Redigerer Wuhan

{{Infoboks geografi
|bilde =
|land = Kina
|provins = [[Hubei]]
|zoom = 4
}}
[[Fil:Wuhan from YellowCraneTower.jpg|mini|Utsikt over [[Yangtze]] sett fra [[Gule trane-pagoden]]. Den 110 meter lange sovjetiskbygde broen går over elva.]]
[[Fil:Wuhan 1864.jpg|thumb|De tre byer som ble Wuhan, 1864]]

'''Wuhan''' ([[kinesisk]]: 武汉, [[pinyin]]: ''{{Audio|zh-Wuhan.ogg|Wǔhàn}}'') er en [[Kina|kinesisk]] storby som er hovedstad i provinsen Hubei i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2018) til over 11 millioner, det er opp fra 2004-overslaget på 7,16 millioner innbyggere.{{Tr}}

Navnet ''Wǔhàn'' er en sammentrekning av tre andre bynavn; [[Wuchang]], [[Hankou]] og [[Hanyang]]. Etter de kinesiske språks og skrifts særegenheter lar det seg  gjøre å lese det som «den djerve kineser».{{Tr}}

Wuhan ligger der elvene [[Yangtze]] og [[Han Jiang]] (汉江/漢江) flyter sammen. De tre opprinnelige byene lå inntil hver sine kombinasjoner av land. Byområdet er flatt, og er foruten av elvene også preget av mange små innsjøer. Mot sør går terrenget over i høydedrag.

[[Koronavirus]]et (SARS-CoV-2) som har tatt livet av flere millioner mennesker og smittet over 200 millioner, ble først registrert i Wuhan i desember 2019.

== Etymologi ==
''Wuhan'' var i utgangspunktet et [[portmanteau]] som dekket de to opprinnelige byer; «Wu» er fra Wuchang ({{zh|c=武昌}}), og «Han» fra Hankou ({{zh|s=汉口}}).{{Tr}}

I 1926, etter at [[Nordekspedisjonen]] nådde området, ble det bestemt å slå sammen Hankou, Wuchang og Hanyang til én ny som skulle være hovedstad for nasjonalistenes regjering. Den 1. januar 1927<ref name="history1">{{cite web|script-title=zh:武汉市历史沿革|url=http://www.xzqh.org/html/show/hb/15225.html|date=6. august 2014|accessdate=6. april 2018|website=XZQH.org |quote={{lang|zh-hans|1927年1月1日，中央临时联席会议宣布，国民政府在汉口开始办公。国民政府命令将武昌、汉口、汉阳三镇合为京兆区，定名"武汉"，作为临时首都。4月16日，武汉市政委员会成立，武昌市政厅撤销；三镇首次统一行政建制。}}|language=zh-hans|publisher=行政区划网站xzqh.org|title=Archived copy|archive-url=https://web.archive.org/web/20171211161122/http://www.xzqh.org/html/show/hb/15225.html|archive-date=11. desember 2017|url-status=live|df=mdy-all}}</ref> ble sammenslåingen proklamert som '{{zh|t={{linktext|武漢}}|labels=no}} (tegnene på datidens skrift), som senere ble på forenklet kinesisk skrevet '{{lang|zh-hans|武汉}}'.<ref name="历史沿革">{{cite web| url=http://jianghan.gov.cn/zoujinjianghan/lsyg/201202/t20120214_41133.html| script-title=zh:历史沿革| accessdate=21. mars 2012| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120625224752/http://www.jianghan.gov.cn/zoujinjianghan/lsyg/201202/t20120214_41133.html| archivedate=25. juni 2012}} {{Kilde www |url=http://jianghan.gov.cn/zoujinjianghan/lsyg/201202/t20120214_41133.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-28 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625224752/http://jianghan.gov.cn/zoujinjianghan/lsyg/201202/t20120214_41133.html |url-status=yes }}</ref><ref name="江汉综述">{{cite web | url=http://www.whfz.gov.cn:8080/pub/dqwx/qnj/jhnj07/content.htm | script-title=zh:江汉综述 | accessdate=21. mars 2012 | archive-url=https://web.archive.org/web/20140202181053/http://www.whfz.gov.cn:8080/pub/dqwx/qnj/jhnj07/content.htm | archive-date=2014-02-02 | url-status=live | df=mdy-all }} {{Kilde www |url=http://www.whfz.gov.cn:8080/pub/dqwx/qnj/jhnj07/content.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-28 |arkiv-dato=2014-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140202181053/http://www.whfz.gov.cn:8080/pub/dqwx/qnj/jhnj07/content.htm |url-status=yes }}</ref><ref name="武汉的由来">{{cite web | url=http://www.whdaj.gov.cn/jcfm/zg-01.htm | script-title=zh:"武汉"的由来 | accessdate=31. mars 2012 | archive-url=https://web.archive.org/web/20120425210116/http://www.whdaj.gov.cn/jcfm/zg-01.htm | archive-date=25. april 2012 | url-status=dead | df=mdy-all }} {{Kilde www |url=http://www.whdaj.gov.cn/jcfm/zg-01.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-28 |arkiv-dato=2012-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120425210116/http://www.whdaj.gov.cn/jcfm/zg-01.htm |url-status=yes }}</ref>

