Redigerer Ynglingeætten

[[Fil:Ynglingesaga 12 Gerhard Munthe.jpg|thumb|«Kong Alv dreper sin bror kong Yngve», illustrasjon av [[Gerhard Munthe]] til Ynglingesoga, 1899]]

'''Ynglingeætten''' skal ifølge sagatradisjonen være det eldste kjente [[Skandinavia|skandinaviske]] herskerdynasti. Den er kjent fra tidlige skandinaviske kilder, i hovedsak  [[skaldekvad|kvadet]] ''[[Ynglingatal]]'', som skal være diktet av skalden [[Tjodolv den kvinværske]], og ''[[Ynglingesagaen]]'' i [[Snorre Sturlason|Snorres]] sagasamling ''[[Heimskringla]]''. ''Ynglingesaga'' er skrevet av Snorre i 1220-årene, basert på kvadet ''Ynglingatal''. Kvadet skal være fra slutten av [[800-tallet]], men dateringen er omstridt. 

Fortellinger om Ynglingeætten finnes også i ''[[Historia Norvegiæ]]'', i den korte sagaen ''[[Om Opplendingenes konger]]'' og i sagnet ''[[Hvordan Norge ble bygd|Hversu Noregr byggðist]]'' (Hvordan Norge ble bygget). I den [[Island|islandske]] skalden [[Are Torgilsson Frode|Are Frodes]] ''[[Íslendingabók]]'' finnes en liste med navn på ynglingekongene. Noen av ynglingene er også nevnt i det [[Angelsaksere|gammelengelske]] kvadet ''[[Beowulf]]''. 

Ynglingene skal ifølge sagaene stamme fra de [[Norrøn mytologi|norrøne gudene]]. En forestilling om mennesker som stammer fra guder, kalles en [[evhemerisme]]. Ynglingene skal opprinnelig ha holdt til i [[Sverige]], ved [[Uppsala]], før en gren av ætten vandret over til [[Norge]] og ble konger der. Snorre og andre lærde i middelalderen mente at [[Halvdan Svarte]], [[Harald Hårfagre]] og deres etterkommere tilhørte ynglingeætten.

Hvorvidt Ynglingeætten faktisk var en virkelig slekt, er moderne forskerne uenige om. Ingen samtidige kilder bruker begrepet «ynglingeætt»; bare yngling i entall. Noen forskere mener at ynglingeætten var en virkelig kongeslekt, mens andre mener det at ikke er grunnlag for å hevde at denne ætten har eksistert. At forbindelsen mellom Harald Hårfagre og ynglingeætten er konstruert, er imidlertid mange av dagens forskere enige om.

== Kildene ==
[[File:AM 544 4 p4.jpg|mini|''[[Om Opplendingenes konger]]'' i ''[[Hauksbok]]'' er en av fortellingene som handler om ynglingeætten.]]
Kvadet ''Ynglingatal'' er, dersom den tradisjonelle dateringen stemmer, den eldste kilden til informasjon om Ynglingeætten. Informasjonen i kvadet er imidlertid knapp. ''Islendingabok'' er fra tidlig 1100-tall, og blir således den nest eldste, men informasjonen om ynglingene består ikke av annet enn en liste med navn, og gir derfor lite å bygge på. En helhetlig fortelling kommer først med ''Historia Norvegiæ'', som er fra rundt 1170. Historien om Ynglingene i ''Historia Norvegiæ'' er kort og enkel, og tar for seg ynglingeætten fra de norrøne gudene og frem til [[Halvdan Svarte]]. ''Om Opplendingenes konger'' er fra begynnelsen av 1200-tallet og gjengitt i [[Hauksbok]]. Den er trolig litt eldre enn ''Ynglingesaga'', som er fra 1220-årene eller fra rundt 1230. ''Ynglingesaga'' begynner også med gudene, mens ''Om Opplendingenes konger'' tar til med den norske delen av yngligeætten.<ref>Krag (2005): 95-98</ref> ''Hvordan Norge ble bygget'' er den yngste kilden, og er gjengitt i [[Flatøybok]] fra [[1387]].<ref>{{SNL|Flateyjarbók|Flateyjarbók}}</ref>

