Redigerer Ziegler (adelsslekt)

{{Infoboks adelsslekt
| navn = Ziegler
| typeslekt = Tysk adelsslekt
| slektsvåpen =Stamvåpen ziegler.png
| bildetekst = Slektens stamvåpen fra 1416
| etnisitet =[[Tyskere|Tysk]]
| land =
  {{Sammenleggbar liste |tittel = '''Liste'''|{{flagg|Markgrevskapet Meißen|}} [[Markgrevskapet Meißen|Meißen]] |{{flagg|Sachsen|1805}} [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]|{{flagg|Danmark|}} [[Danmark-Norge]] |{{flagg|Preussen}} [[Preussen]] |{{flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Østerrike-Ungarn]]}}

| andre navneformer = {{Sammenleggbar liste |tittel = '''Liste'''|Ziegler |Zcigler |Ziglero |Ziigler | |Cigler |Sigler |Laterensis ([[latin]])}}

| opprinnelsessted =[[Dresden]], [[markgrevskapet Meißen]]
| grunnlagt =[[1300-tallet]]
| stamfar =Wigand Ziegler († 1348), [[rådsherre]] i [[Dresden]]
| titler = {{Sammenleggbar liste |tittel = '''Liste'''|{{flagg|Markgrevskapet Meißen}} [[Herre]] (1324) |{{flagg|Markgrevskapet Meißen}} [[Ridder]] (ca. 1400)|{{flagg|Preussen}} [[Friherre]] (1840) |{{flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Baron]] (1883)}}
| tiltaleform = {{Sammenleggbar liste  |tittel = '''Liste''' |{{flagg|Preussen}}/{{flagg|Østerrike-Ungarn}}|''Euer Hochwohlgeboren''|(Deres [[høyvelbårenhet|høyvelbårne]])}} 
| medlemmer =
| tilknyttede_slekter = {{Sammenleggbar liste |tittel = '''Liste'''|von Gersdorff |von Maltitz og Miltitz |von Nostitz |[[Flor (slekt)|Flor]] |[[Irgens]] |[[Holmboe]]|[[Klüwer]]}}
| tradisjoner = [[Protestantisme]], [[bergverk]]sindustri og [[Tidlig moderne krigføring|krigføring]]
| religion = [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-luthersk]]
| eiendommer =
| navnets_opprinnelse = ''Ziegler'' ([[Tysk]]): «[[tegl]]brenner»
| oppløst =
| slektsgrener = {{Sammenleggbar liste |tittel = '''Liste'''|Oberlausitzske linje |Prøyssisk-schlesiske linje |Dansk-norske linje}}
}}
'''Ziegler''' er en gammel [[tysk]] [[adel]]sslekt med opprinnelse i [[høymiddelalderen]] fra byen [[Dresden]] i [[Sachsen]].<ref name=JahrbuchDeutschenAdel1899>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1899| tittel = Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3| utgivelsessted = | forlag = Verlag von W. T. Bruer | url = http://dlib.rsl.ru/viewer/01004431111#?page=989 | side = 973 }}</ref> Slekten ble rik på sølv[[gruvedrift]] i bergområdet [[Erzgebirge]] rundt byen [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]], og ble i det [[14. århundre|fjortende århundre]] tatt opp i landadelen i [[markgrevskapet Meißen]]. Der utviklet de nære bånd til [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. I [[kurfyrstedømmet Sachsen]] ble de [[ridder]]e og [[lensherre]]r med eierskap og [[herredømme]] over flere slott, landsbyer og [[riddergods]]. Slektens stamslott er [[Gauernitz slott]], raskt etterfulgt av [[Pillnitzslottet]].

Mot slutten av det [[16. århundre|sekstende århundre]] led flere grener av slekten under vanskelige økonomiske forhold. En gren av slekten innvandret følgende som leiesoldater først til [[Danmark]] rundt 1640 og senere til [[Norge]] rundt 1680.<ref name=hirsch>{{ Kilde bok | forfatter = Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. | utgivelsesår = | tittel = Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814 | utgivelsessted = København| forlag = [[Det Kongelige Bibliotek]]s håndskriftafd.| url = https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/22/17133051/17202077 | side = 34-94, Zi}}</ref><ref name=slektenziegler>{{ Kilde bok | forfatter = Ziegler, Ulrik H. G | utgivelsesår = 1958 | tittel = Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere | utgivelsessted = Hønefoss| forlag = | url = | side = }}</ref> I Norge gjorde slekten igjen lykke med [[bergverk]]sdrift, og ble formuende [[Godseier og proprietær|gods-]] og [[jernverk]]seiere. I det [[18. århundre|attende]] og [[19. århundre|nittende århundre]] ble slektmedlemmer blant annet [[sorenskriver]]e, [[fogd]], [[kammerråd]] og [[kanselliråd]] i Norge.

Offiserstradisjonen står sterkt i slekten, som har lange militære tradisjoner helt tilbake til høymiddelalderen. I 1901 skriver [[Carl Oscar Munthe]] om de innvandrede tyske, franske og danske offisersslektene under [[Hannibalfeiden]] 1643–1645: {{Sitat|(...) men heldigere var han ([[Hannibal Sehested]]) i at knytte de dygtigere af de under krigen inkaldte fremmede officerer til de norske nationale regimenter. At der blandt disse tilbageholdte indvandrere dog også fandtes enkelte, som heller burde have fået løbepas, er selvfølgeligt. Af sådanne uheldige subjekter skal kun nævnes oberstløjnant Creetz. Derimod har bl.a. navne som [[Michelet]], '''Ziegler''', Mackensee, Gersdorff, [[Fleischer]], Brockendorff, Lemvig og Opitz god klang.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, C.O. | utgivelsesår = 1901 | tittel = Hannibalsfejden 1644-1645 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052912004 | side = 231 }}</ref>|[[Carl Oscar Munthe]]}}

==Historie==
[[Fil:De Stände 1568 Amman 092.png|thumb|left|[[Tresnitt]] med beskrivelse av navnets opprinnelse i [[Stand|stende]]boken ''Eygentliche Beschreibung aller Stände auff Erden''.<ref name=AmmanStände>{{ Kilde bok | forfatter = [[Jost Amman|Amman, Jost]] | utgivelsesår = 1568 | tittel = Eygentliche Beschreibung Aller Stände auff Erden| utgivelsessted = Frankfurt am Main| forlag = | url = https://de.wikisource.org/wiki/Eygentliche_Beschreibung_Aller_St%C3%A4nde_auff_Erden | side = }}</ref>{{byline|[[Jost Amman]]|1568|Der Ziegler}}]]
[[Fil:Friedrich der Friedfertige 1406-1440, Meißner Groschen, Freiberg, Krug 596-3, CNG.jpg|thumb|Sølvmynt av typen «Meißner Groschen» som ble preget i myntpressen i Freiberg tidlig på 1400-tallet og skapte veien til velstand og adel for slekten Ziegler.{{byline|Classical Numismatic Group}}]]
[[Fil:00038-Gauernitz-1897-Schloß-Brück & Sohn Kunstverlag 2.jpg|thumb|[[Gauernitz slott]] var et av de tidligste [[riddergods]]ene som ble ervervet av slekten Ziegler.{{byline|fotograf=Brück & Sohn Kunstverlag Meißenn|dato=1897}}]]

===Slektsnavnets opprinnelse og betydning===
Slektsnavnet Ziegler er av tysk opprinnelse og betyr [[tegl]]brenner.<ref name=AmmanStände /> Navnet dukker først opp i [[det tysk-romerske rike]] i [[middelalderen]] og er et såkalt ''yrkesnavn''. Det antas at den første personen i slekten som tok i bruk navnet i middelalderen (før 1200) var [[tegl]]brenner av yrke.

Navnet Ziegler kommer fra det tyske ordet «''ziegel''» som kan bety både teglsten og taksten. «''Ziegel''» er igjen kommet av det [[gammelhøytysk]]e ordet «''ziegal''»<ref name="ReferenceA">{{ Kilde bok | forfatter = Kroonen, Guus | utgivelsesår = 2013| tittel = Etymological Dictionary of Proto-Germanic  |utgivelsessted = Boston| forlag = Brill| url = | side = }}</ref> av samme betydning, som kommer fra det [[urgermansk]]e ordet «''tigulǭ''»<ref name="archive.org">{{ Kilde bok | forfatter = Pokorny, Julius | utgivelsesår = 1959| tittel = Indogermanisches etymologisches Wörterbuch |utgivelsessted = Bern, München| forlag = Francke Verlag| url = https://archive.org/stream/indogermanisches03pokouoft#page/1012 | side = 1013 }}</ref>, som igjen har sin egentlig opprinnelse fra det [[latin]]ske ordet «''tegula''» som var en type [[Romerriket|romersk]] rød taksten laget av teglsten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smith, William | utgivelsesår = 1890| tittel = A Dictionary of Greek and Roman Antiquities |utgivelsessted = London| forlag = William Wayte. G. E. Marindin| url = http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0063:entry=tegula-cn | side = }}</ref>

Det latinske ordet har igjen sin opprinnelse fra det uritaliske «''teg-dʰleh''», som igjen kommer fra det [[urindoeuropeisk]]e «''*(s)teg-''», som betød «å dekke».<ref name="ReferenceA"/><ref name="archive.org"/>

Slektsnavnets opprinnelse og [[etymologi]] gjenspeiles av [[hjelmtegn]]et i slektens våpenskjold, som er en [[Dorisk søyleorden|dorisk søyle]] i sølv stukket gjennom et rødt teglstenstak.

===Råds- og lensherrer i Meißen og Sachsen (1300-1517)===
'''Rådsherre Wigand Ziegler († 1348)'''<br />
Slekten kjenner vi først i skriftlige kilder fra år 1324. Da nevnes Wigand Ziegler i «''Codex diplomaticus Saxoniae regiae''»<ref name=Codex>Codex diplomaticus Saxoniae regiae II 4, [http://codex.isgv.de/codex.php?band=cds2_04&f=&a=b&s=140 Nr. 198]</ref> som [[rådsherre]] i [[Dresden]], ''Winandus Zigeler''.<ref name=LeiseringWettiner>{{ Kilde bok | forfatter = Leisering, Eckhart | utgivelsesår = 2006| tittel = Die Wettiner und ihre Herrschaftsgebiete 1349-1382: Landesherrschaft zwischen Vormundschaft, gemeinschaftlicher Herrschaft und Teilung |utgivelsessted = | forlag =  Sächsisches Staatsarchiv/Mitteldeutscher Verlag Halle| url =  | side = }}</ref> Wigand (I.) omtales i forskjellige kilder som Wigand, Winandus, Weygand, Weyrand og Wyrand.

Wigand var herre på riddergodset Räcknitz i Dresden.<ref name=PoenickeRitterguter>{{ Kilde bok | forfatter = Poenicke, Gustav Adolf | utgivelsesår = 1861| tittel = Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen |utgivelsessted = Leipzig | forlag = Sturm und Koppe von August Dennhardt| url =  | side = }}</ref> Räcknitz ble opprinnelig bygget i middelalderen som markgrevlig herregård og blir først nevnt i skriftlig kilder i 1305, da som «''Rekenicz''».<ref name=PoenickeRitterguter /> Navnet Räcknitz er av [[sorbisk]] opprinnelse.<ref name=PoenickeRitterguter />

Wigand regnes som slekten Zieglers [[Ane|stamfar]].

'''Myntmesterne Hans og Wigand (II.) Ziegler († 1384)'''<br />
Hans (også kjent som Johannes) og Wigand (II.) Ziegler, sønnene til Wigand (I.), ble i 1369 utnevnt til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] av [[Markgreve]]n av [[Meißen]], Wilhelm den enøyde av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref name=JahrbuchDeutschenAdel1899 /><ref name=LeiseringWettiner /><ref name=DonathGrabmonumente>{{ Kilde bok | forfatter = Donath, Matthias | utgivelsesår = 2005| tittel = Die Grabmonumente im Dom zu Meißen| utgivelsessted = Leipzig| forlag = Leipziger Uni-Vlg | url = https://books.google.no/books?id=81kw4pPrKN4C&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false | side = }}</ref>

Kontroll over myntpressen og enkelte sølvgruver i Freiberg og Scharfenberg, samt et smelteverk i [[Mulda (Sachsen)|Mulda]] gav slekten makt og posisjon, og de ervervet seg en formue som ble villig lånt ut til [[markgreve]]n og [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Uechtritz, August Wilhelm Bernhard | utgivelsesår = 1792| tittel = Diplomatische Nachrichten adelicher Familien, als derer ... betreffend - 3: V. Brandenstein. v. Braxein. v. Burgsdorff. v. Carlowitz. v. Carlsburg. v. Derschau. v. Einsiedel. v. Felgenhauer. v. Hartmann. v. der Heyden. Grf. v. Hohenthal. v. Kiesewetter. Edler v. der Planitz. Reichbrod v. Schrenckendorff. v. Salza u. Lichtenau. v. Schierbrand. v. Schönberg. v. Seebach. v. Seyffertitz. v. Witzleben. v. Zanthier. v. Ziegler und Kliphaußen |utgivelsessted = Leipzig| forlag = | url = | side = }}</ref><ref name=KreysigChur>{{ Kilde bok | forfatter =  Kreysig, Georg Christoph; Francke, Heinrich Gottlieb | utgivelsesår = 1756 | tittel =  Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande |utgivelsessted = | forlag =  Richter | url = http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10020056_00005.html | side = }}</ref>

I Georg Christoph Kreysigs «''Historien til de kur- og fyrstlige sachsiske landene''» utgitt i 1754, beskriver (på [[latin]]) Wilhelm Ernst Tentzel i artikkelen «''Beskrivelse av den høyadelige og urgamle slekten, de av Ziegler und Kipphausen''»  familiene som gjorde seg rike på metaller ([[bergverk]]sindustri) i byen Freiberg<ref name=KreysigChur />:
{{Sitat|Ex metallis Friebergae ditata est Ziglerorum familia cum aliis compluribus, Thelerorum, Hartitschiorum, Schönbergiorum, Berbisdorfiorum, Honsbergiorum etc.<ref name=KreysigChur />|}}

I 1372 blir det notert at [[Friedrich III av Meißen]], [[Balthasar av Wettin|Balthasar]] og Wilhelm den enøyde, alle av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]], skylder brødrene Wigand (II.) og Hans Ziegler 900 ''schock groschen'', noe som utgjorde rundt 54 000 [[Meißnischen Fürstengroschen]].<ref name=KreysigChur /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Götz, Christian Jacob | utgivelsesår = 2017| tittel = Beyträge zum Groschen-Cabinet nach Anleitung der Hinterlaßnen Sammlung Deutscher Münzen des Königlich Sächsischen Finanz-Secretair Christoph Friedrich Pohl |utgivelsessted = | forlag = Forgotten Books| url =  | side = }}</ref> Det blir også notert i året etter, 1373, at Wigand (I.) og Hans låner [[huset Wettin]] ytterligere 2000 ''schock groschen'', 120 000 [[Meißnischen Fürstengroschen]].<ref name=KreysigChur />

[[Adel]]stitler og [[riddergods]] ble gitt som delbetaling for de forskjellige lånene til markgrevskapet. Blant de tidlig ervervede riddergodsene finner vi slottene [[Gauernitz slott|Gauernitz]], Helfenberg og Wurschen. Slekten etablerte seg som en del av adelen i [[markgrevskapet Meißen]] og produserte [[Amtmann|amtmenn]], hærførere og akademikere for markgrevskapet (senere [[Kurfyrstedømmet Sachsen|kurfyrstedømmet]]) de neste 200 årene. Slekten etablerer også særdeles gode relasjoner med det herskende [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. I 1372 omtales Wigand (II.) og Hans Ziegler i et dokument av mark- og landgrevene fra fyrstehuset Wettin:
{{Sitat|''(...) våre kjære og trofaste Wigand og Hans Ziegler (...)''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Benseler, Gustav Eduard | utgivelsesår = 1843| tittel = Geschichte Freibergs und seines Bergbaues |utgivelsessted = | forlag = | url = http://digital.slub-dresden.de/werkansicht/dlf/91162/1/ | side = }}</ref>|markgreve [[Friedrich III av Meißen|Friedrich III]], landgreve [[Balthasar av Wettin|Balthasar]] og markgreve Wilhelm den enøyde, 1372}}
'''Myntmesterne Wigand (III.) og Michael Ziegler'''<br />
I 1391 blir Hans Zieglers to sønner Wigand (III.) og Michael Ziegler utnevnt til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]].
[[Fil:Lucas Cranach d.Ä. - Herzog Georg der Bärtige von Sachsen (Aschaffenburg).jpg|thumb|left|[[Kurfyrste]] Georg den skjeggete (1471-1539) var [[Fadder|gudfar]] til Christoph Zieglers sønn ved samme navn.<ref name=VolkmarCatholicReform>{{ Kilde bok | forfatter = Volkmar, Christoph | utgivelsesår = 2017| tittel = Catholic Reform in the Age of Luther: Duke George of Saxony and the Church, 1488-1525 (Studies in Medieval and Reformation Traditions, Band 209)  |utgivelsessted = | forlag = Studies in Medieval and Reform| url =  | side = }}</ref>{{byline|[[Lucas Cranach den eldre]]|e. 1537 |Georg, Herzog von Sachsen}}]]

[[Fil:Christoph Ziegler.png|thumb|[[Ridder]]en Christoph Ziegler ikledt [[harnisk]]. I høyre hånd holder han slekten Zieglers stamvåpen.{{byline|Ukjent kunstner|Christoph Zieglers graveplate i Meißnerdomen|1517}}]]
'''Amtmann og ridder Christoph Ziegler († 1517)'''<br />
Christoph Ziegler var [[ridder]], amtmann og skattemester av [[Meißen]].<ref name=DonathGrabmonumente />