== Historie ==
Regionen som nå er Wuhan ble befolket ca 1500 år f.Kr. [[Panlongcheng]], et arkeologisk felt primært knyttet til [[erligangkulturen]] (ca. 1510–ca. 1460 f.Kr.) ligger i det moderne bydistriktet [[Huangpi]].

Under [[Det vestlige Zhou-dynasti|Vestlige Zhou]] kontrollerte [[E (stat)|staten E]] området på søndre bredd av floden Yangtze. Etter at [[Chu (stat)|Chu]] erobret staten E i 863 f.Kr. kontrollerte den området under resten av Vestlige Zhou og [[Det østlige Zhou-dynasti|Østlige Zhou]]-periodene.

=== Tidlig keisertid ===
Under [[Handynastiet]] ble Hanyang en travel havneby. [[Slaget ved Xiakou]] i 203 e.Kr. og [[slaget ved Jiangxia]] fem år etter ble utkjempet om kontrollen over kommanderiet Jiangxia (i dag [[Xinzhou (Wuhan)|Xinzhou]] i nordøstre Wuhan). Vinteren 208/9 fant en av den kinesiske histories mest kjente slag og en sentral begivenhet i ''[[Beretningen om de tre kongedømmer]]''— [[slaget ved de røde klipper]] — sted ikke langt fra klippene nær Wuhan.<ref>"The engagement at the Red Cliffs took place in the winter of the 13th year of Jian'an, probably about the end of 208."{{Harvcol|de Crespigny|1990|pp=264}}</ref> Rundt samme tid ble det bygd bymurer rundt Hanyang (206) og Wuchang (223). Det siste betraktes som grunnleggelsen av Wuhan.{{Tr}} I 223 ble [[Gule trane-pagoden]], ett av [[Kinas fire store tårn]], bygd på Wuchang-siden av [[Yangtzefloden]] etter orde fra [[Sun Quan]], lederen av [[Østre Wu]]. Tårnet ble et hellig sted for [[taoismen]].<ref>''Images of the Immortal: The Cult of [[Lü Dongbin]] at the Palace of Eternal Joy'', av Paul R. Katz, University of Hawaii Press, 1999, s 80</ref>

Grunnet spenninger mellom statene Østre Wu og [[Cao Wei]] høsten 228, beordret [[Cao Rui]], sønnesønn av [[Cao Cao]] og Cao Weis andre keiser, general [[Man Chong]] til å marsjere mot Xiakou ({{lang|zh-hant|夏口}}; i dagens Wuhan).<ref>http://www.ibiblio.org/chinesehistory/contents/06dat/geo.html#wuhan {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180408204923/http://www.ibiblio.org/chinesehistory/contents/06dat/geo.html#wuhan |date=8. april 2018 }}

