Redigerer Woodrow Wilson

{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 28. [[USAs president|president]]
| periode = 4. mars 1913–4. mars 1921
| vara = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| varanavn = [[Thomas Riley Marshall]]
| forgjenger = [[William Howard Taft]]
| etterfølger = [[Warren G. Harding]]
| verv2 = [[New Jersey]]s 34. [[liste over New Jerseys guvernører|guvernør]]
| periode2 = 17. januar 1911–1. mars 1913
| forgjenger2 = [[John Franklin Fort]]
| etterfølger2 = [[James Fairman Fielder]]
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1919}}
<!--[[Fil:Map_of_USA_presidential_elections__1912.PNG|thumb|210px|Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i [[1912]]. Blå stater stemte for demokraten [[Woodrow Wilson]], hvite for den progressive kandidaten [[Theodore Roosevelt]], og røde for republikaneren [[William H. Taft]]. Wilson seiret med 435 valgmannstemmer, mot 88 for Roosevelt og 8 for Taft.]]
[[Fil:Map_of_USA_presidential_elections__1916.PNG|thumb|210px|Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i [[1916]]. Blå stater stemte for demokraten [[Woodrow Wilson]], og røde for republikaneren [[Charles E. Hughes]]. Wilson seiret med 277 valgmannstemmer, mot 254 for Hughes.]]-->
'''Thomas Woodrow Wilson''' (1856–1924) var en [[USA|amerikansk]] [[jurist]], [[statsviter]] og politiker ([[Det demokratiske parti|demokrat]]) som var [[Liste over USAs presidenter|USAs president]] fra 1913 til 1921.  Han var [[guvernør]] i [[New Jersey]] fra 1911 til 1913.<ref name="Tidenslex">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Tidens leksikon | isbn = 8210009206 | isbn = 8210009265 | utgivelsessted = Norge| forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103010 | side = 377}}</ref> Wilson var både som professor og politiker kjent for sine talegaver og særlig sine ferdigheter til tydelig redegjørelse og for sine gode forelesninger.<ref name="Cooper" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Woodrow Wilson: International rhetorician|publikasjon=Quarterly Journal of Speech|doi=10.1080/00335632909360773|url=https://doi.org/10.1080/00335632909360773|dato=1929-02-01|fornavn=Edwin H.|etternavn=Paget|serie=1|bind=15|sider=15–24|issn=0033-5630|besøksdato=2023-01-11}}</ref><ref name="Cooper1983">Cooper, J. M. (1983). ''The warrior and the priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt''. Harvard University Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Woodrow Wilson as an orator|publikasjon=Quarterly Journal of Speech|doi=10.1080/00335635209381755|url=https://doi.org/10.1080/00335635209381755|dato=1952-04-01|fornavn=Hardin|etternavn=Craig|serie=2|bind=38|sider=145–148|issn=0033-5630|besøksdato=2023-01-11}}</ref>  

Som president forsøkte han å redusere storbankenes og [[Syndikat|trustenes]] makt ved lovgivning. Under Wilson ble det innført progressiv inntektsskatt og Federal Reserve Act ble vedtatt i 1913 (loven regulerer fortsatt bankvesenet i USA). Han videreførte USAs imperialistiske linje i [[Mellom-Amerika]] (blant annet ved militær intervensjon i Mexico i 1914).<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/wilson_woodrow.shtml|tittel=BBC - History - Historic Figures: Woodrow Wilson (1856-1924)|besøksdato=2023-01-11|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772583  | utgivelsessted = Norge | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338010 | side = }}</ref><ref name="konversasjonslex" /> Wilsons opprinnelige plan var å holde USA utenfor første verdenskrig. Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig førte til at han endret standpunkt, og tok landet inn i krigen. Samtidig presenterte han en [[Wilsons 14 punkter|fjortenpunkts plan for fred]]. Han gikk inn for selvstyre for undertrykte nasjoner, en forsonende holdning overfor krigens tapere og et «nasjonenes forbund» for å sikre freden etter krigens avslutning.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1919/wilson/facts/|tittel=The Nobel Peace Prize 1919|besøksdato=2023-01-09|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

Wilson mottok [[Nobels fredspris]] i 1919 for sin innsats som grunnlegger av [[Folkeforbundet]].<ref name=":0" /> Prisen ble overrakt i 1920.<ref name="Tidenslex" /> USA ble ikke selv med i Folkeforbundet, sluttet seg ikke til [[Versaillestraktaten]] og inngikk egen fredsavtale med Tyskland i 1921. Av Wilsons ideer var det først og fremst nasjonenes selvbestemmelse (engelsk: ''selfdetermination of the people'') og demokratiske forfatninger som ble virkeliggjort etter første verdenskrig.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Combi | isbn = 8202029562 | utgivelsessted = no# | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110407610 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406109 | side =337 }}</ref>

