Redigerer Zeuxis

{{Infoboks biografi
| navn = Zeuxis
| bilde = Zeusi.jpg
| bildestørrelse = 
| bildetekst = Tenkt portrett
| byline = 
| navn2 = 
| fødselsnavn = 
| født = ca. 464 f.Kr.
| fsted = Heraklea Lucania, [[Magna Graecia]]
| død = 400-tallet f.Kr.
| dsted = [[Athen]], Hellas
| dødsårsak = Død av latter
| far = 
| mor = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Maler, skulptør
| språk = Gresk
}}
'''Zeuxis fra Heraklea''' ([[gresk]]: Ζεῦξις)<ref>Smith, William (1880): [https://books.google.com/books?id=f-5WAAAAMAAJ&pg=PA1325 ''A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology: Oarses-Zygia'']. J. Murray. s. 1325.</ref> var en framstående måler i [[antikkens Hellas]] på 400-tallet f.Kr. som overgikk alle av sine samtidige bortsett fra [[Parrasios]]. Som maler søkte han gi absolutt illusjon av virkeligheten i sine bilder, det som i moderne terminologi kalles ''[[trompe-l’œil]]'', berømt for sin evne til å imitere naturen og særskilt i [[stilleben]].<ref>[https://www.thecollector.com/zeuxis/ «Zeuxis: The Ancient Greek Painter & Master of Still Life»], ''TheCollector''. 2020</ref> Ingen av hans verker, tilsvarende med andre greske malere i [[antikken]], har ikke overlevd til moderne tid. Greske og romerske forfattere forteller likevel at malerne på denne tiden var enda mer berømte enn skulptørene.<ref>Gombrich, Ernst H. (2003): ''Verdenskunsten'', Aschehoug, 4. norske utg., ISBN 82-03-22836-4; s. 78</ref> Derimot finnes det en [[skulptur]], dessverre uten hode, som bærer hans signatur. Blant de som omtalte ham i antikken var historikeren [[Xenofon]]<ref>Xenophon, ''Oikonomikos'', 10</ref> og filosofen [[Aristoteles]].<ref>Aristoteles: ''[[Poetikken]]'', 6.5</ref> Hans omdømme var såpass omfattende at også malere i [[tidlig moderne tid]] refererte til ham, også [[Rembrandt]] med en malerisk [[parafrase]] grunnet en anekdote hvor det ble sagt at Zeuxis lo seg i hjel av sin eget maleri av kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]], bestilt av en noe tilårskommen dame som insisterte på å være modell for det.<ref name="Bark">Bark, Julianna (2007–2008): [https://ojs.st-andrews.ac.uk/index.php/nsr/article/download/36/29/ «The Spectacular Self: Jean-Etienne Liotard’s Self-Portrait Laughing»] (PDF), Article 5, ''Inferno'' '''XII''', artikkel 5</ref><ref>Mansfield, Elizabeth (2007): ''Too Beautiful to Picture: Zeuxis, Myth and Mimesis'', University of Minnesota Press, s. 155</ref><ref name="Shkurpela "> Shkurpela, Dasha (18. april 2016): [https://widdershins.typepad.com/blog/2016/04/self-portrait-meditation-on-late-rembrandt.html#_ftn11 «Self-Portrait (Meditation on Late Rembrandt)»], ''Widdershins''</ref> Selv etter over 2000 år er Zeuxis fortsatt sitert og omtalt.

== Liv og virke ==
[[Fil:Marble statue of a draped seated man MET DP338126.jpg|left|thumb|Zeuxis’ signatur]]
[[Fil:Marble statue of a draped seated man MET DP118087.jpg|thumb|Levning av statue signert Zeuxis]]
Zeuxis synes å ha blitt født i den greske byen Heraklea Lucania i det greskdominerte [[Magna Graecia]] i [[Tarantobukta]] i sørlige [[Italia]].<ref>[[Plinius den eldre|Plinius]]: ''[[Naturalis Historia]]'', 35,61; [[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 14,17</ref> Skjønt den langt senere [[Østromerriket|bysantinske]] lærde [[Johannes Tzetzes]] mente han kom fra [[Efesos]] ved vestkysten av [[Anatolia]].<ref> Johannes Tzetzes: ''Chiliades'', 8,388</ref> Han kan ha studert med Demophilos fra den greske byen [[Himera]] på [[Sicilia]],<ref name="Plinius_35-61">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,61</ref> eller med Neseus fra [[Thasos]], en øy i det nordlige [[Egeerhavet]], og/eller med den greske maleren [[Apollodoros Skiagrafos|Apollodoros]], som huskes for å være den første som blandet farger i en teknikk som kalles ''skiagrafia'' slik at lys og skygge fikk sin rette virkning og en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til.<ref>[https://www.artandpopularculture.com/Skiagraphia «Skiagraphia»], At & Popular Culture''</ref><ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Apollodorus_(painter) «Apollodorus (painter)»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref>