== Opphavsmyten ==
[[File:Yngve Frey bygger Gamla Upsala tempel by Hugo Hamilton.jpg|thumb|Ynglingeætten skal ha stammet fra den norrøne guden [[Frøy]]; her fremstilles Frøy som byggherre for det hypotetiske [[Tempelet i Uppsala]].{{byline|[[Hugo Hamilton]], 1830}}]]
=== Yngling ===
Hva benevnelsen «yngling» egentlig betyr, er usikkert. Vanligvis er det tolket som «etterkommere av Yngve», men det kan også (som i moderne nordisk) bety bare «ung mann».<ref>Krag (1991): 208</ref> I skaldekvadene forekommer ordet ''yngling'' kun i entallsform. Det er bare i sagaene man har brukt det i flertall – ''ynglinger''/''ynglingene''. Man kan altså egentlig ikke ut fra kvadene, som regnes for å være mer pålitelige kilder enn de yngre sagaene, definere ynglinger som én ætt. Kanskje var ''yngling'' bare en [[kjenning]], en omskriving, for fyrste/konge, og ikke noe som hadde noe med en spesiell ætt å gjøre.<ref>Krag (1991): 210-211</ref>

=== Evhemerismen ===
Forestillingen om Ynglingeættens opprinnelse er en [[opphavsmyte]]. Slekten ble regnet for å stamme fra gudene, en forestiling som kalles en [[evhemerisme]]. Slike myter forklarer allerede vunne posisjoner, og legitimerer en slekts opphøyde posisjon. Opphavsmyter som ynglingenes var vanlige i hele Europa i [[tidlig middelalder]]. Vi vet ikke når opphavsmyten om Harald Hårfagres ætt var laget, men det kan ha vært på [[900-tallet]], altså mens [[rikssamlingen]] pågikk.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 95</ref> Enkelte forskere mener også at forestillingen om Ynglingeætten ble laget på 1000- eller 1100-tallet, slik at det først var i ettertid at Harald Hårfagre ble regnet for å stamme fra denne.<ref>Krag (1990): 183)</ref> 

Ynglingeættens stamfar, [[Vaner|vanen]] [[Frøy]], sønn av [[Njord]], fikk sønnen [[Fjolne]] med [[Jotne|jotunkvinnen]] [[Gerd (mytologi)|Gerd]]. Denne sønnen ble den første ynglinge-kongen. Fjolne var altså halvt gud, halvt jotun. Dette innebar at han måtte ha krefter fra begge verdener, og dermed være noe helt unikt. Dette er grunnidéen i myten: herskeren er noe særskilt, noe som gir ham og hans slekt en enestående posisjon i forhold til andre slekter.<ref>Steinsland (2012): 87</ref>

Ifølge både Snorre og forfatteren av ''Om opplendingenes konger'' ble Frøy også kalt Yngve, og det var det navnet som var opphavet til betegnelsen ''yngling''.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 10 og Om Opplendingenes konger kap. 2</ref>  I ''Ynglingesagaen'' står det at gudene kom fra Asia,<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 2</ref> mens forfatteren av ''Hvordan Norge ble bygget'' skriver spesifikt [[Tyrkia|Tyrkland]].<ref>Hversu Noregr byggðist, IV kapítuli</ref>  De første Ynglingene var konger i [[Svitjod]] (det gamle navnet på deler av Sverige). Etterhvert kom noen av dem til Norge, og den første kongen der ble [[Halvdan Kvitbein]].

