Redigerer Zoologi

[[Fil:Animal diversity.png|thumb|250 px|Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag]]
'''Zoologi''' er læren om [[dyr]], og utgjør dermed et av [[biologi]]ens fagområder. Ordet er avledet av [[gammelgresk]] ζῷον (''zōon'' – dyr) og λόγος (''logos'' – kunnskap). Kunnskap om dyr er trolig en av de eldste kunnskapene mennesket har, men ble først formalisert som et fag i [[opplysningstiden]].<ref name="Magner2002"/>
Som med de øvrige biologiske fagene skjøt zoologien virkelig fart med [[Carl von Linné]]s klassifisering i [[Systema naturae|Systema naturæ]]. Med [[Charles Darwin]]s [[Artenes opprinnelse]] fra 1859 fikk zoologien en teoretisk underbygging som har preget zoologi og de øvrige biofagene siden.<ref name="Dobzhansky1973"/>

==Forskning==
Zoologisk forskning foregår på en rekke felter, som spenner fra arbeider på [[gen]]- og [[celle]]-nivå til arbeider som handler om hele dyrearter eller grupper av arter og deres miljø. [[Biologisk systematikk|Systematikk]] innenfor dyreriket omfattes også av zoologien.

===Adferdsbiologi===
[[atferdsbiologi|Dyreadferd]] eller '''etologi''' er studiet av dyrs adferd under naturlige forhold, i motsetning til [[behaviorisme]] som er tar seg av dyrs adferd under laboratorieforhold.<ref name="Merriam-Webster"/> Adferdsbiologer er særlig opptatt av utviklingen av adferd og å forstå adferd i evolusjonær sammenheng. Roten til fagfeltet ble lagt av Charles Darwin i [[The Expression of the Emotions|The Expression of the Emotions in Man and Animals]] fra 1872, og som har påvirket mange adferdsforskere.<ref name="black"/> Moderne adferdsbiologi skriver seg fra arbeidene til [[Nikolaas Tinbergen]], [[Konrad Lorenz]] og [[Karl von Frisch]] i tiårene etter [[andre verdenskrig]].

===Anatomi===
[[Fil:Dog anatomy anterior view.jpg|thumb|Hundeanatomi fra ''Handbuch der Anatomie der Tiere für Künstler''.]]
Dyreanatomi, noen ganger kalt '''zootomi''' er læren om hvordan dyr er bygget. De forskjellige måtene dyr er bygget på, og navnene på strukturer (slik som [[fasettøyne]], [[ytre skjelett]], [[Kappe (bløtdyr)|bløtdyrenes kappe]] og [[pigghuder|pigghudenes]] [[silplate]]) er alle deler av dyreanatomien.<ref name=A&P/> Beslektede dyr viser ofte varianter av samme bygningstrekk, og studien av disse variasjonene og hvordan enkeltorganer har forandret seg gjennom evolusjonen kalles [[komparativ anatomi]]. Studiet av slike slike trekk som kan finnes hos [[fossil]]er, slik som [[skalletak]]et hos [[virveldyr]], er viktig i [[paleontologi]]en.<ref name="Kant&Carr2000"/>

Enkelte dyrearters anatomi har økonomiske betydning. Særlig gjelder dette anatomien til [[tamdyr]], og både for eksempel [[hundens anatomi|hundens]] og [[hestens anatomi]] er egne forskningsfelter. Disse feltene er også en del av [[veterinær]]studiet som fag.<ref name="Reece2009"/>

===Biogeografi===
[[Biogeografi]] er studien av fordelingen av organismer på Jorda.<ref name="Wiley1981"/> Fagfeltet fokuserer på hvordan [[platetektonikk]], [[klima]], dyrs vandinger og [[fylogenetikk]] påvirker utbredelsen til forskjellige arter. Utbredelsemønsteret av dyrearter var en viktig del av grunnlaget for [[evolusjonsteori]]en. Grunnlaget for faget ble lagt av [[Alfred Russel Wallace]], som oppdaget evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin.<ref name="Wallace&Wegener"/>

