Redigerer Yngre dryas

{{Lenkeboks Weichsel senglasial}}
[[Fil:YoungDryas.png|mini|upright=1.5|Vegetasjonssoner i Europa i yngre dryas. Tegnforklaringen er feil, og de lilla områdene er innlandsis.]]
'''Yngre dryas''' (eller ''dryas 3'', på engelsk ''younger dryas'' eller ''YD'') var en kald periode på slutten av [[Weichsel (glasial)|siste glasial]].

Yngre dryas er den siste og lengste av flere avbrudd i den gradvise oppvarmingen av jorda etter [[siste istids maksimum]] rundt {{formatnum:27000}} til {{formatnum:24000}} kalenderår BP. Kulden satte inn svært brått, kanskje på så kort tid som rundt ett år i året 10 730 f.Kr., og resulterte i et temperaturfall på rundt fem grader [[celsius]] i Europa og rundt tre grader celsius globalt.<ref name="maar">Kristin Straumsheim Grønli: [http://forskning.no/klima/2008/08/europa-fros-pa-et-ar ''Europa frøs på et år''], forskning.no, 7. august 2008</ref> Resultatet var breframstøt og tørrere forhold over mye av dagens [[Temperert klima|tempererte strøk]] på den nordlige halvkula.

De ulike metodene som er brukt for å fastsette begynnelse og slutt på yngre dryas gir bare små avvik, så det er rimelig sikkert at den drøyt tusen år lange kuldeperioden satte inn rundt år {{formatnum:10900}} f.Kr og endte {{formatnum:9600}} f.Kr.

Med yngre dryas endte den [[Epoke (geologi)|geologiske epoken]] [[pleistocen]] og jorda gikk inn i [[holocen]].

== Navn, definisjon, korrelasjon ==
Navnet ''yngre dryas'' ble tatt i bruk av den danske botanikeren og geologen [[Knud Jessen]] i 1935. ''Dryas octopetala'' er det latinske navnet på den arktiske planten [[reinrose]], som var utbredt over hele Tyskland og Skandinavia i perioden.

Sett i en større sammenheng satte yngre dryas inn i kuldeanomalien ''Antarctic Cold Reversal'' («det antarktiske kuldetilbakefall») som startet {{formatnum:14500}} [[Before Present|før vår tid]] (BP)<ref name="bp">«Nåtid» er i [[varvkronologi]]en og [[dendrokronologi]]en definert som året 1950</ref><ref>{{cite book |last=Oldfield |first=Frank |title=Environmental Change: Key Issues and Alternative Perspectives |url=https://archive.org/details/environmentalcha0000oldf |location=Cambridge |publisher=Cambridge University Press |year=2005 |isbn=0-521-82936-4 |pages=97; se også s. 98–107}}</ref> og som etter en varighet på rundt to tusen år gikk mot slutten midt i yngre dryas.<ref>Thomas Blunier et al.: ''Phase Lag of Antarctic and Greenland Temperature in the last Glacial...''. I {{cite book |editor1-last=Abrantes |editor1-first=Fatima |editor2-first=Alan C. |editor2-last=Mix |title=Reconstructing Ocean History: A Window into the Future |url=https://archive.org/details/reconstructingoc0000unse |location=New York |publisher=Kluwer Academic |year=1999 |isbn=0-306-46293-1 |pages=[https://archive.org/details/reconstructingoc0000unse/page/121 121]–138}}</ref>

Yngre dryas (Dr3) motsvarer ''Grønland-stadial 1'' (GS-1) i de grønlandske iskjernene ([[Greenland Ice Core Project|GRIP]], NGRIP). Det er ikke definert en [[Typelokalitet (geologi)|typelokalitet]] for yngre dryas, men den danske paleoøkologen [[Johannes Iversen]] beskrev kriterier med utgangspunkt i profilen [[Bølling Sø]] på Jylland.

I [[Irland]] er tidsperioden kjent som ''Nahanagan stadial'' og i Storbritannia som ''Loch Lomond stadial''.

