Kilde bok | forfatter = Foss, Kåre | utgivelsesår = 1945 | tittel = Opplysningstiden: norsk rokokkodiktning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012800091 | side = }}</ref> men det er ikke dokumentert at Brun selv noen gang var på toppen av Ulriken.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = }}</ref>

=== Instrumentet omtalt ===
Det er usikkert hvilket instrument Brun siktet til med «cithar» i første vers, fordi det på den tiden fantes flere slags instrumenter med lignende navn. Han kan ha ment en «[[siter]]» (også kjent som «zither») eller den [[gitar]]ligende «[[cister]]en» som er et lite og lett klimpreinstrument, relativt enkelt spille på. Cisteren ble på den tiden også omtalt som «citar» og kunne lett tas med på tur (en moderne kopi veier under 1 [[Kilogram|kg]], i motsetning til en siter som kan veie flere kg). Spilleteknikken på en cister er omtrent som på [[mandolin]].<ref name=":2" />

En zither/siter ligner på harpeleik ([[langeleik]]) som ble populær i Norge utover 1800-tallet, særlig i [[bedehus]]miljøet. [[Hanseat]]ene kan ha introdusert instrumentet i Bergen, og i det eldste håndskriftet med Bruns tekst, fra tidlig 1800-tall, står den nystemte omtalt som «Zithar», altså en siter.<ref name=":2">[https://www.bt.no/kultur/i/7VjP3/jeg-tog-min-nystemte-hva-for-noe-i-haende Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», ''Bergens Tidende'' 23. desember 2012]</ref> I Rynkeby kirke i [[Kerteminde]] på [[Fyn]] ses et [[kalkmaleri]] fra 1690-årene med en [[engel]] som spiller siter.<ref>[http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_4413-4472.pdf «Rynkeby kirke», s. 4432,] {{Wayback|url=http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_4413-4472.pdf |date=20230520220810 }} ''[[Nationalmuseet]]''</ref> Det er den eldste kjente avbildning av en siter i [[Skandinavia]], så instrumentet har vært kjent og brukt alt da.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/7VjP3/jeg-tog-min-nystemte-hva-for-noe-i-haende Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», ''Bergens Tidende'' 23. desember 2012]</ref>

En typisk zither/siter er 25 cm bred og 50 cm lang, og ligger flatt på et bord når man spiller.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaukstad, Øystein | utgivelsesår = 1991 | tittel = Musikkleksikon | isbn = 8200029735 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030906054 | side = }}</ref> Det indiske instrumentet [[sitar]] ble populært i [[Vesten]] på 1960-tallet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sitar|url=http://snl.no/sitar|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-24|besøksdato=2021-12-14|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Aksdal}}</ref>

==Melodi==
Melodien er fra en gammel [[fransk]] [[menuett]], muligens av [[Belgia|belgiske]] [[André Grétry]]<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Bergen i all beskjedenhet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergen kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605110 | side = }}</ref> eller trolig av [[Jean Baptiste Lully]].<ref name=":0" /> Melodien brukes blant annet i [[Ludvig Holberg]]s [[komedie]] ''Jean de France'' som ble satt opp på [[Det kongelige teater]] mens Brun studerte i [[København]]. Den norske [[komponist]]en [[Johan Halvorsen]] har laget «[[rokkoko]]variasjoner over en gammel bergensk melodi» i anledning [[Gustav Thomassen]]s 40-årsjubileum som [[skuespiller]], og kalte komposisjonen «Bergensiana», første gang fremført i [[Kristiania]] i 1921. Det er Halvorsens melodi som vanligvis fremføres.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skreien, Norvall | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen kulturguide: fra A til Å | isbn = 8257309893 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091403015 | side = }}</ref>