Hanyang ble grunnlagt under [[Suidynastiet]] (581-618); og Hankou, da kalt Xiakou, under [[Songdynastiet]] (960-1279).</ref><ref>(秋，使曹休從廬江南入合肥，令寵向夏口。) ''Sanguozhi'' vol. 26.</ref> I 279 erobret [[Wang Jun (Jin)|Wang Jun]] og hans hær strategiske steder i Wus territorium, som [[Xiling (Yichang)|Xiling]] (i dagens [[Yichang]] i Hubei), Xiakou ({{lang|zh-hant|夏口}}; og [[Ezhou|Wuchang]] ({{lang|zh|武昌}}; dagens [[Ezhou]]).

Høsten 550 sendte [[Hou Jing (Liang)|Hou Jing]] Ren Yue for å angripe både Xiao Daxin og Xiao Fans sønn Xiao Si ({{lang|zh-hant|蕭嗣}}).  Ren drepte i Xiao Si i kamp, og Xiao Daxin måtte overgi seg, og Hou kunne bemektige seg hand domener. I mens planla Xiao Guan, som nå hadd slått seg ned i Jiangxia ({{lang|zh-hant|江夏}}, i dagens Wuhan), å angripe Hou, men dette gjorde Xiao Yi rasende - han trodde Xiao Guans mål var å erobre tronen - og sendte Wang mot Xiao Guan. Sommeren 567 kommisjonerte Chen Xu  [[Wu Mingche]] til guvernør av provinsen Xiang og lot han føre en stor del av styrkene mot Hua, sammen med Chunyu Liang ({{lang|zh|淳于量}}). Partene støtte sammen ved Zhuankou ({{lang|zh|沌口}}, i dagens Wuhan). Byen hadde lenge vært berømt som sentrum for kunst (særlig poesi) og for intellektuelle studier. [[Cui Hao]], en dikter under [[Tangdynastiet]], besøkte Gule trane-pagoden tidlig på 700-tallet; hans dikt gjorde til vidgjeten.<ref name="Wan1">Wan: s. 42.</ref>

Våren 877 erobret opprøreren [[Wang Xianzhi (opprører)|Wang Xianzhi]] prefekturet E ({{lang|zh-hant|鄂州}}, nær Wuhan). Så vendte han seg nordover, og sammen med Huangs styrker omringet de Song Wei i prefekturet  Song ({{lang|zh-hant|宋州}}, i dagens [[Shangqiu]] i [[Henan]]). Vinteren 877 plyndret [[Huang Chao]] prefekturene Qi og Huang ({{lang|zh-hant|黃州}}, i dagens Wuhan).

Før [[Kublai Khan]]s ankomst i 1259 fikk han bud om broren [[Möngke]]s død. Kublai holdt opplysningen for seg selv og fortsatte angrepet på Wuhan-området. Mens Kublais styrker beleiret [[Wuchang]] sluttet Uryankhadai seg til ham. [[Wuyingpagoden]] ble bygget mot slutten av [[Songdynastiet]] mellom de mongolske angrepstokter. Under de mongolske herskere ([[Yuandynastiet]]) (etter 1301) ble prefekturet Wuchang provinsen Hubeis hovedstad. Hankou var fra [[Mingdynastiet|Ming]]tiden til det sene [[Qingdynastiet|Qing]] administrert av lokalregjeringen i Hanyang, skjønt det allerede hadde fire større nasjonale markeder under Mingdynastiet.{{Tr}}

=== Qing-dynastiet ===
[[Guiyuantempelet]] i Hanyang ble bygget i [[Shunzhi-keiseren]]s 15. år (1658).<ref>{{cite web |url=http://www.guiyuanchansi.com.cn/list.php?fid=82 |script-title=zh:归元描述 - 归元禅寺 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180203235744/http://www.guiyuanchansi.com.cn/list.php?fid=82 |archivedate=3. februar 2018 |quote="{{lang|zh-Hans|归元禅寺位于武汉市汉阳区，东眺晴川阁、南滨鹦鹉洲、北邻古琴台，占地153亩，是湖北省重点文物保护单位。由浙江僧人白光、主峰于清顺治十五年（1658年）依王氏葵园而创建。}}"}}</ref> Tidlig på 1700-tallet var Hankou blitt en av Kinas fire viktigste handelsbyer.{{Tr}}