== Datering ==
* I henhold til [[varvkronologi]]en fra Meerfelder [[Maar]]  i [[Rheinland-Pfalz]] startet yngre dryas {{formatnum:12680}} BP og endte {{formatnum:11590}} varvår BP.<ref name="Litt"/> (sedimentene i maarens innsjø er de best bevarte fra hele yngre dryas-perioden.<ref name="maar"/>)
* Varvkronologi med utgangspunkt i [[Vansjøen]] i Tyrkia antyder at yngre dryas sluttet {{formatnum:10920}} ±&nbsp;132&nbsp;år [[Before Present|BP]].<ref>Günter Landmann, Andreas Reimer, Gerry Lemcke, Stephan Kempe: ''Dating Late Glacial abrupt climate changes in the 14,570 yr long continuous varve record of Lake Van, Turkey.'' Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology 122, 1996, 107-118</ref>
* Tida fra begynnelsen på [[holocen]] (som samtidig er slutten på yngre dryas) blir etter [[International Commission on Stratigraphy|ICSs]] holocen-[[GSSP]]-definisjon angitt til {{formatnum:11700}} ±&nbsp;99&nbsp;kalenderår.<ref name="GRIP">Mike Walker, Sigfus Johnson, Sune Olander Rasmussen, Trevor Popp, Jørgen-Peder Steffensen, Phil Gibbard, Wim Hoek, John Lowe, John Andrews, Svante Björck, Les C. Cwynar, Konrad Hughen, Peter Kershaw, Bernd Kromer, Thomas Litt, David J. Lowe, Takeshi Nakagawa, Rewi Newnham und Jakob Schwander: ''Formal definition and dating of the GSSP (Global Stratotype Section and Point) for the base of the Holocene using the Greenland NGRIP ice core, and selected auxiliary records.'' Journal of Quaternary Science, 24(1) (2008), s. 3–17 {{doi|10.1002/jqs.1227}}</ref> Omregnet vil da tidsrommet for yngre dryas strekke seg fra {{formatnum:10730}} til {{formatnum:9640}}&nbsp;f.&nbsp;Kr. (varvår) henholdsvis {{formatnum:9700}} ±&nbsp;99&nbsp;f.&nbsp;Kr. for slutten av yngre dryas etter ICS-definisjonen.
* Ved hjelp av [[dendrokronologi]] er slutten av yngre dryas satt til {{formatnum:11570}} [[Before Present|BP]]<ref name="bp"/><ref name="Litt"/> ({{formatnum:9620}}&nbsp;f.&nbsp;Kr.)
* ''[[Bundesanstalt für Geowissenschaften und Rohstoffe]]'' i Hannover oppgir tidsrommet fra {{formatnum:12700}} til {{formatnum:11560}}&nbsp;år før vår tid,<ref name="Niedersachsen"/> ({{formatnum:10750}} til {{formatnum:9610}}&nbsp;f.&nbsp;Kr.)
*Med utgangspunkt i de grønlandske borekjernene defineres begynnelsen på holocen til {{formatnum:11700}} ±&nbsp;99&nbsp;år b2k<ref name="b2k"/> ({{formatnum:9700}}&nbsp;f.&nbsp;Kr.).

== Forløp ==
[[Fil:Epica-vostok-grip-40kyr.png|mini|upright=3.0|Tre rekonstruksjoner av temperaturhistorikk med moderne tid med høye temperaturer til venstre. Den røde [[Greenland Ice Core Project|Grip]]-sekvensen for den nordlige halvkula viser med tydelige utslag yngre og eldre dryas før ca. {{formatnum:13000}} år  (1,3 × 10<sup>4</sup>). Kurvene for den sørlige halvkula ([[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]] og  [[European Project for Ice Coring in Antarctica|EPICA]]) viser et nesten samtidig fall i isotopforholdende.]]