I 1509 hadde ridderen Jakob von Kökeritz i [[Lausitz]] gjenopptatt en gammel [[feide]] med biskopen i [[Meißen]], Johann VI von Saalhausen. Kökeritz hadde angrepet [[sogneprest]]ene og deres eiendommer i Elsterwerda og Ortrand, fremfor et direkte angrep på biskopen. Den 8. mai 1509 kommer biskopens representant i [[Stolpen]] til kurfyrste Georg den skjegget (1471-1539) av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]] for å be om hans beskyttelse.<ref name=VolkmarCatholicReform /> Georg sendte bud til Kökeritz om at sogneprestenes eiendommer skal bli returnert til dem umiddelbart, da de var under hans beskyttelse. Kökeritz nekter å bøye av for kurfyrstens krav. I et brev fra kurfyrste Georg til amtmann av [[Meißen]] Christoph Ziegler og amtmann av [[Dresden]] Hans von Polenz, datert 29. juni 1509 ber han amtmennene samle deres tropper og ta Jakob von Kökeritz sete i Elsterwerda med makt.<ref name=VolkmarCatholicReform />

Christoph Ziegler hadde særdeles tette bånd til [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. I brevkorrespondanse mellom kurfyrste Georg den skjegget (1471-1539) og hans kone Barbara av [[huset Jagello]], under førstnevntes opphold i [[Augsburg]] under [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i april 1510, fremkommer det at Christoph Ziegler († 1517) ber om at hans sønn ved samme navn, Christoph Ziegler, blir gitt rollen som [[Kannik|domherre]] i ''Meißnerdomen'', katedralen ''St. Johannis und St. Donatus'' i [[Meißen]].<ref name=VolkmarCatholicReform /> Det fremkommer også av brevkorrespondansen at kurfyrsten selv, Georg den skjegget, var [[fadder|gudfar]] til Christoph Zieglers († 1517) sønn.<ref name=VolkmarCatholicReform />

Christoph Ziegler dør 9. mars 1517.<ref name=DonathGrabmonumente /> Hans anseelse og respekt hos de herskende kurfyrstene av slekten Wettin kommer tydelig frem ved valget av gravplass. Christoph Ziegler er gravlagt i Meißnerdomen, direkte før portalen som går inn til «''Fyrstekapellet''», slekten von Wettins eget gravkapell.<ref name=DonathGrabmonumente /> I «''Fyrstekapellet''» ligger blant annet kurfyrstene Fredrik I den stridbare, Fredrik II den saktmodige, [[Ernst av Sachsen|Ernst]], Albrekt III den modige og Georg den skjegget. Den symbolske betydningen av Christoph Zieglers gravplass er stor. Ikke ulikt den sovende [[Holger Danske]], vokter ridderen Christoph Ziegler inngangen til [[Huset Wettin|Wettinfyrstenes]] siste hvilested.

Langs kanten av gravplaten er følgende tekst inskribert:
{{Sitat|[[1517]] · NACH · [[Kristi fødsel|CRISTI · GEBVRT]] · MONTAG · <br /> NACH · [[Fastetiden|REMI(NI)S(C)ERE]]<ref>Dominica reminiscere var andre søndag i fasten.</ref> · IST · VORBSTORBE(N) · <br /> DER · GESTRE(N)GE · V(N)D · VEST(E)<ref>«Gestrenge und Vest» er de eldste tyske [[æresord]]ene for [[riddere]].</ref> · CRISTOF · <br /> CZIGLER · CZW · [[Gauernitz slott|GAUERNICZ]] · GESESE(N) · <br /> [[Høvedsmann|HAVPTMAN]] · ZW · [[Meissen|MEISSEN]] · DEM · [[Guds nåde|GOT · GNADT]] ·|Se fotnote for full norsk oversettelse<ref>1517 · ETTER · KRISTI · FØDSEL · MANDAGEN · ETTER · ANDRE SØNDAG I FASTEN · ER · AVGÅTT VED DØDEN · DEN · STRENGE · OG · MODIGE · CHRISTOPH · ZIEGLER · AV · GAUERNITZ · SATT SOM · HØVEDSMANN · TIL · MEISSEN · VED · GUDS · NÅDE</ref>}}
På selve [[relieff]]et av Christoph Ziegler, står det på [[rustning]]ens høyre skulderstykke: 
{{Sitat|[[Maria, de kristnes hjelp|MARIA · AUC]]<ref>MARIA · HJELP</ref>}}
På [[rustning]]ens venstre skulderstykke står det: 
{{Sitat|[[Anna av Jerusalem|ANNA]] · [[Jesus|IHESVS]]<ref>ANNA · JESUS</ref>}}

[[Fil:Schloss Taubenheim 1.JPG|thumb|Taubenheim slott, hvor Caspar Ziegler († 1515) var herre i 1514.{{byline|fotograf=Dr. Bernd Gross|dato=2015}}]]
[[Fil:Augustusburg aus SSW - panoramio.jpg|thumb|[[Augustusburg|Augustusburg jaktslott]] ble bygget på grunnen til Schellenberg borg, som Caspar Ziegler ble skjenket som takk for sin gjerning i Friesland.{{byline|fotograf=Panoramio|dato=2008}}]]
===Regent i Friesland (1479-1515)===
'''Lensherre, rådsherre, ridder og amtmann Caspar Ziegler († 1515)'''<br />
Caspar Ziegler († 1515) var herre på riddergodset Niederpolenz, og ble senere [[ridder]], [[amtmann]] i både [[Annaberg-Buchholz]] og [[Friesland]], samt [[rådgiver]] for [[hertug]]en av Sachsen, Albrekt den modige, stamfar til ''den albertinske linje'' av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref name=VriesDeHeeren>{{ Kilde bok | forfatter = Vries, Oebele | utgivelsesår = 1999| tittel = De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811| utgivelsessted = Hilversum | forlag = | url = | side = }}</ref>

I 1479 får Caspar Ziegler landsbyene Constappel og Gauernitz i len av kurfyrste [[Ernst av Sachsen|Ernst von Wettin av Sachsen]] og Albrekt von Wettin av markgreve av Meißen og [[landgreve]] av Thüringen.<ref name=VriesDeHeeren /> [[Gauernitz slott|Riddergodset i Gauernitz]] har da vært i slekten Zieglers eie siden 1393, og det er på den samme eiendommen at slekten bygger sitt stamslott, under ledelse av Balthasar Ziegler i 1530.

Året etter, i 1498 ankommer Caspar Ziegler [[Friesland]], hvor han blir gjort til [[kastellan]] på festningsverket i byen Sloten, og han i perioden juni 1498 til 1500 var ansvarlig for det administrative området Zevenwouden, som utgjorde en tredjedel av Friesland.<ref name=VriesDeHeeren />

Den 31. oktober 1500 blir Caspar Ziegler sammen med borggreve Hugo von Leisnig, Christoph von Taubenheim og en von Waldburg, utnevnt til befullmektiget [[chargé d'affaires]] i Friesland.<ref name=VriesDeHeeren />

23. mai 1501 blir Caspar Ziegler utnevnt til rådsherre extraordinaris, en av rådsherrene som under fravær av [[stattholder]]en i begynnelsen av 1502 og i midten av 1503, holder den suverene myndighet i Friesland.<ref name=VriesDeHeeren /> I perioden 1501 til 1503 er han også amtmann for byen [[Harlingen]].<ref name=VriesDeHeeren />

Den 21. juli 1504 utnevnes Caspar Ziegler som regent for Friesland, et embete han holder frem til 1510, hvor han igjen returnerer til sin tidligere rolle som rådsherre.<ref name=VriesDeHeeren />

I [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i [[Worms]] i 1509 representerte Caspar Ziegler Albrekts sønn og arving, kurfyrste av Sachsen og markgreve Meißen Georg den skjeggete av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]] i møte med [[Keiser]] [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] av [[huset Habsburg]] og de resterende kurfyrstene [[Mainz bispedømme|erkebiskopen av Mainz]], [[Kurfyrstedømmet Köln|erkebiskopen av Köln]], [[Trier bispedømme|erkebiskopen av Trier]], [[Pfalzgrevskapet ved Rhinen|pfalzgreven ved Rhinen]], [[Markgrevskapet Brandenburg|markgreven av Brandenburg]] og [[Kongeriket Böhmen|kongen av Böhmen]].<ref name=VriesDeHeeren />

I mars 1510 forlater Caspar Ziegler Friesland, og vender hjem til Sachsen hvor han blir gjort til amtmann for Schellenberg.<ref name=VriesDeHeeren /> Der blir han skjenket Schellenberg borg, hvor han har sitt sete. Borgen blir senere konvertert til det kjente jaktslottet [[Augustusburg]]

Caspar Zieglers virke i Friesland gjorde ham til en velstående mann. I 1514 kjøper han Taubenheim slott av slekten von Miltitz for 6000 rhingylden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blochmann, Ernst | utgivelsesår = 1837| tittel = Sachsens Kirchen-Galerie. 1, Die Inspectionen: Dresden, Meissen und St. Afra |utgivelsessted = Dresden| forlag = Schmidt| url =  | side = }}</ref>

Det samme året, 1514, returnerer Caspar Ziegler til [[Friesland]] i kurfyrste Georg den skjeggetes tjeneste, som øverste hærfører i Sachserfeiden.<ref name=VriesDeHeeren /> Konflikten oppstod etter kurfyrste Georg den skjeggete forlanget at [[Frisere|Friserne]] skulle [[Homagium|sverge ham troskap]] som ''evig guvernør'' av [[Friesland]]. Byen [[Groningen (by)|Groningen]] motsatte seg kravet fra kurfyrsten og [[Greve|grev]] Edzard den store av huset Cirksena utnyttet situasjonen og erkærte seg som ''[[Protektorat|protektor]]'' av byen. Greven ble lyst [[Fredløshet|fredløs]] av den [[Tysk-romersk keiser|tysk-romerske keiseren]], og i [[Ekskommunikasjon|bann]] av [[pave]] [[Leo X]] av [[Medici|huset Medici]]. Konflikten varte til 1517 når [[keiser]] [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] av [[huset Habsburg]] opphevet fredløsheten til Ezard og bekreftet hans herredømme over [[Øst-Friesland]]. Den påfølgende ''Freden i Zetel'' resulterte i at Ezard måtte avstå områder rundt Zetel, Driefel og Schweinebrück til greven av [[Oldenburg]], Johann V, nevø av [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige]], den første kongen i [[skandinavia]] av [[huset Oldenburg]].

Caspar Ziegler var far til den kjente teologen og reformatoren Bernhard Ziegler.<ref name=VriesDeHeeren />

[[Fil:Bernhard Ziegler.jpg|thumb|Prof. [[Doctor theologiae|Dr. theol.]] Bernhard Ziegler (1496-1552), teologen, reformatoren og lingvisten i [[kobberstikk]].{{byline|Ukjent kunstner|16. århundre}}]]
===Reformasjonen (1496-1552)===
Frem til [[reformasjonen]] var slekten utelukkende [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]], med tidvis tette bånd til kirken. Eksempelvis Nikolaus Ziegler († 1429) som var [[Kannik|domherre]] og [[prost]] i [[Wurzen]]<ref name=DonathGrabmonumente /><ref name=KinneGermaniaSacra>{{ Kilde bok | forfatter = Kinne, Hermann  | utgivelsesår = 2014 | tittel = Germania Sacra: Die Bistümer der Kirchenprovinz Magdeburg. Das (exemte) Bistum Meißen 1. Das Kollegiatstift St. Petri zu Bautzen von der Gründung bis 1569 |= | forlag = De Gruyter Akademie Forschung| url = | side = }}</ref> og Hieronymus Ziegler, som tok tilavnet Klipphausen, var biskoppelig stiftshauptmann i [[Wurzen]] og nær venn med [[biskop]]en i [[Meißen]] Johann VIII von Maltitz.

Etter reformasjonen har slekten siden vært overveiende [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-luthersk]], mye grunnet Bernhard Zieglers (1496-1552) rolle som reformator<ref>{{Kilde bok | forfatter = Adam, Melchior | utgivelsesår = 1615 | tittel = Vitae Germanorum philosophorum | utgivelsessted = Frankfurt am Main | forlag = Zimmermann und Gerlach | url = http://www.uni-mannheim.de/mateo/camenaref/adam/adam1/s156.html | side = 140 | besøksdato = 2018-06-17 | arkiv-dato = 2013-04-05 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130405092436/http://www.uni-mannheim.de/mateo/camenaref/adam/adam1/s156.html | url-status=død }}</ref> og hans nære bånd til [[Martin Luther]]. En medvirkende faktor er nok også at slekten deltok aktivt på [[Protestantisme|protestantisk]] side i [[Tredveårskrigen]] og at slekten Ziegler var reformatoren Martin Luthers egen mødrende slekt, gjennom hans mor Margrete Ziegler.<ref>{{Kilde www  |url = https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/luther-ore/om-martin-luther/ |tittel = Hvem var egentlig Martin Luther? |besøksdato = 2018-06-16 |utgiver = [[Den norske kirke]] |dato = 2018-05-07 }}</ref>

'''Bernhard Ziegler (1496-1552)'''<br />
Bernhard Ziegler (1496-1552) var sønn av ridder og amtmann av både [[Annaberg-Buchholz]] og [[Friesland]], Caspar Ziegler († 1515). I 1512 studerte han i [[Leipzig]] hvor han blant annet lærte [[hebraisk]] av Antonius Margarita, en [[jødisk]] hebraist. I 1521 ble Bernhard Ziegler munk i Altzella [[kloster]]et i nærheten av Nossen, men fortlot klosteret til fordel for Luthers lære.

Han fikk i 1525 et [[professor]]at i [[Ansbach]] av [[Markgrevskapet Brandenburg|Markgreven av Brandenburg]] Georg den fromme av [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]]. Der hadde han sitt virke som reformator og professor i hebraisk.

I 1540 ble han anbefalt til [[Universitetet i Leipzig]] av [[Martin Luther]] og [[Philipp Melanchthon]], hvor han ble utdannet til [[teolog]], og fra 1544 medlem av det teologiske fakultet.

Bernhard Ziegler var en av de få [[lingvist]]ene som Luther brukte gjentatte ganger til å bistå med den første tyske oversettelsen av [[Bibelen]].

''Digitaliserte verk''<br />
Flere av Bernhard Zieglers [[latin]]ske verker har blitt digitalisert: 
*{{ Kilde bok | forfatter = Ziglero, Bernardo | utgivelsesår = 1544| tittel = Capita Disputationis de Ecclesia, Iustitia, Fide ac Ministerio eius, ex Iesaia | utgivelsessted = Leipzig | forlag = | url = http://digitale.bibliothek.uni-halle.de/vd16/content/pageview/3048191 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ziglero, Bernhardo | utgivelsesår = 1548 | tittel = De Sacramento Altaris, Seu Coena Dominica et Missa | utgivelsessted = Leipzig | forlag = | url = http://hardenberg.jalb.de/display_page.php?elementId=17965 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ziglero, Bernardo | utgivelsesår = 1549| tittel = Oratio de coniunctione et unitate Christianorum, contra non necessarias separationes, et aemulationes perversas | utgivelsessted = Leipzig | forlag = | url = http://reader.digitale-sammlungen.de/resolve/display/bsb10168938.html | side = }}

===Alkymisten (ca. 1550-1575)===
[[Fil:Caspar Ziegler.png|thumb|Herre av [[Pillnitzslottet]] Caspar Ziegler († 1547), [[ridder]] og far til [[Anne Marie Ziegler]]. Slektens stamvåpen i øvre venstre og nedre høyre hjørne.{{byline|Ukjent kunstner|16. århundre|Caspar Zieglers gravstøtte i [[Vår Frue kirke (Dresden)|Vår Frue kirke]]}}]]
{{Utdypende artikkel|Anne Marie Ziegler}}
[[Anne Marie Ziegler]] ble født på [[Pillnitzslottet]] utenfor [[Dresden]] Hun var datter av herren på Pillnitz slott, Caspar von Ziegler (1547) og  hans hustru Clara von Schomburg.<ref name=KreysigChur /> Anne Marie var oldebarn av Wigand (III.) Ziegler, som i 1391 blir utnevnt til markgrevlig myntmester i Freiberg sammen med sin bror, Michael Ziegler.<ref name=KreysigChur /> Hun tilhørte grenen av slekten som på 1500-tallet ikke tok tilnavnet «und Klipphausen», men brukte Ziegler, von Ziegler og i enkelte tilfeller von Ziegler zu Pillnitz.<ref name=KreysigChur />

Da Anne Marie var 14 år, forsøkte Clara von Schomburg, hennes mor,  å gifte henne bort til en [[junker]] ved navn Nikolaus von Hamdorff, men Anne Marie avviste ham. Hamdorff ble provosert av avvisningen, og voldtok den da 14 år gamle Anne Marie Ziegler, som så ble med barn. Anne Marie bar frem barnet i hemmelighet. Etter fødselen svøpte hun barnet i et linklede, og sammen med en kammerpike kastet barnet på vann.<ref name=NummedalAlchemical>{{Kilde bok | forfatter = Nummedal, Tara E. | utgivelsesår = 2001| tittel = Alchemical Reproduction and the Career of Anna Maria Zieglerin |utgivelsessted = | forlag = | url = | side = }}</ref>

Da Anne Marie var 16 år ble hun gift med en adelsmann fra [[Rothenburg (Oberlausitz)|Rothenburg]], men ekteskapet ble kortvarig. Etter kun ni uker omkom hennes nye ektemann i en rideulykke.<ref name=NummedalAlchemical />
[[Fil:Braun Gotha UBHD.jpg|thumb|Byen [[Gotha]] hvor Anne Marie Ziegler og Hans Ziegler oppholder seg ved hoffet på 1560-tallet.{{byline|Georg Braun og Frans Hogenberg|1572|Civitates Orbis Terrarum}}]]

Etter hennes nye ektemanns død endte Anne Marie opp i byen [[Gotha]], hvor hennes bror, Hans Ziegler, var hoffmann ved hoffet til hertug Johann Fredrik II av Sachsen (Sachse-Gotha) av [[huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. Hans Ziegler var desperat etter å finne noen til å ta seg av sin særdeles uheldige søster, så hertugen og Hans tvang  Anne Marie til å gifte seg med hertugens skjeløyde [[hoffnarr]], Heinrich Schombach. Det var, etter alt å dømme, ikke et lykkelig ekteskap.

