Redigerer Zulu (språk)

{{Infoboks språk
|navn=Zulu
|egetnavn=isiZulu
|land={{flagg|Sør-Afrika|lenke}}<br />{{flagg|Lesotho|lenke}}<br />{{flagg|Malawi|lenke}}<br />{{flagg|Eswatini|lenke}}
|region=Det [[sørlige Afrika]]
|antall=9&nbsp;563&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=zul Ethnologues tall fra 1996]</ref>
|slektskap=[[Niger-kongo-språk]]
|slekt2=[[Atlantiske språk|Atlantisk]]
|slekt3=[[Volta-kongo-språk]]
|slekt4=[[Benue-kongo-språk]]
|slekt5=[[Bantoide språk|Bantoid]]
|slekt6=Sørlig
|slekt7=[[Egentlige bantuspråk|Egentlig&nbsp;bantuspråk]]
|slekt8=[[Nguni-språk|Nguni]]
|slekt9='''Zulu'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
|iso1=zu
|iso2=zul
|iso3=zul
|wiki=zu}}

[[Fil:South_Africa_2011_Zulu_speakers_proportion_map.svg|thumb|Fordelingen av andel av Sør-Afrikas befolkning med zulu som morsmål, prosentvis. (2011)]]
[[Fil:South_Africa_2011_Zulu_speakers_density_map.svg|thumb|Fordeling av antall personer i Sør-Afrika med zulu som morsmål, i antall brukere. (2011)]]

'''Zulu''' (zulu ''{{Språk|zu|isiZulu}}'') er et [[bantuspråk]] som snakkes av rundt 9&nbsp;millioner [[zulu]]er, hvorav de fleste bor i [[Sør-Afrika]]. Zulu har vært ett av Sør-Afrikas [[offisielt språk|offisielle språk]] siden slutten av [[apartheid]] i 1994.

Zulu er et [[agglutinerende språk]]. Sammen med [[xhosa (språk)|xhosa]], [[swati]] og [[ndebele (språk)|ndebele]] danner det gruppa [[nguni-språk]]. Som bantuspråk tilhører disse språkene familien [[niger-kongo-språk]]. Et spesielt kjennetegn ved zulu og xhosa er bruken av [[klikk-konsonant]]er. Zulu har tre klikk-konsonanter:
* {{ortografi|c|ǀ}} &ndash; [[dental klikk]]
* {{ortografi|q|!}} &ndash; [[alveolar klikk]]
* {{ortografi|x|ǁ}} &ndash; [[lateral klikk]]

== Historie ==
Zuluene kom til Sør-Afrika rundt det fjortende århundre. I likhet med [[xhosa]]ene, som hadde innvandra under tidligere bølger av [[bantuekspansjonen]], tok zulu opp mange lyder fra [[san]]enes og [[khoikhoi]]enes språk. Dette ha ført til at man har [[klikk-konsonant]]er i zulu og xhosa, til tross for at mange av [[khoisan]]språkene er døde.

Som alle andre sørafrikanske språk var zulu kun talespråk fram til de kom i kontakt med [[Europa|europeiske]] misjonærer. Den første grammatikken over zulu ble utgitt i [[Norge]] i [[1850]] av den norske misjonæren [[Hans Schreuder]].<ref>{{kilde bok
|forfatter=Rakkenes, Øystein
|utgivelsesår=2003
|tittel=Himmelfolket: En norsk høvding i zululand
|utgivelsessted=Oslo
|forlag=Cappelen Forlag
|side=63&ndash;65}}</ref> Det første dokumentet skrevet på zulu var en [[Bibelen|bibeloversettelse]] fra 1883. I [[1901]] oppretta [[John Dube]], en zulu fra [[Natal]], [[Ohlange Institute]], den første innfødte utdanningsinstitusjonen i Sør-Afrika. Han var også forfatteren av ''Insila kaShaka'', den første romanen skrevet på zulu. En annen banebrytende zuluforfatter var [[Reginald Dhlomo]], som skrev flere historiske romaner om det 19. århundrets ledere av zulunasjonen: ''U-Dingane'' (1930), ''U-Shaka'' (1937), ''U-Mpande'' (1938), ''U-Cetshwayo'' (1952) og ''U-Dinizulu'' (1968). Andre viktige bidragsytere til zululitteraturen er [[Benedict Wallet Vilakazi]] og [[Oswald Mbuyiseni Mtshali]].

Skriftspråket til zulu ble regulert av [[KwaZulu-Natal]]s [[Zulu Language Board]], men dette er nå erstatta av [https://web.archive.org/web/20071217141039/http://www.pansalb.org.za/ Pan South African Language Board], som fremmer bruken av alle Sør-Afrikas elleve offisielle språk.

== Lydlære ==
=== Vokaler ===
{| class="wikitable"
|-
!IPA
!Eksempel (IPA)
!Eksempel (orto.)
!Betydning
!Merknader
|-
|{{IPA|[i]}}
|{{IPA|[ˈsiːza]}}
|''{{Språk|zu|-siza}}''
|«hjelpe»
|Uttales som i-en i ordet ''rik''
|-
|{{IPA|[u]}}
|{{IPA|[uˈmuːzi]}}
|''{{Språk|zu|umuzi}}''
|«landsby»
|Uttales som o-en i ordet ''mor''
|-
|{{IPA|[e]}}
|{{IPA|[umgiˈɓeːli]}}
|''{{Språk|zu|umgibeli}}''
|«passasjer»
|«e» uttales {{IPA|[e]}} når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt
|-
|{{IPA|[ɛ]}}
|{{IPA|[ˈpʰɛːɠa]}}
|''{{Språk|zu|-pheka}}''
|«lage mat»
|«e» uttales {{IPA|[ɛ]}} andre steder.
|-
|{{IPA|[o]}}
|{{IPA|[umaˈɠoːti]}}
|''{{Språk|zu|umakoti}}''
|«brud»
|«o» uttales {{IPA|[o]}} når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt
|-
|{{IPA|[ɔ]}}
|{{IPA|[ɔˈgɔːgo]}}
|''{{Språk|zu|ogogo}}''
|«bestemor»
|«o» uttales {{IPA|[ɔ]}} andre steder.
|-
|{{IPA|[a]}}
|{{IPA|[ˈdaːda]}}
|''{{Språk|zu|-dada}}''
|«pusle»
|Uttales som «mama» på engelsk
|}

== Referanser ==
<references />

{{Språk i Lesotho}}
{{Språk i Swaziland}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bantuspråk]]
[[Kategori:Språk i Sør-Afrika]]
[[Kategori:Språk i Lesotho]]
[[Kategori:Språk i Malawi]]
[[Kategori:Språk i Eswatini]]
[[Kategori:Zulu]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]