=== Brukt i rikssamlingsprosessen ===
Før rikssamlingstiden i Norge, fantes det trolig forestillinger om at alle de store [[høvding]]ættene hadde guddommelig opphav. Under rikssamlingstiden, som begynte på slutten av [[800-tallet]] på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]], endret dette seg. Bare to ætter ble nå regnet for å stamme fra gudene: Ynglingeætten og [[Håløygætten]] (også kjent som [[Ladejarlene]]). Både [[Heimskringla]] og [[Islendingesagaene]] forklarer [[Harald Hårfagre]]s seire med at han hadde større [[Flaks|hell]] ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''gæfa'' eller ''hamingja'') enn motstanderne. Dette hellet kom fra gudene. Det nyttet ikke kjempe mot Harald, for gudene var på hans side. Dette hellet, som før hadde vært knyttet til alle høvdingfamilier, gjaldt nå bare for to ætter. Dermed var opphavsmyten med på å svekke de andre høvdingslektenes posisjon, og tilsvarende øke Harald Hårfagres og Ladejarlenes makt. At bare to ætter kunne føre sin slekt tilbake til gudene, var et argument for at bare menn fra disse slektene kunne være konger eller [[jarl]]er.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 94-95</ref>

=== Harald Hårfagre ===
Ynglingeætten blir ofte forbundet med Harald Hårfagre, som regnes som Norges første konge. Harald er imidlertid ikke nevnt i kvadet ''Ynglingatal''. Det er kun Snorre og andre sagaforfattere fra høymiddelalderen som kan fortelle at Harald og faren Halvdan tilhører Ynglingeætten.<ref>Moseng m.fl (2007): 61-62</ref> Harald kalles imidlertid for «yngling» i [[Haraldskvedet]], et kvad som skal være skrevet at Haralds [[skald]] [[Torbjørn Hornkløve]]. Dette kan bety at Harald ble regnet for å tilhøre Ynglingeætten, men det kan også bety noe annet, for eksempel «ung mann» eller «konge».<ref>Krag (2005): 95-96</ref>

Spørsmålet om hvorvidt det fantes en forestilling om en Ynglingeætt helt tilbake til før rikssamlingstiden, eller hvorvidt Harald Hårfagre i sin samtid ble regnet for å tilhøre Ynglingeætten, må derfor regnes som ubesvart.
== Ynglingeætten i Norge ==
[[Fil:Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg|thumb|300px|Kong [[Harald Hårfagre]] mottar Norge fra sin fars hånd, [[Halvdan Svarte]], i en illustrasjon fra [[Flatøybok]]. At disse to skal ha tilhørt Ynglingeætten, er regnet for å være en konstruksjon fra [[høymiddelalder]]en.]]
=== De ulike kildene om Ynglingeættens områder ===
Halvdan Kvitbein var sønn av [[Olav Tretelgja]], som skal ha ryddet Vermland. Moren Sølva var fra [[Solør]]. Halvdan skal ha blitt oppfostret på Solør hos morbroren Sølve den gamle. Etter Sølves død ble Halvdan konge på Solør etter ham. Slik ble en gren av den svenske ynglingeætten konger i Norge.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 1, Ynglingesaga kap. 42</ref>

Ifølge tradisjonen var den norske Ynglingeætten Vestfoldkonger. Kildene er imidlertid ikke samstemte om dette. I ''Historia Norvegiæ'' og ''Om Opplendingenes konger'' er det [[Opplandene]], altså det indre [[Østlandet]], som er ynglingenes område. Forfatteren av ''Historia Norvegiæ'' skriver at Halvdan Kvitbein ble konge på Opplandene og døde på [[Toten]].<ref>Historia Norvegiæ s. 28</ref> Forfatteren av ''Om Opplendingenes konger'' skriver at Halvdan ble konge på [[Romerike]] og [[Hedmark]] og døde på Toten.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 1</ref> Snorre skriver derimot i sin ''Ynglingesaga'' at Halvdan i tillegg til Romerike og Hedmark også erobret deler av [[Vestfold]]. Snorre slutter seg til tradisjonen om at Halvdan døde på Toten, men skriver at Halvdan etter sin død ble ført til Vestfold og hauglagt der.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 43-44</ref> 