I 1566 møtte Anne Marie og hennes nye ektemann, Heinrich, en mann ved navn Philipp Sömmering ved hoffet i Gotha. Sömmering jobbet som [[alkymist]] for hertug Johann Fredrik II.

Under Grumbachfeiden i 1567 ble [[Gotha]] beleiret av kurfyrsten av Sachsen, August I von Wettin. Anne Marie, Heinrich Schombach og Philipp Sömmering rømte da sammen til byen [[Eschwege]] i [[Hessen]].<ref name=NummedalAlchemical />

I 1571 startet Philipp Sömmering som alkymist ved hoffet til hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel av [[huset Welf]].  Sömmering forespurte Heinrich Schombach om å bli hans assistent, og både Schombach og Anne Marie startet å arbeide som alkymister sammen med Sömmering.<ref name=NummedalAlchemical />

Trioen ble gitt i oppdrag å lage [[De vises stein]], så de kunne produsere gull og edelstener for hertugen.<ref name=NummedalAlchemical />

Det er uklart når Anne Marie Ziegler først ble introdusert for [[alkymi]]. Det er trolig at hun hadde interaksjoner med alymister under oppveksten sin på Pillnitz slott og ved hoffet til kurfyrsten i [[Dresden]]. Både kurfyrste av Sachsen, August I von Wettin og hans hustru, kurfyrstinne [[Anna av Sachsen]] og prinsesse av Danmark og Norge av [[huset Oldenburg]], hadde en interesse for alkymi.<ref name=NummedalAlchemical /> Det er antatt at hun begynte å lære håndverket når hun var ved hoffet til hertug Johann Fredrik II i [[Gotha]].<ref name=NummedalAlchemical /> Innen hun ankom hoffet i [[Wolfenbüttel]] var hun allerede kjent med det [[alkymi]] og det er her ved hoffet at hennes virke begynner. Anne Marie Ziegler hadde sitt eget laboratorie i Wolfenbüttel, og minst én assistent.<ref name=NummedalAlchemical /> Hun jobbet alene, men også til tider sammen med Philipp Sömmering.<ref name=NummedalAlchemical />

I et brev fra Anne Marie Ziegler som er datert september 1573 beskriver hun hva hun arbeider med:
{{Sitat|Deres fyrstlige nåde, jeg sender deg denne lille klumpen; den største lille sten ([[De vises stein]]) som jeg har latt ligge i vin, så den ikke løser seg opp og forsvinner i løse luften. (...) Snart vil jeg vise deg noen enda mer storslått, Deres fyrstlige nåde... I natt, med hjelp av Gud i himmelen, skal vi begynne med kvikksølvet.<ref name=NummedalAlchemical />|Anne Marie Ziegler, september 1573}}

Etter at Anne Marie Ziegler, Philipp Sömmering og Heinrich Schombach ikke klarte å levere [[De vises stein]] til hertug Julius, krevde hertugen å få tilbakebetalt pengene han allerede hadde gitt dem for arbeidet. Sömmering rømte fra byen, noen som inkriminerte de resterende to, og førte til at de ble arrestert. Alle tre ble stilt for retten i 1574, anklaget for flere forbrytelser. Forbrytelsene de ble anklaget for var mord på en budbringer, forsøk på å forgifte hertuginne Hedwig av Braunschweig-Wolfenbüttel av [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]] og tyvkopiering av nøklene til hertugens eget soveværelse med hensikt å stjele dokumenter. Det er antatt at den reelle forbrytelsen til de tre var ikke å klare å produsere [[De vises stein]], samt forsøke å dekke over det faktum.

Anne Marie Ziegler, Philipp Sömmering og Heinrich Schombach ble alle tre torturert, og alle tre tilstod forbrytelsene de var anklaget for under tortur.<ref name=NummedalAlchemical />
Den 7. februar 1575 ble de tre fraktet til Mühlentor for en av de mer brutale henrettelsene i samtiden. Sömmering og Schombach ble begge brent gjentatte ganger med glødene tenger, for så å bli firdelt levende. Anne Marie Zieglers hud ble revet av, før hun ble brent levende, bundet fast til en jernstol.<ref name=NummedalAlchemical />

===Ziegler und Klipphausen (1528)===
'''Hieronymus Ziegler von Klipphausen († 1553)'''<br />
I 1507 kjøpte Christoph Ziegler († 1517) [[utenverk]]et ''Cleyn Rwgerstorf'' (Klein-Röhrsdorf). I 1525, etter hans død, delte sønnene hans Hieronymus, Balthasar og Frantz Ziegler eiendommene mellom seg, Klein-Röhrsdorf gikk til Hieronymus Ziegler. Tre år senere, i 1528, lot Hieronymus det oppføres et slott på eiendommen. Slottet fikk navnet ''Klipphausen''. Hieronymus Ziegler tok tilnavnet ''von Klipphausen'' og slektsgrenen etter Hieronymus tok tilnavnet ''von Ziegler und Klipphausen''.

===Leiesoldater i dansk-norsk tjeneste (1641-1700)===
Slekten hadde lange militære tradisjoner, og mange tok arbeid som leiesoldater og offiserer for fremmede riker. Flere endte opp i militærtjeneste for både [[Sverige]] og [[Danmark-Norge]] under religionskrigene på 15- og 1600-tallet. [[Danmark-Norge]] hadde gjort seg spesielt avhengig av utstrakt bruk av tyske leiesoldater, og under [[Tredveårskrigen]] innvandret slekten til [[Danmark-Norge]] med to navnefettere Gregorius (I.) Ziegler († 1659) og Gregorius (II.) Ziegler († 1700).

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.082, Motiv zum Jahr 1659.jpg|thumb|left|Gregorius (I.) Ziegler blir i 1641 gitt kommando over «''et Compagni af fot Soldater''».{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1659 Fodfolket under Kjöbenhavns Beleiring}}]]
[[Fil:Gregorius Ziegler 1648.png|thumb|Obertstløytnant Gregorius (I.) Ziegler († 1659).{{byline|Ukjent kunstner|Ukjent årstall|Gregorius Ziegler}}]]
'''Gregorius (I.) Ziegler († 1659)'''<br />
Den første navnefetteren, Gregorius (I.) kom i dansk-norsk tjeneste senest i 1641, da som underoffiser i Tønbergske regiment. Noen få måneder senere avanserte han til kaptein, og senere både oberstløytnant og major. Gregorius (I.) ble kommandant på [[Halmstad slott]] og deltok i [[Hannibalfeiden]] under [[stattholdere i Norge|stattholderen i Norge]], [[Hannibal Sehested]]. Hans innsats i krigen omtales positvt både av [[Carl Oscar Munthe]] i ettertiden<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, C.O. | utgivelsesår = 1901 | tittel = Hannibalsfejden 1644-1645 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052912004 | side = 231 }}</ref>, og i sin samtid av [[Jørgen Bjelke]].<ref name=BjelkeSelvbio>{{ Kilde bok | forfatter = Bjelke, J. | utgivelsesår = 1890| tittel = Generallieutenant Jorgen Bjelkes Selvbiografi, Udgiven For Forste Gang | utgivelsessted = København| forlag = P.G. Philipsen  | url = | side = }}</ref>

Den 29. mars 1641 får stattholder i Norge, [[Christopher Urne]], brev fra [[Christian IV av Danmark og Norge]] som ber han gi Gregorius (I.) Ziegler kommando over et kompani i hæren<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H. J.  | utgivelsesår = 1905 | tittel = Norges Landforsvar 1604—1643. (Med 2 Karter og 4 Plancher) | utgivelsessted = Christiania | forlag = I Kommission hos Jacob Dybwad  | url =  | side = }}</ref>:
{{Sitat|''C. IV. V. s. G. t. Vider, at eftersom nærværende Gregorius Ziegler, forrige Vagtmester paa vort Slot Halmstad, underdanigst for hos haver ladet andrage, hvorledes I hannem et Compagni af vort Landfolk udi vort Rige Norge haver tilsagt med saa Skjel, vi hannem dertil dygtig befandt: da have vi naadigst for Gregorius Ziegler dertil dygtig funden og ere naadigst tilfreds, at hannem et Compagni af fot Soldater gives. Cum claus. consv.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lange, Christian C. A. | utgivelsesår = 1861| tittel = Norske rigs-registranter tildeels i uddrag. Udgivne efter offentlig foranstaltning | utgivelsessted = Christiania| forlag = Brögger & Christie's bogtrykkerie | url = | side = }}</ref>|[[Christian IV av Danmark og Norge]], [[Kronborg slott]], 29 Marts 1641.}}

Den 1. februar 1642 blir daværende kaptein Gregorius (I.) Ziegler ansatt som kompanisjef for Tønbergske regiment sammen med kaptein Gerhard Hulzmann.<ref name=SchjølbergTelemark>{{ Kilde bok | forfatter = Schjølberg, Jacob T. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Telemark infanteriregiment nr 3 | isbn = 8290545096 | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111208089 | side = }}</ref> I juli samme år går kapteinene Gregorius (I.) Ziegler, Gerhard Hulzmann og Jens Bay sammen og fremstiller krav til [[Stattholdere i Norge|stattholderen]] [[Hannibal Sehested]] om lønnsforbedringer, at det skal bevilges en fri gård til hver av de tre, at hvert av deres kompanier skal få en [[capitaine des armes]], mønsterskriver og trommseslager, samt at bødene skal pålegges å anskaffe seg [[muskett]]er. Svaret gis samme år:
{{Sitat|''Dette skal der tales med Kongen om og svar gis ved stattholderens tilbakekomst fra Danmark.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amundsen, O. Delphin | utgivelsesår = 1943 | tittel = Slektene Bay i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120548590 | side = }}</ref>|Stattholderskapets Extraktprotokol, 1642.}}

Den 1. august 1644 blir Tønsberg og Båhus regiment slått sammen til ett regiment. Gregorius (I.) Ziegler blir da major for et av de åtte kompaniene i regimentet, som nå ledes av [[Joachim Breda|Achim von Breda]].<ref name=SchjølbergTelemark /> Fem måneder senere, 1. januar 1645 overtar, den da promoterte, oberstløytnant Gregorius (I.) Ziegler som kommandør for Båhus og Tønsberg regiment.

I 1644 deltar Gregorius (I.) blant annet i [[slaget ved Bysjøen]], den første seier vunnet av nordmenn i åpent feltslag på århundrer. Det var også det første større militære sammenstøtet for den norske hæren dannet i 1643. Stattholder Hannibal Sehested som vant slaget, beviste den nye hærens slagkraftighet og troverdighet ovenfor skeptikere i København. Gregorius (I.) og hans kompani med musketerer blir i løpet av krigen satt til å «''brænde og skjænde''» i de svenske områdene rundt [[Bohuslän]].<ref name=BjelkeSelvbio />

Året etter, i 1645, deltar Gregorius (I.) i slaget ved Ranängen. Slaget resulterer i at de dansk-norske styrkene må forlate Hisingen. Under slaget er det i [[Jørgen Bjelke]]s memoarer et gjengitt direkte sitat fra Gregorius (I.) Ziegler. Dette skjer da [[Jørgen Bjelke]]s bror, oberst [[Henrik Bjelke]], spør om sin bror om om: {{Sitat|«''Soldatterne war fridsche til at fecte og ataquere de Suendsche paa Suerrigs Land, som cannoneret paa Kongens Schib, som var lagt paa Aaren for at for-hindre Farten fra Vennerssborg neder til Gohtenborg''».<ref name=BjelkeSelvbio />}} Jørgen Bjelke svarte ja, og ba sin bror om å holde prammer og båter i beredskap så de kunne sette ut over elven om morgenen, i håp om å uskadeliggjøre de svenske kanonene. Gregorius blir gitt kommando over et [[Bohuslän]]sk regiment, og blir beordret til å ta med seg regimentene til kaptein Brockdorff og kaptein Jørgen Bjelke for å sette ut over elven. Når Jørgen Bjelke ankommer sier Gregorius Ziegler:
{{Sitat|''Fort, fort, huldr de bulder i Baaden.''<ref name=BjelkeSelvbio />|Gregorius (I.) Ziegler, 1645}}
Bjelke alyder oberstløytnant Zieglers ordre og de setter ut på prammene med [[pik]]enérerne under beskytning av svenske kanoner og [[musketer]]er. På andre siden stilles pikenérerne opp mot det svenske kavaleriet som stod på sletten nord for Skårdal gård. Kaptein Brockdorff satte sine musketerer opp til å dekke båtene og prammene, mens kaptein Bjelke med sine musketerer og Gregorius (I.) Ziegler med det bohuslänske regimentet rykket mot den svenske artilleriposisjonen. Svenskene trakk seg tilbake, og grunnet pikenérernes posisjon, fikk ikke det svenske kavaleriet rykket inn som forsterkninger. Fremme ved artilleriposisjonen var det 30 kanonkuler som ble fratatt svenskene. Det ble sendt seks rader med musketerer (36 stk) videre mot det svenske infanteriet, men de trakk seg tilbake til det svenske kavaleriet, og det ble ikke til noe sammenstøt. De dansk-norske styrkene rodde så tilbake over elven til Hisingen, og hadde stoppet bombarderingen uten tap av liv.<ref name=BjelkeSelvbio />

Gregorius (I.) Ziegler falt i strid under [[Slaget ved Nyborg]] i 1659.<ref name=hirsch />

På [[Riksarkivet]] i Oslo er det oppbevart et lakksegl av et våpenskjold laget med signetring brukt av oberstløytnant Gregorius (I.) Ziegler på en kvittering for utleverte militære effekter. Kvitteringen er datert Christiania 27. oktober 1645. Våpenskjoldet er tre (2.1.) røde brikker (teglstein), og hjelmtegnet er en opprett kledt i harnisk mann med et sverd i høyre hånd og venstre i siden. Han er i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''» nedtegnet som «''tysk adel''».

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.413, Motiv zum Jahr 1703.jpg|thumb|left|Gregorius (II.) Ziegler († 1700) blir i 1663 kapteinløytnant i [[Den Kongelige Livgarde]].{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1703 De to Garderregimenter}}]]<br />
[[Fil:Gregorius Ziegler.jpg|thumb|Oberstløytnant Gregorius (II.) Ziegler († 1700).{{byline|Ukjent kunstner|Ukjent årstall|Gregorius Ziegler}}]]
'''Gregorius (II.) Ziegler († 1700)'''<br />
Gregorius (II.) Ziegler kom som leiesoldat i dansk-norsk tjeneste fra som løytnant i 1644, men ble avskjediget i 1646. Han returnerte i dansk-norsk tjeneste i 1655, da som menig, men avanserte så de neste årene til [[Den Kongelige Livgarde]] hvor han ble løytnant igjen, så kaptein.

I 1663 flykter [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s datter [[Leonora Christina Ulfeldt]] til England. Hun er gift med [[Corfitz Ulfeldt]], en dansk adelsmann og tidligere [[Rikshovmester (Danmark)|rikshovmester]] som etter Christian IVs død forrådte [[Frederik III av Danmark og Norge]] og gikk over til svensk side før og under [[Karl X Gustavs andre danske krig]]. I 1662 meddeler Ulfeldt kurfyrsten [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg]] at han vil styrte Fredrik III og tilbyr kurfyrsten den danske kronen. For dette dømmes Ulfeldt til døden ''[[in absentia]]''. Fredrik III er svært interessert i å få tak i både [[Corfitz Ulfeldt]] og sin søster, [[Leonora Christina Ulfeldt]]. Den 28. juli 1663 utsteder Fredrik III følgende ordre til Gregorius (II.) Ziegler via generalmajor og guvernør i København, [[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)]]:
{{Sitat|''Efter forudgaaende naadigst Befaling af Hs. Kgl. May. til Danmark, Norge p. p. bliver Kapt. Ltn. Ziegler beordret, at han med 12 Mand strax forføjer sig til Oberst [[Henrik Ruse|Rüses]] Galliot og tager direkte Kurs mod Dower i England. Saasnart han ankommer nævnte Sted, skal han lade det være sig magtpaaliggende at anmelde sig hos Hs. May. Resident Mons. Petkum for at aflevere til denne den ham af Hs. kgl. May. medgivne Skrivelse. Skulde imidlertid nævnte Hr. Resident ikke være at træffe paa dette Sted, skal Kaptajnløjtnanten opsøge ham i London, eller hvor han opholder sig, og derefter afvente nærmere Besked af ham. Nævnte Hr. Resident vil uden Tvivl overlevere ham den dér arresterede Grevinde v. Ulfeldt, hvem han med al Flid skal bevogte, og efter Hs. kgl. May.s naadigste Villie bringe med sig tilbage til den kgl. Residens Kjøbenhavn, idet han omhyggelig skal sikre sig hende og mest mulig fremskynde sin Rejes''<ref name=SelskabKøbenhavn>{{ Kilde bok | forfatter = Selskab for Staden København Historie| utgivelsesår = 1923| tittel = Historiske meddelelser om København |utgivelsessted = København| forlag = Københavns Kommune| url = https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-I-h5/144 | side =  }}</ref>|[[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Frederik Ahlefeldt]] på vegne av [[Frederik III av Danmark og Norge]], 1663}}

Orderen etterfølges av en ny ordre samme dag til oberst Rodsteen:
{{Sitat|''(...) at han imod Kvittering udleverer fra det kongelige Arsenal til Kaptajnløjtn. Ziegler 1 td. Krudt, 1 stort Bundt Lunte og 400 Musketkugler (...)''<ref name=SelskabKøbenhavn />|[[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Frederik Ahlefeldt]] på vegne av [[Frederik III av Danmark og Norge]], 1663}}[[Fil:Glückstadt 1652.jpg|thumb|Kart over Glückstadt hvor Gregorius (II.) Ziegler blir visekommandant i 1691.{{byline|Caspar Danckwerth og Johannes Mejer|1652|Glückstadt Erweiterungsplan aus dem Jahr 1643}}]][[Fil:Belegering en verovering van Wismar door het Deense leger.jpg|thumb|left|[[Slaget om Wismar]] under [[Gyldenløvefeiden]].{{byline|Romeyn de Hooghe|1675–1676|Belegering en verovering van Wismar door het Deense leger, 1675}}]]

Dagen etter er det notert: «''Den 29. Juli om Morgenen tidlig er nævnte Kaptajnløjtn. Ziegler gaaet under Sejl.''». [[Leonora Christina Ulfeldt]] blir senere i 1663 brakt med skip tilbake til [[København]] hvor Fredrik III fengsler henne i [[Blåtårn]] på [[Københavns slott]]. Her skriver hun sin selvbiografi, «''[[Jammers Minde]]''». Hun sitter fengslet i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.

