Redigerer Wrocław

{{Infoboks geografi
| navn = Wrocław
| land = Polen
| voivodskap = {{Flagg|Nederschlesiske voivodskap|lenke}}
| ordfører = Rafał Dutkiewicz
| befolkning_metro = 1070000
| grunnlagt = 10. århundre
| breddegrad = 51.1166
| lengdegrad = 17.0333
| zoom = 6
}}
'''Wrocław''' ({{IPAudio|Pl-Wrocław-2.ogg|2=[{{IPA|'vrɔʦwaf}}]}}, [[tsjekkisk]] ''Vratislav'', historisk [[ungarsk]] ''Boroszló'', [[tysk]] og historisk [[norsk]] ''Breslau'') er en av de største og eldste byer i [[Polen]]. Den er hovedstad i det [[nederschlesiske voivodskap]] og Wrocław-erkebispedømmet, og har status som [[powiat|distriktsnivåby]]. Den ligger på begge sider av elven [[Odra]], og utgjør med sine tallrike høyskoler (universitet fra 1702), forskningsinstitutter, teatre og museer det kulturelle og vitenskapelige sentrum i [[Schlesien]]. Byen hadde i 2013 om lag 120.000 studenter. Byen er et trafikknutepunkt for jernbane og har viktig elvehavn.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Polen | isbn = 8203081657 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082309561 | side = }}</ref><ref name="aschehoug3">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 3. | isbn = 8203061095 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050704002 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083|tittel=Geografisk leksikon. Bind 5.|forlag=Cappelen|isbn=8202044472|utgivelsessted=Oslo|side=160|utgivelsesår=1982}}</ref> Byen er den viktigste i det sørvestre Polen og den fjerde største i Polen. Storbyområdet har rundt 1 million innbyggere (tall for 2017).<ref name="cityprofile" />

WizzAir og Ryanair flyr fra Sandefjord lufthavn Torp til Wrocław. Byen var [[europeisk kulturhovedstad]] i 2016. Byen er et populært reisemål og hadde i 2015 omkring 1 million besøkende i henhold til tall fra overnattingsbedriftene; en økning fra 200.000 turister i 1991.<ref name="cityprofile" />

På grunn av beliggenheten har herredømme over byen skifte mange ganger mellom ulike stater. Tysk, polsk og tsjekkisk forhistorie preger fortsatt byen.<ref name="cityprofile">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Wrocław|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2017.03.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275116304760|dato=2017-05-01|fornavn=Sławomir|etternavn=Książek|etternavn2=Suszczewicz|fornavn2=Michał|bind=65|sider=51–65|issn=0264-2751|besøksdato=2023-08-14}}</ref> Byen ble lagt i ruiner under [[andre verdenskrig]], omkring 70 % av bygningene var ødelagt inkludert rådhuset, slottet, domkirken og ''[[Folkehallen i Wrocław|Jahrhunderthalle]]'' (det store messehallen). Etter krigen ble store deler av byen gjenoppbygget i samme stil. Et område i sentrum jevnet tyske myndigheter med jorden for å bruke som flyplass og dette området ble i stedet anlagt som park. Etter krigen ble områdene øst for [[Oder–Neisse-linjen|Oder-Neisse]] overført til Polen og byen fikk offisielt navn Wrocław (tidligere Breslau).<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Østersjøen til Karpatene | isbn = 8270102881 | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006 | side = }}</ref><ref name="aschehoug3" /> 

Etter andre verdenskrig ble byen en del av det nye Polen og byens befolkning ble nesten fullstendig skiftet ut særlig ved fordrivelsen av den [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyske befolkning]] og tilflytting etniske polske fra andre områder; byen ble etter dette nesten rent etnisk polsk.<ref name="cityprofile" /> Etter 1945 ble universitetet polsk med lærere blant annet fra de tidligere polske byene [[Vilnius]] og [[Lviv]].<ref name="aschehoug3" /> I 1939 hadde byen 630.000 innbyggere, i 1972 omkring 530.000 innbyggere<ref name="gyldendal1972">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002681 |utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608025 | side = }}</ref> og 579.000 i 1982.<ref name=":1" />

