Redigerer Women’s Social and Political Union

{{Infoboks organisasjon}}
'''Women's Social and Political Union''' (WSPU) var en britisk radikal kvinneorganisasjon som eksisterte fra 1903 til 1917 og som arbeidet for [[kvinners stemmerett]], før den i senere år slo inn på en [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] og [[første verdenskrig|krig]]svennlig kurs. Organisasjonen ble egenrådig styrt av [[Emmeline Pankhurst]] og hennes døtre Christabel og Sylvia. Den ble kjent for sin bruk av [[sivil ulydighet]] og [[direkte aksjon]], og etterhvert det de selv beskrev som et «[[terror]]velde» med [[brannstiftelse]]r, hærverk og [[legemsbeskadigelse]], og satte seg fore å «gjøre England og alle sider av livet i England usikkert og utrygt».<ref name=Riddell/> Som følge av de radikale metodene fikk de mye medieoppmerksomhet i samtiden, til ergrelse for den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen. WSPU fikk fra 1906 kallenavnet «[[suffragette]]r» i media, i kontrast til begrepet «[[suffragist]]er» som betegnet den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, som arbeidet med reformistiske og moderate virkemidler. WSPU var uglesett i den etablerte britiske kvinnestemmerettsbevegelsen og deres hovedorganisasjon [[National Union of Women’s Suffrage Societies]] – ledet av [[Millicent Fawcett]] – som sterkt distanserte seg fra dem og som sørget for at de ble nektet medlemskap i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]]. Da [[første verdenskrig]] brøt ut ga WSPU opp stemmerettskampen og slo inn på en sterkt [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] og krigsvennlig kurs, en kursendring som ble bestemt av Pankhurst-familien mot noen av medlemmenes vilje. WSPU nedla da sitt tidsskrift ''The Suffragette'', som i 1915 ble erstattet av det nasjonalistiske tidsskriftet ''Britannia''. Organisasjonen mistet da raskt betydning og ble nedlagt i 1917. WSPU laget i 1908 sitt eget flagg med lilla, hvitt og grønt som farger, ofte kalt «suffragetteflagget».

==Historie==
[[File:WSPU Flag.svg|thumb|WSPU-flagget, også kalt «suffragetteflagget», hadde lilla, hvitt og grønt som farger, i motsetning til den etablerte britiske kvinnestemmerettsbevegelsens ([[National Union of Women’s Suffrage Societies|NUWSS]]') farger rødt, hvitt og grønt, og [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansens]] farger gull og hvitt]]

Den var den ledende radikale eller «militante» organisasjonen innen den britiske stemmerettskampen, og var i motsetning til andre organisasjoner som kjempet for kvinners stemmerett bare åpen for kvinner. WSPU ble styrt og strengt kontrollert av [[Emmeline Pankhurst]] og hennes døtre Christabel og Sylvia. Fra 1906 fikk WSPU tilnavnet «[[suffragette]]r», som oppstod som et nedsettende kallenavn i media i kontrast til det etablerte begrepet «[[suffragist]]er» som beskrev den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen. WSPU var kjennetegnet av bruk av [[sivil ulydighet]] og [[direkte aksjon]], og begynte etterhvert å engasjere seg i det de selv beskrev som et «[[terror]]velde».<ref>Riddell 2018, s. 117–121.</ref> Ved siden av demonstrasjoner og mer konvensjonelle aksjonistiske virkemidler omfattet dette [[brannstiftelse]]r, sending av farlige kjemikalier i posten som skadet flere postansatte, forstyrrelse av politikere gjennom avbrytelser og tilrop, vindusknusing og annen vandalisme mot offentlige bygninger og fremprovosering av arrestasjoner. Da medlemmer ble fengslet deltok de i [[sultestreik]]er og ble [[Tvangsfôring|tvangsfôret]]. Emmeline Pankhurst sa at gruppens mål var å «gjøre England og alle sider av livet i England usikkert og utrygt».<ref name=Riddell>Riddell, Fern (2018). ''Death in Ten Minutes: The Forgotten Life of Radical Suffragette Kitty Marion'' (s. 137). Hodder & Stoughton. ISBN 978-1-4736-6621-4.</ref>

WSPU var svært uglesett i den eldre og etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen i Storbritannia, kjent som [[suffragist]]ene, som vektla konstruktivt arbeid for lovreformer gjennom lovlige kanaler som samarbeid med ledende politikere og påvirkning i media, som var redde for å bli forvekslet med suffragettene og som mente suffragettene ødela for kampen for kvinners stemmerett. Den ledende britiske suffragistlederen var [[Millicent Fawcett]], som var også var en av de mest kjente stemmerettsforkjemperne internasjonalt som medstifter og visepresident i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] og som sørget for at WSPU ble nektet medlemskap der i 1906.<ref>Jill Liddington, ''The Long Road to Greenham'' (s. 63), 1989</ref> Fawcetts organisasjon [[National Union of Women’s Suffrage Societies]] (NUWSS) – den britiske søsterorganisasjonen av [[Landskvindestemmeretsforeningen]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]] – begynte å omtale seg selv med slagordet «Law-Abiding Suffragists» for å markere distanse til WSPU.<ref>Vellacott, Jo (1987). «Feminist Consciousness and the First World War». ''History Workshop''. 23 (23): 81–101. doi:10.1093/hwj/23.1.81. JSTOR 4288749.</ref>

I 1908 tok WSPU lilla, hvitt og grønt som farger, også kalt «suffragettefargene» eller «suffragetteflagget». Disse stod i motsetning til NUWSS' farger (rødt, hvitt og grønt) og også til Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansens farger (gull og hvitt) som liberale suffragister i USA hadde brukt siden 1860-årene. Gjennom sitt eget flagg skilte de seg dermed ut fra den etablerte og reformistiske kvinnestemmerettsbevegelsen.

Da [[første verdenskrig]] brøt ut levde Christabel Pankhurst i Paris, for å unngå arrestasjon. Hun erklærte da at WSPU ville avbryte sin kampanje for kvinners stemmerett, og i stedet gå inn for et nasjonalistisk ståsted med full støtte til den britiske regjeringens krigføring. Pankhurst-familiens autokratiske styring av organisasjonen gjorde denne nye kursen mulig, til tross for at flere medlemmer var uenige. WSPU sluttet dermed å publisere tidsskriftet ''The Suffragette'', og begynte i april 1915 i stedet å utgi ''Britannia'' med et sterkt nasjonalistisk program. WSPU mistet raskt betydning og ble formelt nedlagt i 1917. Christabel Pankhurst ble etterhvert sterkt kristenkonservativ og var etter første verdenskrig virksom som vekkelsespredikant i den lavkirkelige adventistbevegelsen i USA.

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1903]]
[[Kategori:Opphør i 1917]]