Når det gjelder Halvdans sønn [[Øystein Halvdansson]], anfører ''Om Opplendingenes konger'' at han var konge på Romerike, og giftet seg med datteren til en Vestfoldkonge.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> ''Historia Norvegia'' har ingen opplysninger om Øysteins landområder. Snorre skriver også at Øystein giftet seg med datteren til en Vestfoldkonge, men Snorre presiserer at Øystein hadde arvet deler av Vestfold fra faren Halvdan. Snorre skriver også at Øystein døde i Vestfold og ble hauglagt på [[Borrehaugene|Borre]].<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 46</ref> Øysteins sønn, [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og mat-ille]], var ifølge ''Om Opplendingenes konger'' gift med datteren til kongen av [[Vestmar]], og døde i Vestfold.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> Snorre skriver det samme, men utdyper at Halvdan ble hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 47</ref> 

Både ''Om Opplendingenes konger'' og Snorre er enige om at Halvdans sønn [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]] først giftet seg med Alvhild, datteren til Alvarin av [[Alvheim]], og siden med [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]], datter av en konge på [[Agder]], og fikk sønnen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] med Alvhild og [[Halvdan Svarte]] med Åsa.<ref>Ynglingesaga, kap. 48 og Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref>  
Etter dette er kildene uenige igjen: Ifølge ''Om Opplendingenes konger'' ble Olav Geirstadalv konge over [[Grenland]] og Vestfold, og hans sønn igjen, [[Ragnvald Heidumhære]], konge over Grenland.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> Denne sagaen sier ikke noe mer om Halvdan Svarte og hans posisjon. I Snorres ''Ynglingesaga'' ble Olav Geirstadalv bare konge over Vestfold, etter å ha mistet de indre østlandsområdene, og delte riket med halvbroren Halvdan.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 49</ref> Etter Olavs død ble hans sønn Ragnvald også konge i Vestfold.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 50</ref>

''Historia Norvegiæ'' har en annen versjon. Her nevnes ikke hverken Alvhild, Olav Geirstadalv eller Ragnvald, forfatteren skriver bare at Gudrøds sønn Halvdan Svarte ble konge på Opplandene etter faren.<ref>Historia Norvegiæ: 28</ref>

Halvdan Svarte var som kjent far til [[Harald Hårfagre]], tradisjonelt regnet som Norges første rikskonge. Det er sannsynlig at Halvdan og Harald har blitt koblet på Ynglingeætten ved å gjøre Halvdan til sønn av Gudrød for å gi Halvdan, og dermed Harald og resten av de norske kongene en høytstående ættebakgrunn for å gi ytterligere legitimasjon til Haralds og hans etterfølgeres kongedømme. Det er sannsynlig at Halvdan og Haralds forbindelse med ynglingeætten er konstruert i [[høymiddelalderen]], kanskje av den islandske dikteren [[Are Frode]].<ref>Krag (1990): 183</ref>

=== Moderne forskeres syn ===
Vi ser altså at de tre kildene som gir mest informasjon om Ynglingeætten – ''Historia Norvegiæ'', ''Om Opplendingenes konger'' og ''Ynglingesaga'' – har ulike versjoner av hvem ynglingene var, hvor de bodde og hvilke landskap de var konger over. Ifølge ''Historia Norvegiæ'', den eldste kilden av disse tre, var alle ynglingene opplandskonger. Ingen andre områder enn Opplandene blir nevnt. I ''Om Opplendingenes konger'' er ynglingene primært opplandskonger (det står også eksplisitt i sagaens tittel), spesifikt i Hedmark og på Romerike, mens de etterhvert vinner Vestfold og Grenland, gjennom erobring og giftermål. I ''Ynglingesaga'' får ynglingene derimot kontrollen over Vestfold en generasjon tidligere enn i ''Om Opplendingenes konger''. I ''Ynglingesaga'' får dessuten Olav Geirstadalv og Halvdan bare Vestfold, mens i ''Om Opplendingenes konger'', er Olav og sønnen Ragnvald konger i Grenland. Det er altså en tydelig utvikling i tre trinn - fra kun opplandskonger, via opplandskonger og så Vestfold-konger, til kun Vestfold-konger.