I 1667 har daværende kaptein Gregorius (II.) Ziegler det som beskrives som en «''en ulykkelig Strid og Duel''» med en av sine løytnanter, Jørgen Reinhard Biege.<ref name=BrammerLivgarden>{{ Kilde bok | forfatter = Brammer, Gerhard | utgivelsesår = 1908 | tittel = Livgarden 1658-1908 | utgivelsessted = København| forlag = Vilhelm Trydes forlag | url =  | side = }}</ref> Duellen ender med at Gregorius (II.) underskriver en erklæring, hvis ordlyd ikke kjennes, men som Gregorius (II.) senere angret bittert på.<ref name=BrammerLivgarden /> Han hevdet også at erklæringen aldri ville sett dagens lys, om han ikke hadde ligget i «''Pine og Smerte paa Grund af et ulykkeligt Benbrud''».<ref name=BrammerLivgarden /> Resultatet av erklæringen var at Gregorius (II.) ble midlertidig avskjediget.<ref name=BrammerLivgarden /> Erklæringen dukket opp igjen senere i hans karrierer, og skapte da også besvær for ham, men ikke mer at han på tross av dette avanserte til oberstløytnant og kommandant.<ref name=BrammerLivgarden />

I 1675 returnerer Gregorius (II.) Ziegler til dansk-norsk tjeneste, og blir igjen kaptein. Han deltar da i felttogene under [[Gyldenløvefeiden]],<ref name=hirsch /> hvor han blant annet kjemper i [[Slaget om Wismar]], hvor han oppretter og leder et spesialisert [[Grenader (infanterist)|grenader]]kompani under beleiringen.<ref name=HasselagerUniforms>{{ Kilde bok | forfatter = Hasselager, Snorrason and Henriksen | utgivelsesår = 1921 | tittel = Danish Uniforms, Colours and Standards, 1675-79  |utgivelsessted = | forlag = | url =  | side = }}</ref> Grenaderene i [[Wismar]] var bevæpnet med [[flintelåsgevær]] og tre granater som ble båret i en spesiell lærboks eller [[kanvas]]veske.<ref name=HasselagerUniforms /> I 1676 blir Gregorius (II.) Ziegler major for [[dragon]]erene i Dronningens Livregiment under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s uekte sønn, [[Ulrik Christian Gyldenløve]]. Han blir da satt til å delta i stormingen av [[Landskrona slott]], men den svenske [[garnison]]en kapitulerer før de danske styrkene får stormet slottet.

I 1683 blir Gregroius (II.) oberstløytnant og kommandant på Krempe festning i [[Holstein]].

I 1691 blir Gregorius (II.) visekommandant i [[Glückstadt]]. I år 1700 leder han opprustningen i Glückstad i forberedelse til [[den store nordiske krig]]. Han kommanderer da en forsvarsstyrke bestående av 12 artillerister, 3 kompanier av Dronningens Livregiment, 3 kompanier av [[Jørgen av Danmark og Norge|Prins Georgs]] regiment, 1 av Prins Christians regiment  og 1 av Sjællandske regiment. Dette utgjorde cirka 800 regulære soldater. I tillegg var det 4 borgerkompanier på 100 mann, samt 1000 bevæpnede Marskbønder, hvor 600 av dem var utskrevne i [[Ditmarsken|Sør-Ditmarsken]], 225 i Wilster og 175 fra området rundt Krempe.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harbou, H. W., Tuxen, A. P. og With, C. L.| utgivelsesår = 1899| tittel = Bidrag til den store nordiske Krigs Historie: Kong Frederik IV's første Kamp om Sønderjylland : Krigen 1700 |utgivelsessted = København| forlag = 1899 | url = | side =  }}</ref>

Tidlig i sin karriere førte Gregorius (II.) det samme våpenskjoldet som Gregorius (I.), tre (2.1.) røde brikker (teglstein), og hjelmtegnet en opprett kledt i harnisk mann med et sverd i høyre hånd og venstre i siden. Da han ble eldre gikk han over til å føre slektens stamvåpen, en tverrgående fire-tindet rød teglsteinsmur, og hjelmtegnet en sølvstolpe satt inn gjennom et rødt teglsteinstak, med seks utstikkende svarte hanefjær hellende utefter, tre og tre. Begge seglene er dokumentert i «''Hirschs kartotek over våbentegninger''» og finnes på Rigsarkivet i København.

Gregorius (II.) er i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''» nedtegnet som «''tysk adel''». Gregorius (II.) Ziegler dør i Glückstad i år 1700.

[[Fil:VAUPELL(1870) p1.224, Motiv zum Jahr 1677.jpg|thumb|left|Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706) blir frirytter i Livgarden i 1670-årene.{{byline|Otto Frederik von Vaupell|1870|1677 Rytteriet i den skaanske Feide}}]]
[[Fil:Siege of Namur (1692).JPG|thumb|[[Beleiringen av Namur i 1692|Beleiringen av Namur]] under [[Niårskrigen]].{{byline|Jean-Baptiste Martin|1693|Plan du Siège de Namur, 30 juin 1692}}]]
'''Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706)'''<br />
Christian Adolf Heinrich Ziegler var sønn av Gregorius (I.) Ziegler († 1659).<ref name=hirsch /> Han kom i dansk-norsk militærtjeneste i 1671 som korporal i [[Den Kongelige Livgarde]], da kjent som «''Hans kongelige Majestæts Livregiment''». Christian Adolf ble senere ''frirytter'' i «''Den kongelige Livgarde til Hest''».<ref name=hirsch />

Christian Adolf Heinrich Ziegler havner i 1676 i Prins Georgs regiment.<ref name=hirsch /> I regimentet tjenestegjør han som kaptein for tredje kompani.<ref name=BarstadHjelpekorps>{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H.J. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Om nordmænds deltagelse i det danske hjelpekorps i Irland og Flandern 1689-1697 | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012208127 | side = }}</ref>

I 1689 inngår Prins Georgs regiment i det danske hjelpekors som lånes ut til [[Vilhelm III av England]]. Christian Adolf Heinrich Ziegler deltar da på protestantisk side i [[Vilhelmskrigen i Irland]] under generalløytnant Ferdinand Vilhelm av Württemberg-Neuenstadt og [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] mot de katolske [[Jakobittene]].<ref name=hirsch /> Christian Adolf Heinrich Ziegler kjemper i [[slaget ved Boyne]], et av de mest kjente i britisk-irsk historie, som fortsatt markeres årlig ved at [[Oransjeordenen]] feirer slaget med parader gjennom katolske områder i [[Nord-Irland]] og i [[Glasgow]] i Skottland.<ref name=JahnAuxiliair>{{ Kilde bok | forfatter = Jahn, Jens Harald Fibiger | utgivelsesår = 1840 | tittel = De danske Auxiliairtropper | utgivelsessted = København | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112248504 | side = }}</ref>. Han deltar også i [[slaget ved Aughrim]], et av de blodigste som ble utkjempet på irsk jord, over 7 000 mennesker mistet livet.<ref name=BarstadHjelpekorps /> Slaget mer eller mindre avslutter [[Jakobittene|jakobittismen]] i [[Irland]].<ref name=BarstadHjelpekorps />

I januar 1691 angriper de katolske jakobittene byen Fermoy i [[Cork (grevskap)|grevskapet Cork]].<ref name=JahnAuxiliair /> Byen er befestet av daværende kaptein Ziegler med 80 mann fra Prins Georgs regiment.<ref name=JahnAuxiliair /> Jakobittene omringer byen og stormer forskansningen som byen var befestet med, men katolikkene led betydelige tap i stormingen, og slo så retrett.<ref name=JahnAuxiliair /> Kaptein Zieglers tap er oppgitt som kun to døde.<ref name=JahnAuxiliair />

Etter krigen i Irland går ferden for Prins Georgs Regiment og Christian Adolf Heinrich Ziegler til [[Flandern]], hvor det danske troppene på utlån til England blir en del av [[Niårskrigen]].<ref name=hirsch /> Christian Adolf Heinrich Ziegler deltar så i både [[beleiringen av Namur i 1692]] og [[slaget ved Steenkerque]].<ref name=hirsch /> Når Christian Adolf Heinrich Ziegler trer ut av aktiv militær tjeneste, har han tjent 19 år i Prins Georgs regiment.<ref name=hirsch />

Våpenskjoldet ført av Christian Adolf er nedtegnet i Hirsch' «''Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814''». Han fører et identisk våpen til Gregorius (II.) Ziegler, slektens stamvåpen.<ref name=hirsch />
<gallery mode="packed" heights=200px>
Jan van Huchtenburg - De slag aan de Boyne.jpg|[[Slaget ved Boyne]] under [[Vilhelmskrigen i Irland]].{{byline|Jan van Huchtenburg|1690–1733|Battle of the Boyne between James II and William III, 11 June 1690}}
John Mulvany - The Battle of Aughrim.jpg|[[Slaget ved Aughrim]] under [[Vilhelmskrigen i Irland]].{{byline|John Mulvany|1885|Battle of Aughrim}}
</gallery>

[[Fil:Handcars, Kongensgruve (112-1269 IMG).jpg|thumb|[[Kongens gruve (Kongsberg)|Kongens gruve]] på Kongsberg hvor Heinrich Ziegler (1651-1690) blir «Geschworener».{{byline|fotograf=Kjetil Bjørnsrud|dato=2002}}]]
===Etablering i Norge (1680-1729)=== 
'''Heinrich Ziegler (1651-1690)'''<br />
Slekten kom så videre til Norge i 1680-årene med Heinrich Ziegler (1651-1690) som ble underoffiser og fyrverker (1681) ved [[Akershus festning|Akershus slott og festning]], og senere «Geschworener» ved [[Kongsberg Sølvverk]].<ref name=slektenziegler />

Heinrich Ziegler, som mange av de andre tyske bergverksmennen som kom til Norge, brakte med seg ny kunnskap om bergverksdrift fra kontinentet. Ved Kongsberg Sølvverk utførte han blant annet eksperimenter med å sprenge med vann. Borhullet ble fylt med vann og plugget med jernpropp før fyrsetningen ble satt på. Vanndampen som da ble dannet sprengte vekk en del stein, så man slapp å pøse vann på anbruddet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bjørn Ivar | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kilder til fyrsettingen | forlag = Norsk bergverksmuseum | url =| side = }}</ref>

Den 6. april 1686 var Heinrich Ziegler med i delegasjonen som tok imot [[Heinrich von Schlanbusch]] ved hans ankomst til Norge. Schlanbusch var innkalt av [[Christian V av Danmark og Norge]] som overberghauptmann til [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Røros Kobberverk]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brünnich, Morten Thrane | utgivelsesår = 1980 | tittel = Kongsberg Sölvbergverk i Norge | forlag = Sølvverksmuseets venner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110348001 | side = }}</ref>

[[Fil:Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-19.jpg|thumb|left|Illustrasjon av offiserer i fortifikasjonsetaten hvor Reinhold Ziegler (1677-1729) blir fortifikasjonsoffiser i 1706.{{byline|Carl Bertram|1763|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee}}]]
[[Fil:Reinhold Ziegler.jpg|thumb|Kondukteur og jernverkseier Reinhold Ziegler (1677-1729).{{byline|Peter Petersen Batta|1720-årene|Reinhold Ziegler}}]]
[[Fil:Anne Marie Flor Ziegler.jpg|thumb|Anne Marie Flor Ziegler (1682-1755).{{byline|Peter Petersen Batta|1720-årene|Anne Marie Flor Ziegler}}]]
'''Reinhold Ziegler (1677-1729)'''<br />
Reinhold Ziegler, sønn av Heinrich Ziegler (1651-1690), ankom landet fra [[Hannover]] i 1686 i følge med [[Heinrich von Schlanbusch]], som senere ble eier av [[Eidsvoll Verk]].<ref name=slektenziegler />

Reinhold vokste opp på [[Kongsberg]] og fikk sin utdannelse som bergmann. Reinhold fikk av Heinrich von Schlanbusch bestyrelsen av Wiigs jernverk i [[Stange]].<ref name=slektenziegler />

Det er i Stange Reinhold Ziegler møter sin kone Anne Marie Flor, datter av major Jens O. Flor, kommandant på [[Christiansfjeld festning]] ved [[Elverum]] og Birgitte Olsdatter Huus.<ref name=slektenziegler /> De holdt til på Sakslund gods i Stange.<ref name=slektenziegler /> Slekten [[Flor (slekt)|Flor]] skal ifølge familietradisjonen skal stamme fra [[Firenze]], og slektens stamfar Francisco Florentius skal ha vært [[Den reformerte kirke|reformert]] prest som kom fra Italia til Norge på 1500-tallet.

Den 16. mars 1706 blir Reinhold kondukteur i Fortifikasjonsetaten, en offisersgrad og stilling han besetter frem til 1714.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tychsen, V. E.| utgivelsesår = 1884 | tittel = Fortifikations-Etaterne og Ingenieurkorpset 1684-1884. | utgivelsessted = København | forlag = Hoffensberg & Traps Etabh Kbhvn. | url =  | side = }}</ref>

I 1709 kjøper Reinhold [[Lesjaverk|Lesja Jernverk]] av Herman [[Treschow]] den eldre. Senere ervervet Reinhold seg en mengde gods og gårder i [[Oppland]] og på [[Hedemark]]en.<ref name=slektenziegler /> Reinhold ble utnevnt til fullmektig for generalkrigskommissæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.

I løpet av sitt liv eide han, i tillegg til Lesja jernverk og gård med [[krongods]]et Doset, mange gårder i Stange: Sakslund gods med gårdene Havnen, Hassel, Sillerud og Stør, Huseby, Askum, Hestnes, Kongsporten, Torve, Tyljum, Wiig og andre mindre eiendommer. På Lesja og områdene rundt eide han: Raanaa, Bjørlien, Schotte, Stueflotten og en muting ved Tofte i [[Dovre]].<ref name=slektenziegler />

Reinhold dør i 1729. Hans fem sønner får da cirka 600 [[riksdaler]] hver, og datteren får 300 riksdaler. Tre av sønnene er opphavene til de tre undergrenene av den dansk-norske linjen av slekten.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:Ludvig Holberg.jpg|thumb|[[Ludvig Holberg]] var Jens Zieglers (1717-1786) «''Moderator studiotium''» på [[Universitetet i København]].{{byline|J. P. Trap|1868|Berømte danske mænd og kvinder}}]]
===Embetsmenn i Norge (1729-1814)=== 
'''Jens Ziegler (1717-1786)'''<br />
Jens Ziegler, Reinhold Zieglers (1677-1729) nest eldste sønn, ble født i [[Stange]] i 1716, trolig på Sakslund gods som hadde tilhørt hans mødrende slekt, [[Flor (slekt)|slekten Flor]], og gått over i slekten Zieglers eie.<ref name=slektenziegler /> Han ble døpt der 9. oktober samme år.<ref name=slektenziegler />

Han ble dimitert fra skolen i [[Christiania]] i 1734, og begynte samme år på [[Københavns Universitet]] hvor han hadde [[Ludvig Holberg]] som sin «''Moderator studiotium''».<ref name=slektenziegler /> Den 12. september 1738 tok han der juridisk embetseksamen karakteren «ganske bekvem og velskikket».<ref name=slektenziegler />

Den 12. desember 1738 blir han utnevnt til [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen|Søndre Gudbrandsdal]], et embete han har frem til 1761.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold>{{ Kilde bok | forfatter = Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herregårder i Østfold | isbn = 8274120493 | forlag = Valdisholm forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003002 | side = }}</ref>

I 1743 ble det sendt ut en spørreundersøkelse med 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi fra det [[Danske Kancelli]]. Målet var å kartlegge hele riket. Embetsmenn fra alle deler av riket deltok i undersøkelsen, og i 1744 svarer Jens Ziegler på spørsmålene i et brev, hvor han blant annet tar for seg infrastruktur, flora, fauna og de lokale bøndene i Gudbrandsdalen. Om bøndene skriver han:
{{Sitat|''Endelig begynder nu bønderne at avlægge de gamle navne saasom Biørn, Ulv, Aslak, Anfin, Asgiæld, Aasmund etc. og legger sig effter nogenlunde brugelige og bekandte navne, hvilke de dog ved at vrie, tillegge eller fratage, giøre fast ukiendelige.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 2004| tittel = Norge i 1743. Bd. 2 (innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, Akershus stift, Hedmark, Oppland) |utgivelsessted = | forlag = Solum | url =  | side = }}</ref>|J. Ziegler, 28. januar 1744}}

Av sin forgjenger i embetet, Mogens Amundsen Winsnes (1682–1761) av [[Winsnes|slekten Winsnes]], gift med Birgitte Charlotte Holmboe (1708-1742) av [[Holmboe|slekten Holmboe]], kjøper han gården [[Lysgård]] nær [[Lillehammer]] hvor han oppholder seg gjennom sin karriere. Det er Jens Ziegler som anskaffer den vakre tapeten i hovedbygningen.<ref name=slektenziegler />

Den 20. oktober 1746 gifter Jens Ziegler seg med Berthe Sophie Heyer (1721-1796), datter av oberst Herman Heninrich Heyer.<ref name=slektenziegler /> På sin mors side tilhørte Berthe Sophie den franske adelsslekten Coucheron og den tyske adelsslekten von Schlanbusch.<ref name=slektenziegler /> Etter Jens Zieglers død er Berthe Sophie en meget velstående dame. I 1789 var hun nummer 3 av [[Fredrikshald]]s skatteytere. Bare [[Anker (slekt)|Niels Ancher]] og [[Tanche|Niels Carsten Tank]] kom foran henne.<ref name=slektenziegler />

I 1760 deltok Jens Ziegler som stedfortredende medlem i [[Overhoffretten]], som da var den høyeste domstol i Norge:
{{Sitat|''Vii Friderich den Femte, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn og Dytmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst.