En god del av byen er preget av prefabrikerte leilighetsbygg oppført etter andre verdenskrig, typisk for mange byer i sentral- og Øst-Europa.<ref name="cityprofile" />

== Geografi ==
Byen ligger midt på Slask-sletta der [[Oder]] (Polens nest største elv) deler seg i flere løp noe som gjorde det lett å vade over i eldre tid.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Her er Europa | isbn = 8203120407 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052904012 | side = }}</ref> Elven danner flere øyer ved Wrocław. Byen ligger 210 km fra Praha og 300 km fra Warszawa i luftlinje. Den ligger 107 til 148 meter over havet på det schlesiske lavlandet og har et temperert klima.<ref name="cityprofile" />

Wrocław kommune dekker et område på 293 km<sup>2</sup> noe som gir en folketetthet på over 2000 innbyggere/km<sup>2</sup>. Byen er preget av "suburbanisering" ved at relativt unge fra middelklassen slår seg ned i forstader og omkringliggende byer, men arbeider, studerer og gjør innkjøp i sentrum. Menst selv Wrocław har hatt liten endring i folketall fra 1989 til 2015 har nabokommunene, særlig i øst, vokst med opp til 100 % i folketall.<ref name="cityprofile" />

Wrocław ligger ved Oder og fire sideelver med 12 øyer. Det er 100 broer inkludert fotgjengerbroer i byen noe som gjør at den omtales som Polens Venezia.<ref name="cityprofile" />

== Demografi ==
Etter andre verdenskrig ble nesten hele befolkningen i byen byttet ut etter at området ble overført til Polen. Til erstatning for de fordrevne tyskerne kom polske borgere uten tidligere forbindelse med byen. En gruppe tilflyttere var det sentrale og vestlige Polen; en gruppe var tilflyttere fra østlige områder overtatt av Sovjetunionen; en tredje gruppe var repatrierte fra Vest-Europa. En liten gruppe etnisk polske hadde tilknytning til byen før krigen.<ref name="cityprofile" />
{| class="wikitable"
!År
!Folketall<ref name="gyldendal1972" /><ref name="cityprofile" />
|-
!1700
|ca 60000
|-
!1939
|630000
|-
!1946
|184800
|-
!1950
|315000
|-
!1960
|438200
|-
!1970
|526000
|-
!1980
|617700
|-
!1990
|643200
|-
!2000
|640600
|-
!2015
|635800
|}

== Historie ==
[[Fil:Breslau merian.JPG|thumb|left|Byen på 1600-tallet]]
Den første kjente, faste bosettingen på stedet ble etablert 800 år f.Kr. der elven Oder er lett å krysse. I [[Romerriket|romertiden]] gikk en rute for handel med [[rav]] gjennom stedet.<ref name="cityprofile" /> 

Byens navn er av slavisk opprinnelse, og tidlige kilder viser at byen i [[middelalderen]] var kjent som ''Wrocisław'' på [[polsk]] og ''Vratislav'' på [[tsjekkisk]], med betydningen Wrocisławs/Vratislavs by. Det polske navnet ble senere fonetisk forenklet to ganger: ''Wrocisław'' >> ''Wrotsław'' >> ''Wrocław'', og det siste navnet er blitt brukt siden [[1200-tallet]]. 

Den tsjekkiske skrivemåten ble brukt i latinske dokumenter som ''Wratislavia'' eller ''Vratislavia'', mens polsk uttale gjorde seg også gjeldende som vist i formen ''Wracislavia''. På den tiden ble den germaniserte formen ''Prezla'' brukt på [[middelhøytysk]], som så ble til ''Preßlau''. Tidlig-nyhøytysk (og senere nyhøytysk) brukte formen ''Breslau''.