Det er imidlertid Snorres versjon i ''Ynglingesaga'' som har vært mest brukt av [[historiker]]e og [[arkeolog]]er. På 1800- og tidlig 1900-tall regnet mange forskere Snorres fortelling som en forholdsvis pålitelig historisk kilde. Dette gjelder for eksempel arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger]], som er kjent for å ha «plassert» Ynglingekongene i hver sine gravhauger i Vestfold, og [[Haakon Shetelig]], som også fremholdt idéen om «Vestfoldkongene».<ref>Myhre (2015): 130</ref> Etterhvert begynte imidlertid flere forskere å kritisere fremstillingen i ''Ynglingesaga''. Historiker [[Johan Schreiner]] mente i [[1936]] at Halvdan Svarte og Harald Hårfagre var blitt feilaktig koblet på ynglingeætten, og at disse hadde sin maktbase på Vestlandet. Schreiner mente likevel at Ynglingeætten trolig var en kongeslekt i Vestfold, bare uten tilknytning til Harald Hårfagre og faren hans.<ref>Myhre (1992): 261</ref> I nyere tid har også arkeologen [[Dagfinn Skre]] fremholdt en lignende hypotese.<ref>Skre (2007): 427-429</ref>

Ifølge historikeren [[Claus Krag]] handler fortellingene om Ynglingætten i Vestfold om at høymiddelalderens historieskrivere, som Snorre, ønsket å fremheve ynglingenes tilknytning til Vestfold. I virkeligheten var Vestfold helt eller delvis under kontroll av danske konger på den tiden ynglingekongene skal ha levd. De danske kongene fortsatte å være en trussel helt frem til første halvdel av 1200-tallet, da Snorre skrev ''Ynglingesaga'' og de andre sagaene i Heimskringla. Det var derfor trolig viktig for Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. Krag mener altså at fortellingen om Ynglingeætten er noe i retning av en konstruksjon, uten rot i virkeligheten.<ref>Krag (1990): 191-192</ref> Krags påstander har imidlertid ikke blitt stående uimotsagt. Blant annet har [[Bjarne Fidjestøl]], [[Jørn Sandnes]] og Dagfinn Skre alle argumentert mot Kags sene datering av ''Ynglingatal''.<ref>Myhre (2015): 121</ref>

=== Arkeologiske undersøkelser ===
Arkeologer, spesielt [[Anton Wilhelm Brøgger]] på begynnelsen av 1900-tallet, har gjort mange forsøk på å «plassere» de ulike ynglingekongene og konene deres i [[Gravhaug|gravhaugene]] i [[Vestfold]]. De mest kjente eksemplene er dronning [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] i [[Oseberghaugen]] utenfor [[Tønsberg]], og [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] i [[Gokstadhaugen]] utenfor [[Sandefjord]]. I tillegg har arkeologene foreslått at både [[Øystein Halvdansson]], [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og mat-ille]], [[Gudrød Veidekonge]] og [[Halvdan Svarte]] ligger på [[Borrehaugene|Borregraveltet]] utenfor [[Horten]].<ref>Myhre (1992): 50</ref> Det å finne ut hvem som lå i de ulike haugene utfra informasjon i kvadet og sagaene, er imidlertid en svært vanskelig oppgave, og må i beste fall bli kvalifisert gjetning.<ref>Myhre (1992): 277</ref>
[[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|thumb|upright|Det [[gammelengelsk]]e [[kvad]]et ''[[Beowulf]]'' nevner noen av ynglingekongene vi kjenner fra norrøne kilder, men bruker ikke begrepet «Ynglingeætten».]]

== Ynglingeætten i Europa ==
Noen av ynglingekongene kjent fra de norrøne kildene nevnes i kvadet Beowulf. Kvadet omtaler imidlertid ikke ynglinger (kun [[Skjoldungene|skjoldunger]] og [[skilfinger]]), kun navnene på de enkelte personene. Dette kan sies å være et argument mot at det kan ha eksistert en Ynglingeætt, siden Beowulf er en samtidig kilde. Man skulle tro at dersom en slik [[ætt]] eksisterte, ville Beowulf ha omtalt dem på samme måte som skjoldunger og skilfinger.<ref>Gansum (1996): 1-2</ref> Det samme gjelder Ynglingatal, som også er nær ynglingene i tid dersom den tradisjonelle dateringen stemmer. Ynglingatal bruker riktignok begrepet «yngling», men kun i entall. Det står ingenting i kvadet om noen ynglingeætt.<ref>Krag (1991): 210-211</ref> 