Giør Vitterligt, at Aar 1760, Tiirsdagen den 17. Junii for Os udi vores høyeste Rett fremkom (...) Saa var og stæfnt Os Elskelig hr. Friderich Adeler, Ridder, Vores Stiftsbefalingsmand over Christiansands Stift, saa og Amtmand over Nedeness Amt i bemelte Vort Riige Norge, Jens Ziegler, som i hans Stæd hafde indtrædet i Commissionen (...)''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, Gunnar | utgivelsesår = 1975 | tittel = Gården Tofte i Gudbrandsdalen under Dovrefjell | isbn = 8299037905 | forlag = Forf., Bogstadv.46 A, Oslo 3 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308319 | side = }}</ref>|[[Frederik V av Danmark og Norge]], 17. Juni 1760.}}

Vinteren 1760 blir det innsendt en anonym klage over sorenskriver Jens Ziegler til kong [[Frederik V av Danmark og Norge]], men klagen forsvinner raskt ved nærmere granskningen.<ref name=slektenziegler /> Jens hadde allerede tidligere tenkt å trekke seg fra sin stilling, og gjør dette 23. oktober 1761.<ref name=slektenziegler />

Jens bosetter seg på [[Holleby]] i 1762, og kjøper der stillingen og tittelen [[kammerråd]] den 30. august 1765 for 600 riksdaler.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> Jens Ziegler var blitt en velstående mann gjennom sitt virke, og den 17. september 1765 kjøper han av Frantz Vilhelm Sehested (1722-1787) av den danske adelsslekten Sehested, [[Holleby|Holleby gods]] i [[Tune]] for 11 600 [[riksdaler]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

Jens Ziegler var i tillegg til å være høyt utdannet, praktisk anlagt og oppfinnsom.<ref name=HerregårderØstfold /> På Holleby bygget han vindsag, og en vannsag ved Stenbekk.<ref name=HerregårderØstfold /> Begge sagene hadde han satt opp uten bevilgning, og han måtte derfor i 1770 møte for en ekstrarett, et rettsmøt ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid.<ref name=HerregårderØstfold /> Jens Ziegler hevdet i retten at sagene hun var bygdesager, uprivilegerte sagbruk, og at han derfor ikke skar trelast for eksport.<ref name=HerregårderØstfold /> Saken gikk gjennom flere rettsinstanser og endte med at Ziegler fikk beholde Stenbekk bygdesag.<ref name=HerregårderØstfold />

I 1781 overdrar han Holleby til sønnen, jurist og asessor Reinhold Ziegler (1748-1807).<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

Han hadde tidligere, i 1778, ved akusjon etter sin avdøde venn, generalmajor Christian Lohenskjold († 1777), kjøpt gården [[Eskeviken]] ved [[Fredrikshald]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> I tillegg eide han også en bygård, borggaten 31 i [[Fredrikshald]].<ref name=slektenziegler />

Jens Ziegler dør på [[Eskeviken|Eskeviken gård]] 25. mars 1787.<ref name=slektenziegler />

'''Theodore Georg Ziegler (1726-1807)'''<br />
Theodore Georg Ziegler var sønn av gods- og jernsverkseier Reinhold Ziegler (1677-1729).<ref name=slektenziegler /> Han ble født i [[Stange]] i 1726, trolig på Sakslund gods som hadde tilhørt hans mødrende slekt, [[Flor (slekt)|slekten Flor]], og gått over i slekten Zieglers eie.<ref name=slektenziegler />

Han tar juridisk embetseksamen ved [[Københavns universitet]] den 28. juni 1752 i en alder av 26 år.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:Bergseminaret.jpg|thumb|[[Bergseminaret]] på Kongsberg hvor Theodore Georg Ziegler (1726-1807) antageligvis studerer mineralogi på slutten av 1750-tallet.{{byline|fotograf=Kjetil Bjørnsrud|dato=2006}}]]
Theodore Georg Ziegler betrakter seg selv som en [[Mineralogi|mineralog]], og skriver i 1760:
{{Sitat|''Mineralogie og Metallurgie (...) i nogle aar have været mine Hoved-Studia.''<ref name=Malm&Menn>{{ Kilde bok | forfatter = Eidsaune, Thor Helge | utgivelsesår = | tittel = Malm og menn under 1700-tallet | utgivelsessted = | forlag = Rana historielag | url = | side = }}</ref>|Theodore Georg Ziegler, 1760.}}
Han oppgir ikke hvor han har studert mineralogi, men det antas å være på [[Bergseminaret|Det Kongelige Norske Bergseminarium]] på Kongsberg som åpnet i 1757.<ref name=Malm&Menn />

I 1760 får han i oppdrag av [[Kronen]] å befare [[Nordlandene]], for å kartlegge malm- og mineralforekomster. Dette fremkommer av [[kongelig resolusjon]] nr. 41, 1760:
{{Sitat|''Det er saaledes Vores allernaadigste Villie, at Theodor Georg Ziegler Reiser til Nordlandene for at undersøge hvad Metaller og andre Mineralier der maatte findes, og kand ham imidlertiid, foruden fri Skyds, af Vores Cassa gotgiøres for sig og medtagende Berg-Gesel 2 Rdr daglig Dietpenge.''<ref name=Malm&Menn />|[[Frederik V av Danmark og Norge]], 18. August 1760.}}

Denne kartleggingen er den første statlige kartleggingen av malmforekomster i Norge, omtrentelig 100 år før opprettelsen av [[Norges geologiske undersøkelse]].<ref name=Malm&Menn /> Theodore Georg Ziegler hadde blitt anbefalt til oppgaven av både amtmannen i Nordland [[Hans Hagerup de Gyldenpalm]] og geologen [[Peter Ascanius]], som på dette tidspunktet var professor ved Naturalie-Cabinettet i København.<ref name=Malm&Menn />

Høsten 1761 rapporterte Theodore Georg Ziegler til [[rentekammeret]] om flere funn i Helgeland og Salten, samt ved Gullfjellet i [[Rana]]:
{{Sitat|''Staaltet jernmalm, meget riig og viiser sig for dagen i temmelig Mængde deels i en Flotz-gang av næsten 1 Lakters mægtighed paa et stæd, og ellers i endeel geschiebe paa FugleFieldet i Nord-Ranen ½ miil fra Søen; gangen stryger i øster og vester og dens faldende er Sohligt.''<ref name=Malm&Menn />|Theodore Georg Ziegler, 1761.}}

I 1763 påviser Thedore Georg Ziegler jernmalmforekomster i [[Dunderlandsdalen]], både ved Ørtfjellet og Ørfjellet. Dette er den første dokumentasjonen av jernmalm i områrdet som senere la grunnlaget for «Jernverksbyen» [[Mo i Rana]].<ref name=Malm&Menn />

Fra 14. juli 1773 virker han som [[sorenskriver]] i [[Vesterålen|Lofoten og Vesterålen]].<ref name=slektenziegler /> I 1781 blir Theodore Georg Ziegler [[fogd]] i [[Senjen og Tromsø fogderi]].<ref name=slektenziegler />

Thedore Georg Ziegler dør i 1807.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:Niels Carlsen.jpg|thumb|Niels Carlsen (1734-1809) skipsreder og trelasthandler i [[Drøbak]], far til Jacobine Ziegler.{{byline|Ukjent kunstner|1700-tallet|Niels Carlsen}}]]
[[Fil:Martha Zachariasdatter Wesseltoft.jpg|thumb|left|Martha Zacariassen Wesseltoft (1743-†) datter av kjøpmannen og skipsreder [[Zacharias Simonsen Wesseltoft]], mor til Jacobine Ziegler.{{byline|Ukjent kunstner|1700-tallet|Martha Zacariassen Wesseltoft}}]]
'''Reinhold Ziegler (1748-1807)'''<br />
Reinhold Ziegler var den eldste sønnen til kammerråd og eier av [[Holleby|Holleby gods]], Jens Ziegler (1717-1786) og Berthe Sophie Heyer (1721-1796).<ref name=slektenziegler /> Reinhold ble født på [[Lysgård]] i 1748.<ref name=slektenziegler />

I likhet med sin far og sin bror Hermann Heinrich, blir Reinhold utdannet som jurist.<ref name=HerregårderØstfold /> Han omtales som assessor, som ble brukt som tittel for en juridisk embetsmann som var medlem av en kollegial domstol.<ref name=slektenziegler />

Reinhold Ziegler var gift med Jacobine Carlsen (senere Ziegler) (1765-1840).<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> Hun var datter av den kjente trelasthandler, skipsreder og bankieren Niels Carlsen (1734-1809) i [[Drøbak]] og Martha Zacariassen Wesseltoft (1743-†), datter av kjøpmannen og skipsreder [[Zacharias Simonsen Wesseltoft]] av [[Wesseltoft|slekten Wesseltoft]] med opprinnelse fra [[Skåne]].<ref name=slektenziegler />

Jacobine Ziegler var en fornem og verdig dame. I 1814 måtte hun under [[Den svensk-norske krigen (1814)|den svensk-norske krigen]], motta og beverte svenske offiserer på [[Veden hovedgård]].<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold /> [[Carl Johan]] av [[huset Bernadotte]] besøkte henne, og det fortelles at hans [[Kavalér|kavallerer]] bak hennes rygg moret seg over hennes falmende silkekjole. [[Carl Johan]] fant [[Veden hovedgård|Veden]] så henrivende at han ønsket å kjøpe gården, men syntes prisen var for høy.<ref name=slektenziegler /><ref name=HerregårderØstfold />

I 1781 overtar Reinhold [[Holleby|Holleby gods]] fra faren, Jens Ziegler (1717-1786).<ref name=HerregårderØstfold /> Han bor da på [[herregård]]en og driver den, da det var et kriterium for å beholde sine [[Privilegium|privilegier]], som blant annet skattefritak, da godset var en [[setegård]].<ref name=HerregårderØstfold /> Tingvitner kunne bevitne at Reinhold holdt «Dug og Disk» og dermed bodde på gården.<ref name=HerregårderØstfold />

Til [[Holleby|Holleby gods]] hørte det med store eienommer. Foruten hovedgården så hørte følgende gårder til: Rød med Munkøen, Hæren, Brekke, Sølberg, Nordre Bjørnland, Dillerud, Vestre Skjøren og Stenbekk med kvern og sagbruk.<ref name=slektenziegler /> Det hørte også med betydelige mengder skog til disse eiendommene.<ref name=slektenziegler />

[[Tune kirke]] hørte også til hovedgården, hvilket brakte inn en betydelig [[tiende]].<ref name=slektenziegler /> Samarbeidsprosjektet «Norges kirker» mellom [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter]] skriver i sin artikkel om Tune kirke at: « I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby.».<ref>{{Kilde www  |url = http://www.norgeskirker.no/wiki/Tune_kirke |tittel = Norges kirker: Tune Kirke |besøksdato = 2018-08-18 |utgiver = [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter]] |dato = }}</ref> Allerede i 1778, den 7. september, hadde Reinholds far, kammerråd Jens Ziegler (1717-1786) solgt Tune kirke til Reinholds bror, Hermann Heinrich for 1790 [[riksdaler]], men Reinhold overtok kirken senere.<ref name=slektenziegler />

Til kirken hørte den berømte [[Tunesteinen]] til, som av den senere eieren H.J. Lindemann, sønn av major Paul Peter Lindemann, ble gitt til [[Fortidsminneforeningen]] i 1856/7.<ref name=slektenziegler /> En oversettelse av runeskriften på stenen ble gjennomført av [[Sophus Bugge]] i 1891. [[Sophus Bugge]] fikk blant annet bistand av en senere Ziegler, oberstløytnant og arkeolog Reinhold Ziegler (1839-1918), ved oversettelsen av runestenen i [[Veblungsnes]].<ref name=PareliusMinneskrift>{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils (1912-1995) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler: 1839-1918 : et minneskrift | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = }}</ref>

Reinhold Ziegler var opptatt av både gårdsdrift og industrielle foretak. Han drev [[Holleby|Holleby gods]] godt, og hadde kongelig bevilgning på å drive utførselssag, privilegium på å skjære for eksport.<ref name=HerregårderØstfold /> Han anla også et sagbruk ved Stenbekk og sørget for at [[leilending]]svesenet ble forbedret.<ref name=HerregårderØstfold />

I 1800 solgte han Holleby til major Peter Paul Lindemann. Den 18. januar 1802 kjøper Reinhold Ziegler adelige [[setegård]]en [[Veden hovedgård]] i [[Tistedalen]] ved [[Fredrikshald]], også kjent som Veden herregård.<ref name=HerregårderØstfold /> Reinholds hustru, Jacobine Ziegler (født Carlsen) var født på [[Veden hovedgård]]. Gården mister sine privilegier ved Reinholds død.<ref name=slektenziegler />

Reinhold Ziegler er den som blir beskrevet som ''Dommer Ziegler'', som skal ha slått til predikanten [[Hans Nilsen Hauge]] med en stokk da han kom for å preke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elseth, Egil | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hans Nielsen Hauge | isbn = 8247802805 | forlag = Gyldendal Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081800066 | side = }}</ref>

Reinhold dør i 1807.<ref name=slektenziegler />

'''Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814)'''<br />
Hermann Heinrich Ziegler var sønn av kammerråd og eier av [[Holleby|Holleby gods]], Jens Ziegler (1717-1786) og Berthe Sophie Heyer (1721-1796).<ref name=slektenziegler /> Hermann Heinrich ble født på [[Lysgård]] i 1748.<ref name=slektenziegler />

Hermann Heinrich Ziegler utdannet seg om jurist ved Universitetet i København, hvor han avla eksamen i 1771 og fikk [[kanselliråd]]s rang.<ref name=slektenziegler />

I 1782 tiltrådte Hermann Heinrich som by- og rådstueskriver i Fredrikshald.<ref name=slektenziegler />. Han bosatte seg i Borggaten 31, en eiendom som var arvet etter faren, kammerråd Jens Ziegler.<ref name=slektenziegler />

I 1810 flytter Hermann Heinrich tilbake til København, hvor han dør i 1814.<ref name=slektenziegler />

[[Fil:15th Wisconsin Volunteer Infantry flagg.png|thumb|left|[[15th Wisconsin Volunteer Infantry]]s flagg, «For Gud og Vort Land!».{{byline|Vesterheim Norwegian-American Museum}}]]
[[Fil:Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (Henry Siegel).jpg|thumb|Kaptein Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875) i [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]].{{byline|fotograf=Ukjent|dato=1860-tallet}}]]
[[Fil:Chickamauga.jpg|thumb|[[Slaget ved Chickamauga]] 19-20. september 1863.{{byline|Kurz & Allison|circa 1890|Battle of Chickamauga}}]]
===Offiserer og billedkunstnere (1830-1989)===
'''Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875)'''<br />
{{Utdypende artikkel|Henrik Anker Bjerregaard Ziegler}}
[[Henrik Anker Bjerregaard Ziegler]] (også kjent som Henry Siegel i amerika) ble født på kapellangården Stade i [[Vågå]] i 1831.<ref name=AgerOberstHeg>{{ Kilde bok | forfatter = Ager, Waldemar | utgivelsesår = 1916| tittel = Oberst Heg og hans gutter|utgivelsessted = Eau Claire, Wisconsin| forlag = Fremad Pub. Co.| url = | side = }}</ref> Han var sønn av daværende sjef for Vaageske kompani og premierløytnant (senere oberstløytnant) Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854).<ref name=AgerOberstHeg />

Henrik A. B. Ziegler utdannet seg, og ble kjøpmann i [[Kristiania]], før han i 1858 [[Norsk emigrasjon til USA|emigrerte til amerika]].<ref name=AgerOberstHeg /> Ved ankomst i amerika fikk han navnet Henry Siegel.<ref name=AgerOberstHeg /> Han bosatte seg i [[Chicago]] og lot seg verve til [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]], hvor han den 27. september 1861 ble innrullert som sersjant i kompani A, kalt «''St. Olaf's Rifles''».<ref name=AgerOberstHeg /> Kompaniet gikk også under navnet «''Sailor Company''» på grunn av den store andelen sjømenn, og «''Chicago Company''» på grunn av den store andelen av vervede som var borgere fra Chicago by.