Yngre dryas startet med en usedvanlig rask avkjøling (innenfor en tiårsperiode), som på høyere breddegrader førte til nye breframstøt, på samme måte som i [[eldre dryas]] rundt {{formatnum:1000}}&nbsp;år tidligere. I Mellom-Europa nådde avkjølingen fram til {{formatnum:10600}}&nbsp;f.&nbsp;Kr. årsmiddeltemperaturer på -&nbsp;3 til -&nbsp;4&nbsp;°C.<ref>{{Literatur |Autor=Grafenstein, U. von o. a. |Jahr=2000|Titel=Isotope signature of the Younger Dryas and two minor oscil-lations at Gerzensee (Switzerland): palaeoclimatic and palaeolimnologic interpretation based on bulk and biogenic carbonates|Sammelwerk=Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology|Band=159|Seiten=215-229}}</ref> I gjenoppvarminsgsfasen før {{formatnum:9600}}&nbsp;f.&nbsp;Kr. kan verdiene ha nådd rundt omtrent +&nbsp;4&nbsp;°C .

Kjerneboringer på den grønlandske innlandsisen (GRIP) og isotopundersøkelser av [[argon]] og [[nitrogen]] har vist at temperaturene der lå rundt 15&nbsp;[[Kelvin|K]] lavere enn i vår tid. For Storbritannia er det fastslått gjennomsnittstemperaturer på rundt −5&nbsp;°C.

Den spektakulært hurtige starten på yngre dryas er langt mer studert enn den mer gradvise avslutningen, men studier av marine sedimenter  indikerer at den kalde [[Labradorstrømmen]]s klimatiske innvirkning gradvis ble svekket, at Golfstrømmens nordlige front krøp lenger og lenger nordover og at sjøisen forsvant på relativt kort tid.<ref>Christof Pearce, Marit-Solveig Seidenkrantz, Antoon Kuijpers, Guillaume Massé, Njáll F. Reynisson og Søren M. Kristiansen: [http://www.nature.com/articles/ncomms2686 ''Ocean lead at the termination of the Younger Dryas cold spell''], nature.com {{doi|10.1038/ncomms2686}}</ref>

=== Oksygenisotoper ===
[[Δ18O|δ<sup>18</sup>O-verdier]] fra [[Grønlandsisen]] viser ifølge Dansgaard 1980 at det i startfasen av yngre dryas, fram til rundt {{formatnum:10000}}&nbsp;f.&nbsp;Kr., analogt med temperaturfallet skjedde en sterk tilbakegang i δ<sup>18</sup>O-verdiene på 5 ‰ (fra −33 ‰ til −38 ‰). Deretter steg verdiene analogt med temperaturen til −32 ‰ fram til starten av holocen.

== Vulkanisme ==
Et større [[vulkanutbrudd]] på [[Island]] etterlot seg vedde-asken i Nord-Europa, en svært viktig stratigrafisk [[ledehorisont]] i yngre dryas som dateres til {{formatnum:12121}} ±&nbsp;114&nbsp;år [[Before Present|BP]] tilsvarende {{formatnum:10171}} ±&nbsp;114&nbsp;f.&nbsp;Kr.

== Virkninger ==
Det drastiske temperaturfallet førte til at skoggrensa sank og akkumulering av snø økte i høyderegionene. I [[Skandinavia]] forsvant nåletrærne og [[tundra]]områdene med [[permafrost]] bredte seg.<ref>{{Literatur |Autor=Behre, K.E.|Jahr=1989|Titel=Biostratigraphy of the last glacial period in Europe|Sammelwerk=Quaternary Science Reviews|Band=8|Seiten=25-44}}</ref>

I [[Levanten]] bredte de tørre områdene seg, noe som kan ha vært impulsen som fikk [[Natufisk kultur|natufierne]] til å utvikle åkerbruk.

