Redigerer Yer Blues

{{Infoboks musikk
| navn = «Yer Blues»
| bilde = The_White_Album.svg
| album = ''[[The Beatles (White Album)|The Beatles]]''
| format = 
| artist = [[The Beatles]]
| utgitt = {{flagg|Storbritannia}} [[22. november]] [[1968]]<br />{{flagg|USA}} [[25. november]] 1968
| innspilt = {{flagg|Storbritannia}} [[Abbey Road Studios]] [[13. august|13.]]/[[14. august|14.]]/[[20. august]] 1968
| sjanger = [[rock]]/[[blues]]
| lengde = 4:13 (mono)<br />4:01 (stereo)
| plateselskap = [[Apple Records]]
| låtskriver = [[Lennon/McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| anmeldelse = 
}}
'''«Yer Blues»''' er en sang av [[The Beatles]] som ble skrevet av [[John Lennon]], men offisielt kreditert [[Lennon/McCartney]]. Sangen ble først utgitt [[22. november]] [[1968]] på dobbeltalbumet ''[[The Beatles]]'' (også kalt ''The White Album''). Tre dager senere ble samme album utgitt i [[USA]].<ref>Lewisohn, Mark ([[1988]]). ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201</ref>

== Bakgrunn ==
John Lennon og [[George Harrison]] var i [[India]] i perioden [[16. februar]] – [[11. april]] 1968, (mens [[Paul McCartney]] og [[Ringo Starr]] dro tidligere hjem).<ref>Lewisohn, Mark ([[1990]]) ''The Beatles Day By Day''. New York, Harmony Books. ISBN 0-517-57750-X s. 102/103</ref> Mens han var der, savnet Lennon [[Yoko Ono]] og hennes idéer, kunst og personlighet. Han følte de to var en passende enhet. Til tross for at hans ekteskap med [[Cynthia Powell|Cynthia Lennon]] ikke ga han noe mer, slet han allikevel foreløpig med sin dårlige samvittighet.<ref>Turner, Steve ([[2009]]) ''The Stories Behind the Songs 1967 – 1970'' Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32268-5 s. 93</ref>
Lennon skrev «Yer Blues» mens han var i India, og strofen «I'm lonely, wanna die» var alvorlig ment.<ref>The Beatles ([[2000]]) ''The Beatles Anthology''. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 283</ref> Samtidig var også «Yer Blues» en parodi på alle bluesbandene som florerte i London per 1968; eksempelvis Fleetwood Mac og John Mayall & the Bluesbreakers.<ref>MacDonald, Ian ([[2005]]). ''Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties'' (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 245</ref> Ellers nevnes «Dylan's mister Jones» i teksten som er en henvisning til karakteren «Mister Jones» i [[Bob Dylan]]s sang «Ballad of a Thin Man» som egentlig er en karakter av oss alle. Hvor utdannet og belest vi måtte være, er det allikevel mye alle og enhver ikke skjønner.<ref>Myhr, Petter Fiskum ([[2011]]) ''Bob Dylan – Jeg er en annen''. Oslo: Forlaget Historie & Kultur AS. ISBN 978-82-92870-54-9 s. 138/139</ref>

== Demo ==
I løpet av tredje uka i mai 1968 var alle Beatlesmedlemmene samlet hjemme hos Harrison i [[Esher]] hvor de spilte inn 23 demoer; deriblant «Yer Blues».<ref>Lewisohn, Mark ([[1992]]). ''The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career''. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 283/284</ref> Demoen har ikke blitt offentlig utgitt, men havnet på [[bootlegs]].<ref>Wiener, Allen J. (1992). ''The Beatles: The Ultimate Recording Guide''. New York Facts on File, Inc. ISBN 0-81602-511-0 s. 221</ref> Opptaket består av to [[akustisk gitar|akustiske gitarer]], to [[vokal]] innslag av Lennon samt [[tamburin]] og annen [[perkusjon]].

== Innspilling ==
Per 1968 hadde The Beatles prøvd både det ene og det andre for å få til ny lyd på både instrumenter og vokal. Lydtekniker Ken Scott sa en dag til Lennon at det ikke ville forundre han om de skulle begynne å spille inn alle sine sanger i et lite lagerrom som lå vegg-i-vegg med kontrollrommet til [[Abbey Road Studios]] nummer 2. Lennon sa at det var en flott idé og at det måtte de i hvert fall prøve på «Yer Blues» som var planlagt innspilt dagen etter.

Gruppen spilte inn 14 tagninger [[13. august]] 1968. Lennon sang høyt, men ikke inn i mikrofonen (og nettopp derfor høres stemmen hans lavt i bakgrunnen mot slutten av sangen). Etter å ha lyttet på opptakene, ble det bestemt at tagning 14 var best fram til og med gitarsoloene (cirka 3:17 inn i opptaket), deretter var tagning 6 best som avslutningsdel. Derfor ble begge disse opptakene hver for seg overført til andre firesporsteiper for deretter å bli klippet sammen. Dette ble gjort etter at både Lennon og Harrison spilte inn sine gitarsoloer på nytt (og samtidig spilte over de opprinnelige). Neste dag overdubbet Lennon vokal med sporadiske [[harmoni]]-innslag fra McCartney. Starr la på mer [[skarptromme]]slag på solopartiet og overgangen mot slutten.<ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 148</ref> Det er to vers med gitarsolo; først en monoton med Lennon, så en mer melodiøs med Harrison.

[[20. august]] 1968 ble det spilt inn en inntelling («two – three») som ble lagt til før sangen startet. Det var Starr som telte.<ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 150</ref>

== Musikere og instrumeter ==
*[[John Lennon]]: rytmegitar, vokal
*[[Paul McCartney]]: bass, harmonivokal
*[[George Harrison]]: sologitar
*[[Ringo Starr]]: trommer, inntelling

John Lennon fremførte «Yer Blues» to ganger i løpet av 1968 – [[1969]] uten at de andre Beatles medlemmene deltok:

*'' [[The Rolling Stones Rock and Roll Circus|Rock and Roll Circus]] '' – [[11. desember]] 1968 (med [[Eric Clapton]]: sologitar, [[Keith Richards]]: bass og [[Mitch Mitchell]]: trommer)<ref>Lewisohn, Mark (1992). ''The Complete Beatles Chronicle'' s. 304/305</ref>
*''Live Peace in Toronto'' – [[13. september]] 1969 (med Eric Clapton: (sologitar), [[Klaus Voormann]] (bass), [[Alan White]] (trommer).<ref>Lewisohn, Mark (1992). ''The Complete Beatles Chronicle'' s. 331/332</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:The Beatles-sanger]]
[[Kategori:Sanger skrevet av Lennon/McCartney]]
[[Kategori:Sanger fra 1968]]
[[Kategori:Britiske sanger]]