Ifølge [[Platon]], som nevner Zeuxis i sin dialog [[Protagoras (dialog)|''Protagoras'']], skal han ha dødd før statsmannen [[Perikles]]’ død i 429 f.Kr.<ref>Platon: ''Protagoras'', 318b</ref> Rundt 405 f.Kr. dukket navnet hans opp i ''Gorgias'', en annen av Platons dialoger.<ref>Platon: ''Gorgias'', 453c</ref> Videre, i minnene til en av samtalepartnere til [[Sokrates]], beskrev Xenofon ham som den mest beundrede av malerne på grunn av hans kunst. Til slutt, det siste arbeidet til Zeuxis som kan fastsettes i tid er utformingen av palasset til [[Arkelaos I av Makedonia]] som døde i 399 f.Kr.<ref>[[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 14,17</ref> Zeuxis selv døde før 355/354 f.Kr. ettersom retorikeren [[Isokrates]] navngir og berømmer ham i sin tale ''Antidoseos'' samtidig med skulptøren [[Feidias]] og maleren Parrasios, det var ros som Isokrates bare ga til avdøde kunstnere.<ref>Isokrates: ''Peri antidoseos'', 2</ref>

Zeuxis var virksom innenfor den antikkens greske verden, fra Magna Graecia til Efesos, til [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], [[Samos]] og til [[Athen]] hvor hans fleste av hans verk ble malt.<ref>Celsi, Giuseppe (10. mars 2020): [https://www.gruppoarcheologicokr.it/zeusi-e-le-modelle-di-kroton/ «Zeusi e le modelle di Kroton»], ''Gruppo Archeologico Krotoniate'' (GAK)</ref> «[[Eros]]» i tempelet til [[Afrodite]] og «[[Penelope]]» var noen av hans første verk. Kildene i [[Hellenisme|hellenistisk tid]] overleverte også hans berømmelse gjennom anekdoter som druene, malt i konkurranse med maleren [[Parrasios]], avbildet på en så detaljert måte og så tro mot virkeligheten at det lurte spurver.<ref name="Archaeologies"> [https://www.brown.edu/Departments/Joukowsky_Institute/courses/greekpast/4891.html «Zeuxis and Parrhasius»], ''Archaeologies of the Greek Past''</ref>