Wuchang var under Qing-dynastiet hovedstad i provinsen Hubei og lå høyre bredd av Yangtzefloden, midt imot munningen av floden Hanjiang. Byen hadde et myntverk samt produksjon av jern og stål.

Hankou, som ble åpnet for fremmede i 1861 grunnet [[Tianjintraktaten]] i 1858, var den dominerende stasjon for utlandets handel med de vestre og sentrale provinser. Utenlandske makter sikret seg merkantile koncesjoner langs Hankous elvebredd, som ble parsellert ut i utenlandskkontrollerte handelsdistrikter. Her var det handelskontorer, lagerbygninger og havneanlegg. Den franske konsesjon var særlig blomstrende.<ref>[https://books.google.com/books?id=USFD_d-d7FhgC&pg=PA83&dq=french+Guangzhouwan&cd=2#v=onepage&qa=french%20Guangzhouwan&f=false ''Greater France: A History of French Overseas Expansion'', Google Print, p. 83]{{Død lenke|dato=oktober 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Robert Aldrich, Palgrave Macmillan, 1996, {{ISBN|0-312-16000-3}}</ref> [[Storbritannia]], [[Keiserriket Tyskland|Tyskland]] og Russland hadde også egne områder for seg (uten territoriell jurisdiksjon), det første fra 1861, de senere fra slutten av 1890-tallet.

I begynnelsen ble 70 % av importen formidlet gjennom utenlandske [[handelshus]],{{Tr}} men etterhvert klarte kinesiske handelsmenn å bli dominerende. Foruten [[te]], som var den fremste eksportartikkelen, eksporterte man fra Hankou [[opium]], råsilke, huder, bomullsgarn og [[gurjunbalsam]]. Innført ble bomulls- og ullvarer, metallarbeider, petroleum og sukker. I 1906 steg eksporten til utlandet til 8,5 millioner og importen fra utlandet til 16,6 millioner.{{Tr}} Tehandelen lå mest i [[Tsarrussland|russiske]] hender. De hadde store dampfabrikker for beredning av te. Teen ble fraktet hovedsakelig sjøveien til [[Odessa]], eller landveien via Tianjin og [[Sibir]].

Byen var endepunkt for en 1&nbsp;200&nbsp;km. lang  jernbane til [[Beijing]], bygd av et [[Belgia|belgisk]] selskap. Sent på 1800-tallet var jernbanene på plass og gjorde Wuhan til et knutepunkt mellom elve- og jernbanetransport.  Etter det at øvre [[Yangtze]] ble farbar for dampskip, ble Hankou en enda viktigere handelsmetropol som i betydning i Kina var underlegen bare Shanghai.{{Tr}} Den hadde daglig båtforbindelse med [[Shanghai]], og mindre dampbåter gikk opp til Yichang.

Før [[Taipingopprøret]], da de tre byer var blitt temmelig raserte, skal de tilsammen ha hatt over fem millioner innbyggere.{{Tr}} Folkemengden omkring 1918 oppgis til minst 1,4 millioner.{{Tr}} I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover.<ref>[[Jonathan Spence]]: ''The Search for Modern China,'' tredje opplag (New York: Norton, 2013), s. 171.</ref> I 1928 var innbyggertallet 1.583.900, hvorav 818.800 i Hankou og 600.000 i Wuchang.<ref>[[Carlquist, Gunnar]] (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 588.</ref>

Med baser i Hankou arbeidet flere misjonsselskap. I 1890 opprettet [[Svenska Missionskyrkan|Svenska missionsförbundet]] en misjonsstasjon i Wuchang.

Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra [[Bokseropprøret|«bokserne»]] i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra [[Taiyuanmassakren]] i [[Shanxi]] skildres i ''A Thousand Miles of Miracle in China'',<ref>{{cite book |url=https://archive.org/details/thousandmilesofm00glovuoft |title=A Thousand Miles of Miracle in China: A personal record of God's delivering power from the hands of the Imperial Boxers of Shan-si |last=Glover |first=Archibald E. |edition=Eleventh |publisher=Pickering & Inglis |location=London |year=1919}}</ref> av A.E. Glover, en av de flyktende  misjonærene.
[[Fil:Wuhan 8.jpg|thumb|right|250px|Gatebilde ca. 1940 fra gamle [[Hankou]] (i Wuhan)]]
Hanyang var på venstre bredd av Yangtze, som skilte den fra Wuchang, og ved munningen av Hanjiang, som skilte den fra Hankou. Byen var lenge sete for en metodistisk misjon, og i byen var det også jernverk og en våpenfabrikk.

De tre byene led ofte av oversvømmelser.

=== Den republikanske æra ===
Den [[Wuchangopprøret|10. oktober 1911 utbrøt et opprør]] mot [[Qing-dynastiet]] i Wuchang,<ref name="tonsi86">{{cite book |last1=Dai |first1=Yi (戴逸) |last2=Gong |first2=Shuduo (龔書鐸) |year=2003 |script-title=zh:中國通史. 清 |publisher=Intelligence press |ISBN=962-8792-89-X |pages=86-89}}</ref> og det ble startskuddet for [[Xinhairevolusjonen]]. De opprørske besatte [[Hanyangarsenalet|arsenalet i Hanyang]] og massakrerte den fåtallige garnisonen med [[mandsjuer|mandsjuiske]] styrker. Bevegelsen spredte seg raskt til de større byene i provinsene Hunan og Hubei, og i sin nød tilbakekalte regjeringen den 14. oktober [[Yuan Shikai]] til Peking og gjorde ham til hærens øverstkommanderende. Året derpå abdiserte keiseren til fordel for den nye Republikken Kina.<ref name="fenby">Fenby, Jonathan. [2008] (2008). The History of Modern China: The Fall and Rise of a Great Power. {{ISBN|978-0-7139-9832-0}}. pg 107, pg 116, pg 119.</ref><ref name="Welland, Sasah Su-ling 2007 pg 87">Welland, Sasah Su-ling. [2007] (2007). A Thousand Miles of Dreams: The Journeys of Two Chinese Sisters. Rowman Littlefield Publishing. {{ISBN|0-7425-5314-0}}, {{ISBN|978-0-7425-5314-9}}. pg 87.</ref>
[[Fil:KMT 3rd Plenary Session of 2nd Central Committee.jpg|miniatyr|[[Kuomintang]]s andre sentralkomités tredje plenarsesjon i Wuhan i mars 1927. På fremste rad synes [[Soong Ching-ling]], [[T.V. Soong]], [[Eugene Chen]] og [[Sun Fo]]. Den tredje fra høyre på andre rad er [[Mao Zedong]].]]
De tyske og russiske konsesjoners områder kom på kinesiske hender etter [[første verdenskrig]]. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter [[annen verdenskrig]].

Da [[Kuomintang]] for en kort tid ble splittet under [[Nordekspedisjonen]] 1926–1927 var Wuhan hovedstad for venstrefløyens nasjonale regjering, som blant annet ble ledet av [[Wang Jingwei]], [[Soong Ching-ling]], [[Eugene Chen]] og [[T.V. Soong]].

Under [[den andre kinesisk-japanske krig]] var Wuhan hovedstad en kort tid etter at Nanking var falt i japanske hender i desember 1937. Da japanere [[Slaget om Wuhan|også erobret Wuhan i oktober følgende år]], flyttet Chiang Kai-shek hovedstaden til [[Chongqing]].

