Redigerer Yoko Ono

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Yoko Ono 2005.jpg|thumb|400px|right|Yoko Ono kommer med blomster til John Lennons [[minnelund]], i anledning 25 års markeringen for drapet. Strawberry Fields, Central Park NYC, 8. desember 2005.]]
'''Yoko Ono''' (født 1933) er en [[japan]]sk-[[USA|amerikansk]] multimedia-kunstner, bosatt i [[New York]]. På japansk skrives navnet hennes 小野 洋子 (Ōno Yōko), som betyr ''Barn av havet''.

Ono har siden begynnelsen av [[1960-åra]] gjort seg bemerket gjennom musikk, billedkunst, film og teaterprosjekter. Hun kom i kontakt med det [[avant-garde|avantgardistiske]] kunstmiljøet i New York da hun flyttet dit i [[1950-åra]] og blir sett på både som en av foregangsfigurene i [[konseptkunst]]en, og som en av [[fluxus]]-bevegelsens viktigste kunstnere.

Utenfor kunstmiljøet er Yoko Ono kanskje mest kjent som enken etter [[John Lennon]]. Sammen med Lennon har hun sønnen [[Sean Lennon]].

== Bakgrunn ==
Yoko Ono ble født som det eldste av tre barn av Isoko, mor, og Eisuke Ono, far. Isoko var oldebarn til Yasuda Zenjirō, grunnleggeren av Yasuda [[zaibatsu]]. Eisuke Onos far var en høytstående bankansatt og var opprinnelig utdannet klassisk pianist, men ga opp karrieren til fordel for en bankjobb. På ungdomsskole- og gymnastrinnet gikk Yoko Ono på den eksklusive Gakushuin-skolen i [[Tokyo]].

Under [[andre verdenskrig]] overlevde familien bombingen av Tokyo i et underjordisk tilfluktsrom. Senere flyktet Isoko Ono med barna ut på landet med alt de eide på en trekkvogn. Under flukten måtte de overleve ved å tigge mat. Faren ble igjen i Tokyo og ble internert som krigsfange i en leir i Kina. Hele familien overlevde krigen og flyttet senere, i 1953, til [[Scarsdale]], New York, hvor Yoko studerte poesi og musikk på [[Sarah Lawrence College]], etter at hun hadde gått ett år på [[Gakushuin-universitetet]], der hun var den første kvinnen som ble tatt opp på filosofifakultetet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.japantimes.co.jp/community/2009/11/07/general/yoko-ono-forever-a-force-for-peace/|tittel=Yoko Ono, forever a force for peace|besøksdato=2019-12-08|dato=2009-11-07|fornavn=David F.|etternavn=Hoenigman|språk=en-US|verk=The Japan Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mot-art-museum.jp/en/exhibitions/yoko-ono-from-my-window/|tittel=YOKO ONO : FROM MY WINDOW {{!}} Exhibitions|besøksdato=2019-12-08|språk=en|verk=MUSEUM OF CONTEMPORARY ART TOKYO}}</ref>

I 1956 giftet hun seg med [[komponist]]en [[Toshi Ichiyanagi]]. Ekteskapet varte til 1962 da hun giftet seg med den [[USA|amerikanske]] jazzmusikeren og filmprodusenten [[Anthony Cox]]. Dette ekteskapet ble annullert 1. mars 1963, og de giftet seg igjen 6. juni samme år for igjen å bli endelig skilt 21. februar 1969. De fikk en datter sammen, [[Kyoko Chan Cox]] (født 8. august 1963), som Yoko Ono etter en bitter kamp fikk foreldreretten over. I 1971 bortførte Cox sin datter og gikk under jorden. Kyoko og Yoko Ono ble først gjenforent i 1998.

Yoko Ono ble tidlig medlem av kunstnersammenslutningen [[Fluxus]] og har arbeidet med [[konseptkunst]] og [[performance]]kunst. Eksempelvis har hun opptrådt med «Cut Piece», hvor hun sittende på en scene oppfordrer publikum til å klippe et stykke av tøyet sitt inntil hun var helt naken.