Det har også vært hevdet at Olav Geirstadalv er identisk med [[Olav Hvite]], en norrøn høvding i [[Irland]] som ble konge av [[Dublin]].<ref>Se for eksempel De Vriies, Jan 1924: Om betydningen av Three Fragments of Irish Annals for vingetidens historie. Historisk tidsskrift 5 R. V, s. 509-532. eller Smyth, Alfred P. 1977: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880. Oxford University Press.</ref> Denne mannen kalles Amlaib i irske kilder, og nevnes i [[Ulsterannalene]]. Dette skjedde rundt 870. Hvorvidt denne Olav kan ha vært Olav Geirstadalv, er usikkert.

== Konger av Ynglingeætten ==

=== De ulike kildenes opplysninger ===
Flere ulike kilder har opplysninger om hvilke  konger som skal ha tilhørt Ynglingeætten. Ofte er opplysningene sammenfallende, men det er også ulikheter i fremstillingene. Spesielt gjelder dette de to yngste leddene av ætten; var det Halvdan Svarte og Harald Hårfagre, eller Olav Geirstadalv og Ragnvald Heidrumhære? 

Nedenfor følger en tabell med oversikt over hvilke konger de ulike kildene hevder skal ha tilhørt Ynglingeætten. 

{| class="wikitable" style="text-align: center"
|-
! ''[[Ynglinga saga]]''
ca. 1225 – fornorsket navn
! ''[[Ynglinga saga]]''
ca. 1225 – norrønt navn
! ''[[Ynglingatal]]''
siste del av [[800-tallet]]
! ''[[Beowulf]]''
[[700-tallet|700]] – [[900-tallet]]
! ''[[Íslendingabók]]''
først på [[1100-tallet]]
! ''[[Historia Norvegiæ]]''
sist på [[1100-tallet]]
! ''[[Hversu Noregr byggðist]]''
[[1387]]
! ''[[Om Opplendingenes konger]]''
ca 1220
|-
|
| 
|
|
|
| 
|[[Búri|Burri]] 
|
|-
|
| 
|
|
|
| 
|[[Bor (gud)|Burr]] 
|
|-
|
| 
|
|
|
| 
|[[Odin|Óðinn Ásakonungr]]
|
|-
|
|
|
| 
|[[Yngvi|Yngvi Tyrkjakonungr]]
|Ingui
|Freyr
|
|-
|[[Njord]]
|Njörðr 
|
|
|Njörðr Svíakonungr
|Neorth
|Njörðr 
|
|-
|[[Frøy]]
|Yngvifreyr
|
|
|Freyr
|Froyr
|Freyr
|
|-
|[[Fjolne]]
|Fjölnir
|Fjölnir
|
|Fjölnir
|Fiolnir
|Fjölnir
|
|-
|[[Sveigde]]
|Svegðir
|Sveigðir
|
|Svegðir
|Swegthir
|Sveigðir
|
|-
|[[Vanlande]]
|Vanlandi 
|Vanlandi
|
|Vanlandi
|Wanlanda
|Vanlandi
|
|-
|[[Visbur]]
|Vísburr 
|Vísburr
|
|Visburr
|Wisbur
|Vísburr
|
|-
|[[Domalde]]
|Dómaldi 
|Dómaldi
|
|Dómaldr
|Domald
|Dómaldr
|
|-
|[[Domar]]
|Dómarr 
|Dómarr
|
|Dómarr
|Domar
|Dómarr
|
|-
|[[Dyggve]]
|Dyggvi 
|Dyggvi
|
|Dyggvi
|Dyggui
|Dyggvi/Tryggvi
|
|-
|[[Dag den vise]]
|Dagr Spaka
|Dagr Spaka
|
|Dagr
|Dagr
|Dagr
|
|-
|[[Agne]]
|Agni
|Agni 
|
|Alrekr
|Alricr
|Agni Skjálfarbóndi
|
|-
|[[Eirik og Alrek]]
|Alrekr og Eiríkr
|Alrekr og Eiríkr
|
|Agni
|Hogni
|Alrekr
|
|-
|[[Yngve og Alf]]
|Yngvi og Álfr 
|Yngvi og Álfr
|
|Yngvi
|Ingialdr
|Yngvi
|
|-
|[[Hugleik Alvsson]]
|Hugleikr Álfsson
|
|
|
|
|
|
|-
|[[Jørund og Eirik]]
|Jörundr og Eiríkr 
|[[Jørund Yngvesson|Jörundr]]
|
|Jörundr
|Jorundr
|Jörmunfróði/Jörundr
|
|-
|[[Aun den gamle]]