Ifølge én teori er byen oppkalt etter en person kalt Wrocisław/Vratislav, (sannsynligvis Fyrst Vratislav I av [[Bøhmen]]), ifølge en annen teori er byens navn avledet fra en polsk hertug med navnet Wrócisław, som betyr «han vil komme berømt tilbake» på (gammel)polsk.

Gjennom historien har Wrocław/Breslau vært del av følgende stater:

* 900-tallet: [[Stormähren]]
* 1000–1335: [[Polen]]
* 1335–1526: [[Kongeriket Böhmen]]
* 1526–1741: [[Østerrike]]
* 1741–1871: [[Kongeriket Preussen]]
* 1871–1945: [[Tyskland]]
* Siden 1945: [[Polen]]

=== Eldre historie ===
Ifølge tradisjonen ble Wrocław grunnlagt av den tsjekkiske (bøhmiske) hertug Vratislav, som hersket i årene 915–921.<ref name="aschehoug3" /> I 990-årene kom byen, som resten av [[Schlesien]] (polsk: Śląsk), under [[piastene]] [[Mieszko I]] og [[Boleslaw I av Polen|Bolesław I]]s styre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1984 | tittel = Nomadefolk og høykulturer | isbn = 8203106013 | isbn = 8252520189 | isbn = 8203105890 | isbn = 8203166040 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060600073 | side = }}</ref> Piastbyen oppstod på Ostrów Tumski, som den gang var en øy. Med tiden ble det urbane senteret overført til elven [[Odra]]s venstre side, dagens Stare Miasto. 

Byen ble bispesete rundt år 1000. Hertugene av Schlesien residerte i byen 1163-1335.<ref name="gyldendal1972" /> På den tiden var Wrocław den økonomisk nest viktigste byen i Polen etter Krakow. På 1200-tallet ble sentrum for bebyggelsen flyttet fra øyer i Oder til nåværende beliggenhet.<ref name="cityprofile" /> 

Byen ligger ved et punkt for lett kryssing av Oder og fikk derfor betydning for handelen mellom Øst-Europa og Mellom-Europa. Under mongolinvasjonen [[1241]] ble byens befolkning evakuert, og byen delvis ødelagt. Wrocław ble gjenoppbygd og fikk [[Magdeburg-rettighetene|Magdeburg-rettigheter]] i [[1262]],<ref name="aschehoug3" /> og mottok, etter Śląsk-piastenes initiativ, flere tyske immigranter. 

Under mesterparten av [[middelalderen]] ble Wrocław styrt av piastene, og var dessuten medlem av [[Hansaen]] (fra 1368 frem til [[1474]]).<ref name="aschehoug3" /> I [[1335]], etter Henrik VIs død, ble byen, i samsvar med tidligere avtaler, overført til den tsjekkiske krone. 

I årene 1469–1490 var byen del av [[Ungarn]]. Fra [[1526]] ble den styrt av habsburgerne,<ref name="aschehoug3" /> med en nå for det meste tyskspråklig befolkning av bøhmisk, moravisk, schlesisk og polsk avstamning, som for det meste gikk over til [[lutheranismen]] under [[reformasjonen]]. Fra den tid av ble byen kjent under navnet ''Breslau''.

Byens gullalder gikk mot slutten med [[trettiårskrigen]], og skjønt selve byen ikke ble ødelagt, led dens nærliggende områder store tap og byen gikk inn i en økonomisk nedgangstid. Mange innbyggere utvandret til nærliggende byer i [[Polen-Litauen]]. Tidlig på 1700-tallet etablerte [[Jesuittordenen|jesuitter]] et universitet i byen. Folketallet var da over 60.000 og forsteder vokste frem utenfor den befestede bykjernen.<ref name="cityprofile" /> I [[1741]] gikk byen over til [[Preussen]]<ref name="aschehoug3" /> som følge av [[Den østerrikske arvefølgekrig]], og mistet alle sine privilegier. Til gjengjeld ble den utropt til den tredje kongelige residens ved siden av [[Berlin]] og [[Königsberg]] (''Königliche und Residenziale Hauptstadt Breslau'').

