Redigerer Wu Lien-teh

{{Infoboks biografi}}
'''Wu Lien-teh''' ([[kinesisk]]: 伍連德,[[pinyin]]: ''Wǔ Liándé''; romanisert ''Goh Lean Tuck'' på [[minnan]] og som ''Ng Leen Tuck'' på [[kantonesisk]], født [[10. mars]] [[1879]] i [[Penang]] i [[Straits Settlements]]; død [[21. januar]] [[1960]] i Penang) var en malaysisk [[lege]]. Han ble kjent for sin innsats under pestepidemien i [[Mandsjuria]] i 1910/1911. Han utviklet en form for munnbind som ble et nært forbilde til [[N95-maske|de beste typer]] over hundre år senere. Han var en ledende skikkelse i utviklingen av et moderne helsevesen i [[Republikken Kina (1912–1949)|Kina]] (ROC).

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Wu Lien-teh ble født i Penang, en av de britiske småkolonier i [[Straits Settlements]] i Nalaya (de to andre var [[Malacca]] og [[Singapore]]). Faren var gullsmed<ref name=":0">{{Cite journal|last=|first=|date=6. februar 1960|title=Obituary: Wu Lien-Teh|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673660902774|journal=The Lancet|series=Originally published as Volume 1, Issue 7119|language=en|volume=275|issue=7119|pages=341|doi=10.1016/S0140-6736(60)90277-4|issn=0140-6736|via=}}</ref> som ikke lenge før hadde utvandret fra [[Taishan (Jiangmen)|Taishan]] i Kina til Malaya<ref name=":3">{{Cite journal|last=Lee|first=Kam Hing|last2=Wong|first2=Danny Tze-ken|last3=Ho|first3=Tak Ming|last4=Ng|first4=Kwan Hoong|date=2014|title=Dr Wu Lien-teh: Modernising post-1911 China's public health service|journal=Singapore Medical Journal|volume=55|issue=2|pages=99–102|doi=10.11622/smedj.2014025|pmid=24570319|pmc=4291938}}</ref>. Wu tok videregående skole i Penang og fikk et britisk stipend som gjorde at han kunne studere medisin i Europa. I 1896 begynte han på studiene og i 1902 ble han den første kineser med medisineksamen fra [[universitetet i Cambridge]]. Så forsket han i et år ved [[Ronald Ross]]' tropemedisinske institutt i [[Liverpool]]. Han fortsatte ved [[Institut Pasteur]] i Paris der han befattet seg med [[malaria]] og [[Tetanus|stivkrampe]].<ref name="KamHingLee">Lee KH, Wong DT, Ho TM, Ng KH: ''Dr Wu Lien-teh: modernising post-1911 China's public health service''. Singapore Med J. 2014;55(2):99–102. doi:10.11622/smedj.2014025</ref>

==Karriere i Asia: Malaya og Kina, og Malaya igjen==
I 1903 dro han tilbake til Asia. Han foreleste i [[Singapore]] og forsket på [[beri-beri]] i [[Kuala Lumpur]]. Så åpnet han en privat praksis i Penang. Han støttet også kampanjen mot [[opium]]savhengighet i Malaya. Men da han ble beskyldt for å ha benyttet opium på en feilaktig måte, forlot han kolonien. 

I Kina ble han tatt i mot med åpne armer og ble visesjef ved det keiserlige militærakademi i [[Tianjin]].<ref name="KamHingLee" /> 

