Redigerer Woodfjorden

{{Infoboks geografi
| land = Norge
| zoom = 
}}
{{Kartposisjon|Svalbard |undertekst=Woodfjorden på kartet over Svalbard | lat = 79.4 |long=14.0 |float=right|stedsnavn= Woodfjorden}}
[[Fil:Bockfjorden from satelite.jpg|thumb|Satellittfoto av botnen av Woodfjorden med Woodfjorddalen, fjellene i [[Andrée Land]] i midten, og [[Wijdefjorden]] såvidt synlig øverst til høyre.]]
[[Fil:Ursus maritimus Andöyane LiefdefjordenIMG 5674.JPG|thumb|Isbjørn som er «strandet» på Andøyane midtfjords, i august måned. Det er lite mat i fjorden når isen er borte, og denne isbjørnen har ikke lyktes å følge havisen nordover. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
'''Woodfjorden''' er en stor [[fjord]] på nordvestsiden av [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]]. Fjorden går 64&nbsp;km inn i landet, mellom [[Haakon VII Land]] i vest og [[Andrée Land]] i øst. Den munner ut i [[Nordishavet]] mellom [[Velkomstpynten]] på [[Reinsdyrflya]] i vest, og [[Gråhuken]] i øst. Fjorden er 64&nbsp;kilometer lang og 5-10 kilometer bred. Den løper sør-nord, og er mer enn 200 meter dyp på enkelte steder i nord og vest. Hele fjordstrukturen inklusive undervannsdypet er 150&nbsp;km langt ut til kontinentalegga.<ref>Dag Ottesen et al, [https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 «Dynamics of the Late Weichselian ice sheet on Svalbard inferred from high-resolution sea-floor morphology»] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 |date=20141111211216 }}, ''Boreas'', 2006, side 7.</ref> 
[[Hydrologi]]sk sett er Woodfjorden sammen med [[Bockfjorden]] og [[Liefdefjorden]] et samlet fjordkompleks med felles fjordbunn. Liefdefjorden i vest er grunnere med svært lavt omkringliggende landskap, mens Bockfjorden og Woodfjorden har bratte kyster.

Bukta ''Muyshaven'' (Mushamna) er kjent fra 1662. Reindsdyrflya har en rekke fangstgraver fra denne tiden, og de russiske [[pomor]]ene fangstet senere ved Woodfjorden. Norske fangstmenn brukte området fra [[1800-tallet]], og flere av [[Hilmar Nøis]]'s hytter er godt bevart: [[Villa Oxford]] på Reinsdyrflya (1924), [[Mushamna]] (1927), [[Texas Bar]] vest i Liefdefjorden (1927), og [[Gråhuken]] (1928).<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/history-and-cultural-remains.html Woodfjordområdets historie og kulturminner] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk Polarinstitutt.</ref>. En del fossilfunn ble gjort langs nordkysten i 1910 og 1912, og sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, Woodfjordens og Wijdefjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med [[Anatol Heintz]] som leder for det norske forskningslaget.<ref>Anatol Heintz og Sven Føyn, [http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/173626/1/Skrifter085.pdf «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII»] - ''The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results'', Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.</ref>

En nyere hytte ved [[Mattilasodden]] ble reist på 1970-tallet og tilhører [[Sysselmesteren på Svalbard]]. Denne brukes jevnlig av fangstfolk, forskere og ekspedisjoner.

Området er østlig grensefjord som avgrenser [[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]].

==Navn==
Dagens navn kommer kommer fra engelsk wood (tre) og navnet er etter alt drivtømmeret som er å fine langs strendene i fjorden<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Woodfjorden|tittel=Woodfjorden|forfattere=Susan Barr|forlag=store norske leksikon}}</ref>. Et nederlandsk kart fra 1710 er tidligste bruk av navnet, det er der oppgitt som Hout Bay, hvor hout er tre (wood) på nederlandsk. Woodfjorden var før dette kjent av nederlandske hvalfangere som ''Liefde'', og kaltes ''Wickes Sound'' av Fotherby i 1614.