=== Moderne historie ===
[[Fil:Breslau um 1900.jpg|thumb|Rådhuset i Breslau på postkort fra 1900]]
I [[1806]] ble [[Preussen]] del av [[Det tyske forbund]], og Breslau ble den sjette største byen i riket og et av de betydeligste kultur-, industri- og vitenskapssentrene i Tyskland. Den tredoblet sin befolkning mellom [[1860]] og [[1910]]. Til tross for den store andel tyskere var Breslau fremdeles et sterkt polskhetssentrum, med flere polske organisasjoner i virksomhet.  

På slutten av 1800-tallet hadde byen over 200.000 innbyggere, den tredje største byen i Tyskland etter Berlin og [[Hamburg]]. Den første jernbanlinjen ble anlagt i 1842. Wrocław og Szczecin forble under Tyskland etter første verdenskrig, mens for eksempel [[Poznań]] or [[Katowice]] inngikk i [[Andre polske republikk|Den andre polske republikk]], og Wrocławs økonomiske utvikling var derfor preget av Tyskland. Tjenestesektoren var dominerende og godt utviklet i Wrocław. Etter andre verdenskrig ble utviklingen preget av Polens [[planøkonomi]] og byen gjennomgikk en betydelig industrialisering. Etter regimeskiftet i 1989 gjennomgikk Wrocław en avindustrialisering med nær halvering av industrisysselsettingen til 2013. Industrien ble i denne perioden nesten helt privatisert etter statlig dominans i kommunisttiden.<ref name="cityprofile" />  

==== Nazismen og andre verdenskrig ====
Etter at [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde kommet til makten, økte forfølgelse av byens polske innbyggere i omfang. Samtidig begynte omfattende deslavisering av [[Schlesien]], hvor blant annet gamle polsk- og slavisklydende navn på tettsteder ble forandret.  
[[File:Neue Synagoge in Breslau.jpg|thumb|Den nye synagogen som ble ødelagt under [[krystallnatten]] i 1938.]]
Under [[krystallnatten]] i 1938 ble Den nye synagogen brent.<ref name="cityprofile" /> Under [[andre verdenskrig]] ble en stor del av byens jødiske befolkning på 10 000 drept av nazistene, og samme skjebne møtte mange tsjekkiske og polske fanger. 

Tyske flyktninger strømmet til Wrocław etterhvert som fronten nærmet seg og i 1944 var det 1 million mennesker i byen. Tidlig i 1945 begynte evakuering av byen som ble utpekt til festning som skulle forsvare ferdselsårene vestover mot Berlin.<ref name="cityprofile" /> Da [[Den røde armé]] nærmet seg byen i februar [[1945]] ble Breslau utropt til festningsby (''Festung Breslau'') av den fanatiske nazisten [[Gauleiter]] Karl Hanke, som ledet forsvaret av byen på en meningsløs måte og nektet befolkningen å forlate byen. Da han så igangsatte en hensynsløst organisert tvangsevakuering av sivilbefolkningen, frøs 18 000 i hjel som følge av en meget hard vinter og mangel på transportmidler. For å bygge fortifikasjoner under beleiringen ble fanger fra konsentrasjonsleirer benyttet til slavearbeid. Som følge av kampene ble to tredjedeler av byen ødelagt, og 40 000 innbyggere og tvangsarbeidere ble drept. Den strategisk uvesentlige Festung Breslau kapitulerte 7. mai 1945,<ref name="aschehoug3" /> som siste av de viktigere byene i det historiske østlige Tyskland. Wrocław kapitulerte etter Berlin.<ref name="cityprofile" />