[[15th Wisconsin Volunteer Infantry]] ble kalt for «''Det skandinaviske regiment''» fordi soldatene var immigranter fra Norge, samt noen fra Danmark og Sverige. Regimentsjeften var den kjente [[Norskamerikanere|norsk-amerikaneren]] oberst [[Hans Christian Heg]]. Mottoet til regimentet var på norsk, «For Gud og Vort Land!». Mottoet stod også på regimentets eget flagg. Flagget ble donert til 15th Wisconsin Volunteer Infantry den 1. mars 1862 av Society Nora i Chicago, Illinois, da regimentet passerte gjennom Chicago på vei til fronten. Society Nora, som senere ble kalt Nora Lodge No. 1, R. H. K., ble stiftet i 1860 i Chicago som en broderlig og norsk-kulturell forening. R. H. K. står for [[Ordenen Riddere av det hvite kors|Riddere av det hvite kors]], til ære for [[Sankt Olav]], Norges [[skytshelgen]]. Etter den amerikanske borgerkrigen ble flagget returnert til Society Nora, R. H. K. i Chicago på regimentets vegene av daværende kaptein Henrik Anker Bjerregaard Ziegler og løytnant Nils Gilbert.<ref name=AgerOberstHeg /> Flagget er i dag en del av Luther College Collection, på [[Vesterheim|Vesterheim Norwegian-American Museum]] i Decorah, Iowa.

Henrik A. B. Ziegler mønstret som sjersant den 15. desember 1861 og steg raskt i gradene. Henrik A. B. Ziegler ble forfremmet til førstesersjant, og så utnevnt til løytnant den 8. januar 1862.<ref name=AgerOberstHeg /><ref name=BuslettWisconsinFrivillige>{{ Kilde bok | forfatter = Buslett, Ole A. | utgivelsesår = 1894| tittel = Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige |utgivelsessted = Decorah, Iowa | forlag = | url = | side = }}</ref> Etter han ble utnevnt til løytnant ble han separert fra kompani A for å tjenestegjøre som provost-marskalk ved hovedkvarteret til brigadegeneral Jefferson Columbus Davis første divisjon.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Den 16. desember 1862 ble han igjen forfremmet, og utnevnt til premierløytnant ved [[Murfreesboro (Tennessee)|Murfreesboro]] i [[Tennessee]].

Henrik A. B. Ziegler og [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]] deltok i mange blodige slag under [[den amerikanske borgerkrigen]]. Mest kjent er [[slaget ved Chickamauga]], som stod mellom [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Unionens]] Army of the Cumberland med cirka 60 000 mann, kommandert av generalmajor [[William Rosecrans]] og [[Amerikas konfødererte stater|Konføderasjonens]] Army of Tennessee med cirka 65 000 mann, kommandert av general [[Braxton Bragg]]. Under [[slaget ved Chickamauga]] blir [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]]s egen oberst [[Hans Christian Heg]] såret og dør senere av skadene.

Den 13. oktober 1863 ble han seperarert fra kompani A nok en gang. Denne gang for å lede troppene som skulle eskortere forsyningstrenet fra Stevenson i [[Alabama]] til [[Chattanooga]] i [[Tennessee]].<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />  Henrik ble syk og lagt inn på sykehuset i Chattanooga 24. desember 1863, men fikk fort permisjon fra sykehuset.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />  Ble igjen syk og innlagt på sykehus den 25. juni 1864, denne gangen også kortvarig.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Vi finner også et eksempel på [[Union Army|unionshærens]] vilje til å rekrutere blant [[sørstatene]]s [[Afrikansk-amerikanere|afrikansk-amerikanske]] befolkning. Det noteres i Ole A. Busletts «''Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige''» at «Underkok, Thom. Jefferson Davis, Neger» lar seg verve i [[Murfreesboro (Tennessee)|Murfreesboro]], [[Tennessee]], til daværende løytnant Henrik A. B. Ziegler den 14. mars 1864.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Henrik A. B. Ziegler ble mot slutten av [[den amerikanske borgerkrigen]] utnevnt til, men mønstret aldri som, kaptein. Han ble dimittert som premierløytnant mot krigens slutt, den 20. desember 1864 i [[Chattanooga]] i [[Tennessee]].<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Etter krigens slutt returnerte han til [[Chicago]] hvor han tjenestegjorde som «''county constable''». Han danner også et kompani av frivillige veteraner for 23rd Illinois Veteran Regiment.<ref name=AgerOberstHeg />

Henrik Anker Bjerregaard Ziegler dør den 31. juli 1875 og blir begravet på Graceland kirkegård i [[Chicago]].
[[Fil:Reinhold Ziegler (1839-1918) (cropped).png|thumb|Oberstløytnant Reinhold Ziegler (1839-1918), sjef for Söndmöre Landstormsbataljon og arkeolog.{{byline|[[Henrik Rom]]|1914|Oberstløytnant Reinhold Ziegler}}]]
[[Fil:Steinviksholm slott.jpg|thumb|left|Kart over [[Steinvikholm slott]], oppbevart hos [[Riksantikvaren]].{{byline|Reinhold Ziegler|1875|Kart over Stenviksholm med omgivelser efter undersøgelsene 1875}}]]

'''Reinhold Ziegler (1839-1918)'''<br />
Reinhold Ziegler ble født på sjefsgården Bauker i [[Gausdal]] i 1839. Han var sønn av daværende sjef for Ringebuske kompani, Kaptein (senere oberstløytnant) Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854).

Da Reinhold som tjueåring i 1859 søkte seg til [[Krigsskolen]] viste det seg at det ikke var flere ledige plasser. Da det i bybrannen samme år hadde omkommet en kadett, ble han rådet av en offiserskamerat av sin avdøde far om å henvende seg til kronprinsen [[Karl IV]] av [[huset Bernadotte]]. Reinhold fant kronprinsen i militærleiren på [[Etterstad]]. Kronprinsen tok ham på skulderen og sa: 
{{Sitat|''Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!''<ref name=PareliusMinneskrift />|Kronprins [[Karl IV]] av Sverige og Norge til Reinhold Ziegler, 1859}}

Reinhold tok eksamen ved Krigsskolen i 1863.

Han var i lærer og inspeksjonssjef ved Underoffiserskolen i [[Trondheim]], og karttegner ved den geografiske oppmåling 1865-1870. Han tegnet blant annet et panorama av [[Molde]] by, samt panoramaet på sikteskiven i Reknesparken. En tusjkopi av dette ble overrakt keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] av [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]] under et av hans Moldebesøk.

I 1871 foretok han arkeologiske undersøkelser i [[Steinkjær]]s omegn på oppdrag for [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]]. Interessen for arkeologi og historie skulle følge ham, og han foretok blant annet utgravninger ved [[Sion (norsk borg)|Sverreborg]] og [[Steinvikholm slott]]. [[Sophus Bugge]] henvendte seg til Reinhold Ziegler i 1884 for bistand til å undersøke formen til den siste runen i den kjente runeinnskriften ved [[Veblungsnes]].

Reinhold var fra 1878 bosatt i Molde, og var redaktør for [[Romsdals Budstikke]] fra 1881-82. Han ble lærer ved Molde offentlige tegneskole i 1883 og ble [[amtskonduktør]] for [[Romsdals amt]] i 1895.

I [[Molde]] er gaten «''Reinhold Zieglers veg''» oppkalt etter ham.
[[Fil:Hans Kristian Ziegler.jpg|thumb|[[Hans Kristian Ziegler]] (1915-1989): billedkunstner og utstillingsleder for [[Riksgalleriet]].{{byline|fotograf=Ukjent|dato=Ukjent årstall}}]]
[[Fil:Hans Kristian Ziegler og Cato Augensen.jpg|thumb|left|[[Hans Kristian Ziegler]] (høyre) og kunstmaleren [[Cato Augensen]] (venstre) i [[Sør-Audnedal]].{{byline|fotograf=Borghild Lohne Nilsen|dato=1934}}]]
[[Fil:Oslo Dom Innen Decke 1.JPG|thumb|left|Et lite utsnitt av takmaleriet i [[Oslo Domkirke]] som ble malt av [[Hugo Lous Mohr]] og [[Hans Kristian Ziegler]].{{byline|fotograf=Zairon|dato=2012}}]]
'''Hans Kristian Ziegler (1915-1989)'''<br />
{{Utdypende artikkel|Hans Kristian Ziegler}}
[[Hans Kristian Ziegler]] ble født i [[Eydehavn]] i [[Østre Moland]]. Han var sønn av Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916) som døde av blodforgiftning når Hans Kristian kun var ett år. Flyttet i ung alder til Sjølingstad utenfor [[Mandal]] hvor moren tok arbeid ved [[Sjølingstad Uldvarefabrik]].

Byen Mandal, som ofte kalles «''Den lille byen med de store kunstnerne''», skulle sette sitt preg på Hans Kristian Ziegler. Store kunstnere som [[Adolph Tidemand]], [[Olaf Isaachsen]], [[Amaldus Nielsen]], [[Gustav Vigeland]] og [[Emanuel Vigeland]] er alle født i [[Mandal]]. Ganske ung kom han under innflytelse av maleren [[Olaf Hasaas]], og ble elev ved hans malerskole i [[Kristiansand]].

I 1938 presenterte han idéen om å stifte en kunstforening i Mandal. I 1939 var han initiativtaker og én av de 13 tilstede på stiftelsesmøtet. Hans Kristian Ziegler ble æresmedlem av Mandal Kunstforening i 1986.

Han ble i 1939 med i [[Nøytralitetsvakt]]en.

Senere tok han utdanning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] under [[Per Krogh]] og [[Carl von Hanno]], samt [[Rolf Rude]]s malerskole og [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] under professor Axel Jørgensen.

Han var assistent for [[Hugo Lous Mohr]] under arbeidet med utsmykningen av [[Oslo Domkirke]]<ref name=ØstbyKunstnerleksikon>{{ Kilde bok | forfatter = Østby, Leif | utgivelsesår = 1986| tittel = Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 4 : Sp-Å | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforl | url = https://nkl.snl.no/Hans_Kristian_Ziegler | side = 531 }}</ref>. Det 1500 kvadratmeter store takmaleriet er det største i sitt slag i Norge og er også unikt i europeisk sammenheng. Det er malt i perioden 1937 - 1950 og sto ferdig til den siste store ombyggingen av Oslo domkirke. Maleriet dekker hele taket i alle kirkerommets fire skip.<ref>{{Kilde www  |url = https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/takmaleriene/ |tittel = Takmaleriene i Oslo domkirke |besøksdato = 2018-07-01 |utgiver = [[Den norske kirke]] |dato = }}</ref>

Hans Kristian Ziegler debuterte på [[Statens Kunstutstilling]] i 1946, og han deltok på kollektive utstillinger i både inn- og utland. Han deltok flere ganger på [[Sørlandsutstillingen]]. Han ble innkjøpt i både inn- og utland. I Norge av blant annet [[Den norske Creditbank]] i 1987.

Fra 1964 var han ansatt i [[Riksgalleriet]] som utstillingsleder, hvor han fra 1979 til 1983 også var medlem av styret.

Hans Kristian foretok studiereiser til Danmark, Sverige, Frankrike, Belgia og Holland.

I 1988 fikk han [[Mandal|Mandal kommunes]] kulturpris.

Hans Kristian Ziegler dør i 1989. Etter sin død blir han omtalt i et minneskrift av daværende redaktør i avisen [[Fædrelandsvennen]], Jens Vetland:
{{Sitat|''Livet og kunsten og litteraturen og politikken. Alt favnet ham, alt hadde hans bevåkenhet. Han var opptatt av Guds himmel over oss, av at det er menneskers lodd en gang å dø.''|Redaktør i [[Fædrelandsvennen]], Jens Vetland i minneskrift om Hans Kristian Ziegler}}

===Slekten i Norge i dag (1989- )===
Nye tider og større mobilitet for befolkningen har gjort at det i dag finnes medlemmer av slekten Ziegler i flere [[fylker]] og i de fleste store byene i Norge. Navnet er i Norge beskyttet etter navnelovens bestemmelser (Lov om personnavn, navneloven § 3.Frie, beskyttede og nye etternavn).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19|tittel=Lov om personnavn (navneloven) - Lovdata|besøksdato=2019-01-05|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Det er i Norge i dag 76 personer som har Ziegler som etternavn<ref>{{Kilde www  |url = https://www.ssb.no/navn?fokus=true |tittel = Statistisk sentralbyrå: Navn |besøksdato = 2019-01-05 |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]] |dato = }}</ref>, men ikke alle tilhører den slekt som er omtalt her. I Norge i dag består slekten av tre hovedgrener som stammer fra tre av Reinhold Zieglers (1677-1720) sønner<ref name=slektenziegler />:

'''Lesjagrenen'''<br />
Fra Johann Heinrich Ziegler (1714-1787), [[Bergverk|bergmann]] og eier av flere av gårdene nedarvet av Reinhold Ziegler, stammer slekten på [[Lesja]] og i [[Gudbrandsdalen]].

'''Romsdalsgrenen'''<br />
Fra Jens Ziegler (1716-1787), [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen|Søndre Gudbrandsdal]], senere [[kammerråd]] og eier av [[Holleby|Holleby gods]] i [[Tune]], stammer slekten i [[Molde]] og i [[Møre og Romsdal]].

'''Sørlandsgrenen'''<br />
Fra Caspar Reinhold Ziegler (1719-1799), kaptein i Værdalske kompani, stammer slekten i [[Mandal]] og på [[Agder]].

==Segl og våpenskjold==
'''Stamvåpen'''<br />
Den tidligste beskrivelsen av slektens stamvåpen er fra 1416. Våpenskjoldet finner man blant annet på gravplatene til Caspar († 1515) og Christoph Ziegler († 1517), og i lakkseglvariant etter Gregorius (II.) († 1700) og Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706). Seglene er oppbevart på [[Rigsarkivet]] i København.  Stamvåpenet  er også beskrevet og avbildet i ''Siebmachers Wappenbuch'' fra 1605: 
{{Sitat|''I sølv [[Skjold (heraldikk)|skjold]], en tverrgående fire-tindet rød teglsteinsmur. [[Hjelmtegn]]et er en sølvstolpe satt inn gjennom et rødt teglsteinstak, med seks utstikkende svarte hanefjær hellende utefter, tre og tre. [[Hjelmklede]]t og [[vulst]]en er av rødt og hvitt.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Siebmacher, Johann | utgivelsesår = 1989 | tittel = 'New Wappenbuch eingescannt aus: Horst Appuhn (Hrsg.), Johann Siebmachers Wappenbuch. Die bibliophilen Taschenbücher 538, 2. verb. Aufl Meißner Blatt | utgivelsessted = Dortmund| forlag = | url = | side = 161}}</ref>}}

Det finnes tegninger av stamvåpenet i «''Hirschs kartotek over våbentegninger''», basert på lakksegl brukt av Gregorius (II.) Ziegler († 1700). Disse oppbevares også på Rigsarkivet i København.

'''Slektsvåpen brukt i Norge'''<br />
Gregorius (II.) Ziegler førte to våpen gjennom forskjellige perioder i sitt liv. Det ene var stamvåpenet, det andre var et «krigsvåpen» som både Gregorius (I.) og (II.) brukte som segl i løpet av sine militære karrierer. Gregorius (II.) reverterte til å bruke stamvåpnet på sine eldre dager. «Krigsvåpenet» ble brukt av hans etterkommere i Norge som slektsvåpen:
{{Sitat|''I sølv [[skjold (heraldikk)|skjold]] tre (2.1.) røde brikker (teglstein). [[Hjelmtegn]]et er en opprett kledt i sølv harnisk mann med et sverd i høyre hånd og venstre i siden. [[Hjelmklede]]t og [[vulst]]en er av rødt og sølv.''<ref name=hirsch /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Hans Cappelen (1945–)|Cappelen, Hans]] | utgivelsesår = 1969 | tittel = Norske slektsvåpen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den Norske Våpenring | url = | side = 233}}</ref>}}

Det finnes tegninger av det «norske» slektsvåpenet i «''Hirschs kartotek over våbentegninger''», basert på lakksegl brukt av Gregorius (II.) Ziegler († 1700). Disse oppbevares på Rigsarkivet i København. Skjoldet er avbildet og beskrevet i Hans Cappelens ''Norske slektsvåpen''. Det finnes også lakksegl av våpenskjoldet oppbevart på Riksarkivet i Oslo. Sistnevnte stammer etter bruk av Gregorius (I.) Ziegler († 1659).
<gallery heights=150px>
Balthasar Zieglers gravplate 1474.png|Slektens stamvåpen på Balthasar Zieglers gravplate, fra 1474.
Ziegler våpenskjold -.png|Slektens stamvåpen fra stenutsmykning på Klipphausen slott, fra 1528.
Ziegler våpenskjold fra Schlesisches Wappenbuch.png|Slektens stamvåpen i ''Schlesisches Wappenbuch'', fra 1578.
Siebmacher161.jpg|Slektens stamvåpen (nederst til høyre) i ''Siebmachers Wappenbuch'', fra 1605.
Ziegler Theatrum Saxonicum 1608.png|Slektens stamvåpen i ''Theatrum Saxonicum'', fra 1608.
Wappen Freiherren von Ziegler und Klipphausen-Dambrau.jpg|Den friherrelig gren av slektens våpenskjold, i ''Schlesisches Wappenbuch'', fra 1842. 
Ziegler våpenskjold fra Wappen-Sammlung (Weller).jpg|Slektens stamvåpen fra frimerkeserie med våpenskjold fra tyske adelsslekter, fra 1899.
</gallery>

==Eiendommer==
Slekten har gjennom tiden hatt en rekke slott, [[riddergods]], [[Godseier og proprietær|gods]], [[jernverk]], gårder og kirker i sin eie. I [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]] har slekten hatt i sin besittelse blant annet riddergodsene [[Gauernitz slott]], Klipphausen slott, Radmeritz slott (Stift Joachimstein), Daubitz slott, Wurschen slott, Helfenberg slott, Taubenheim slott, Berthelsdorf slott, Proschwitz slott, Lockwitz slott, Schönfeld slott, Nickern slott, Berbisdorf slott, Blankenhain slott, Alt-kötitz, Zscheckwitz, Nostitz, Gebertitz, Guttau, Klein-Bautzen, Nieder-Cunewalde, Ober-Cunewalde, [[Pillnitzslottet]], Klein-Radmeritz, Preititz og Reik.