'''Pestepidemien i Mandsjuria:''' I desember 1910 sendte den kinesiske regjering ham til [[Mandsjuria]] for å bekjempe epidemien som var utbrutt der.<ref name="KamHingLee" /> I [[Harbin]] påviste han [[yersinia pestis]] ved undersøkelse av lungevevet til en avdød japansk kvinne.<ref name=":7">{{Cite journal|last=Ma|first=Zhongliang|last2=Li|first2=Yanli|date=2016|title=Dr. Wu Lien Teh, plague fighter and father of the Chinese public health system|journal=Protein & Cell|volume=7|issue=3|pages=157–158|doi=10.1007/s13238-015-0238-1|issn=1674-800X|pmc=4791421|pmid=26825808}}</ref><ref name=":3" /><ref>Ma Z, Li Y.: ''Dr. Wu Lien Teh, plague fighter and father of the Chinese public health system''. Protein Cell. 2016;7(3):157–158. doi:10.1007/s13238-015-0238-1</ref> Slike [[post mortem]] undersøkelser var tradisjonelt ikke man så positivt på i det gamle Kina. Undersøkelsen fortalte ham også at sykdommen var [[luftbåren smitte|luftbåren]]; han utviklet da med utgangspunkt i [[munnbind]] han var blitt fortrolig med i Vesten en mer substantiell maske med flere lag av gasbind og bomull for filtrering av luften.<ref name=":1">{{Cite web|url=https://www.fastcompany.com/90479846/the-untold-origin-story-of-the-n95-mask|title=The untold origin story of the N95 mask|last=Wilson|first=Mark|date=24. mars 2020|website=Fast Company|language=en-US|access-date=26. mars 2020}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/?id=oP7OAAAAMAAJ&q=wu+lien+teh,+plague+mask&dq=wu+lien+teh,+plague+mask|title=A Treatise on Pneumonic Plague|author1=Wu Lien-te|author2=World Health Organization|date=1926|publisher=Berger-Levrault|language=en}}</ref> Denne masken tjente da - til forskjell fra de nevnte munnbindene som fortrinnsvis i noen grad beskytter omstående umaskerte mot en smittebærendes utåndende -  også til mer effektiv beskyttelse av den som benyttet masken selv. Gérald Mesny (1869-1911), en prominent fransk lege som var kommet for å overta etter Wu, nektet å bruke masken. Han døde flere dager etter av pesten.<ref name=":7" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /> Masken ble viden produsert, under Wus oppsyn over produksjon og distribusjon av 60.000 masker under en senere pandemi, og den ble vist i flere presseoppslag.<ref>{{Cite journal|last=Lynteris|first=Christos|date=18. august 2018|title=Plague Masks: The Visual Emergence of Anti-Epidemic Personal Protection Equipment|journal=Medical Anthropology|volume=37|issue=6|pages=442–457|doi=10.1080/01459740.2017.1423072|issn=0145-9740|pmid=30427733|doi-access=free}}</ref><ref name=":1" /> Det antas at [[N95-maske]]n er etterfølger av Wus design.<ref>{{Cite web|url=https://www.fastcompany.com/90479846/the-untold-origin-story-of-the-n95-mask|title=The untold origin story of the N95 mask|last=Wilson|first=Mark|date=24. mars 2020|website=Fast Company|language=en-US|access-date=25. april 2020}}</ref>

Wu klarte med sine moderne hygiene- og pestkontrolltiltak, som også innskrenket befolkningens bevegelsesfrihet, en oppdemming av epidemien som vedvarte til tidlig i 1911. I tillegg til [[karantene]]n han innførte, sørget han for at bygninger ble desinfisert, og det gamle pestsykehuset brent ned og erstattet.<ref name=":3" /> Han innhentet også keiserhoffets tillatelse til å [[kremasjon|kremere]] pestofre.<ref name=":3" /> Det var umulig å begrave dem: det var streng vinter og jorden var frossen. Likene kunne bare brennes ved først å dynke dem i [[parafin]] og brenne dem haugvis.<ref name=":0" /> Kremeringene skulle markere et vendepunkt; noen få dager etter at disse tok til betynte smittepresset å slippe, og etter noen måneder var epidemien over.<ref>{{Cite book|last=Mates|first=Lewis H.|url=https://books.google.com/?id=RJkWDAAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=wu+lien+teh,+plague+mask#v=onepage|title=Encyclopedia of Cremation|date=29. april 2016|publisher=Routledge|isbn=978-1-317-14383-3|location=|pages=300–301|language=en}}</ref>
Han hadde også fått til en internasjonal koordinasjon mellom de berørte land, Kina, [[Japan]] og [[Russland]].<ref name="KamHingLee" /> I 1911 opprettet han et pestforebyggende embede for Nord-Kina. Dette ble Kinas første offentlige moderne helseorganisasjon. 