=== Koronavirus ===
23. januar 2020 ble Wuhan og noen omliggende byer satt under karantene på grunn av [[SARS-CoV-2|Sars-cov2]] som forårsaker sykdommen [[COVID-19|covid-19]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://bbc.co.uk/news/extra/ewsu2giezk/city-of-silence-china-wuhan|tittel=Wuhan: City of silence|besøksdato=2020-07-07|verk=BBC News}}</ref> Karantenen varte i 76 dager.<ref name=":0" />

== Kulturminner ==
Militærregjeringens sete under [[Wuchangopprøret]] (武昌起義軍政府舊址, ''Wǔchāng qǐyì jūnzhèngfǔ jiùzhǐ'') ble i 1961 oppført på [[Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner]].

I Wuhan ligger [[Wuhanmuseet]].

== Administrative enheter ==
[[Fil:Wuhan Metro System Map en.svg|thumb|Metronett januar 2020]]
Wuhan består av 13 [[Distrikt (Kina)|bydistrikter]]:
* Bydistriktet [[Jiang'an (Wuhan)|Jiang'an]] (江岸区), 64&nbsp;km², 640&nbsp;000 innbyggere, regjeringssete;
* Bydistriktet [[Jianghan]] (江汉区), 33&nbsp;km², 460&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Qiaokou]] (硚口区), 46&nbsp;km², 540&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Hanyang (Wuhan)|Hanyang]] (汉阳区), 108&nbsp;km², 480&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Wuchang]] (武昌区), 81&nbsp;km², 980&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Qingshan (Wuhan)|Qingshan]] (青山区), 45&nbsp;km², 460&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Hongshan (Wuhan)|Hongshan]] (洪山区), 509&nbsp;km², 780&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Dongxihu]] (东西湖区), 439&nbsp;km², 250&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Hannan]] (汉南区), 288&nbsp;km², 110&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Caidian]] (蔡甸区), 1&nbsp;094&nbsp;km², 460&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Jiangxia]] (江夏区), 2&nbsp;015&nbsp;km², 660&nbsp;000 innbyggere;
* Bydistriktet [[Huangpi]] (黄陂区), 2&nbsp;261&nbsp;km², 1,1 mill. Innbyggere;
* Bydistriktet [[Xinzhou (Wuhan)|Xinzhou]] (新洲区), 1&nbsp;500&nbsp;km², 960&nbsp;000 innbyggere.

== Høyere utdannelse og vitenskap ==
Foruten [[Wuhanuniversitetet]] har Wuhan andre universiteter og høyskoler.

Wuhanuniversitetet ligger i et parkmessig landskap med mange vann.

[[Det kinesiske vitenskapsakademi]]s [[Wuhan institutt for virologi|virologiske institutt i Wuhan]] fikk i 2015 Kinas første anlegg med [[biosikkerhetsnivå|biosikkerhetsnivå BSL-4]].<ref>{{Cite web|url=http://english.whiov.cas.cn/News/Events/201502/t20150203_135923.html|title=China Inaugurates the first biocontainment level 4 laboratory in Wuhan|accessdate=2020-01-26|work=Wuhan Institute of Virology, CAS|archive-date=2016-03-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303215545/http://english.whiov.cas.cn/News/Events/201502/t20150203_135923.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Literatur|Autor= David Cyranoski|Titel=Inside the Chinese lab poised to study world's most dangerous pathogens|Sammelwerk=Nature|DOI=10.1038/nature.2017.21487|Datum=2017-02-23}}</ref>

== Samferdsel ==
[[Fil:Wuhan - Guanngu Streetcar - Wudayuan - P1520430.JPG|thumb|Trikk - University Science Park Station]]
[[Fil:Wuhan in Hubei.png|mini|Wuhans beliggenhet i Hubei]]
=== Fly ===
Wuhan betjenes av [[Wuhan Tianhe internasjonale lufthavn]].

=== Jernbane ===
[[Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane]] har stoppested her.