|Aun hinn gamli
|Aun
|
|Aun inn gamli
|Auchun
|Aunn inn gamli
|
|-
|[[Egil Aunsson]]
|Egill Tunnudólgr
|Egill
|[[Ongenþeow]]
|Egill Vendilkráka
|Eigil Vendilcraca
|Egill Tunnadólgr
|
|-
|[[Ottar Vendelkråke]]
|Óttarr Vendilkráka
|Óttarr
|[[Ohthere]] og [[Onela]]
|Óttarr
|Ottarus
|Óttarr Vendilskráka
|
|-
|[[Adils]]
|Aðils
|Aðils 
|[[Adils|Eadgils]] og [[Eanmund]]
|Aðísl at Uppsölum
|Adils/Athisl
|Aðils at Uppsölum 
|
|-
|[[Øystein Adilsson]]
|Eysteinn
|Eysteinn
|
|Eysteinn
|Eustein
|Eysteinn
|
|-
|[[Yngvar Øysteinsson]]
|Yngvarr
|Yngvarr
|
|Yngvarr
|Ynguar
|Yngvarr inn hári 
|
|-
|[[Braut-Ånund]]
|Brautönundr
|Önundr
|
|Braut-Önundr
|Broutonundr
|Braut-Önundr
|
|-
|[[Ingjald Illråde]]
|Ingjaldr hinn illráði
|Ingjaldr
|
|Ingjaldr inn illráði
|Ingialdr
|Ingjaldr inn illráði
|
|-
|[[Olav Tretelgja]]
|Óláfr trételgja
|Óláfr
|
|Óláfr trételgja
|Olavus tretelgia
|Ólafr trételgja
|Ólafr trételgia
|-
|[[Halvdan Kvitbein]]
|Hálfdan hvítbeinn 
|Hálfdan
|
|Hálfdan hvítbeinn 
Upplendingakonungr
|Halfdan hwitbein
|Hálfdan hvítbeinn
|Hálfdan hvítbeinn
|-
|[[Øystein Halvdansson]]
|Eysteinn
|Eysteinn 
|
|
|Eustein
|Eysteinn
|Eysteinn
|-
|[[Halvdan Øysteinsson]]
|Hálfdan hinn mildi 
|Hálfdan
|
|
|Halfdan
|Hálfdan inn mildi
|Hálfdan en milldi ok en matar illi
|-
|[[Gudrød Veidekonge|Gudrød]] 
|Guðröðr veiðikonungr 
|Guðröðr 
|
|Goðröðr
|Guthrodr
|Guðröðr veiðikonungr
|Guðröðr en gaufuglati
|-
|[[Olav Geirstadalv Gudrødsson]]
|Ólafr
|Ólafr
|
|Óláfr
|Halfdan niger
|[[Halvdan Svarte|Hálfdan svarti]]
|Óláfr Geirstaða Alfr
|-
|[[Ragnvald Heidumhære]]
|Rögnvaldr heiðum hæra
|Rögnvaldr
|
|Helgi
|Haraldus
|[[Harald Hårfagre|Haraldr inn hárfagri]]
|Rognvaldr
|}
=== Fra middelalderen til i dag? ===
[[File:President Medvedev with King Harald V of Norway big225593 (crop).jpg|mini|upright|Harald V - av Ynglingeætten?]]
Flere av de norske kongene i middelalderen hevdet de stammet fra Harald Hårfagre, selv om de kanskje ikke gjorde det. Både [[Olav Tryggvason]] og [[Olav Haraldsson]] (den hellige) påberopte seg å være etterkommere av Harald, mens moderne forskere setter ikke særlig lit til dette. Trolig var de eneste norske kongene som var etterkommere av Harald sønnene [[Eirik Blodøks]] og [[Håkon den gode]], og sønnesønnen [[Harald Gråfell]]. Dersom Olav Haraldsson virkelig var en etterkommer av Harald Hårfagre, kan imidlertid dagens norske konge, [[Harald V]], føre sin slekt tilbake til Harald Hårfagre, og dermed påberope seg en mulig avstamning fra Ynglingeætten. Harald V er nemlig etterkommer av Olav Haraldsson gjennom Olavs datter [[Ulvhild Olavsdatter|Ulvhild]], som var gift med [[hertug]] [[Ordulf av Sachsen]], og ble stammor til [[huset Oldenburg]], som dagens norske kongefamilie stammer fra.<ref>Bratberg, Terje. {{SNL}}</ref> 

