Redigerer Ystekjele

[[Fil:Ystekjele NF.1949-0918.jpg|thumb|Ystekjel i kobber brukt i [[Vingelen]] i [[Hedmark]]. Kjelen skal være kjøpt på [[Rørosmartnan]] i 1893 og er stemplet PF for kobberslager Peder A Fjeset i [[Singsås]]. Høyde 33 cm. Foto [[Norsk Folkemuseum]], NF. 1949-10918.]]
'''Ystekjele''' eller ''ystepanne'' er et stort rundt (mer sjelden ovalt) kokekar av [[kobber]] til [[ysting]] av ost og koking av brunost eller [[prim]]. Til ysting av hvit ost ble det også brukt kokekar av [[klebersten]] eller [[støpejern]], og om disse brukes helst betegnelsen ''ystegryte''.

En ystekjele kunne ta fra 20-40 til over 150 liter. Dette var kostbare gjenstander. Prisen varierte med vekt og kvalitet på kjelen. Jerngryter var billigere, men de mye tyngre å håndtere, ikke minst under rengjøring. Hadde man investert i en ny ystekjel av kobber og stelte den godt, så kunne man regne med at den ville vare livet ut og kanskje for neste generasjon også. De som hadde økonomi til det kunne ha flere ystekjeler slik at en sto hjemme og en på hver setervoll. Andre fraktet kjele med seg. Slike store kobberkar var verdifulle, og mange var redd for å la ystekjelen stå på setra over vinteren i frykt for at den kunne bli stjålet. Fra [[Hallingdal]] fortelles det at man kunne gjemme ystekjelen i en steinur i nærheten av setra hvis det var langt å frakte den hjem, men da var det et stort arbeid å pusse den ren for irr når den skulle tas i bruk igjen.<ref>Østby (1982) s. 34.</ref>

I grua sto ystekjelen på et [[brannjern]] eller hang i to [[skjerding]]er. Det var ikke vanlig å fortinne ystekjeler slik man gjorde andre kokekar av kobber som ble brukt til matlaging. [[Irr]] er giftig, og hver gang kjelen var brukt skulle den skures grundig og tørkes godt så kobberet ikke skulle irre.

I Trøndelag ble da ystekjelene brukt til å koke [[sodd]] som var fast gjestebudskost i både bryllup og begravelser, og ellers kunne ystekjelene også bi brukt til ølbrygging. Ystekjelen er av de kokekarene av kobber som hold seg lengst i bruk og de ble produsert opp i 1950-årene. Da det ble slutt med ysting ble mange ystekjeler tatt i bruk til klesvask, og i dag brukes de ofte til oppbevaring av ved ved siden av peisen.

Synonymer: bufarkjel, bukjele, buskapskjele, mysepanne, primkjel og ystepanne. Jerngryter som ble bruk til ysting kunne kalles: ostepanne, ostegryte, ystepanne, og ystegryte.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-melkestell Østby, Jon Birger (1984): ''Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand.'' Oslo.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* Østby, Jon Birger (1982): Gammelt kobber. Oslo. ISBN 82-7003-032-5

== Eksterne lenker ==
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=ystekjele Se ystekjeler i DigitaltMuseum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ost]]