=== Vei ===
[[Kinas riksvei 107]] fører gjennom området. Den løper fra [[Beijing]] til [[Shenzhen]] (rett ved [[Hongkong]], og er på sin vei innom provinshovedstedene [[Shijiazhuang]], [[Zhengzhou]], Wuhan, [[Changsha]] og [[Guangzhou]].

[[Kinas riksvei 316]] løper gjennom området. Den fører fra [[Fuzhou]] i [[Fujian]] via [[Nanchang]] i [[Jiangxi]] og Wuhan til [[Lanzhou]] i [[Gansu]].

[[Kinas riksvei 318]], en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i [[Shanghai]] og fører blant annet innom Wuhan og [[Chengdu]] på sin vei inn i [[Tibet]] og [[Lhasa]] og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot [[Nepal]] i [[Zhangmu]].

Den første moderne broen over Yangzi Jiang er [[Wuhanbroen]] fra 1957. [[Tianxingzhoubroen]], som også er en kombinert vei- og jernbanebro, er verdens lengste i sitt slag.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Cite book |author=Acerbi, Jacob |title=Chaos and Grime: A Year in the Life of a Chinese City |location=Philadelphia |publisher=LSI Holdings, LLC |year=2020}}
* {{Cite book |author=Chi, Li |title=Lao Wuhan (Old Wuhan): Yong Yuan De Lang Man... (part of the "Lao Cheng Shi" series) |location=Nanjing |publisher=Jiangsu Meishu Chubanshe |year=2000}}
* {{Cite book |author=Coe, John L. |title=Huachung University (Huazhong Daxue) |location=New York |publisher=United Board for Christian Higher Education |year=1962}}
* {{Cite book |author=Danielson, Eric N. |title="The Three Wuhan Cities," pp. 1–96 in The Three Gorges and the Upper Yangzi |location=Singapore |publisher=Marshall Cavendish/Times Editions |year=2005}}
* {{Cite book |author=Latimer, James V. |title=Wuhan Trips: A Book on Short Trips in and Around Hankow |location=Hankow |publisher=Navy YMCA |year=1934}}
* {{Cite book |author=MacKinnon, Stephen R. |title="Wuhan's Search for Identity in the Republican Period," in Remaking the Chinese City, 1900–1950, ed. by Joseph W. Esherick |location=Honolulu |publisher=University of Hawaii Press |year=2000}}
* {{Cite book |author=Rowe, William T. |title=Hankou: Commerce and Society, 1796–1889 |location=Stanford |publisher=Stanford University Press |year=1984}}
* {{Cite book |author=Rowe, William T. |title=Hankou: Conflict and Community in a Chinese City, 1796–1895 |location=Stanford |publisher=Stanford University Press |year=1988}}
* {{Cite book |author1=Song, Xiaodan  |author2=Zhu, Li  |lastauthoramp=yes |title=Wuhan Jiu Ying (Old Photos of Wuhan)|location=Beijing |publisher=Renmin Meishu Chubanshe (People's Fine Arts Publishing House) |year=1999}}
* Walravens, Hartmut. "German Influence on the Press in China."  In: ''Newspapers in International Librarianship: Papers Presented by the Newspaper Section at IFLA General Conferences''. [[Walter de Gruyter]],  2003. {{ISBN|3110962799|978-3110962796}} [http://ifla.queenslibrary.org/IV/ifla62/62-walh.htm Also available at] ([https://web.archive.org/web/20030617073505/http://ifla.queenslibrary.org/IV/ifla62/62-walh.htm Archive]) the website of the [[Queens Library]] This version does not include the footnotes visible in the Walter de Gruyter version. Also available in Walravens, Hartmut and Edmund King. ''Newspapers in international librarianship: papers presented by the newspapers section at IFLA General Conferences''. [[K.G. Saur]], 2003. {{ISBN|3598218370|978-3598218378}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien]]
[[Kategori:Wuhan| ]]
[[Kategori:Bosetninger ved Yangtze]]
[[Kategori:Covid-19-pandemien]]