Hun lagde en serie på 16 eksperimentelle filmer mellom 1964 og 1972. Især filmen «No. 4» fra 1966 (også kalt «Bottoms») vakte oppsikt. Filmen består av en serie nærbilder av rumper, filmet mens personene går på en tredemølle.

Ono har blitt beskrevet som «verdens mest kjente ukjente kunstner &ndash; alle kjenner hennes navn, men ikke hennes kunst».

== Samarbeidet med John Lennon ==
Ono er nok mest kjent for sitt ekteskap med [[John Lennon]] og sin indirekte innflytelse på [[The Beatles]]. Ono og Lennon møttes på en førvisning på en av hennes utstillinger ved Indica Gallery i [[London]] i [[1966]]. Lennon ble betatt av hennes fremtreden og interaktive kunst. Især et verk hvor ordet y''es'' skrevet på loftet kun kunne leses stående på toppen av en stige fanget Lennons interesse. Han ble overrasket over verkets positive fremtoning.

Ono og Lennon ble gift i [[Gibraltar]] 20. mars 1969. De fikk sønnen [[Sean Lennon|Sean Taro Ono Lennon]], som ble født på Lennons 35-årsdag 9. oktober 1975, og dette førte til at Lennon fikk sin oppholdstillatelse i USA.

Onos musikalske karriere startet med en solokonsert med avansert eksperimentell musikk i [[Carnegie Hall]] i 1961. Hennes musikalske stil endret seg under samarbeidet med Lennon fra det ekstremt eksperimentelle mot mer konvensjonell musikk.

Det musikalske samarbeidet mellom Ono og Lennon startet i 1968 med albumet ''Unfinished Music No. 1: Two Virgins,'' som var et eksperimentalalbum med elektronisk musikk. I 1969 dannet de [[Plastic Ono Band]] og gruppens første album ''[[Live Peace In Toronto]]'' ble tatt opp under [[Toronto Rock and Roll Revival Festival]] i september 1969. Ut over Ono og Lennon besto gruppen av [[Eric Clapton]] (gitar), [[Klaus Voormann]] (bass) og [[Alan White]] (trommer). Første halvdel av konserten besto av standard rocknumre mens andre halvdel var avant garde-musikk med Ono som frontvokalist. Settet endte med en lydside hovedsakelig bestående av tilbakekoblet lyd og Onos skrik mens resten av gruppen hadde forlatt scenen.

Mange fans beskyldte henne for å være årsaken til oppløsningen av The Beatles, noe som er blitt avvist av både Lennon og McCartney.<ref>{{kilde www
| url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-20114831
| tittel=McCartney: Yoko 'not to blame' for Beatles split
| utgiver=[[BBC]]
| dato=28. oktober 2012
| besøksdato=6. desember 2017
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://opinionator.blogs.nytimes.com/2010/12/10/lennons-return/
| tittel=Lennon’s Return
| forfatter=[[Dick Cavett]]
| utgiver=[[BBC]]
| dato=10. desember 2010
| besøksdato=6. desember 2017
| språk=Engelsk
}}</ref>

Samarbeidet mellom Ono og Lennon sluttet brått den 8. desember 1980 da Lennon og Ono var på vei tilbake til sitt hjem i Dakota-bygningen på Manhattan i [[New York]] etter innspillingene av Onos nummer ''Walking On Thin Ice''. På vei inn i bygningen ble Lennon skutt ned og drept av den sinnsforvirrede tilhengeren [[Mark David Chapman|Mark Chapman]]. De siste opptakene ble utgitt i 1984 på albumet ''Milk and Honey''.