På den sørlige halvkula hadde den omtrent samtidige Huelmo-Mascardi-kuleperioden et mindre dramatisk forløp enn yngre dryas på den nordlige hemisfæren. Muligens dreide det seg ikke om en global avkjøling, men om følger av hendinger på den nordlige halvkula, og spesielt i Nord-Atlanteren.

Virkningen av temperaturfallet i yngre dryas var mindre tydelig på vestsida av Nord-Amerika. Likevel gir breframstøt nordvest på stillehavskysten belegg for en avkjølingstrend.<ref>{{Literatur |Autor=Friele, P.A. und Clague, J.J.|Jahr=2002|Titel=Younger Dryas readvance in Squamish river valley, southern Coast mountains, British Columbia|Sammelwerk=Quaternary Science Reviews|Band=21 (18–19)|Seiten=1925–1933}}</ref>

== Kulturhistorie ==
I det nordvestlige Mellom-Europa dominerte  [[ahrensburgkulturen]]. I Sørskandinavia og Nordtyskland holdt [[Allerød-interstadialen|allerød-tida]]s skog- og tundrajegere ([[brommekulturen]]) til fra {{formatnum:11400}} til {{formatnum:10500}}, altså et stykke inn i yngre dryas. I dagens England og Wales finnes spor etter [[creswellien]] i tidsperioden {{formatnum:12000}} til {{formatnum:8000}} f. Kr.

I Levanten utviklet [[Natufisk kultur|natufierne]] det første åkerbruket.

== Årsak ==
[[File:13,000 YBP Lockhart Phase.jpg|thumb|Lockhart-fasen av [[Lake Agassiz]], rundt {{formatnum:13000}} år BP. Teller and Leverington, 2004 (U.S. Geological Survey)]]
Det blir antatt at den hurtige nedkjølingen i yngre dryas skyldes at stor bresmelting i [[allerød-interstadialen|den forutgående varmeperioden]] førte til en forstyrrelse eller et avbrudd i den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]] i Nord-Atlanteren. Muligens var den utløsende årsaken at en isbarrière i [[St. Lawrence-elva|St. Lawrence–dalen]] i dagens [[Canada]] brast, slik at en stor mengde smeltevann som var samlet i [[Lake Agassiz]] rant ut i [[Nord-Atlanteren]]. Det kalde ferskvannet skal i henhold til teorien ha blitt liggende som et lokk over det saltholdige sjøvannet og ført til at den nordlige forlengelsen av [[Golfstrømmen]] bremset opp.<ref>Årsaken er at vann med lite saltinnhold har lavere masse enn saltrikt vann og derfor vil flyte oppå saltvann med om lag samme temperatur.</ref> Den termohaline «pumpa» startet først opp igjen etter at tilførselen av smeltevann ble redusert i kuldeperioden.

Denne teorien forklarer ikke hvorfor avkjølingsperioden startet tidligere på den sørlige enn på den nordlige halvkula. Det er fremdeles en utfordrende oppgave å utforske den eksakte årsaken til en så hurtig avkjøling og like brå avslutning i denne paleoklimatisk interessante tidsperioden.

En tysk forskergruppe som har studert sedimenter i [[Meerfelder Maar]] er talsmenn for et svært brått kuldetilbakefall, og forklarer det med kalde vestavinder fra Nord-Amerika, eventuelt sammen med mer havis over større områder.<ref name="maar"/><ref>[https://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-08/haog-tda080108.php ''Tracking down abrupt climate changes''], Helmholtz Association 1. august 2008, se Achim Brauer et al.</ref>

Enkelte forskere, som Broecker (2002),<ref>{{Literatur |Autor=Broecker, W.S.|Jahr=2002|Titel=Massive iceberg discharges as triggers for global climate change|Sammelwerk=Nature|Band=372|Seiten=421–424|DOI=10.1038/372421a0}}</ref> Bond og Lotti (1995),<ref>{{Literatur |Autor=Bond, G.C., Lotti, R.|Jahr=1995|Titel=Iceberg Discharges into the North Atlantic on Millennial Time Scales During the Last Glaciation|Sammelwerk=Science|Band=267, Nr. 5200|Seiten=1005|DOI=10.1126/science.267.5200.1005}}</ref> betrakter avkjølingen i yngre dryas som en [[Heinrich-hendelse]]. Heinich-hendelser inntreffer når store flåter av isfjell kalver fra breene og flyter rundt i Nord-Atlanteren. Hendelsene benevnes ''H0'' til ''H6'', og ifølge Broecker og Bond/Lotti ble yngre dryas utløst av ''H0''-hendelsen.