I samsvar med [[Potsdamkonferansen]]s beslutninger ble Wrocław innlemmet i Polen, den gjenværende tyske befolkning deportert til Tyskland, og byen befolket med polakker. Disse kom hovedsakelig fra Sentral-Polen, men bestod også av mange fordrevne fra Polens østlige områder (først og fremst fra byene [[Lviv]], [[Vilnius]] og [[Hrodna]]), som [[Sovjetunionen]] hadde annektert.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wrocław|url=https://snl.no/Wroc%C5%82aw|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-25|besøksdato=2023-08-14|språk=no|fornavn=Sten|etternavn=Lundbo}}</ref><ref name="aschehoug3" /> I de første vanskelige etterkrigsårene lå byen også under sovjetisk administrasjon, hvis politikk ikke alltid var samstemt med Polens interesser.

== Kulturminner==
[[Fil:2017 Ratusz Staromiejski we Wrocławiu 01.jpg|thumb|Ratusz (Rådhuset)]]
[[Fil:Wroclaw-Rynek-7.2005.jpg|thumb|En del av torget i Wrocław]]
Mange av Wrocławs originale bygninger overlevde de omfattende ødeleggelsene under krigen, og etter krigen ble gamlebyen møysommelig gjenoppbygd til sin opprinnelige skjønnhet. I dag er den en unik by i europeisk sammenheng, med arkitektur påvirket av bøhmisk, østerriksk og prøyssisk stil. De fleste bygninger er bygd i gotikk- og barokkstil. Wrocław har også modernistiske bygninger, den mest kjente [[Folkehallen i Wrocław|Hala Ludowa]] (Jahrhunderthalle), skrevet inn på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]]. 

Wrocław består av flere øyer, og den eldste bydel er Ostrów Tumski, som opprinnelig også var en øy. Her finner man blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotikkstil, i likhet med de fleste av Wrocławs kirker. 

Av interesse er hele gamlebyen, først og fremst torget med sine kjøpmannshus. Torget er [[Europa]]s andre største plass (etter markedsplassen i [[Kraków]]). Her befinner seg dessuten byens arkitektoniske perle – det gotiske rådhuset, som regnes som et av Europas vakreste. 

Av andre severdigheter kan nevnes St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, Universitetet (en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen. Wrocław er også kjent for sin zoologiske hage, og det er flere parker i byen, blant annet Szczytnicki-parken, med Den japanske hage (Ogród Japoński).

Wrocław er dessuten kjent for sine om lag 220 broer.

== Vennskapsbyer == 
[[Breda]], [[Dresden]], [[Charlotte (Nord-Carolina)|Charlotte]], [[Guadalajara]], [[Hradec Králové]], [[Kaunas]], [[Vienne (Isère)|Vienne]], [[Lviv]], [[Ramat Gan]], [[Wiesbaden]]

== Billedgalleri ==
<gallery class="center">
598563 Wrocław zespól urbanistyczny Ostrowa Tumskiego 05.JPG|Utsikt over gamlebyen
File:Poland Wroclaw - Grunwaldzki Bridge.jpg|Grunwaldzki-broen
Wroclaw 1.jpg|Utsikt over torget
Czarownic1.jpg|Utsikt over torget
Muzeum Narodowe jesienią fot BMaliszewska.jpg|Nasjonalmuseet
Stary rynek wroclaw.jpg|Rådhuset
UniwersytetWroclawski-Odra.jpg|[[Uniwersytet Wrocławski|Universitetsbygningen]]
WroclawMostZwierzyniecki.jpg|Zwierzyniecki-broen
Wrocław - Archikatedra św. Jana Chrzciciela1.jpg|Katedralen
Wroclaw- Kosciol sw. Elzbiety.jpg|Den hellige Elisabeth av Ungarns kirke
</gallery>

== Se også ==
* [[Śląsk Wrocław]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://no.tripadvisor.com/Tourism-g274812-Wroclaw_Lower_Silesia_Province_Southern_Poland-Vacations.html tripadvisor]

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{PL-byer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wrocław| ]]
[[Kategori:Byer i det historiske Øst-Tyskland]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1261]]