I 1995 utga Ono albumet ''Rising'' sammen med sønnen [[Sean Lennon]]. Musikken fra dette albumet startet en bølge av [[remix]]utgivelser. Bl.a. nådde en ny utgave av ''Walking on Thin Ice'' med [[Pet Shop Boys]] en førsteplass på [[Billboard Magazine]]s Dance/Club hitliste, som den første og eneste av Onos utgivelser.

== Yoko Ono i Norge ==
Yoko Ono har vært flere ganger i Norge som utøvende kunstner, blant annet som festivalkunstner under [[Balejazz]] (1999). Ono var  utstiller på [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]], [[Oslo]], i perioden 22. januar til 8. mai 2005. Utstillingen fokuserte på hennes posisjon på [[kunst]] som [[konsept]] og hennes kritiske [[visjon]]er bestående av skulpturer, installasjoner, musikk og en del som kun var materialsert som instruksjoner via [[mobiltelefon]]er og [[Internett]]. Filmene hennes ble vist på [[Kunstpassasjen]] ved [[Jernbanetorget stasjon]] og ved [[Filmens hus#Cinemateket|Cinemateket]]. 12. august 2006 spilte hun på Øyafestialen i Oslo.<ref>[http://www.a-i-u.net/art_news_archive_05.html ono art news archive / 2005] {{Wayback|url=http://www.a-i-u.net/art_news_archive_05.html |date=20210304125618 }}{{kilde www
 |url         = http://www.a-i-u.net/exhibitions4.html
 |tittel      = EXHIBITIONS BY YOKO ONO
 |utgiver     = ai-u.net
 |besøksdato = 6. desember 2017
 |språk      = Engelsk
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20160512082125/http://www.a-i-u.net/exhibitions4.html
 |arkivdato   = 2016-05-12
 |url-status = død
}}</ref>
https://web.archive.org/web/20171128214952/http://www.a-i-u.net/exhibitions.html
== Diskografi ==
* ''Unfinished Music No.1: Two Virgins'' (1968)
* ''Unfinished Music No.2: Life With The Lions'' (1969)
* ''Wedding Album'' (1969)
* ''Live Peace In Toronto'' (1969)
* ''Yoko Ono Plastic Ono Band'' (1970)
* ''Fly'' (1971)
* ''Sometime In New York City'' (1972)
* ''Approximately Infinite Universe'' (1973)
* ''Feeling The Space'' (1973)
* ''Welcome: The Many Sides Of Yoko Ono'' (1973)
* ''A Story'' (1974/1997)
* ''Double Fantasy'' (1980)
* ''Season Of Glass'' (1981)
* ''It's Alright (I See Rainbows)'' (1982)
* ''Milk And Honey'' (1984)
* ''Every Man Has A Woman'' (1984)
* ''Starpeace'' (1985)
* ''Onobox'' (1992)
* ''Walking On Thin Ice'' (1992)
* ''Rising'' (1995)
* ''New York Rock'' (1995)
* ''Rising Mixes'' (1996)
* ''Blueprint For A Sunrise'' (2001)
* ''Open Your Box'' (maxi-single) (2001)
* ''Will I''/''Fly'' (maxi-single) (2002)
* ''Yang Tang'' (maxi-single) (2002)
* ''Walking on Thin Ice'' (maxi-single) (2003)
* ''Every Man Has A Man Who Loves Him'' / ''Every Woman Has A Woman Who Loves Her'' (Støttesingler for homoseksuelles ret til ægteskab) (2004)
* ''Yes, I'm a Witch '' (2007)
* ''No, no, no'' (maxi-single) (2007)
* ''[[Yokokimthurston]]'' Yoko Ono / [[Thurston Moore]] / [[Kim Gordon]] (2012)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://www.norwegianwood.org Den Norske Beatles-klubben]


{{The Beatles}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ono, Yoko}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Kunstnere fra USA]]
[[Kategori:Apple Records-artister]]
[[Kategori:Performancekunstnere]]
[[Kategori:The Beatles]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Japan]]
[[Kategori:Personer fra Tokyo]]
[[Kategori:John Lennon]]