=== Meteoritt ===
I mai 2007 presenterte en forskergruppe fra [[Lawrence Berkeley National Laboratory]] en rekke indisier som de tolker slik at nedkjølingen i yngre dryas ble utløst av en [[meteoritt]] med lav tetthet som ble brutt i stykker i atmosfæren og eksploderte over Canada.<ref name="Dalton"/> Hendelsen som fant sted henimot {{formatnum:10950}} f.Kr., dvs. kort tid før yngre dryas, antas å ha forårsaket store skogbranner, artsdød og en destabilisering av iskappen. Funn som taler for teorien er karbonrike sedimentfunn, uvanlig mange lag ikke-jordiske bergarter, små karbonkuler oppstått ved hurtig avkjøling i atmosfæren, og helium-3-isotopen som ellers er ytterst sjelden på jorda. Sedimentsjikt med et svært avvikende utseende som inneholder disse geokjemiske anomaliene er senere funnet i et tjuetalls kjerneboringer over hele Nord-Amerika. De minner om [[Kritt-paleogen-grensen|K-Pg-grensen]] både når det gjelder tykkelse, utseende og farge. Den åpenbart kontinentale utbredelsen av dette laget er et klart indisium på at et stort meteorittnedslag i eller rett over jordoverflaten har skapt et enormt lufttrykk som spredte masser ut over et stort område. Den kjemiske sammensetning av bergartene i sjiktet minner sterkt om bergarter fra canadiske Quebeck, og antyder at et potensielt nedslagsområde kan befinne seg der.

Funn av nanodiamanter understøtter teorien om et stort nedslag,<ref name="Kennett"/> det samme gjør funn av gull og sølv som ulike arbeidsgrupper har påvist flere steder i Nord-Amerika.<ref name="University"/> Riktignok har ikke andre arbeidsgrupper klart å påvise nanodiamanter i de gjeldende sedimentene,<ref name="Daulton"/> så det antas at [[grafén]] – grafan oksidaggregater feilaktig er blitt tolket som nanodiamanter.

I 2019 ble det publisert en artikkel som beskriver et funn fra sørlige [[Chile]] som støtter meteoritt-teorien. Laget er datert til å være omtrent 12&nbsp;800 år gammelt og inneholder platina, gull, sferuler som er rike på jern og krom, og jernpartikler som er sjeldne i naturen. Det er også mye trekull, noe som tyder på store branner.<ref name="Pino" />

==Se også==
* [[Eldre dryas]]