== Verker ==
[[Fil:Giorgio Vasari - The Studio of the Painter (detail) - WGA24310.jpg|thumb|Zeuxis maler Helena basert på fem modeller, utsnitt av maleri av Giorgio Vasari, rundt 1563]]
De verker som Zeuxis skapte i løpet av sin levetid er gått tapt, men hele femten er omtalt i antikkens litteratur. I tillegg til å formgi palasset for [[Arkelaos I av Makedonia]], ga han også den makedonske kongen et maleri av [[Pan (mytologi)|Pan]] og ga den greske byen Akragas (dagens [[Agrigento]]) på Sicilia en framstillingen av [[Alkmene]], mor til [[Herakles]].<ref name="Plinius_35-62">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,62</ref> Det siste kan være det samme bildet som avbildet barnet Herakles som kveler slangene i nærvær av Alkmene og Amfitryon.<ref name="Plinius_35-63">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,63</ref> Videre navngir Plinius en «storstilt [[Zevs]] på tronen, omgitt av guder», en veldig moralsk gjengitt [[Penelope]], og også en idrettsutøver som han var veldig stolt av og signerte med ordene μωμήσεται τις μᾶλλον ὴ μιμήσεται, ''mōmḗsetai tis mállon ḕ mimḗsetai'', noe som kan oversettes  i retningen av «lettere å se på med misunnelse enn å etterligne».<ref name="Plinius_35-63"/> I tempelet til [[Afrodite]] i Athen var det et maleri av en rosekronet [[Eros]], nevnt av dramatikeren [[Aristofanes]] i stykket ''Akharnerne'' som ble oppført i 425 f.Kr. og ifølge en [[skolia]] fra Zeuxis selv.<ref>Skolia til Aristophanes, ''Acharnes'' 991; det samme gjør ''[[Suda]]'', søkeord ἀνθέμων, [[Ada Adler|Adler]]-nummer: alpha 2492, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,2492 Suda-Online]</ref> Bildet av en bundet [[Marsyas]] som hang i [[Concordiatemplet]] i Roma.<ref name="Plinius_35-66">Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,66</ref> En gråtende [[Menelaos]] som ofrer ved [[Agamemnon]]s grav<ref>Johannes Tzetzes: ''Chiliades'', 8,390 f.</ref> og portrettet av Afrodite i form av en eldre kvinne, som en anekdote hevdet var årsaken til han døde av latter.<ref>Sextus Pompeius Festus: ''Sexti Pompei Festi'', 209,10 (Karl Otfried Müllers utgave 1839)</ref>

I mindre arbeider skapte han ensfargete «hvite» bilder (''monochromata ex albo''),<ref name="Plinius_35-64"> Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,64</ref> som det er vanskelig få noen reell forståelse om. Det kan ikke avklares om disse var grå-på-grå ''[[chiaroscuro]]'' eller malerier i stil med hvitfigurstilen i [[greske vaser]], [[polykromi|polykrome]] vasemaleri på hvit bakgrunn [[Lekyth|''lekythoi'']], som kanskje er den prosess som er nærmest maleri på treplater eller duk som Zeuxis og Parrasios representerte.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art'', MacMillan, s. 116</ref> I den [[Korint|korintiske]] byen [[Ambrakia]] tok den [[Romerriket|romerske]] [[Romersk konsul|konsul]] Marcus Fulvius Nobilior i 189 f.Kr. en rekke så leirstatuetter, ''figlina opera'', som skal ha vært lagd av Zeuxis, og fraktet dem til Roma.<ref name="Plinius_35-66"/>

I sin karakterisering av en filosof ved navn Thrasykles, nevner [[Lukian]]os også et bilde av vindguden [[Boreas]] og en av sjødemonen [[Triton (gresk mytologi)|Triton]], representasjoner malt på kroppen akkurat som Thrasykles.<ref>[[Lukian]]os: ''Timon'', 54</ref> Det kan ikke tas stilling til om begge er malt hver for seg eller sammen. Lukianos gir også en meget detaljert beskrivelse av et maleri av en [[kentaur]]familie av Zeuxis. Han kjente dog ikke til originalen ettersom den hadde sunket i havet nær Kapp Maléa (rett sør for det greske fastlandet) mens den ble fraktet til Roma på [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]]s vegne. Lukianos’ beskrivelse var basert på en visstnok nøyaktig kopi som han så i Athen.<ref>Lukianos: ''Zeuxis'', 3</ref> Bildet viste en kentaur som lå i sengen og matet to unger, den ene på brystet, den andre på [[jur]]et. Familiefaren så ned på scenen ovenfra og holdt opp en løveunge for på spøk å skremme de små. Den svært hårete familiefaren hadde det ville utseendet som en «skogbeboer» også i sin menneskelige del, smilende, men med et vilt blikk. Moren derimot, hadde hestekroppen av den vakreste formasjon, i henhold til Lukianos, og den menneskelige delen var også vakker, bortsett fra de [[satyr]]lignende ørene. Til tross for all deres barnslige mykhet, viste barna allerede sin ukuelige, ville natur.<ref>Lukianos: ''Zeuxis'', 4–7</ref>