Tidsskriftet [[The Atlantic|''The Atlantic Monthly'']] kåret Wilson til den tiende mest innflytelsesrike personen i USAs historie.<ref name="Maynard" /> Per 2022 er han den eneste amerikanske presidenten med doktorgrad.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From Pedagogue to President: Thomas Woodrow Wilson as Teacher-Scholar|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/27551192|dato=1994|fornavn=Samuel J.|etternavn=Rogal|serie=1|bind=24|sider=49–56|issn=0360-4918|besøksdato=2023-01-11}}</ref>

== Liv og familie ==
Thomas Woodrow Wilson ble født i [[Staunton (Virginia)|Staunton]], [[Virginia]], 28. desember 1856. Faren Joseph Ruggles Wilson var en [[Presbyterianisme|presbyteransk]] prest som var feltprest under [[den amerikanske borgerkrigen]]. Moren var Janet «Jessie» Woodrow. Woodrow Wilson leste dårlig og sakte som barn og han ble oppfattet som lite oppvakt. Det antas at han led av en form for [[dysleksi]] og strevet med lesing også som voksen. Wilson kompenserte trolig for funksjonshemmingen ved intens konsentrasjon, nærmest fotografisk hukommelse og begrenset, inngående lesing. I tenårene lærte han en form for [[stenografi]] som han brukte til notater og dagbok; han skaffet seg tidlig skrivemaskin. Wilson utarbeidet tekst og taler i hodet og holdt taler basert på noen stikkord snarere enn manus. Av natur var han noe sjenert og reservert. Etter utdanning ved [[College of New Jersey]] (senere [[Princeton University]]) og juss [[University of Virginia]] tok Woodrow Wilson doktorgraden ved [[Johns Hopkins University]]. I 1885 giftet han seg med [[Ellen Axson Wilson|Ellen Louise Axson]].<ref name="Cooper1983" /><ref name="WhiteHouse">{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/about-the-white-house/presidents/woodrow-wilson/|tittel=Woodrow Wilson|besøksdato=2023-01-11|språk=en-US|verk=The White House|arkiv-dato=2021-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210728100947/https://www.whitehouse.gov/about-the-white-house/presidents/woodrow-wilson/|url-status=yes}}</ref><ref name"SNLwilson">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Woodrow Wilson|url=http://snl.no/Woodrow_Wilson|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-06|besøksdato=2023-01-11|språk=no|fornavn=Torbjørn|etternavn=Sirevåg}}</ref><ref name="Maynard" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Woodrow Wilson Re-Examined: The Mind-Body Controversy Redux and Other Disputations|publikasjon=Political Psychology|doi=10.2307/3790939|url=https://www.jstor.org/stable/3790939|dato=1983|fornavn=Jerrold M.|etternavn=Post|serie=2|bind=4|sider=289–306|issn=0162-895X|besøksdato=2023-01-11|sitat=Weinstein has elaborated at some length in his full-lenth study (1981) his theory that Wilson suffered from developmental dyslexia and that this was the cause of his reading disabilities}}</ref> Han arbeidet noen måneder som advokat før han gikk inn i en akademisk karriere.<ref name="Cooper">{{Kilde artikkel|tittel=WOODROW WILSON: THE ACADEMIC MAN|publikasjon=The Virginia Quarterly Review|url=https://www.jstor.org/stable/26437088|dato=1982|fornavn=JOHN MILTON|etternavn=COOPER|serie=1|bind=58|sider=38–53|issn=0042-675X|besøksdato=2023-01-11|sitat=...his emergence among the country's most celebrated college lecturers. His oratorical skills, which he had cultivated since adolescence, served him well, but probably more important was an uncommon gift for clear explication, which later stood him in good stead in politics. Wilson's excellence as a teacher...}}</ref> Woodrow Wilson forble en overbevist [[Protestantisme|protestantisk]] kristen hele livet. På 1870-tallet begynte han å sløyfe Thomas (eller Tommy) fra navnet og kalte seg bare Woodrow Wilson noe som gledet moren.<ref name="Cooper1983" />

Han døde i Washington DC 3. februar 1924 etter å ha vært sterkt hemmet av et hjerneslag fra 1919.<ref name=":1" />