== Referanser og noter ==
<references>
<ref name="Litt">Thomas Litt, Karl-Ernst Behre, Klaus-Dieter Meyer, Hans-Jürgen Stephan und Stefan Wansa: ''Stratigraphische Begriffe für das Quartär des norddeutschen Vereisungsgebietes.'' Eiszeitalter und Gegenwart (Quaternary Science Journal), 56(1/2), 2007, S. 7-65 {{ISSN|0424-7116}} [http://quaternary-science.publiss.net/issues/54/download (PDF-Download)]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Niedersachsen">{{Kilde www |url=http://www.lbeg.niedersachsen.de/download/1015/Quartaerstratigraphie_von_Niedersachsen_und_benachbarten_Gebieten_2007_.pdf |tittel=Das Quartär in Niedersachsen und benachbarten Gebieten (PDF) |besøksdato=2016-12-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304050143/http://www.lbeg.niedersachsen.de/download/1015/Quartaerstratigraphie_von_Niedersachsen_und_benachbarten_Gebieten_2007_.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>
<ref name="b2k">b2k = før år 2000</ref>
<ref name="Kennett">D. J. Kennett, J. P. Kennett,. A. West, C. Mercer, S. S. Que Hee, L. Bement, T. E. Bunch, M. Sellers, W. S. Wolbach: ''Nanodiamonds in the Younger Dryas Boundary Sediment Layer.'' Science, Vol. 323, No. 5910, S. 942, Januar 2009 [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/323/5910/94 Abstract] (engl.)</ref>
<ref name="Dalton">Rex Dalton: „Blast in the past?“, in: ''[[Nature]]'' 447 (7142), 2007, S. 256-257. {{DOI|10.1038/447256a}}</ref>
<ref name="University">Carey Hoffman: [http://www.uc.edu/news/NR.asp?id=8625 ''Exploding Asteroid Theory Strengthened by New Evidence Located in Ohio, Indiana''] {{Wayback|url=http://www.uc.edu/news/NR.asp?id=8625 |date=20080731170933 }}, dato 2008-02-07, University of Cincinnati.</ref>
<ref name="Daulton">{{cite journal| last = Daulton | first = Tyrone L. | authorlink =  | coauthors = Pinter, Nicolas, Scott, Andrew C.
 | year = 2010 | month = August | title = No evidence of nanodiamonds in Younger–Dryas sediments to support an impact event
 | journal = PNAS Early Edition | volume = 107 | issue = 34 | pages =  | doi = 10.1073/pnas.1003904107  | pmid =  | arxiv = | id = 
 | url = http://www.pnas.org/content/early/2010/08/26/1003904107.full.pdf+html | format =  | accessdate =  | quote= }}</ref>
<ref name="Pino" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Mario Pino m.fl.
| tittel=Sedimentary record from Patagonia, southern Chile supports cosmic-impact triggering of biomass burning, climate change, and megafaunal extinctions at 12.8 ka
| publikasjon=Scientific Reports
| utgivelsesår=2019
| bind=9
| side=4413
| doi=10.1038/s41598-018-38089-y}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* W.H. Berger: ''The Younger Dryas cold spell – a quest for causes'', i ''[[Global and Planetary Change]]'' 3, 1990, s. 219–237. {{DOI|10.1016/0921-8181(90)90018-8}}
* [[Richard B. Alley]], et al.: ''Abrupt increase in Greenland snow accumulation at the end of the Younger Dryas event'', i ''[[Nature]]'' 362, 1993, s. 527–529. {{DOI|10.1038/362527a0}}
* M. Spurk, et al.: ''Revisions and extension of the Hohenheim oak and pine chronologies: New evidence about the timing of the Younger Dryas/Preboreal transition'', i ''Radiocarbon'' 40, 1998, s. 1107-1116.
* [[Achim Brauer]], et al.: ''High resolution sediment and vegetation responses to Younger Dryas climate change in varved lake sediments from Meerfelder Maar, Germany'', i ''[[Quaternary Science Reviews]]'' 18, 1999, s. 321-329.
* Richard B. Alley: ''The Younger Dryas cold interval as viewed from central Greenland'', i ''[[Quaternary Science Reviews]]'' 19, 2000, s. 213–226. {{DOI|10.1016/S0277-3791(99)00062-1}}
* [[Achim Brauer]], et al.:  ''An abrupt wind shift in western Europe at the onset of the Younger Dryas cold period'', i ''[[Nature Geoscience]]'', 1, 2008, s. 520-523.
*  Kate Ravilious: [http://www.newscientist.com/article/mg20427344.800-mini-ice-age-took-hold-of-europe-in-months.html ''Mini ice age took hold of Europe in months''], i [[New Scientist]], Magazine issue 2734, november 2009.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stratigrafi]]
[[Kategori:Kuldeanomalier]]
[[Kategori:Steinalderen]]