Hans framstilling av [[Helena]], som han malte på vegne av den greske byen [[Crotone|Kroton]] i sørlige Italia, var meget kjent og ble ofte nevnt.<ref>Plinius: ''Naturalis Historia'', 35,64 og 66; [[Cicero]]: ''De inventione'', 2,1,1 f.; [[Dionysios fra Halikarnassos]]: ''de imitatione'', 6,1; [[Valerius Maximus]], 3,7 ext 3; [[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 4,12 og 14,47; Plutark ved Johannes Stobaios, 4,20,34</ref> Bildet hang opprinnelig sammen med andre verk av Zeuxis i tempelet Hera Lakinia i Kroton,<ref>Cicero: ''De inventione'', 2,1,1 f.</ref> men på tiden til [[Plinius den eldre|Plinius]] var det i Porticus Philippi i Roma.<ref name="Plinius_35-66"/> Mange anekdoter omgir maleriet som Zeuxis skal ha laget basert på de fem vakreste kvinnene i byen. Han var så overbevist om resultatet at han skal ha tatt inngangspenger for visningen. Den store anerkjennelsen av bildet som han fikk fra maleren Nikomakos fra Theben vitner også om bildets rangering og om Zeuxis’ dyktighet og berømmelse.<ref>Claudius Aelianus: ''Varia Historia'', 14,47</ref> Dette innebar en søken etter den ideelle menneskefigur ved å basere det ferdig resultatet på summen av fem modeller: ingen kropp er tilfredsstillende i seg selv, men kunstneren kan velger deler fra andre som kan settes sammen til et tilfredsstillende hele. Dette rådet ble gjentatt i en senantikk avhandling, [[Leon Battista Alberti|Alberti]]s ''Della pittura'' (latin: ''De Pictura'', «Om malerkunsten»),<ref name="Clark_10">Clark, Kenneth ([1956] 1980): ''The Nude'', Penguin, ISBN 0-14-02-0484-9; s. 10</ref> og [[Albrecht Dürer]] nøyde seg ikke med fem , men skal ha søkt gjennom flere hundre.<ref name="Clark_10"/> Det ble gjentatt flere ganger i fire århundrer. Den engelske kunsthistorikeren [[Kenneth Clark]] problematiserte denne teorien som var populær blant malere ved at den ikke «tilfredsstilte verken logikken eller erfaringen», samtidig som ettertiden er uvitende om hvilke kriterier som Zeuxis aksepterte eller avviste en arm, nakke, bryst og videre i sine fem kvinnelige modeller.<ref name="Clark_10"/>

== Tevling ==
[[File:Unknown artist - Emblem - WGA24038.jpg|thumb|Tevlingen mellom Zeuxis og Parrasios, ukjent i Amsterdam, 1613]]
[[Fil:History of Ancient painting in Hermitage - XXVIII (28).jpg|thumb|Tevlingen, illustrasjon fra 1800-tallet]]
En meget populær anekdote som ble formidlet i ''Naturalis Historia'' til [[Plinius den eldre]], arrangerte Zeuxis og hans samtidige kollega [[Parrasios]] (fra [[Efesos]] og senere Athen) en tevling for å avgjøre om hvem av dem som var den beste kunstneren. Da Zeuxis viste fram sitt maleri med druer, virket de så ekte at fugler fløy ned for å hakke på dem. Parrasios hadde tilsynelatende sitt maleri skjult bak et gardin, og ba Zeuxis om å trekke gardinet til side. Da viste det seg at gardinet var en malt illusjon. Parrasios vant, og Zeuxis innrømmet at han hadde blitt overgått ved å slå fast: «Jeg lurte fuglene, men Parrasios lurte Zeuxis.»<ref>Plinius den eldre: [http://attalus.org/translate/pliny_hn35a.html#65 ''Naturalis Historia'' xxxv.65]</ref> Denne historien ble ofte referert til i kunstteori fra 1700- og 1800-tallet for å fremme romlig illusjon i maleri. Teknikken eller dyktigheten i å male så virkelighetstro kalles på fransk [[trompe-l’œil]], bokstavelig å «lure øyet», og var blant de mest verdsatte kunstneriske ferdighetene på tiden til Plinius, noe som fremgår av de mange historiene om greske og romerske malere som skrøt av at verkene deres var i stand til å lure både mennesker og dyr. Selv om de fleste figurative malerier tilbyr et illusjonistisk «vindu» inn i en falsk virkelighet, tar verker av en slik sannhet til nivået av [[Optikk|optisk]] [[illusjon]].<ref>Breen, Benjamin (19. oktober 2011): [https://resobscura.blogspot.com/2011/10/art-of-fooling-eye.html «The Art of Fooling the Eye»], ''Res Obscura''</ref> En lignende anekdote sier at Zeuxis en gang tegnet en gutt som holdt druer, og da fugler igjen prøvde å hakke dem, var han ekstremt misfornøyd og uttalte at han må ha malt gutten med mindre dyktighet ettersom fuglene ellers ville ha fryktet å nærme seg ham.