===Evolusjon===
Evolusjonær zoologi er studiet av hvordan dyrearter oppstår og er beslektet med hverandre, og hvordan artene forandrer seg over tid. Studiet baserer seg på mange disipliner, særlig [[paleontologi]] og [[genetikk]].<ref name=Jablonski/><ref name="Gillespie1998"/> På 1980-tallet kom også studiet av [[fosterutvikling]] med i fagfeltet gjennom [[evolusjonær utviklingsbiologi]].<ref name="Vassiliki"/>

===Fysiologi===
[[Fysiologi]] er studiet av de mekaniske, fysiske og [[biokjemi]]ske prosessene i levende organismer. Dyrefysiologi ser ikke bare på enkeltprosesser, men prøver å forstå hvordan disse virker sammen og organismen fungerer som et hele. Særlig er gangen «fra struktur og funksjon» viktig.<ref name=A&P/>

Fysiologi blir gjerne delt inn i dyrefysiologi og [[plantefysiologi]], men en del av de fysiologiske prosessene er felles for alle levende organismer. Særlig gjelder dette prosesser på celle-nivå. For eksempel vil studier av mange prosessene i en [[gjær]]-celle være felles med dem i våre egne celler. Dyr som er beslektet med oss vil ha like grunnleggende fysiologiske prosesser, og mye av det vi vet om menneskets fysiologi kan studeres hos andre virveldyr (og særlig [[pattedyr]]), for eksempel [[nervesystem]]et, [[immunforsvar]]et, [[hormon]]systemer, [[åndedrettssystemet]] og [[sirkulasjonssystem]]et.<ref name="Moyes&Schulte2008"/>

===Klassifisering===
Dyresystematikk dekker kategorisering av dyrearter og er en del av den [[Biologisk systematikk|biologiske systematikken]] og bygger på [[evolusjon]]ært slektskap mellom arter. Faget strekker seg helt tilbake til antikken. Dyresystematikken dekker både [[Nomenklatur (biologi)|navngiving av nye dyrearter]] og plassering av artene i et hierarkisk system ([[biologisk klassifikasjon]]). Det finnes flere innfallsvinkler til systematikk, særlig linnéisk systematikk og [[fylogenetisk nomenklatur]]. Navngivingen av dyr er styrt av [[International Code of Zoological Nomenclature]].<ref name=Sandvik2001 />

== Faginndeling ==
Zoologien blir gjerne videre delt inn i [[gruppe (biologi)|grupper]], som for eksempel:

* [[entomologi]] &ndash; læren om [[insekter]] (ev. [[leddyr]])
* [[herpetologi]] &ndash; læren om [[krypdyr]] og [[amfibier]]
* [[iktyologi]] &ndash; læren om [[fisk]]er
* [[malakologi|konchologi]] eller [[malakologi]] &ndash; læren om [[bløtdyr]]
* [[mammalogi]] &ndash; læren om [[pattedyr]]
* [[ornitologi]] &ndash; læren om [[fugler]]
* [[kynologi]] &ndash; læren om [[hundefamilien|hundedyr]] ([[tamhund]], [[ulv]] og [[rødrev]])

==Se også==
* [[Norsk Zoologisk Forening]]

== Litteratur ==
* [[Hanno Sandvik]]: ''Dyrenes evolusjon – en innføring i systematisk zoologi og dyrenes stamtre''. Tapir Akademisk Forlag 2001 ISBN 82-519-1676-3 206s.