I Norge har slekten eid [[Lesjaverk|Lesja jernverk]], [[Veden hovedgård]], [[Holleby|Holleby gods]], [[Eskeviken]], [[krongods]]et Doset, og gårdene Havnen, Hassel, Sillerud og Stør, Huseby, Elton østre, Elton nordre, Elton søndre, Aasterud, Guthus, Freng, Aaskum, Hestnes, Kongsporten, Torve, Tyljum, Wiig, Raanaa, Bjønlien, Schotte, Lien, Bjølverud, Aavangen, Mosendsletten, Sønstebø, Rød med Munkøen, Hæren, Brekke, Soelberg, Nordre Bjørnland, Dillerud, Vestre Skjøren og Stenbek. En rekke kirker har også vært i slektens eie, blant annet Lesjaskog kirke (tidligere verkskirke på Lesja jernverk), Tune kirke og Ullerøy kirke.

<gallery heights=150px>
Schloss Gauernitz 20030610360DR.jpg | [[Gauernitz slott]], Klipphausen
Schloss Klipphausen 20120414125MDR.jpg | Klipphausen slott, Klipphausen
Radmeritz Stift Joachimstein-01.jpg | Radmeritz slott (Stift Joachimstein), Radomierzyce
Schloss Daubitz parkseitig.jpg | Daubitz slott, [[Daubitz]]
Weißenberg Wurschen - Schloßplatz+Schloss 02 ies.jpg | Wurschen slott, Weißenberg
Herrenhaus Helfenberg.jpg | Helfenberg slott, [[Dresden]]
Schloss Taubenheim 1.JPG | Taubenheim slott, Klipphausen
Herrnhut Berthelsdorf Schloss.jpg | Berthelsdorf slott, [[Berthelsdorf]]
20070328120MDR Proschwitz (Meißen) Schloß Weingut.jpg | Proschwitz slott, [[Meißen]]
Schloss Dresden-Lockwitz6.jpg| Lockwitz slott, [[Dresden]]
Schönfeld (Dresden) Schloss (01wiki).jpg | Schönfeld slott, [[Dresden]]
Schloss Nickern.jpg | Nickern slott, [[Dresden]]
Schloss Berbisdorf 7.JPG | Berbisdorf slott, Radeburg
Castle Blankenhain panorama (aka).jpg | Blankenhain slott, [[Crimmitschau]]
Lesjaverk.jpg | [[Lesjaverk|Lesja jernverk]], [[Lesja]]
Sakslund Stange.jpg | Sakslund gods, [[Stange]]
Elton Østre.jpg | Elton, [[Stange]]
Holleby gods.jpg | [[Holleby|Holleby gods]], [[Tune]]
Eskeviken gård.png | [[Eskeviken|Eskeviken gård]], [[Fredrikshald]]
Maleriet Parti af Tistedalen i Norge, med Veden gård i bakgrunnen.jpg | [[Veden hovedgård]], [[Fredrikshald]]
Sandbu Søndre Nedre, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0470.jpg | Sandbu riddergård, [[Vågå]]
Lysgård, Oppland - Riksantikvaren-T132 01 0022.jpg | [[Lysgård]], [[Lillehammer]]
Bauker sjefsgård.jpg | Bauker sjefsgård, [[Østre Gausdal]]
</gallery>

==Stedsnavn==
[[Fil:Zieglerstraße.jpg|thumb|Zieglerstraße i Dresden, Tyskland.{{byline|fotograf=Wolfgang W.|dato=2014}}]]
Flere stedsnavn og gater er oppkalt etter slekten, eller enkeltpersoner i slekten.

'''Zieglerstraße, Dresden'''<br />
I byen [[Dresden]] i Tyskland er gaten Zieglerstraße oppkalt etter slekten. Gaten ligger i bydelen Kleinpestitz, området direkte sør for hvor det gamle riddergodset Räcknitz lå, hvor rådsherre Wigand Ziegler var Herre på slutten av 1300-tallet.<ref name=Codex /><ref name=PoenickeRitterguter />

'''Zieglertal, Cunewalde'''<br />
Zieglertal (''Ziegler-[[dal]]'') er en [[ortsteil]] i [[Gemeinde (Tyskland)|gemeinde]] Cunewalde oppkalt etter slekten. I 1624 ervervet Joachim von Ziegler und Klipphausen Ober- og Mittelcunewalde, og i 1651 anskaffet han også godset Niedercunewalde. Landsbyen Zieglertal ble grunlagt i 1781 av gods- og [[lensherre]] Friedrich Wilhelm von Ziegler and Klipphausen på land tilhørende tilhørende godset Niedercunewalde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter =  | utgivelsesår = 1974 | tittel =  Zwischen Strohmberg, Czorneboh und Kottmar (Werte unserer Heimat. Band 24) |utgivelsessted = Berlin | forlag = Akademie Verlag   | url =  | side = 102 }}</ref>

'''Zieglershuben, Mrągowo'''<br />
Zieglershuben (''Zieglers-[[jordbruksmark]]'') var en [[ortsteil]] i [[østpreussen]] oppkalt etter Christoph Johann Ziegler. I første halvdel av 1500-tallet gikk Christoph Johann Ziegler, sønn av Klipphausenslottets grunnlegger Hieronymus Ziegler von Klipphausen († 1553), i [[Preussen|prøyssisk]] tjeneste. Han ble godsherre, og tildelt eiendommen Lawnilasseck. Den 3. juni 1938 ble navnet på landområdet av politiske og ideologiske grunnet omdøpt til Zieglershuben, en prosess som skjedde flere steder i østpreussen for å fjerne stedsnavn som ikke var tyskklingende.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Zipplies, Helmut | utgivelsesår = 1983 | tittel =  Ortsnamenänderungen in Ostpreußen. Eine Sammlung nach dem Gebietsstand vom 31.12.1937 |utgivelsessted = Hamburg | forlag =  VfFOW  | url =  | side = 37 }}</ref> I 1945, etter [[andre verdenskrig]], gikk Zieglershuben og resten av landområdene i østpreussen til [[Polen]] som følge av [[Potsdamkonferansen]]. Ved den polske overtakelsen ble navnet igjen endret til det polske Ławny Lasek, og er i dag en del av [[Ermlandskmasuriske voivodskap]].

'''Reinhold Zieglers veg, Molde'''<br />
I [[Molde]] er Reinhold Zieglers veg oppkalt etter oberstløytnant Reinhold Ziegler. Gaten ligger i nærheten av [[Romsdalsmuseet]], et område hvor flere gater er oppkalt etter personer for deres innsats for museet, blant annet [[Peter Tønder Solemdal]], Mali Furunes, [[Anders Sandvig]] og Herleik Heramb-Aamot. Allerede i 1890-årene var Reinhold Ziegler kanskje den første som tenkte ideen om et friluftsmuseum i Molde, og var en ivrig talsmann for det nye museumskonseptet i Norge.<ref name=AmdamRomsdalsmuseet>{{ Kilde bok | forfatter = Amdam, Per | utgivelsesår = 1961| tittel = Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961. | utgivelsessted = | forlag =  | url = http://books.google.com/books?id=fVcCAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api | side =  }}</ref> Han var oberstløytnant, samtidig [[Fortidsminneforeningen]]s og [[Norsk Folkemuseum]]s representant i Molde.<ref name=AmdamRomsdalsmuseet />

==Utvalgte medlemmer==
'''– 1423 under [[markgrevskapet Meißen]]'''
*Wigand (I.) Ziegler († 1348): rådsherre i [[Dresden]] i 1324. Slektens stamfar.<ref name=JahrbuchDeutschenAdel1899 />
*Hans (Johannes) og Wigand (II.) Ziegler († 1384): brødrepar utnevnt i 1369 til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] av [[markgreve]]n av [[Meißen]], Wilhelm den enøyde av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].<ref name=DonathGrabmonumente />
*Nikolaus Ziegler († 1429): [[Kannik|Domherre]] og [[prost]] i [[Wurzen]].<ref name=DonathGrabmonumente /><ref name=KinneGermaniaSacra />
*Wigand (III.) og Michael Ziegler († e. 1392): brødrepar og sønner av Hans (Johannes) Ziegler. Utnevnt i 1391 til markgrevlige [[myntmester]]e i [[Freiberg (Sachsen)|Freiberg]] av [[markgreve]]n av [[Meißen]], Wilhelm den enøyde av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]].

'''1423 – 1715 under [[kurfyrstedømmet Sachsen]]'''
*Caspar Ziegler († 1515): ridder, amtmann av både [[Annaberg-Buchholz]] og [[Friesland]], samt [[rådgiver]] for [[hertug]]en av [[Kurfyrstedømmet Sachsen]], Albrecht den modige av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]]. Caspar Ziegler representerte Hertug Georg den skjeggete av [[Huset Wettin|fyrstehuset Wettin]] ved [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|riksdagen]] i [[Worms]] i 1509 og deltok som øverste hærfører i [[Sachserfeiden]] i [[Friesland]] i 1514.
*Christoph Ziegler († 1517): ridder, amtmann og skattemester av [[Meißen]] for [[hertug]]en av [[Kurfyrstedømmet Sachsen]].<ref name=DonathGrabmonumente /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Volkmar, Christoph | utgivelsesår = 2008 | tittel = Reform statt Reformation: die Kirchenpolitik Herzog Georgs von Sachsen, 1488-1525 |= | forlag = Mohr Siebeck | url = | side = 218}}</ref>
*Caspar Ziegler († 1547): herre av [[Pillnitzslottet]] og far til alkymisten [[Anne Marie Ziegler]].
*Bernhard Ziegler (1496-1552): lutheransk [[teolog]], [[hebraisk]] [[lingvist]] og reformator. Tidlig støttespiller av [[Martin Luther]] og bisto med den første tyske oversettelsen av [[Bibelen]]. Fikk [[professor]]at i [[Ansbach]] av [[Markgrevskapet Brandenburg|Markgreven av Brandenburg]] Georg den fromme av [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]].
*[[Anne Marie Ziegler]] (ca 1550-1575): alkymist som ble funnet skyldig i mordet på en kurer, forgiftningsforsøk på hertuginne Hedwig av Braunschweig-Wolfenbüttel og planlagt tyveri av dokumenter fra hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hun ble bundet fast til en jernstol og brent levende.
*Hieronymus Ziegler von Klipphausen († 1553): biskoppelig stiftshauptmann i [[Wurzen]], grunnlegger av slottet Klipphausen og slektsgrenen ved samme tilnavn.
*Barbara Elisabeth von Ziegler und Klipphausen († 1692): gift med Carl Heinrich von Nostitz (1613-1684), [[stallmester]] og [[kammerjunker]] i [[Anhalt|Fyrstedømmet Anhalt]].
*Heinrich Anselm von Ziegler und Klipphausen (1663-1697): [[forfatter|romanforfatter]] og [[historiker]].
*Joachim Sigismund von Ziegler und Klipphausen (1660-1734): [[kammerherre]] for [[August II av Polen|August II]] av [[Polen-Litauen]] og grunnlegger av Stift Joachimstein.
*Karl Gottlob von Ziegler und Klipphausen (1650-1715): generalløytnant, [[kammerjunker]], ober[[hauptmann]] og kommandant på [[Königstein festning]].

'''1640 – 1814 under [[Danmark-Norge|kongeriket Danmark-Norge]]'''
*Gregorius (I.) Ziegler († 1659): leiesoldat og offiser i dansk-norsk tjeneste som kommandant på [[Halmstad slott]] og senere major og oberstløytnant ved Tønsbergske regiment under [[Hannibalfeiden]]. Falt i strid under [[Slaget ved Nyborg]].
*Gregorius (II.) Ziegler († 1700): leiesoldat og offiser i dansk-norsk tjeneste som oberstløytnant, kommandant på Krempe festning og som visekommandant i Glückstadt. Han dro i 1663 til [[England]] på ordre fra kong [[Frederik III av Danmark og Norge]] for å anholde [[Christian IV av Danmark og Norge]]s datter, [[Leonora Christina Ulfeldt]]. Hun ble anholdt i [[Dover]] og brakt i fangenskap tilbake til [[København]] hvor hun ble fengslet i [[Blåtårn]] de neste 21 årene.<ref>K.C. Rockstroh: ''Nogle samtidige Optegnelser angaaende Corfitz Ulfeldts «Henrettelse» og Leonora Christines Indsættelse i Blaa Taarn 1663'', logg 28. Juli 1663, København.</ref>
*Christian Adolf Heinrich Ziegler († e. 1706): leiesoldat og offiser i dansk-norsk tjeneste. Deltar i [[Vilhelmskrigen i Irland]] under [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] mot de katolske [[Jakobittene]] og kjemper blant annet i [[Slaget ved Boyne]].
*Heinrich Ziegler (1651-1690): underoffiser og fyrverker (1681) ved [[Akershus festning|Akershus slott og festning]], senere «Geschworener» ved Kongsberg Sølvverk.
*Reinhold Ziegler (1677-1729): offiser i Fortifikasjonsetaten (ingeniørvåpenet)<ref name=OvenstadMilitærbiografier>{{ Kilde bok | forfatter = Ovenstad, Olai| utgivelsesår = 1948| tittel = Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 |utgivelsessted = | forlag = Norsk Slektshistorisk Forening | url =  | side = }}</ref>, senere [[Godseier og proprietær|gods-]], gårds- og jernverkseier i [[Oppland]] og på [[Hedemark]]en.  
*Anne Marie Flor Ziegler (1682-1755): gift med jernverkseier Reinhold Ziegler (1677-1720), datter av premierløytnant og kommandant på Christiansfjeld festning, Jens Olsen (1656-1710) av slekten [[Flor|Flor (slekt)]].
*Johann Heinrich Ziegler (1714-1787): [[Bergverk|bergmann]] på [[Røros]] tilknyttet [[Christianus Sextus]]. Senere bestyrer av Vigs jernverk i [[Stange]] og eier av Sakslund gods. Omtales av [[Johan Falkberget]] i romanen «''Christianus Sextus. Tårnvekteren''» fra 1935.
*Jens Ziegler (1717-1786): [[sorenskriver]] i [[Gudbrandsdalen|Søndre Gudbrandsdal]], senere [[kammerråd]] og eier av [[Holleby|Holleby gods]] i [[Tune]]. Hadde under sine studier i København, [[Ludvig Holberg]] som sin «Moderator studiotium».<ref name=slektenziegler />
*Caspar Reinhold Ziegler (1719-1799): kaptein i Værdalske kompani.
*Birgithe Marie Ziegler (1723-1778): datter av Reinhold Ziegler (1677-1720). Videreførte driften av [[Lesjaverk|Lesja Jernverk]]. Gift med Hans Jenssen [[Holmboe]] (1721–1756), mor til [[fogd]] [[Jens Holmboe (1752–1804)]]. Senere gift med jernverkseier Poul Holst [[Irgens]].
*Theodore Georg Ziegler (1726-1807): sorenskriver i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]].
*Reinhold Ziegler (1748-1807): jurist, asessor og [[Godseier og proprietær|godseier]].
*Hermann Heinrich Ziegler (1749-1814): [[byskriver]] og [[kanselliråd]] i [[Fredrikshald]]. Eier av [[Veden hovedgård]].
*Jacobine Ziegler (1765-1840): gift med asessor og [[Godseier og proprietær|godseier]] Reinhold Ziegler (1748-1807)<ref name=slektenziegler />. Datter av skipsreder Niels Carlsen (1734-1809).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norsk biografisk leksikon |utgivelsessted = | forlag = Aschehoug forlag | url =  | side = }}</ref> Måtte under [[Den svensk-norske krigen (1814)|den svensk-norske krigen]] i 1814 beverte svenske offiserer på [[Veden hovedgård]], inkludert daværende kronprins [[Karl III Johan]] av [[huset Bernadotte]].
*Caspar Johan Ziegler (1765-1803): kaptein i Aggershusiske Brigade.
*Jens Ziegler von Leth (1780-1816): kaptein og [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]]. Sønn av Christian von Leth (1739-1803), borgermester i [[Fredrikshald]] og Marie Margrethe Ziegler (1752-1820).
*Jacob Ziegler (1788-1836): kaptein i Aggershusiske Brigade og sjef for Ekerske kompani.<ref name=OvenstadMilitærbiografier />
*Jens Gregorius Ziegler (1790-1860): [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] og leiesoldat i krigstjeneste for [[Det første franske keiserdømme]], senere offiser i både [[Habsburgmonarkiet]] og i [[Det osmanske rike]].
* Lars Ziegler Broch (1791-1838): premierløytnant og overtollbetjent. Far til Lars Marius Bing Broch (1826-1882), oberst og kommandant på [[Fredriksten festning]]. Tilhørte slekten [[Broch (slekt)|Broch]].