Spørsmålet er om anekdoten henviser til en faktisk hendelse. Er synet til fugler og mennesker likt og vil fugler se det samme i maleriet som mennesker ser? I dag vet vi at av alle dyr har fugler de største øynene i forhold til kroppsstørrelsen og øyet til [[struts]] er 5 ganger større enn et menneskeøye. Fugler fargeoppfatning og synsskarphet er langt bedre enn vår.<ref> Phillipsen, Ivan (21. september 2020): [https://www.scienceofbirds.com/blog/bird-eyes-and-vision «Anatomy of a Bird's Eye»], ''Science of Birds''</ref> I tillegg ble forstått på 1970-tallet at fugler ser ultrafiolett lys, noe mennesker ikke gjør. Spørsmålet er likevel om et maleri av druer ville bli oppfattet som druer av fugler, og ikke som en rektangulær flate med fargete flekker. Fugler ser svært godt, men ser de det samme som mennesker? Kanskje er det menneskenes overlegne hjerne som ser druer via synsnervene?<ref>Morrison, Robyn (3. debruary 2022): [https://blog.londolozi.com/2022/02/03/how-does-a-birds-vision-compare-to-a-humans/ «How Does a Bird’s Vision Compare to a Human’s?»], ''Londlozi.com''</ref>

Til sist betyr det lite om anekdoten er faktisk eller kun en [[lignelse]]. Det viktige er hva den faktiske forteller: greske kunstnere i antikken hadde et begrep for kunst som var ''tékhnē'', τέχνη, som henviste til kunstnerens ferdighet. Jo høyere ferdighet, jo bedre kunst. Tékhnē har gitt det moderne ordet [[teknikk]],<ref>[https://naob.no/ordbok/teknikk teknikk], ''NAOB''</ref> mens ordet [[kunst]], «det å kunne», henviste det også til det menneskeskapte, det kunstige i motsetningen til det naturlige.<ref>[https://naob.no/ordbok/kunst «kunst»], ''NAOB''</ref> Det var evnen, kunnskapen og dyktigheten via streben etter å kunne etterligne det naturlige med det kunstige til det var ingen tilsynelatende forskjell som antikkens grekere hyllet.<ref>Hanrahan, Pat (2005): [http://www.graphics.stanford.edu/~hanrahan/talks/realistic-abstract/walk003.html «The quest for imitative realism has been with us since antiquity»], Stanford University</ref>

== Posisjon og ettermæle ==
[[Fil:Jacques-Albert Senave - Parody of Zeuxis (Royal Museums of Fine Arts of Belgium).jpg|thumb|''Parodi på Zeuxis'' (som velger sine modeller), Jacques-Albert Senave, mellom 1775 og 1823]]
[[File:Achille Boschi, Zeusi e le figlie di Crotone, 1906 ca.TIF|thumb|Zeuxis velger sine modeller, Achille Boschi, ca.  1906]]
«Zeuxis fra Herkleia gikk inn kunstens dører som ble åpnet av Apollodoros.» Med disse ordene begynte Plinius sin korte avhandling om kunstneren.<ref name="Plinius_35-61"/> Apollodoros av Athen, i hvis sene periode Zeuxis arbeidet i, innførte skyggemaleriet ved å blande og forskyve fargene slik at lys og skygge fikk sin rette effekt og således oppsto en sterkere modellering enn det tidligere malere hadde klart å få til. Zeuxis skal ha videreført dette med stor dyktighet, og for [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] var han til og med den som oppfant skyggemaleriet, ettersom han ikke lenger brukte lys og skygge basert på praktisk erfaring, men heller med ''ratio'', det vil si med fornuft og regelmessighet, og utviklet prinsippene som var gjeldende.<ref>Quintilianus: ''Institutio Oratoria'', 12,10</ref> Apollodoros anerkjente denne prestasjonen i uttalelsen «Zeuxis stjal andres kunst og tok den med seg».<ref name="Plinius_35-62"/>