==Referanser==
<references>
<ref name=A&P>{{Kilde bok|forfatter=Lawson, R.|tittel=Anatomy and Physiology of Animals|utgivelsesår=2009|forlag=Wikibooks|url=https://archive.org/stream/ost-biology-anatomy-and-physiology-of-animals/Anatomy%20and%20Physiology%20of%20Animals#page/n0/mode/2up}}</ref>

<ref name="black">{{Cite journal | pmc = 1279921 | pmid = 12042386 |date=juni 2002 | author = Black, J | title = Darwin in the world of emotions | volume = 95 | issue = 6 | pages = 311–3 | issn = 0141-0768 | journal = Journal of the Royal Society of Medicine | url = http://www.jrsm.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12042386 | format = Free full text | doi = 10.1258/jrsm.95.6.311 | ref = harv }}</ref>

<ref name="Dobzhansky1973">[[Theodosius Dobzhansky|Dobzhansky, T.]] (1973): [http://www.pbs.org/wgbh/evolution/library/10/2/text_pop/l_102_01.html Nothing in Biology Makes Sense Except in the Light of Evolution]. ''American Biology Teacher'' no 35, side 125-129</ref>

<ref name="Gillespie1998">{{cite book |author=John H. Gillespie |coauthors= |title=Population Genetics: A Concise Guide |year=1998 |publisher=Johns Hopkins Press |isbn=0-8018-8008-4 }}</ref>

<ref name=Jablonski>{{cite journal |author=Jablonski D |title=The future of the fossil record |journal=Science |volume=284 |issue=5423 |pages=2114–16 |year=1999 |pmid=10381868 |doi=10.1126/science.284.5423.2114 |ref=harv }}</ref>

<ref name="Kant&Carr2000">{{Kilde bok|forfatter=Kant, G. & Carr, R.|tittel=Comparative Anatomy of the Vertebrates|utgivelsesår=2000|forlag=McGraw-Hill Science|isbn=0073038695}}</ref>

<ref name="Magner2002">Magner, L.N. (2002): A History of the Life Sciences, ''CRC Press''. 3. utgave, side 133–144. ISBN 0824708245</ref>

<ref name="Merriam-Webster">{{cite web|title=Definition of ETHOLOGY|url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/ethology|publisher=Merriam-Webster|accessdate=30. oktober 2012|quote=2 : the scientific and objective study of animal behaviour especially under natural conditions }}</ref>

<ref name="Moyes&Schulte2008">{{Kilde bok|forfatter=Moyes, C.D. & Schulte, P.M.|tittel=Principles of Animal Physiology|utgivelsesår=2008|forlag=Pearson|isbn=0321501551}}</ref>

<ref name="Reece2009">{{Kilde bok|forfatter=Reece, W.O.|tittel=Functional Anatomy and Physiology of Domestic Animals|utgivelsesår=2009|forlag=Wiley-Blackwell|utgave=4.|isbn=0813814510}}</ref>

<ref name=Sandvik2001>{{Kilde bok|forfatter=Hanno Sandvik|tittel=Dyrenes evolusjon - en innføring i systematisk zoologi og dyrenes stamtre|utgivelsesår=2001|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-1676-9}}</ref>

<ref name="Vassiliki">{{cite book |author=Vassiliki Betty Smocovitis |coauthors= |title=Unifying Biology: The Evolutionary Synthesis and Evolutionary Biology |year=1996 |publisher=Princeton University Press |isbn=0-691-03343-9 }}</ref>

<ref name="Wallace&Wegener">{{Kilde www|tittel=Biogeography: Wallace and Wegener|url=http://evolution.berkeley.edu/evolibrary/article/history_16|verk=Understanding evolution|utgiver=University of Berkley|besøksdato=2015-04-24}}</ref>

<ref name="Wiley1981">{{cite journal |author=Wiley, R. H. |year=1981 |title=Social structure and individual ontogenies: problems of description, mechanism, and evolution |journal= Perspectives in ethology |volume=4 |issue= |pages=105–133 |url=http://www.unc.edu/home/rhwiley/pdfs/IndividualOntogenies.pdf |accessdate=21. desember 2012 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker == 
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/zoolog yrkesbeskrivelse av zoolog] {{Wayback|url=http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/zoolog |date=20090726030541 }}
* Artikler på [https://web.archive.org/web/20110516222327/http://www.forskning.no/naturvitenskap/zoologiske_fag Forskning.no om zologi]


{{Zoologi}}
{{Biologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zoologi| ]]