==Geologi og landformer==
Midtveis skjærer to fjorder seg rett vestover – den store [[Liefdefjorden]] og den langt mindre [[Bockfjorden]], sistnevnte med [[Varm kilde|varme kilder]]. Hele området består i stor del av godt erodert, rødlig sandstein fra [[Devon (geologi)|devon]], for eksempel det karakteristiske fjellet Auguste-Victoriahøgda. Fjellene er alpint formet av en rekke [[isbre]]er som fortsatt er synlige mellom fjellene. Fjordkomplekset er en del av en [[graben]] som går nord-sør gjennom hele Spitsbergen, med 360-400 millioner år gamle devon-masser langs fjordene, og eldre lag fra [[ordovicium]] i høyereliggende områder. Helt vest i fjordsystemet er det alpint [[grunnfjell]]. Mellom Bockfjorden og Woodfjorden ligger tre nedslitte [[vulkan]]ske topper - Sigurdfjellet, Sverrefjellet og Halvdanpiggen.<ref>Winfried K Dallmann, [http://nhm2.uio.no/norges/litho/svalbard/quat_text.htm Quarternary volcanic and subvolcanic rocks], Universitetet i Oslo.</ref> Sistnevnte er restene av et vulkansk tilførselsrør med harde masser som er mindre erodert enn omliggende fjell. Sverrefjellet var vulkansk aktiv for bare 100-200 tusen år siden.<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/geology-and-landscape.html Woodfjordens geologi og landskap] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk Polarinstitutt.</ref>

Innerst i fjordbotnen strekker [[Woodfjorddalen]] med [[Woodfjordelva]] seg inn fra sørøst, fra kilder i [[Holtedahlfonna]]. Fjordsidene er bratte, i vest når [[Riisefjella]] 1305 meter rett over fjorden, og i øst når [[Scott Keltiefjellet]] hele 1368 meter. I fjordbunnen munner den mektige [[Vonbreen]] nesten helt ut i fjorden, mens den betydelige [[Woodfjorddalen]] med Woodfjordelva stammer fra den noe mindre [[Abrahamsenbreen]]. Alle breene her i sør skyver foran seg betydelige [[morene]]masser, og store deler av Woodfjorddalen er ellers dekket av [[myr]], og har et titalls [[pingo]]er. Elvene og breene sør og øst langs fjorden har avsatt [[viftedelta]] og floer av morenemasser og sand, som flere steder danner flate mobanker som stikker ut i fjorden. Det er undervanns, 10-60 meter høye [[morenerygg]]er midtfjords og helt nord mellom Velkomstpynten og Gråhuken, som skriver seg fra siste istid.
<ref>Yoshihide Ohta, [http://www.polarresearch.net/index.php/polar/article/viewFile/6892/7725 «Reconnaissance of glaciogenic bathymetry in the fjords and on the shelves of Spitsbergen»] {{Wayback|url=http://www.polarresearch.net/index.php/polar/article/viewFile/6892/7725 |date=20141111213033 }}, ''Polar Research'' 5 n.s. 1987, 293-295.</ref>
Morenerygger medfjords følger tidligere isstrømmer, mens rygger Tverrfjords er endemorener fra isbreer.<ref>Dag Ottesen et al, [https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 «Dynamics of the Late Weichselian ice sheet on Svalbard inferred from high-resolution sea-floor morphology»] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 |date=20141111211216 }}, ''Boreas'', 2006.</ref> Det er to [[marin grense|marine grenser]], en 40 meter over havet fra [[yngre dryas]] (11 000 år), og en 80 meter over havet som er 40 000 år gammel.<ref>Otto Salvgisen og Henrik Österholm, [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1751-8369.1982.tb00473.x/abstract «Radiocarbon dated raised beaches and glacial history of the northern coast of Spitsbergen, Svalbard»] - ''Polar Research'', Nr 1, juli 1982, side 97-115. Abstrakt, Wiley Online Library.</ref>

==Flora og fauna==
Plantelivet er høyarktisk i nord og fjellstrøk, og noe mer varmekjært i sør og vest. Ved de varme kildene sør for Bockfjorden er det et rikere lokalt planteliv.<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/vegetation.html Woodfjordens planteliv] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk Polarinstitutt.</ref> Typiske arter omfatter [[svalbardvalmue]] og [[trådsildre]].