I 1916 ble han første formann for Det kinesiske medisinske selskap. I 1931 gjorde [[Guomindang]]regjeringen ham til sjef for ''Den nasjonale karantenetjeneste''.<ref>Robert Peckham : Epidemics in Modern Asia. Cambridge, 2016, s. 214</ref> 

I 1926 publiserte han en vitenskapelig avhandling på engelsk om [[lungepest]]; den forble til 1954 medisinsk standardverk for emnet inntil hans student [[Robert Pollitzer]] utgav en egen [[monografi]] om det for [[Verdens helseorganisasjon]].<ref>William C. Summers : ''The Great Manchurian Plague of 1910-1911.'' New Haven, 2012, s. 105</ref> 

I 1931 ble han for en kortere tid fengslet av de japanske makthavere i Mandsjuria, mistenkt for spionasje.<ref name="KamHingLee" /> Etter utbruddet av [[den andre sino-japanske krig]] i 1937 flyktet han til Malaya. Hans kone og to barn omkom under konfliktårene i Kina, av sykdommer. Under [[Andre Verdenskrig]] ble han bortført av venstreorientert antijapansk gerilja og sluppet fri mot løsepenger. Utbetalingen utløste på sin side til anklager fra den japanske okkupasjonsmakt. Saken ble innstilt takket være innsats fra en japansk offiser som hadde vært Wus pasient.<ref name="KamHingLee" />

==Selvbiografi==
*Wu Lien-teh: ''Plague Fighter: The Autobiography of a Modern Chinese Physician''. Cambridge, 1959

==Litteratur==
*Lee KH, Wong DT, Ho TM, Ng KH: ''Dr Wu Lien-teh: modernising post-1911 China's public health service''. Singapore Med J. 2014;55(2):99–102. doi:10.11622/smedj.2014025
*Ma Z, Li Y.: ''Dr. Wu Lien Teh, plague fighter and father of the Chinese public health system''. Protein Cell. 2016;7(3):157–158. doi:10.1007/s13238-015-0238-1
*Robert Peckham : ''Epidemics in Modern Asia''. Cambridge, 2016
* Yang, S. 1988.  Dr. Wu Lien-teh and the national maritime quarantine service of China in 1930s. Zhonghua Yi Shi Za Zhi 18:29-32.
* Flohr, Carsten. 1996. The plague fighter: Wu Lien-teh and the beginning of the Chinese public health system. Annals of Science 53:361-80
* Gamsa, Mark. 2006. The Epidemic of Pneumonic Plague in Manchuria 1910–1911. Past & Present 190:147-183
* Lewis H. Mates, ‘Lien-Teh, Wu’, in Douglas Davies with Lewis H. Mates (eds), Encyclopedia of Cremation (Ashgate, 2005): 300–301. [https://durham.academia.edu/LewisMates/Papers/998281/Lien-Teh_Wu Lien-Teh, Wu]
* Penang Free School archive [https://web.archive.org/web/20070927012049/http://pfs.tmspublisher.com/article.cfm?id=106 PFS Online]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wu Lienteh}}
[[Kategori:Kinesiske leger]]
[[Kategori:Malaysiske leger]]
[[Kategori:Malariaforskere]]
[[Kategori:Kinesiske oppfinnere]]
[[Kategori:Malaysiske oppfinnere]]
[[Kategori:Personer fra Penang]]