==Akademisk karriere==
Wilson arbeidet etter 1885 noen år ved Bryn Mawr College og Wesleyan University, før han i 1890 ble professor i offentlig rett og statsvitenskap ved Princeton University.<ref name="Cooper" /><ref name="konversasjonslex">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Norge | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406109 | side = }}</ref> Han gjorde en rask karriere som professor i statsvitenskap og ble rektor (president) ved Princeton University i 1902.<ref name="WhiteHouse" /> Som rektor spilte Wilson en viktig rolle ved omdanning av et gammelt college til et moderne universitet. Han gjennomførte omfattende undervisningsreformer. Han var rektor til han begynte i politikken i 1910.<ref>{{Kilde www|url=https://doi.org/10.2307/1895750|tittel=The Academic Mind of Woodrow Wilson|besøksdato=2023-01-11|forfattere=Laurence R Veysey|dato=1963|verk=The Mississippi Valley Historical Review|doi=10.2307/1895750}}</ref>

== Politisk karriere ==
Wilson var en outsider da han gikk inn i politikken og kjente knapt til de demokratiske lederne i hjembyen.<ref name="Maynard">Maynard, W. B. (2008). ''Woodrow Wilson: Princeton to the Presidency''. Yale University Press.</ref> Han satset som politiker på en progressiv linje og ble i 1912 nominert som demokratenes presidentkandidat på et program kalt New Freedom. Dette programmet vektla individualisme og delstatenes rettigheter. Ved valget var det tre kandidater og han fikk 42 % av stemmene med stort flertall av [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannsstemmene]].<ref name="WhiteHouse" /> Wilson vant overraskende guvernørvalget og ble valgt til USAs president bare 22 måneder etter at han begynte som politiker.<ref name="Maynard" /> Han ble gjenvalgt i 1916 med slagordet "han holdt oss utenfor krigen".<ref name=":1" />

== Agenda ==

For å opprettholde en forsonlig linje til [[Tyskland]] under [[første verdenskrig]], stilte Wilson sin private [[telegrafi|telegraflinje]] til tyske diplomaters disposisjon. Den tyske viseutenriksministeren [[Arthur Zimmermann]] brukte denne linjen til å sende et [[Telegrammet fra Zimmermann|telegram]] der han forhørte seg om [[Mexico]] kunne tenkes å angripe USA om tyskerne støttet Mexico i tilbakeerobringen av tapte områder i USA? Britisk marines [[etterretning]]stjeneste avlyttet linjen, og hadde brutt tysk kode etter å ha beslaglagt en kodebok de fant hos en tysk ekspedisjon til [[Iran]]. I slutten av mars 1917 ble den amerikanske ambassadøren i [[London]] presentert for telegrammet. Zimmermann-telegrammet havnet i kongressen, og 6. april erklærte Wilson krig mot Tyskland.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stone, Norman|år=2008|tittel=Første verdenskrig. En kort historie|side=128|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-05-37978-7|språk=norsk}}</ref> Han ivret senere for en fredsavtale som var fordelaktig for Tyskland, og fikk opprettet [[Folkeforbundet]]. Kongressen forhindret  USA fra å være medlem der.

Det var under Wilson at [[raseskille]] ble innført i [[Washington D.C.]] Den første [[film]]fremvisningen i [[Det hvite hus]] var ''[[En nasjons fødsel]]'', en stumfilm fra [[1915]]. Filmen førte til fornyet fremvekst av [[Ku Klux Klan]], selv om klanens fiendtlighet nå var like mye rettet mot [[Den katolske kirke|katolikker]] og [[jøder]] som mot svarte. Wilson sa etter fremvisningen at å se filmen var som å se «historien skrevet med lynskrift».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Ole O.|år=2005|tittel=USA. Annerledeslandet i vest|side=184|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-02-23844-5|språk=norsk}}</ref>

== Internasjonal politisk teori ==
Wilson dro opp hovedlinjene for sin [[idealisme|idealistiske]] tenkning i sin tale om rikets tilstand den 2. desember 1913. Wilsons idealisme kan karakteriseres som [[internasjonalisme|internasjonalistisk]] og [[humanitær intervensjon|intervensjonistisk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steigerwald, David|år=1994|tittel=Wilsonian Idealism in America|utgivelsessted=Ithaca|forlag=Cornell University Press|språk=engelsk}}</ref> Dette til forskjell fra [[isolasjonisme|isolasjonistiske]] og ikke-intervensjonistiske strømninger, som hadde vært toneangivende i amerikansk utenrikspolitikk siden avslutningen på [[den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] i 1865. Slik må Wilsons idealisme forstås som et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk. Sammenlignet med for eksempel Alexander Hamiltons «hamiltonianisme» la Wilson vekt på universelle verdier som menneskeretter og demokrati. Ifølge Walter Russell Mead har denne hovedretningen innenfor amerikansk utenrikspolitisk tenkning preget senere perioder blant annet fra 1990.<ref>Inn i førkrigstiden. ''Morgenbladet'', 1. desember 2017, s.4.</ref>

