Redigerer
Zimmerwaldkonferansen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:Zimmerwald 1864.jpg|thumb|300px|Kolorert litografi av Hotel "Beau Séjour" i Zimmerwald, der delegatene bodde. Hovedbygningen blr revet i 1960-årene; gjestehuset og deler av parten består (2014).]] '''Zimmerwaldkonferansen''' fant sted 5.–8. september 1915 i [[Zimmerwald]], en by 7,5 kilometer sør for [[Bern]], av [[Sosialisme|sosialister]] og radikale [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]] om hvordan man kunne bidra til en rask anslutning av [[første verdenskrig]] og gjenopprette [[Den sosialistiske internasjonale]]n. En fortsetning av denne konferanse, iblant kalt ''Andre Zimmerwaldkonfanse'', fulgte 24.–29. april 1916 i den nærliggende landsbyen [[Kienthal]]. De to konferensene var forløpere til [[den tredje internasjonale]] som senere ble stiftet i [[Moskva]] i 1919.<ref>{{runeberg.org|nfcr|0702.html Zimmerwald}}</ref> == Konferansens bakgrunn== Den sosialdemokratisk dominerte [[Andre internasjonale]] hadde på kongresser i [[Stuttgart]] 1907, København [[1910]] og Basel [[1912]] tatt stilling for at [[arbeiderbevegelsen]] i de forskjellige europeiske land ved krigsfare skulle «utnytte all den makt og alle de midler som organisasjonen og proletariatets styrke la i deres hender for å forhindre krigen». Da den første verdenskrig brøt ut i [[1914]] viste det seg imidlertid at majoriteten i [[Vesteuropa]]s arbeiderpartier stilte seg bak sine egne lands krigsanstrengelser. Dette innebar ''[[de facto]]'' slutten for Andre internasjonale. De partier eller minoriteter innen partiene som motsatte seg krigen strebet etter å sammenkalle en konferanse for å diskutere situasjonen. Dette klarte man først i september 1915, da de italienske og sveitsiske sosialistpartiene tok initiativet til Zimmerwaldkonferansen. ==Konferansen== Konferensen bestod av et 40-talls deltagere fra tolv land. Fra [[Tyskland]] kom opposisjonsmennene innen [[SPD]] [[Georg Ledebour]] og [[Adolf Hoffmann]]. [[Frankrike]] ble representert av fagforeningsmennene [[Alphonse Bourderon]] og [[Alphonse Merrheim]]. Fra det italienske partiet kom [[Giacinto Menotti Serrati]], [[Oddino Morgari]], [[Giuseppe Emanuele Modigliani]] og [[Angelica Balabanoff]]. Sveits ble representert av [[Robert Grimm]] og [[Fritz Platten]]. Fra de russiske partiene kom [[Vladimir Lenin]], [[Grigorij Zinovjev]] og [[Karl Radek]] (alle [[bolsjeviker]]), [[Pavel Axelrod]] og [[Julius Martov]] ([[mensjeviker]]), [[Viktor Mikhajlovitsj Tsjernov]] og [[Mark Natanson]] ([[Det sosialistrevolusjonære partiet|sosialrevolusjonære]]), samt den da partiuavhengige [[Leo Trotskij]]. Offisielle representanter fantes videre fra de polske, rumenske og bulgarske partiene. Partiminoritetene fra [[Nederland]] og [[Sverige]] sendte representanter. Fra Sverige kom [[Ture Nerman]] og [[Zeth Höglund]]. En norsk gruppe lot seg representere ved svensken Nerman. Zimmerwaldkonferansen fattet beslutning om å anta et fredsmanifest til Europas arbeidere, der verdenskrigen ble fremstilt som en frukt av det imperialistiske system og de kapitalistiske institusjoner, og fredens gjenopprettelse ble sagt å avhenge av [[klassekamp]]ens gjenopptakelse. ==Konsekvenser== Den bevegelse som ble skapt i Zimmerwald og Kiental fortsatte å bestå frem til den kommunistiske internasjonalens (Kominterns) grunnleggelse. På Kominterns konstituerende kongress i 1919 ble det besluttet å oppløse zimmerwaldbevegelsen, en beslutning som de ledende innen bevegelsen ikke en gang ble informert om. Men uansett hadde bevegelsen tapt sin funksjon og raknet. == Referanser == <references /> == Litteratur == * [[Angelica Balabanova]]: ''Die Zimmerwalder Bewegung 1914–1919''. Hirschfeld, Leipzig 1928. * Hans-Ulrich Jost: ''Linksradikalismus in der deutschen Schweiz 1914–1918''. Stämpfli, Bern 1973. * Horst Lademacher: ''Die Zimmerwalder Bewegung''. 2 Bde. Den Haag 1967. * Arnold Reisberg: ''Lenin und die Zimmerwalder Bewegung''. Berlin 1966. * Zeth Höglund: ''Hjalmar Branting och hans livsgärning''. Andra delen. 1934. * Werner Schmidt: ''Kommunismens rötter i första världskrigets historiska rum''. 1996. ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20110927072037/http://www.marx.org/history/international/social-democracy/zimmerwald/index.htm Zimmerwaldkonferensen] og [[Andre internasjonale]] på [[Marxists Internet Archive]]. lest 11. mars 2006. {{Autoritetsdata}} {{Portal|første verdenskrig}} [[Kategori:Konferanser]] [[Kategori:Sosialisme]] [[Kategori:Kommunisme]] [[Kategori:Første verdenskrig]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Runeberg.org
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon