Redigerer Wollert Konow (SB)

{{Andre personer|Wollert Konow}}
{{Infoboks politiker
| navn = Wollert Konow
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 12. statsminister]]
| regjering = [[Wollert Konows regjering|Konow]]
| periode = 1910–1912
| forgjenger = [[Gunnar Knudsen]]
| etterfølger = [[Jens Bratlie]]
| verv2 = [[Revisjonsdepartementet|Norges revisjonsminister]]
| regjering2 = [[Wollert Konows regjering|Konow]]
| periode2 = 1910–1912
| forgjenger2 = [[Gunnar Knudsen]]
| etterfølger2 = [[Jens Bratlie]]
| verv3 = [[Liste over Norges landbruksministre|Norges landbruksminister]]
| regjering3 = [[Wollert Konows regjering|Konow]]
| periode3 = 1910
| forgjenger3 = [[Hans Konrad Foosnæs]]
| etterfølger3 = [[Bernt Holtsmark]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets4 = [[Søndre Bergenhus amt]]
| periode4 = 1880–1888; 1898–1900; 1910–1912
}}
'''Wollert Konow''' (1845–1924) var en norsk politiker. Han var  [[liste over Norges statsministre|Norges statsminister]] fra 1910 til 1912, som representant for [[Frisinnede Venstre]].

Konow representerte [[Søndre Bergenhus amt]] (SB) på [[Stortinget]] 1880–1888, 1898–1900 og 1910–1912. Han omtales vanligvis som «Wollert Konow (SB)» for å skille ham fra fetteren [[Wollert Konow (H)]], som representerte Hedemarkens amt.

Konow bodde på [[Stend hovedgård]] i [[Fana]], der han drev møllebruk.

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Han var sønn av brukseier og [[dr.philos.]] [[Wollert Konow (1809–1881)|Wollert Konow]] (1809–1881) og Marie Louise Oehlenschläger (1818–1910), bror av statsagronom [[Harald Georg Christian Konow]] (1841–1883), sønnesønn av kjøpmann og stortingsmann [[Wollert Konow (1779–1839)|Wollert Konow]] (1779–1839), dattersønn av den [[Danmark|danske]] lyrikeren [[Adam Oehlenschläger]], fetter av gårdbruker og stortingsmann [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow (1847–1932)]] samt tremenning av teolog [[Knud Krogh-Tonning]] (1842–1911). Fra 1875 var han gift med Fredrikke Wilhelmine «Frigga» Kooter (1854–1935).

Han ble født og vokste opp på ærverdige [[Stend hovedgård]], som faren kjøpte i 1842 og drev som [[mølle]]bruk, i Fana utenfor [[Bergen]]. Konows barndomshjem var preget av farens store politiske og [[kulturhistorie|kulturhistoriske]] interesser og morens bakgrunn fra Danmarks estetisk-litterære miljø.<ref name="NBL" /> Wollert Konow ble siden preget av en noe [[aristokrati]]sk [[liberalisme]], [[grundtvigianismen|grundtvigianisme]] og en forkjærlighet for [[filosofi]]ske spørsmål.<ref name="NBL" /><ref name="Plikt 134" /> Han var også en beundrer av de som tenkte og handlet på tvers av [[autoritet]]er, og om den [[Spania|spanske]] republikaneren [[Emilio Castelar]] skrev han som ung: «Ingen har som Castelar bekjempet prestestyret og arbeidet for tros- og tankefrihet. Han har dermed oppirret en stor del av den uvitende [[geistlighet]], der i [[Spania]] som annensteds i den frie begavelse ser sin verste fiende.»<ref name="Plikt 134" />

Ved [[Bergen katedralskole]] kom han i kontakt med [[målsaken]], men han skrev for ettertiden bare noen få brev på [[landsmål]], i likhet med likesinnede med urbankulturell bakgrunn.<ref name="NBL" /> I samme periode ble han også innskrevet som medlem i [[Vestmannalaget]].<ref name="NBL" /> Etter [[examen artium]] i 1864 dro han til [[Christiania]] for å studere [[rettsvitenskap]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], men fullførte aldri.

Konow ble grepet av [[folkeopplysning]]stanken, som i hans unge år resulterte i en rekke [[folkehøyskole]]r. Sammen med vennen Niels Juel startet han en folkehøyskole ved [[Halsnøy kloster]] i [[Sunnhordland]] i 1868, hvor Konow var lærer og bestyrer frem til 1872. I 1873 var han folkehøyskolebestyrer i et års tid på [[Mossige]] på [[Jæren]]. Samme år overtok han Stend hovedgård etter sin far, og Konow videreutviklet møllebruket og utvidet eiendommen ved oppkjøp av naboeiendommer. En tid var han også direktør i [[Fana Sparebank]]. Han ble boende på Stend frem til sin død.

== Stortingsrepresentant ==
Wollert Konow var medlem av Fana herredsstyre i over 25 år og ordfører mesteparten av perioden 1880–1901. På et tidspunkt var han også medlem av amtsutvalget i Søndre Bergenhus. Samtidig tok han steget inn i rikspolitikken som 1. vararepresentant til Stortinget 1877–1879, der han møtte det siste året, 34 år gammel. Deretter var han fast innvalgt representant fra Søndre Bergenhus amt 1880–1888. Konow var blant de unge, radikale beundrerne av [[Johan Sverdrup]], og Konow regnet seg sogar som republikaner.<ref name="NBL" /> Han var med på å stifte partiet Venstre i 1884 og satt i dets landsstyre frem til 1889, hvorav det siste året som nestformann. Han var dessuten [[Odelstinget|odelstingspresident]] 1884–1887 og [[stortingspresident]] i 1888. Av roller i fagkomiteer var han medlem i [[Stortingets konstitusjonskomité]] 1877–1882, medlem i [[Stortingets tollkomité]] 1883–1885 og medlem i [[Stortingets gasje- og pensjonskomité]] 1886–1888.

Forholdet til Sverdrup kjølnet imidlertid raskt, spesielt etter at Sverdrup ble statsminister i 1884, og Konow ble en av hans fremste kritikere i saker vedrørende [[åndsfrihet]] og kultur. I debatten om statlig kunsterlønn til [[Alexander Kielland]] hevet Konow seg over «smaa, tilbagetrængte, svindende Meninger, tildels opblandede med Fordomme ude fra Yderkanterne i Landet.»<ref name="NBL" /> Med sin frie begavelse hadde han dessuten liten sans for partidisiplin, og hans meget begrensede interesse for partipolitikk gjorde at han ikke stilte til valg i hverken 1903 eller 1906.<ref name="Plikt 134" /> Det endelige bruddet mellom Sverdrups fløy og «det rene Venstre», hvor Konow var hjemmehørende i sistnevnte, kom i 1888, og Konow var den som fremmet [[interpellasjon]]en som innledet til dette bruddet.<ref name="NBL" /> Bruddet førte til tap for «det rene Venstre» i det påfølgende stortingsvalget, og Konow trakk seg ut av rikspolitikken.

[[Johannes Steen]] tilbød Konow en [[statsråd]]spost i 1891, men fikk avslag.<ref name="NBL" /> I 1895 lot han seg oppnevne til medlem av Den norsk-[[Sverige|svenske]] unionskomité, men kom først tilbake som stortingsmann i perioden 1898–1900. Han var medlem i [[Stortingets næringskomité]] 1898–1900 og odelstingspresident i 1899, men spilte en heller tilbaketrukken rolle, og det siste året søkte han velferdspermisjon.<ref name="NBL" /> Arbeidet med sosiale reformer omkring hundreårsskiftet passet ikke Konow, og han plasserte seg etterhvert, sammen med andre liberale og moderate elementer fra Venstre, i [[Samlingspartiet]]. Da [[Gunnar Knudsen]] markerte grenser mot Høyre og ville imøtekomme arbeiderbevegelsen, førte det til et endelig brudd mellom de liberale og [[det konsoliderte Venstre]]. I 1909 stiftet de liberale sitt eget parti, [[Frisinnede Venstre]]. Blant initiativtagerne til det nye partiet var Wollert Konow, og han fremstod som en frontfigur for partiet da han lot seg velge inn på Stortinget fra [[Midthordland#Politikk|Midthordland valgkrets]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Olafsen, Arnet (red.)|år=1910|tittel=Norges officielle statistik. V.128. Stortingsvalget 1909|utgivelsessted=Kristiania|utgiver=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf|side=120–121}}</ref> i Søndre Bergenhus amt i 1909. Konows varamann ble [[Ivar B. Sælen]].

== Statsminister ==
{{Se også|Wollert Konows regjering}}
Valgvinnerne fra senhøsten 1909, Høyre og Frisinnede Venstre, dannet regjering den 2. februar 1910. Konow ble statsminister, noe som skjedde etter stor medvirkning fra [[Christian Michelsen]].<ref name="NBL" /> Konow bestyrte også Revisjonsdepartementet i hele sin periode som statsminister, og landbruksminister fungerte han som i en måneds tid. I forbindelse med regjeringsdannelsen kom han dessuten med sitt berømmelige utsagn: «… med det ansvar jeg hadde for at danne regjering, vilde jeg selvfølgelig ikke ha nogen indskrenkelse av uvedkommende deri.»<ref name="Plikt 137" />

Sterke indre motsetninger, et svakt parlamentarisk grunnlag og Høyres forventninger om en høyredreining i politikken ble for store utfordringer for Konow. Politisk teft var etter sigende ikke hans sterkeste side, og han ble beskyldt for manglende arbeidsvilje.<ref name="Plikt 136" /> Han ble også kritisert for sine filosofiske betraktninger, som ofte ble meget langtekkelige, og [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] felte en hard dom over Konow: «Han fortapte sig i svevende og ganske realitetsløse spekulasjoner, var ukjent med personer og forhold, hadde ingen planer og øiensynlig ingen vilje.»<ref name="Plikt 136" /> Konows lange fravær fra rikspolitikken var således svært merkbart. I løpet av 1911 ble regjeringen svekket betydelig i debatten om reguleringslovene, en forlengelse av debatten om konsesjonslovgivningen, især for [[vassdrag]]ene.<ref name="Plikt 134" /> Høyres påskudd for å felle ham ble et foredrag han holdt for [[Bondeungdomslaget i Oslo|Bondeungdomslaget i Kristiania]] den 28. januar 1912, hvor han sa:<ref name="Plikt 135" />

{{Sitat|Fra min første ungdom har jeg følt mig varmt, sterkt og inderlig knyttet til landsmaalsbevegelsen. Jeg har vært, og er, og vil alltid vedbli å være takksam i min innerste sjel, fordi jeg engang ble knyttet til denne sak, og ingen [[opportunisme|opportunistiske]] politiske hensyn skal formaa mig til at fornegte den opfatning at maalsaken har været den sak som sterkest har baaret det norske folk fram i det siste hundredaar. Det fanatiske had mot denne bevegelse vil nok bli lagt ned om ikke saa mange aar som magtesløst og ørkesløst.}}

Det riksmålsvennlige Høyre samlet seg rundt en henvendelse fra [[Jens Bratlie]] om at Konow hadde «traadt ut av det nøitrale forhold til sprogstriden som maatte være en forutsetning for hans stilling som regjeringschef.»<ref name="Plikt 135" /> Konow offentliggjorde henvendelsen, noe Bratlie hevdet ikke var meningen.<ref name="Plikt 135" /> Det førte allikevel til at regjeringen måtte søke avskjed den 16. februar 1912, ettersom Høyre trakk sine statsråder ut. Avskjed ble innvilget i statsråd den 19. februar, med virkning fra 20. februar. Et forsøk på å rekonstruere regjeringen mislyktes, og Jens Bratlie dannet en ny regjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre.<ref name="NBL" /> Historiker [[Alf Kaartvedt]] omtaler Konows avgang som «parodisk og patetisk».<ref name="Samling 324" /> I stortingsvalget samme år tapte Konow knepent for Venstre-mannen [[Lars Abrahamsen]] i Midthordland krets (Fana, [[Årstad]], [[Askøy]], [[Os (Hordaland)|Os]], [[Samnanger]] og [[Skånevik]]),<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.)|år=1916|tittel=Norges officielle statistik. VI.65. Stortingsvalget 1915|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|side=118–119|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf}}</ref> og Konow var dermed ute av norsk politikk for godt. Han tjente imidlertid som varamedlem i [[Den norske Nobelkomite]] 1913–22 og 1922–24.