[[Cicero]] omtalte Zeuxis som en som arbeidet med fire farger,<ref>Cicero: ''Brutus'', 18</ref> noe ikke bør tas for bokstavelig gitt tidsperioden og beskrivelsene av hans verker. Selv om paletten var begrenset på denne tiden, ville de maleriske effektene og illusjonistiske framstillingene som er beskrevet ville ikke vært mulig med kun fire farger. Ikke desto mindre ville maleriene til Zeuxis ha hatt enklere palett sammenlignet med malerne fra den senere perioden til Cicero, særskilt ettersom produksjonen av kunstige, sammensatte fargestoffer fortsatt stort sett var ukjent. Zeuxis skapt i arrangementet av forskjellige overflater i forhold til hverandre og i formidling av farger under påvirkning av lys og skygge som var bemerkelsesverdig. Det var i bevisst kontrast til arbeidet til den eldre [[Polygnotos av Thasos|Polygnotos]], som var en mester i linjer og flatefylte konturer.

I [[Aristoteles]]’ bedømmelse manglet verkene til Zeuxis [[etos]] ([[moral]]ske [[karakter]] og livsholdning), særskilt i sammenligningen med Polygnotos. Aristoteles mente at for i kunsten er det umulige, så snart det får framtoning av sannhet, å foretrekke framfor det mulige, men usannsynlige.<ref>Aristoteles: ''[[Poetikken]]'', 25</ref> Endringen i ideene som ligger til grunn for denne bedømmelsen kan sees ved at Plinius derimot hyller Zeuxis’ ''Penelope'' som et symbol på moral.<ref name="Plinius_35-63"/> I motsetning til Polygnotos, som foretrakk slag og store [[mytologi]]ske temaer som ''Iliupersis'' («plyndringen av Troja»), et tapt epos, likte Zeuxis, ifølge Lukianos, ikke vanlige temaer som [[helt]]er, [[Greske guder|guder]] eller krigsscener, men var mer interessert i det nye, uvanlige og merkelige og ønsket om å oppnå det høyeste nivået i perfeksjonen (''tékhnē'') i kunsten.<ref>Lukianos: ''Zeuxis'', 3</ref> En viss preferanse for [[hybrid]]e skapninger kan sees i listen over hans verk, som framstillingen av den diende kentaur, og som kan ha vært årsaken til Aristoteles’ bedømmelse.

Zeuxis’ interesse lå i maleteknikken og det var gjennom den han oppnådde sin berømmelse. I motsetning til Parrasios, som var opptatt av den ytterste spissfindigheter, var Zeuxis en som søkte av det usannsynlige og det overraskende,<ref>[[Himerios av Prusia|Himerios]]: ''Eclogae'', 13,5</ref> men likevel det ytre idealet og, i henhold til Cicero, som i eksemplet med bildet av ''Helena'', prøvde å trekke ut sannheten fra det levende eksemplet (''in simulacrum ex animali exemplo veritas transferatur'').<ref>Cicero: ''De inventione'', 2,1,2</ref> At hans verker ikke utelukkende ble godt mottatt, er klart av den generelle kritikken som ble formidlet av Plinius, hvor hans hoder og lemmer var for store og proporsjonene ikke var harmoniske.<ref name="Plinius_35-64"/> Derimot rapporterte Quintilianus dette var en levning etter [[Homer]], som spesielt likte sterke former på kvinner. Zeuxis ga lemmene mer masse ettersom han mente figurene ble mer fullstendige og staselig. Cicero berømmet også hans ''formas et liniamenta'', «former og funksjoner».<ref>Cicero: ''Brutus'', 70</ref>