[[Kongehuset]] regner Harald Hårfagre som sin stamfar.<ref>Kongehuset.no - [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626&sek=26982 Kongerekken]. Hentet 20.09.2016 </ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[http://www.septentrionalia.net/etexts/hauksbok.pdf Hauksbók] på norrønt med innledning på dansk, PDF-versjon hos Septentrionalia.net
*Historia Norvegia. I: ''Norges Historie, Historien om de gamle norske kongene, Historien om danenes ferd til Jerusalem''. Oversatt av Astrid Salvesen, Aschehoug, Oslo 1990
* Hversu Noregr byggðist. I: ''Fornaldarsögur Norðurlanda'', ved [[Guðni Jónsson]]
*Snorre Sturlasson: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldendal, Oslo 1979

== Litteratur ==
*Gansum, Terje: [https://web.archive.org/web/20100213022121/http://borreminne.hive.no/aargangene/1996/02-borrehaugene.htm Borrehaugene]. I: ''Borreminne'' 1996
*Jon Vidar Sigurdsson: ''Norsk historie 800-1300''. Det norske samlaget, Oslo 1999
*Krag, Claus: «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020581004_001 Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen]». I: ''[[Collegium Medievale]]'' (3), 1990. s. 179-195
*Krag, Claus: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100104023 Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder]''. Rådet for humanistisk forskning ; Universitetsforlaget, Oslo 1991
*Krag, Claus: ''Vikingtid og rikssamling 800-1130''. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005
*Moseng, Oppsahl, Pettersen og Sandmo: ''Norsk historie 750-1537''. Universitetsforlaget, Oslo 2007
*Myhre, Bjørn: ''Før Viken ble Norge'', Vestfold fylkeskommune 2015
*Myhre, Bjørn: «Ynglingeætten i Vestfold - ønskedrøm eller virkelighet?» I: Christensen, Arne Emil: ''Osebergdronningens grav'', Oslo 1992
*Skre, Dagfinn: «The dating of Ynglingatal». I: Skre, D (Red.): ''Kaupang in Skiringssal. Kaupang Excavation Project'', Århus/Oslo 2007. s. 407-429 
*Steinsland, Gro: ''Mytene som skapte Norge''. Pax forlag, Oslo 2012

==Eksterne lenker==
* {{SNL}}
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga Snorre Sturlasson, ''Ynglingesagaen''], oversatt av Gustav Storm
* [http://heimskringla.no/wiki/Ynglinger%C3%A6kken ''Ynglingatal''], dansk oversettelse ved Jesper Lauridsen
* [http://heimskringla.no/wiki/Bjovulf Beowulf], dansk oversettelse ved Adolf Hansen
* [http://heimskringla.no/wiki/Om_Opl%C3%A6ndingernes_Konger Om Oplændingernes Konger], til dansk ved C. C. Rafn
* [http://heimskringla.no/wiki/Hvordan_Norge_ble_bebygd Hvordan Norge ble bebygd], til norsk ved Jon Julius Sandal

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ynglingeætten| ]]
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norrøn tid]]

{{anbefalt}}