'''1814 – 1905 under [[unionen mellom Sverige og Norge]]'''
*Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854): oberstløytnant, sjef for Ringebuske Kompani og [[adjutant]] for [[Stattholdere i Norge|Stattholderen i Norge]], Prins [[Christian August]] av [[Huset Oldenburg|huset Slesvig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg]].
*Hermann Theodore Ziegler (1824-1897): deltok som frivillig under [[Første slesvigske krig]] på [[dansk]] side mot [[Kongeriket Preussen]], såret i høyre kne av granat, medalje i 1876. Senere [[Bergmester]] i [[Froland]].   
*Gregorius Ziegler: utvandret til [[Amerika]]. Deltok i [[Den amerikanske borgerkrigen]] på [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Unionens]] side, og falt i strid. 
*Mads Henrik Bjerregaard Ziegler (1822–1905): eksam. juris 1848, deretter dommerfullmektig i Nordre Jarlsberg til han 3.10.1854 ble beskikket til lensmann i Skoger. Arbeidet fra 1865 som kopist i Kirkedepartementet.
*[[Henrik Anker Bjerregaard Ziegler]] (1831-1875): utvandret til Amerika. Deltok i Den amerikanske borgerkrigen på Unionens side. Ble kaptein i [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]].
*Reinhold Ziegler (1839-1918): oberstløytnant, sjef for Söndmöre Landstormsbataljon og [[arkeolog]]. Ble anbefalt til [[Krigsskolen]] av daværende [[Kronprins]] [[Karl IV]] av [[huset Bernadotte]]. Kronprinsen tok ham på skulderen og sa: «Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!».<ref name=PareliusMinneskrift />

'''1905 –  under [[Norge|kongeriket Norge]]'''
*Fredrik Ziegler Kavli (1878-1930): arkitekt. Tilhørte slekten [[Kavli]], som startet konsernet med samme navn.
*Harald Ulrik Reinhold Ziegler (1882-1967): kaptein i Nordenfjeldske feltartilleribataljon og senere fylkesrevisor.
*Ulrik Herman Gregorius Ziegler (1883-1971): kaptein i [[Nordenfjeldske infanteriregiment]] og senere baneinspektør og distriktssjef ved [[Norges Statsbaner]]. Deltok i [[kampene i Hallingdal]] som militær og jernbanemann under [[angrepet på Norge i 1940]]. 
*Ulrik Reinholdt Ziegler (1915-1999): [[Norges brannvesen|brannsjef]] i [[Kristiansand]] fra 1957 til 1982. Deltok som fenrik i [[slaget ved Dombås]] under [[angrepet på Norge i 1940]].
*[[Hans Kristian Ziegler]] (1915-1989): [[billedkunst]]ner og utstillingsleder for [[Riksgalleriet]]. Var assistent for [[Hugo Lous Mohr]] under utsmykningen av [[Oslo domkirke]].<ref name=ØstbyKunstnerleksikon />
*Hans Ole Ziegler (1948-): [[rådmann]] i [[Grimstad]] fra 1991 til 2009.

==Utvalgte portrettbilder==
<gallery heights=180px style="text-align:left">
Christoph Ziegler.png | Christoph Ziegler<br /> († 1517)
Caspar Ziegler.png | Caspar Ziegler<br /> († 1547)
Bernhard Ziegler.jpg | Bernhard Ziegler<br /> (1496-1552)
Katharina von Ziegler (død 1588).png| Katharina von Ziegler<br /> († 1588)
Wolfgang Ziegler (1621).png| Wolfgang von Ziegler<br /> (1542-1621)
Christof von Ziegler (1549-1583).png| Christof von Ziegler<br /> (1549-1583)
Fru Ziegler av Radmeritz.png | Fru Ziegler av Radmeritz<br /> († 1666)
Barbara Elisabeth von Ziegler und Klipphausen.png | Barbara Elisabeth von Ziegler und Klipphausen<br /> († 1692)
Heinrich Anselm von Ziegler und Klipphausen.png | Heinrich Anselm von Ziegler und Klipphausen<br /> (1663-1697)
Karl Gottlob von Ziegler und Klipphausen.png | Karl Gottlob von Ziegler und Klipphausen<br /> (1650-1715)
Joachim Sigismund von Ziegler und Klipphausen.jpg | Joachim Sigismund von Ziegler und Klipphausen<br /> (1660-1734)
Gregorius Ziegler 1648.png | Gregorius (I.) Ziegler<br /> († 1659)
Gregorius Ziegler.jpg | Gregorius (II.) Ziegler<br /> († 1700)
Reinhold Ziegler.jpg | Reinhold Ziegler<br /> (1677-1729)
Anne Marie Flor Ziegler.jpg| Anne Marie Flor Ziegler<br /> (1682-1755)
Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (Henry Siegel).jpg| [[Henrik Anker Bjerregaard Ziegler]]<br /> (1831-1875)
Reinholdt Ziegler (1839-1918).png| Reinhold Ziegler<br /> (1839-1918)
Harald Ulrik Reinhold Ziegler.png| Harald Ulrik Reinhold Ziegler<br /> (1882-1967)
Ulrik Herman Gregorius Ziegler.png| Ulrik Herman Gregorius Ziegler<br /> (1883-1971)
Hans Kristian Ziegler.jpg | [[Hans Kristian Ziegler]]<br /> (1915-1989)
Ulrik Reinholdt Ziegler.png | Ulrik Reinholdt Ziegler<br /> (1915-1999)
</gallery>

==Litteratur==
{{kollaps topp|Dansk og norsk litteratur}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ager, Waldemar | utgivelsesår = 1916| tittel = Oberst Heg og hans gutter|utgivelsessted = Eau Claire, Wisconsin| forlag = Fremad Pub. Co.| url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Amdam, Per | utgivelsesår = 1961| tittel = Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961. | utgivelsessted = | forlag =  | url = http://books.google.com/books?id=fVcCAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api  | side =  }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Amundsen, O. Delphin | utgivelsesår = 1943 | tittel = Slektene Bay i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120548590 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H. J.  | utgivelsesår = 1905 | tittel = Norges Landforsvar 1604—1643. (Med 2 Karter og 4 Plancher) | utgivelsessted = Christiania | forlag = I Kommission hos Jacob Dybwad  | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H.J. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Om nordmænds deltagelse i det danske hjelpekorps i Irland og Flandern 1689-1697 | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012208127 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Bjelke, J. | utgivelsesår = 1890| tittel = Generallieutenant Jorgen Bjelkes Selvbiografi, Udgiven For Forste Gang | utgivelsessted = København| forlag = P.G. Philipsen  | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Brammer, Gerhard | utgivelsesår = 1908 | tittel = Livgarden 1658-1908 | utgivelsessted = København| forlag = Vilhelm Trydes forlag | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Brünnich, Morten Thrane | utgivelsesår = 1980 | tittel = Kongsberg Sölvbergverk i Norge | forlag = Sølvverksmuseets venner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110348001 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Buslett, Ole A. | utgivelsesår = 1894| tittel = Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige |utgivelsessted = Decorah, Iowa | forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Cappelen, Hans | utgivelsesår = 1969 | tittel = Norske slektsvåpen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den Norske Våpenring | url = | side = 233}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, N.A. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Aas herred | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022024002 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Eidsaune, Thor Helge | utgivelsesår = | tittel = Malm og menn under 1700-tallet | utgivelsessted = | forlag = Rana historielag | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herregårder i Østfold | isbn = 8274120493 | forlag = Valdisholm forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003002 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Harbou, H. W., Tuxen, A. P. og With, C. L.| utgivelsesår = 1899| tittel = Bidrag til den store nordiske Krigs Historie: Kong Frederik IV's første Kamp om Sønderjylland : Krigen 1700 |utgivelsessted = København| forlag = 1899 | url = | side =  }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. | utgivelsesår = | tittel = Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814 | utgivelsessted = København| forlag = Det Kongelige Biblioteks håndskriftafd.| url = https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/22/17133051/17202077 | side = 34-94, Zi}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Jahn, Jens Harald Fibiger | utgivelsesår = 1840 | tittel = De danske Auxiliairtropper | utgivelsessted = København | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112248504 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Lange, Christian C. A. | utgivelsesår = 1861| tittel = Norske rigs-registranter tildeels i uddrag. Udgivne efter offentlig foranstaltning | utgivelsessted = Christiania| forlag = Brögger & Christie's bogtrykkerie | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, C.O. | utgivelsesår = 1901 | tittel = Hannibalsfejden 1644-1645 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052912004 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ovenstad, Olai| utgivelsesår = 1948| tittel = Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 |utgivelsessted = | forlag = Norsk Slektshistorisk Forening | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils (1912-1995) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler: 1839-1918 : et minneskrift | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Rockstroh, K.C. | utgivelsesår = | tittel = Nogle samtidige Optegnelser angaaende Corfitz Ulfeldts «Henrettelse» og Leonora Christines Indsættelse i Blaa Taarn 1663 | utgivelsessted = København| forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Schjølberg, Jacob T. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Telemark infanteriregiment nr 3 | isbn = 8290545096 | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111208089 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Selskab for Staden København Historie| utgivelsesår = 1923| tittel = Historiske meddelelser om København |utgivelsessted = København| forlag = Københavns Kommune| url = https://user-9y8ca5x.cld.bz/HistoriskeMeddelelserOmKobenhavn2Raekke-I-h5/144 | side =  }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Tychsen, V. E.| utgivelsesår = 1884 | tittel = Fortifikations-Etaterne og Ingenieurkorpset 1684-1884. | utgivelsessted = København | forlag = Hoffensberg & Traps Etabh Kbhvn. | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Wegener, Caspar Frederik| utgivelsesår = 1882| tittel = Aarsberetninger Fra Det Kongelige Geheimearchiv: Relationer til K. Christian den femte fra den Danske envoye i Moskov Hildebrand von Horrn November 1682-Juni 1684 |utgivelsessted = København | forlag =  | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ziegler, Ulrik H. G | utgivelsesår = 1958 | tittel = Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere | utgivelsessted = Hønefoss| forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Østby, Leif | utgivelsesår = 1986| tittel = Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 4 : Sp-Å | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforl | url = https://nkl.snl.no/Hans_Kristian_Ziegler | side = 531 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1906 | tittel = Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650 |utgivelsessted = Christiania | forlag = Riksarkivet | url =  | side = 149-156 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norsk biografisk leksikon |utgivelsessted = | forlag = Aschehoug forlag | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 2004| tittel = Norge i 1743. Bd. 2 (innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, Akershus stift, Hedmark, Oppland) |utgivelsessted = | forlag = Solum | url =  | side = }}
{{kollaps bunn}}

{{kollaps topp|Tysk, nederlandsk og engelsk litteratur}}
*{{Kilde bok | forfatter = Adam, Melchior | utgivelsesår = 1615 | tittel = Vitae Germanorum philosophorum | utgivelsessted = Frankfurt am Main | forlag = Zimmermann und Gerlach | url = http://www.uni-mannheim.de/mateo/camenaref/adam/adam1/s156.html | side = 140 | besøksdato = 2018-06-17 | arkiv-dato = 2013-04-05 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130405092436/http://www.uni-mannheim.de/mateo/camenaref/adam/adam1/s156.html | url-status=død }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Amman, Jost | utgivelsesår = 1568 | tittel = Eygentliche Beschreibung Aller Stände auff Erden| utgivelsessted = Frankfurt am Main| forlag = | url = https://de.wikisource.org/wiki/Eygentliche_Beschreibung_Aller_St%C3%A4nde_auff_Erden | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Benseler, Gustav Eduard | utgivelsesår = 1843| tittel = Geschichte Freibergs und seines Bergbaues |utgivelsessted = | forlag = | url = http://digital.slub-dresden.de/werkansicht/dlf/91162/1/ | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Bergmann, Jan | utgivelsesår = 2010 | tittel = Kliphausen heis ich, in Gotes Hant ste ich, wer mich hast, der meidi mich.“ – Zur Geschichte und Genealogie der Herren und Freiherren von Ziegler und Klipphausen | utgivelsessted = | forlag = Archiv für Familiengeschichtsforschung | url = | side = 4-10, s. 89–96, s. 123–130}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Bergmann, Jan | utgivelsesår = 2011 | tittel = Laterensis – Ein Kurzporträt des Hebraisten, Theologen und fast vergessenen Reformators Bernhard Ziegler (1496–1552) | utgivelsessted = | forlag = Archiv für Familiengeschichtsforschung | url = | side = 61-66}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Blochmann, Ernst | utgivelsesår = 1837| tittel = Sachsens Kirchen-Galerie. 1, Die Inspectionen: Dresden, Meissen und St. Afra |utgivelsessted = Dresden| forlag = Schmidt| url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Donath, Matthias | utgivelsesår = 2005| tittel = Die Grabmonumente im Dom zu Meißen| utgivelsessted = Leipzig| forlag = Leipziger Uni-Vlg | url = https://books.google.no/books?id=81kw4pPrKN4C&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Götz, Christian Jacob | utgivelsesår = 2017| tittel = Beyträge zum Groschen-Cabinet nach Anleitung der Hinterlaßnen Sammlung Deutscher Münzen des Königlich Sächsischen Finanz-Secretair Christoph Friedrich Pohl |utgivelsessted = | forlag = Forgotten Books| url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Hasselager, Snorrason and Henriksen | utgivelsesår = 1921 | tittel = Danish Uniforms, Colours and Standards, 1675-79  |utgivelsessted = | forlag = | url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Hausen, Christian August | utgivelsesår = 1728| tittel = Gloriosa Electorum Ducum Saxoniae Busta| utgivelsessted = Staatliche Bibliothek Regensburg | forlag = Zimmermann und Gerlach | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Kinne, Hermann  | utgivelsesår = 2014 | tittel = Germania Sacra: Die Bistümer der Kirchenprovinz Magdeburg. Das (exemte) Bistum Meißen 1. Das Kollegiatstift St. Petri zu Bautzen von der Gründung bis 1569 | utgivelsessted = | forlag = De Gruyter Akademie Forschung| url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Kreysig, Georg Christoph; Francke, Heinrich Gottlieb| utgivelsesår = 1756 | tittel =  Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande |utgivelsessted = | forlag =  Richter | url = http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10020056_00005.html | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Kroonen, Guus | utgivelsesår = 2013| tittel = Etymological Dictionary of Proto-Germanic  |utgivelsessted = Boston| forlag = Brill| url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Leisering, Eckhart | utgivelsesår = 2006| tittel = Die Wettiner und ihre Herrschaftsgebiete 1349-1382: Landesherrschaft zwischen Vormundschaft, gemeinschaftlicher Herrschaft und Teilung |utgivelsessted = | forlag =  Sächsisches Staatsarchiv/Mitteldeutscher Verlag Halle| url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Nummedal, Tara E. | utgivelsesår = 2001| tittel = Alchemical Reproduction and the Career of Anna Maria Zieglerin |utgivelsessted = | forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Poenicke, Gustav Adolf | utgivelsesår = 1861| tittel = Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen |utgivelsessted = Leipzig | forlag = Sturm und Koppe von August Dennhardt| url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Pokorny, Julius | utgivelsesår = 1959| tittel = Indogermanisches etymologisches Wörterbuch |utgivelsessted = Bern, München| forlag = Francke Verlag| url = https://archive.org/stream/indogermanisches03pokouoft#page/1012 | side = 1013 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Siebmacher, Johann | utgivelsesår = 1989 | tittel = New Wappenbuch eingescannt aus: Horst Appuhn (Hrsg.), Johann Siebmachers Wappenbuch. Die bibliophilen Taschenbücher 538, 2. verb. Aufl Meißner Blatt | utgivelsessted = Dortmund| forlag = | url = | side = 161}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Smith, William | utgivelsesår = 1890| tittel = A Dictionary of Greek and Roman Antiquities |utgivelsessted = London| forlag = William Wayte. G. E. Marindin| url = http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0063:entry=tegula-cn | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Tenzel, Wilhelm Ernst | utgivelsesår = 1737| tittel = Vorstellung oder Kurtze Beschreibung des Hochadeligen uhralten Geschlechts derer von Ziegler und Kliphausen| utgivelsessted = | forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Uechtritz, August Wilhelm Bernhard | utgivelsesår = 1792| tittel = Diplomatische Nachrichten adelicher Familien, als derer ... betreffend - 3: V. Brandenstein. v. Braxein. v. Burgsdorff. v. Carlowitz. v. Carlsburg. v. Derschau. v. Einsiedel. v. Felgenhauer. v. Hartmann. v. der Heyden. Grf. v. Hohenthal. v. Kiesewetter. Edler v. der Planitz. Reichbrod v. Schrenckendorff. v. Salza u. Lichtenau. v. Schierbrand. v. Schönberg. v. Seebach. v. Seyffertitz. v. Witzleben. v. Zanthier. v. Ziegler und Kliphaußen |utgivelsessted = Leipzig| forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Volkmar, Christoph | utgivelsesår = 2008 | tittel = Reform statt Reformation: die Kirchenpolitik Herzog Georgs von Sachsen, 1488-1525 |utgivelsessted = | forlag = Mohr Siebeck | url = | side = 218}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Volkmar, Christoph | utgivelsesår = 2017| tittel = Catholic Reform in the Age of Luther: Duke George of Saxony and the Church, 1488-1525 (Studies in Medieval and Reformation Traditions, Band 209)  |utgivelsessted = | forlag = Studies in Medieval and Reform| url =  | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = von Boetticher, Walter | utgivelsesår = 1919| tittel = Geschichte des Oberlausitzischen Adels und seiner Güter 1635–1815 | utgivelsessted = Görlitz | forlag = | url = | side = 181-208 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = von Feilitzsch, Heinrich Erwin Ferdinand | utgivelsesår = 1896 | tittel = Zur Familiengeschichte des Deutschen insonderheit des Meissnischen Adels von 1570 bis ca. 1820 | utgivelsessted = Leipzig| forlag = | url = | side = 368 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Vries, Oebele | utgivelsesår = 1999| tittel = De Heeren van den Raede. Biografieën en groepsportret van de raadsheren van het Hof van Friesland, 1499–1811| utgivelsessted = Hilversum | forlag = | url = | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Zipplies, Helmut | utgivelsesår = 1983 | tittel =  Ortsnamenänderungen in Ostpreußen. Eine Sammlung nach dem Gebietsstand vom 31.12.1937 |utgivelsessted = Hamburg | forlag =  VfFOW  | url =  | side = 37 }}
*{{ Kilde bok | forfatter =  | utgivelsesår = 1974 | tittel =  Zwischen Strohmberg, Czorneboh und Kottmar (Werte unserer Heimat. Band 24) |utgivelsessted = Berlin | forlag = Akademie Verlag   | url =  | side = 102 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1899| tittel = Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3| utgivelsessted = | forlag = Verlag von W. T. Bruer | url = http://dlib.rsl.ru/viewer/01004431111#?page=989 | side = 973 }}
*{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1930 | tittel = Gothaisches Genealogisches Taschenbuch (Stammreihe und ältere Genealogie) | utgivelsessted = | forlag = | url = | side = }}
{{kollaps bunn}}

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]