Zeuxis, som ble rik av kunsten sin og gikk rundt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] iført en gullbrodert kappe, ga bort maleriene sine i de siste årene, ettersom «siden ingen pris ville ha vært for høy å betale for dem uansett.»<ref name="Plinius_35-62"/>

== Litterære referanser ==
Zeuxis er kort nevnt i fortalen til ''[[Don Quijote]]'' (1605) av [[Miguel de Cervantes|Cervantes]]:

<blockquote>
«End mindre vet jeg hvilke forfattere jeg følger for, som alle andre gjør, at anbringe dem i begynnelsen i alfabetisk rækkefølge fra Aristoteles til Xenofon og Zoilus eller Zeuxis, uagtet den ene var en baktaler og den anden en maler.»<ref>Cervantes, Miguel de (1973): ''Don Quijote I'', Oslo: Gyldendal norsk forlag, oversatt av Nils Kjær og Magnus Grønvold, s. 11</ref>
</blockquote>

Og er nevnt av [[Mark Twain]] i ''Troskyldige globetrottere'' (1869):

<blockquote>
«Da vi snudde og beveget oss igjen gjennom templet, ønsket jeg at de berømte mennene som hadde sittet i det i de fjerne tidsaldre kunne besøke det igjen og åpenbare seg for våre nysgjerrige øyne – [[Platon]], [[Aristoteles]], [[Demosthenes]], [[Sokrates]], [[Fokion]], [[Pytagoras]], [[Euklid]], [[Pindar]], [[Xenofon]], [[Herodot]], [[Praxiteles]] og [[Feidias]], Zeuxis maleren.»<ref>Twain, Mark (2022): ''Troskyldige globetrottere'', Cappelen Damm, ISBN/EAN: 9788202759940. Sitat er oversatt her etter originalen [https://www.gutenberg.org/cache/epub/3176/pg3176-images.html#p346 «The Innocents Abroad – Chapter 33»], ''Project Gutenberg''.</ref>
</blockquote>

== Maleriske referanser ==
Den innflytelse som Zeuxis har hatt på kunsten siden renessansen, fremmet utelukkende av den litterære tradisjonen, bør ikke undervurderes, for eksempel:

<gallery mode="packed" heights="200px">
Casa vasari FI, salone, storie di zeusi 01.JPG|''Malerens studio'' av [[Giorgio Vasari]], rundt 1563 (detalj over)
Rembrandt Harmensz. van Rijn 142.jpg|''Selvportrett som Zeuxis'' av [[Rembrandt van Rijn]], rundt 1663
Gelder Selbstbildnis m hässlicher Frau@Städel Museum Frankfurt20170818.jpg|''Selvportrett som Zeuxis som maler en stygg gammel kvinne'' av Arent de Gelder, 1685
Drawing, Page of a sketchbook; Zeuxis painting Helen; Ecce Homo, ca. 1590 (CH 18117851).jpg|Zeuxis maler Helena, tegning i skissebok, ukjent, ca. 1590
Drawing, Page of a sketchbook; Zeuxis painting Helen, ca. 1590 (CH 18117835).jpg|Zeuxis maler Helena, tegning i skissebok, ukjent, ca. 1590
Zeuxis Choosing Models from the Beautiful Women of Croton - 1789.JPG|''Zeuxis maler Helena for Heras tempel i Kroton'' av [[François-André Vincent]], 1789
Angelica Kauffman - Zeuxis Selecting Models for His Painting of Helen of Troy.jpg|''Zeuxis velger sine modeller for Helena'' av Angelica Kauffmann, ca. 1778
Victor Mottez zeuxis.jpg|''Zeuxis velger sine modeller'' av [[Victor Mottez]], 1858
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Smith, William red. (1849): [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=zeuxis-bio-6 Zeuxis], ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Zeuxis}}
*[https://www.gutenberg.org/ebooks/6585 Description of a painting by Zeuxis in «Zeuxis and Antiochus» by Lucian of Samosata (Vol. II)], ''Gutenberg Project''
*[https://www.gutenberg.org/files/1974/1974-h/1974-h.htm#link2H_4_0008 Reference to the painting technique of Zeuxis by Aristotle from The Poetics], ''Gutenberg Project''

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Greske malere]]
[[Kategori:Greske kunstnere fra oldtiden]]