Idealismen skulle bygge på den [[universalisme|universalistiske]] tanken om [[naturrett]]en og troen på en amerikansk [[eksepsjonalisme]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=43–45|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref> Idealismen innebar en moralsk forpliktelse til å spre ideer om demokrati og [[markedsøkonomi]]. Dette ble begrunnet med [[folkesuverenitetsprinsippet]] og demokratiet som uttrykk for selve folkeviljen, noe som medførte at demokratiers utenrikspolitikk var moralsk overlegen. Idealismen kan leses som et uttrykk for Wilsons protestantiske tro,<ref name="Kissinger 29-30">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=29–30|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref> og som et instrument for å realisere kristne idealer.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Babík, Milan|utgivelsesår=2011|tittel=George D. Herron and the Eschatological Foundations of Woodrow Wilson’s Foreign Policy, 1917–1919|publikasjon=Diplomatic History|nummer=5|side=835–857|språk=engelsk}}</ref> Det moralske aspektet, til forskjell fra [[realpolitikk]]ens egennytte, ble definert slik at «utenrikspolitikken skulle reflektere de samme moralske standardene som den personlige etikken.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=46|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref> Til forskjell fra [[Theodore Roosevelt]] så avviste Wilson [[maktbalanse]] som et utenrikspolitisk siktemål.<ref name="Kissinger 29-30" />

Den 8. januar 1918 presenterte han sine [[Wilsons 14 punkter|14 punkter for fred]] for Kongressen. Dette var idealisme anvendt som utgangspunkt for fredsforhandlinger i Europa etter den første verdenskrig. Varig fred skulle oppnås «gjennom statenes felles ansvar for den kollektive sikkerheten, bekreftet i Folkeforbundet og voktet over av den allmenne opinion.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åtland, Kristian|utgivelsesår=2008|tittel=Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. århundre|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|nummer=1–2|side=118|språk=norsk}}</ref> 

== Nobels fredspris ==
Wilson mottok [[Nobels fredspris]] i 1919 for sin innsats som grunnlegger av [[Folkeforbundet]].<ref name=":0" /> [[Fredskonferansen i Paris (1919)|Fredskonferansen i Paris]] ble en skuffelse for Wilson. Han var i mot de harde vilkår som Frankrike og Storbritannia stilte til den tapende part, Tyskland. Senatet ønsket ikke å gå inn i Folkeforbundet. Dette førte til diskusjon i Nobelkomiteen om Wilsons kandidatur til Nobelprisen. Et flertall gikk til slutt inn for å gi Wilson prisen.<ref name=":0" />

== Sykdom de siste årene ==
I oktober 1919, under en foredragsturne, ble Wilson rammet av et invalidiserende [[hjerneslag]], og han sluttet i praksis å fungere i embetet. Hans kone [[Edith Wilson|Edith]] (født Bolling) spilte en sentral politisk rolle fra kulissene det gjenværende halvannet året av presidentperioden, og hun er blitt kalt «USAs første kvinnelige president».<ref>{{kilde bok|tittel=Wilson|forfatter=A. Scott Berg|forlag=Simon & Schuster|år=2013|isbn=978-0-7432-0675-4|side=643-644, 648-650|språk=en-US}}</ref> Presidentens tilstand ble holdt skjult for offentligheten, og ingen fikk treffe ham personlig. Han klarte så vidt å signere de dokumentene som ble lagt foran ham. Ved å gjøre dette, styrte hun faktisk den utøvende makt i USA, resten av presidentperioden, til mars 1921. Denne funksjonen utøvde hun sammen med presidentens sekretær Joseph P. Tumulty og legen [[Cary T. Grayson]]. Legen Grayson kom med vage forklaringer på presidents lange sykefravær blant annet «fordøyelsesbesvær».<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018061107090|tittel=Livlegenes historie|forfatter=Dahl, Nils Ludvig|forlag=Universitetsforl.|isbn=8251837952|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Legen Grayson avslo å erklære Wilson som for svak til å fungere. Wilson skal ha hatt flere slag tidligere blant annet i 1906 og 1913, disse slagene påvirket synet på et øye og hans venstre hånd.<ref>{{Kilde www|url=https://ahsl.arizona.edu/find/collections/presidents-illness/wilson|tittel=Woodrow Wilson - Strokes and denial {{!}} University of Arizona Health Sciences Library|besøksdato=2023-01-11|verk=ahsl.arizona.edu}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
=== Video ===
[[Fil:Woodrow Wilson video montage.ogv|frame|left]]

{{Amerikanske presidenter}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wilson, Woodrow}}
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:Guvernører i New Jersey]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Professorer ved Princeton]]
[[Kategori:Alumni fra Johns Hopkins University]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det demokratiske parti (USA)]]
[[Kategori:Personer fra Staunton]]
[[Kategori:Personer fra Augusta i Georgia]]