== Utmerkelser ==
I 1910 ble han tildelt [[storkors]]et av [[St. Olavs Orden]].<ref name="NBL" /> Det er også reist en [[bauta]] over ham på Stend, samt en [[c:File:Wollert_Konow_(SB)_02.jpg|byste]] (utført av [[Ambrosia Tønnesen]]) ved Fanas gamle kommunehus på [[Nesttun]] i Bergen. Plassen foran kommunehuset har fått navnet Wollert Konows plass etter ham. 
[[Fil:Wollert Konow (SB) 01.jpg|thumb|391x391px|Wollert Konow (SB) - byste av [[Ambrosia Tønnesen]].]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Wollert_Konow_-_2|tittel=Wollert Konow|verk=Norsk biografisk leksion|forfatter=Mjeldheim, Leiv}}</ref>
<ref name="Plikt 134">{{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|utgivelsesår=2010|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|side=134}}</ref>
<ref name="Plikt 135">{{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|utgivelsesår=2010|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|side=135}}</ref>
<ref name="Plikt 136">{{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|utgivelsesår=2010|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|side=136}}</ref>
<ref name="Plikt 137">{{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|utgivelsesår=2010|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|side=137}}</ref>
<ref name="Samling 324">{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|utgivelsesår=1984|tittel=Drømmen om borgerlig samling 1884–1918|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=324}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Birkeland, Rune|utgivelsesår=1945|tittel=Wollert Konow (SB). Røter, miljø, ungdomsår|utgivelsessted=Bergen}}
* {{Kilde bok|forfatter=Borgen, Per Otto|utgivelsesår=1999|tittel=Norges statsministre|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22389-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|utgivelsesår=2010|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-8071-245-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Garvik, Olav|utgivelsesår=2001|tittel=Wollert Konow. Statsminister og stril|utgivelsessted=Bergen|forlag=Fagbokforlaget|isbn=82-7674-766-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|utgivelsesår=1984|tittel=Drømmen om borgerlig samling 1884–1918|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|utgivelsesår=1914|tittel=Stortinget og Statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Kristiania}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mjeldheim, Leiv|artikkel=Wollert Konow|redaktør=Helle, Knut|utgivelsesår=2002|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|bind=5|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-1007-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mjeldheim, Leiv|utgivelsesår=1955|tittel=Ministeriet Konow, 1910–1912. Ein studie i parlamentarisme og partipolitikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Nerbøvik, Jostein|utgivelsesår=1972|tittel=Konows fall. Måltale og regjeringskrise|publikasjon=Syn og Segn|nummer=8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/Statsminister-1814-/Wollert-Konow-Sondre-Bergenhus.html?id=463354&epslanguage=NO Wollert Konow (SB)] hos [[regjeringen.no]]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Edvard A. Liljedahl]], [[Gunnar Knudsen]]<br />[[Carl C. Berner]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1910]]|Sluttår=[[1912]]|Etterfølger=[[Jørgen Løvland]], [[Søren Tobias Årstad]]<br />[[Gunnar Knudsen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Steen]]<br />[[Johan Sverdrup]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1886]]|Sluttår=[[1888]]|Etterfølger=[[Thomas Cathinco Bang]], [[Sivert A. Nielsen]]<br />[[Olaus Olsen Eskeland]], [[Emil Stang d.e.]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
{{Den norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Konow, Wollert SB}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Norske landbruksministre]]
[[Kategori:Frisinnede Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Ordførere i Fana]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Hordaland]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]