Redigerer Zoran Đinđić

{{Infoboks politiker}}
'''Zoran Đinđić''' ([[serbisk språk|serbisk:]] ''Зоран Ђинђић''; født [[1. august]] [[1952]], død [[12. mars]] [[2003]]) var en [[Serbia|serbisk]] politiker. Han var landets statsminister fra 2001 frem til han ble skutt og drept i et attentat i 2003.

== Bakgrunn ==
Đinđić ble født i [[Bosanski Šamac]], en by ved elven [[Sava]] i det nordlige [[Bosnia]] i 1952. Hans far, Dragomir var offiser i den jugoslaviske hæren. Hans mor, Mila var en vertinne. Đinđić hadde en eldre søster – Gordana. 

Han begynte å interessere seg for politikk mens han studerte ved [[Universitetet i Beograd]].

Zoran Đinđić ble fengslet i flere måneder på grunn av at han som reformsosialist prøvde å etablere en ikke-kommunistisk studentorganisasjon sammen med andre studenter fra [[Kroatia]] og [[Slovenia]]. 

Etter å ha blitt løslatt fra fengsel fortsatte han sine studier i [[Tyskland]] under professor [[Jürgen Habermas]] i [[Frankfurt am Main]]. I 1979 oppnådde han en doktorgrad (dr. phil.) i filosofi fra Universitetet i [[Konstanz]]. Han talte flytende [[tysk]], mens hans [[engelsk]] var på et mer moderat nivå.

I 1989 reiste Đinđić tilbake til [[Jugoslavia]] for å begynne i en undervisningsstilling ved Universitetet i [[Novi Sad]], og sammen med andre dissidenter grunnla han partiet Demokratska stranka (DS) (Det demokratiske partiet). Han ble leder for partiets styre i 1990 og ble valgt inn i [[Serbias parlament]] samme år. 

I 1993 ble han partiets leder. Etter at koalisjonen ''Zajedno'' («Sammen») med Vuk Draškovićs parti SPO og Vesna Pešićs GSS brøt sammen etter kort tid registrerte Đinđić seg som en uavhengig kandidat. 

Etter kraftige folkelige protester mot myndighetenes valgfusk ble Zoran Đinđić [[Beograd]]s [[ordfører]] (borgermester) i 1997, den første ikke-kommunistiske ordføreren siden [[annen verdenskrig]]. 

Mens [[NATO]]s bombing av Serbia pågikk, søkte Đinđić sikkerhet og dro midlertidig til [[Montenegro]] fordi han hadde mottatt informasjon om at han stod på toppen av en liste over personer som [[Slobodan Milošević]]s hemmelige tjenester planla å drepe.

I september 1999 ble Đinđić av magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' utpekt til en av de mest relevante politikerne i det 21. århundre.

== Statsminister ==
Zoran Đinđić spilte en fremtredende rolle under presidentvalget i Forbundsrepublikken [[Jugoslavia]] i september 2000 og i opptøyene som felte Miloševićs regime den 5. oktober, og som til slutt førte den bredt sammensatte 18 partier store DOS-alliansen, Serbias demokratiske opposisjon, frem til valgseier i desember 2000. Han ble [[Serbia]]s [[statsminister]] den [[25. januar]] [[2001]].

Han spilte en nøkkelrolle da [[Slobodan Milošević]] ble sendt til FNs [[krigsforbrytertribunal]] i [[Haag]]. Imidlertid sa han at han ble desillusjonert fordi saken trakk ut og fordømte den deretter som et dyrt «sirkus». Zoran Đinđić hevdet at retten i Haag «tillot Milošević å oppføre seg som en demagog og å kontrollere saken».

I Vesten ble Đinđić godt mottatt. Hans møter med vestlige ledere som [[George W. Bush|George Bush]], [[Tony Blair]], [[Jacques Chirac]] og andre indikerte sterkt at Vesten støttet hans politikk. Zoran Đinđić var konstant i uenig med forbundspresident [[Vojislav Koštunica]]. På den annen side hadde han et nært forhold til den montenegrinske presidenten, [[Milo Đukanović]].

Den [[7. august]] [[2001]] ledet Đinđić en delegasjon som møtte [[Bill Gates]] i Redmont. Dermed ble han den første regjeringssjefen på offisielt besøk hos Microsoft. Đinđić og Gates drøftet moderniseringen av det offentlige tjenestetilbudet i Serbia og ble enige om at [[Serbia]] skulle bli Microsofts strategiske partner og [[Beograd]] hovedavdeling for Microsoft og representasjonssenter for programvare på [[Balkan]]. Så langt har ingenting kommet ut av dette initiativet.

== Attentatet ==
Zoran Đinđić ble drept i Beograd i trappeoppgangen til den serbiske regjeringens hovedbygning den 12. mars 2003 kl. 12:23. Han ble skutt én gang i brystet og en kule trengte inn i hjertet og drepte ham momentant. Ifølge en offisiell regjeringsuttalelse var han ikke ved bevissthet og hadde ikke puls da han ankom akuttmottaket. Hans livvakt Milan Veruović ble alvorlig skadet i magen av et annet skudd. Đinđićs drapsmann, [[Zvezdan Jovanović]], kalt Zveki, skjøt fra vinduet i en bygning ved siden av.

Jovanović ble født i 1965 i Peć i [[Kosovo]]. Han hadde vært medlem av den paramilitære enheten ''De røde bereter'' og hadde graden oberstløytnant. Jovanović var aktiv i en serie av serbernes kriger på 1990-tallet.

Drapet på statsminister Zoran Đinđić fant sted etter flere mislykkede forsøk på å ta hans liv. Blant de mislykkede forsøkene var et attentat noen dager før den 12. mars 2003. En lastebil kjørt av Dejan Milenković, et kjent medlem av den kriminelle banden «[[Zemun-klanen]]», prøvde å tvinge statsministerens bil av veien på en av Beograds hovedveier.

Đinđić hadde mange fiender på grunn av sin pro-vestlige politikk, for reform-politikken som hadde medført en arbeidsledighet på over 30&nbsp;%, for å ha arrestert Milošević og utlevert ham til Haag, og for å ha slått ned på organisert kriminalitet.

Nataša Mićić, daværende fungerende president i Serbia, erklærte [[unntakstilstand]] rett etter skytingen. Zoran Živković ble valgt til Đinđićs etterfølger i Det demokratiske partiet, men etter et nytt parlamentsvalg ble [[Boris Tadić]] utnevnt til partileder.

Đinđić etterlot seg sin kone, Ružica, og to barn. Hans datter Jovana ble født i 1990 og sønnen Luka i 1992.

Den høytidelige prosesjonen og begravelsen den 15. mars 2003 ble fulgt av mange innbyggere så vel som av mange utenlandske delegasjoner.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:DJindjic, Zoran}}
[[Kategori:Serbias statsministre]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Serbiske borgermestere]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Beograd]]
[[Kategori:Personer fra regionen Doboj]]
[[Kategori:Politiske filosofer]]