==«Bergenssangen»==
Den kalles også «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten» og har ni vers, hyppigst fremført er 1., 5. og 9. vers. Når den spilles i Bergen, er det vanlig å reise seg og synge med ved starten av sangen.
[[Fil:Knud Knudsen - Nygårdsporten.jpg|thumb|Nygårdsalleen på [[Nygårdshøyden]] er omtalt i teksten. Den ble utbedret av [[Johan Fredrik Fosswinckel]] fra 1753. Han satte også opp [[Nygårdsporten]].<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425095</ref> {{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]}}]]
Første vers fremføres før [[SK Brann|Sportsklubben Brann]]s kamper spilles på hjemmebanen deres ([[Brann Stadion]]), hvor hjemmepublikum reiser seg og synger med. En tradisjon som startet mot Lillestrøm i den første serierunden i 1999.<ref>{{kilde www|url=https://www.ba.no/brannmagasinet2018/fotball/sk-brann/slik-kom-nystemten-til-stadion/f/5-8-755779|tittel=Slik kom «Nystemten» til Stadion |besøksdato=2025-12-02|dato=2018-03-08|språk=no|verk=bergensavisen.no}}</ref>

Det ble oppstyr da [[Festspillene i Bergen|festspilldirektør]] [[Bergljot Jonsdottir]] i 1998 ikke ville spille «Nystemten» under festspillåpningen. Bergensere reiste seg og sang den i stedet ''etter'' at det oppsatte programmet var ferdig. Året etter var «Nystemten» igjen en del av det offisielle festspillprogrammet.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1aqmQ/bergenssangen-opp-i-spoerretimen Bergenssangen opp i spørretimen, vg.no]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/festspill-med-bergenssangen/65521355|tittel=Festspill med Bergenssangen|besøksdato=2021-12-12|dato=1999-05-11|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=«Sang til Bergen» skal synges under årets festspillåpning i Bergen også i år.}}</ref>

[[Sissel Kyrkjebø]] fremførte sangen som pauseinnslag under den internasjonale finalen av [[Eurovision Song Contest 1986|''Melodi Grand Prix'' 1986]],<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/hva-vil-du-se_-1.5363306|tittel=Hva vil du se?|utgiver=[[NRK Hordaland]]|dato=2008-04-11|besøksdato=2018-05-14}}</ref> akkompagnert av symfoniorkesteret. Hennes opptreden var overraskende, vakte stor oppsikt og ble hennes gjennombrudd. I tråd med lokal tradisjon reiste bergenserne seg da «Nystemten» ble sunget, til forvirring for tilreisende og utlendinger.<ref name="Augested">{{Kilde artikkel|tittel=Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02|url=https://www.idunn.no/nmt/1994/02/aa_sissel_sissel_naar_eg_ser_deg_slik|dato=1994|fornavn=Kate|etternavn=Augested|serie=02|språk=no-NO|bind=1|sider=8–25|issn=0805-9535|besøksdato=2021-12-08}}</ref>

== Teksten ==
[[Fil:Engen, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0813 (cropped).jpg|thumb|[[Ulriken]] sett fra [[Engen (Bergen)|Engen]]/[[Ole Bulls plass (Bergen)|Ole Bulls plass]] rundt 1890. {{byline|[[Marcus Selmer]]}}]]
[[Fil:Ulriken view.jpg|thumb|Utsigt fra Ulriken i moderne tid.]]
[[Fil:Johan Christian Dahl - Isdalen at Svartediket near Bergen - NG.M.01906 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|[[Svartediket]] under Ulriken, malt av [[J.C.Dahl]] i 1842.]]
<br>
{{Udsigter fra Ulrikken}}

== Innspillinger (i utvalg) ==
*[[Bjarne Buntz]] med orkester, dir. [[Arvid Fladmoe]]. Innspilt 17. mars 1963. Utgitt på EP-platen ''Utsikt fra Fløien'' (Odeon GEON 69).<ref>Bjarne Buntz med orkester, dir. Arvind Fladmoe. ''Utsikt fra Fløien (Odeon GEON 69)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Brun, Johan Nordahl | utgivelsesår = 1945 | tittel = Udsigter fra Ulrikken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200048 | side = }}
* [http://www.youtube.com/watch?v=7cNEwRkrkPk Youtube]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Udsigter fra Ulriken}}
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Bypatriotiske sanger]]

«Udsigter fra Ulrikken» - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Autokiij: /* «Bergenssangen» */ skrivefeil