Havisen ligger lenge utover våren i Woodfjorden, og gir godt grunnlag for [[ringsel]], [[storkobbe]] og [[grønlandssel]]. [[Isbjørn]] påtreffes derfor hyppig i Woodfjorden, hvor de trolig har hiplasser.<ref name=cruise>[http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/wildlife.html Woodfjordens dyreliv] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk Polarinstitutt.</ref> Sjeldnere gjester er [[vågehval]], [[kvithval]], og ytterst sjelden [[grønlandshval]].

Om våren skjer en veritabel eksplosjon av marint liv under den smeltende havisen, med store mengder [[alge]]r («isalger»), senere også [[planteplankton]] og etterhvert [[hoppekreps]]. I fjordområdet finnes både [[amfipoder]] som ''(Themisto libellula)'', den 4&nbsp;cm lange amfipoden ''Gammarus wilkitzkii'' - og mindre mengder av slekten ''Eulalia'', havbørsteormene ''Chaetognathi'' og ''Mitridia longa''. Som ellers på Svalbard, er [[kiselalger]] (diatomer) en viktig gruppe i øvre, solrike vannlag sommerstid. Blant [[dinoflagellater]] dominerer den høy-arktiske ''Pentapharsodinium dalei'', ellers er det funn av ''Protoperidinium'' og ''Spiniferites frigidus''. [[Saltvannsfisk]] omfatter den vidt utbredte [[polartorsk]] ''(Boreogadus saida)''. Den lever av [[dyreplankton]] som [[ishavsåte]] ''(Calanus glacialis)'', [[feitåte]] og [[raudåte]], som alle påtreffes ved Woodfjorden. Svalbards eneste [[ferskvannsfisk]] finnes i vann ved Woodfjorden - [[svalbardrøye]].<ref>[http://fylker.miljostatus.no/Svalbard/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Svalbardroye/ Svalbardrøye] {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/Svalbard/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Svalbardroye/ |date=20141111212232 }} - ''Miljøstatus i Svalbard'', norsk Polarinstitutt</ref>

På land treffes en del [[insekter]], blant annet ytterst sjelden [[vårfluer]]. Den antatt arktiske vårfluearten ''[[Apatania zonella]]'' er beskrevet ved funn her i  [[1969]].<ref>H. Decamps og H-F. Voisin, [http://www.entomologi.no/journals/nje/old/nye/NET_18_02_1971.pdf#page=59 «On the Occurrence of Apatania zonella Zetterstedt (Trichoptera, Limnophilidae) in Svalbard»], ''Norsk entomologisk tidsskrift'', Volum 18, nummer 2, 1971.</ref>

Fuglelivet omfatter blant annet [[ærfugl]], [[praktærfugl]], [[kortnebbgås]], [[ringgås]], [[fjæreplytt]], [[svalbardrype]], [[rødnebbterne]], [[tyvjo]], [[storjo]], [[polarmåke]] og [[krykkje]]. Vestsiden av Woodfjorden har flere krykkjefjell. Det er (2009) anslagsvis 300 [[svalbardrein]] nordfor Liefdefjorden, og 150 rein samt [[fjellrev]] øst for Woodfjorden.<ref name=cruise />

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Polarnavn}}
* [http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/ Woodfjorden, Liefdefjorden, Bockfjorden] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk polarinstitutt.

{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder på Spitsbergen]]