Redigerer Wolfram Sievers

{{Infoboks militær person}}
'''Wolfram Sievers''' (1905–1948) var en [[Tyskland|tysk]] [[Schutzstaffel|SS]]-offiser som arbeidet i [[konsentrasjonsleir]]e hvor han plukket ut personer til «forskning». Han ledet også en organisasjon som forsket på [[raseteori]]er.

Sievers ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]].

Sievers ble født i [[Hildesheim]]. Han studerte en periode historie, filosofi og religionsvitenskap men hadde ikke avsluttende eksamen og hadde arbeidet som bokselger. 

Han gikk inn i [[NSDAP]] i 1929, og ble etterhvert [[Standartenführer]] i SS. Han ble i 1935 leder for [[Ahnenerbe]], en organisasjon som forsket på [[raseteori]]er og var underlagt [[Reichsführer-SS]]. Han var også direktør for Ahnenerbes [[Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung]] og  viseformann i styret for [[Reichsforschungsrat]]. Sievers arbeidet blant annet i [[Dachau konsentrasjonsleir]] sammen med [[August Hirt]]. I [[Auschwitz]] arbeidet han med å plukke ut forsøkspersoner til Hirts forskning, en stor del var jøder valgt ut på grunnlag av skallemåling.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian (1921-2006) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene | isbn = 8203161081 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092538002 | side = 146}} </ref> Ved et tilfelle sendte han over 100 personer fra Auschwitz til [[Natzweiler]] hvor de ble drept og likene sendt til Hirts anatomiske institutt ved universitetet i Strasbourg for undersøkelse. Hirt skrev til Sievers at han skar hodene av likene for nærmere undersøkelse. Likene ble oppbevart i alkohol mens arbeidet pågikk. Da franske og amerikanske styrker høsten 1944 nærmet seg [[Strasbourg]] forsøkte Sievers og Hirts assistenter å fjerne sporene ved å brenne likene. Noen lik ble liggende igjen på lageret og ble funnet av allierte styrker.<ref name="Shirer" />

Etter [[andre verdenskrig]]s slutt vitne han i Nürnbergprosessen og han ble tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet, og stilt for retten i [[Nürnberg]] under [[Legeprosessen]].<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022 | side = }} </ref><ref>Weindling, P. (2000). From international to zonal trials: the origins of the Nuremberg medical trial. ''Holocaust and genocide studies'', 14(3), 367-389.</ref>

Tiltalen omfattet fire punkter:
# Konspirasjon for å begå [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelse mot menneskeheten|forbrytelser mot menneskeheten]] som angitt i punkt 2 og 3
# Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på [[krigsfange]]r og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i [[konsentrasjonsleir]]er
# Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
# Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS

Han erklærte seg ikke skyldig. Sievers hevdet at han hadde vært medlem av motstandsbevegelsen i kretsen rundt [[Friedrich Hielscher]] som vitnet til fordel for Sievers og hevdet at Sievers' arbeid for regimet bare var kamuflasje for en undergravende virksomhet. Ved å arbeide tett på Himmler kunne han medvirke til planlegging av attentat mot både Himmler og Hitler, hevdet Sievers. Det ble ikke lagt frem noe bevis for Sievers for undergravende virksomhet bortsett fra at han hadde formidlet hemmelig informasjon. Tribunalet avviste dette forsvaret med at en motstandsmann ikke kan begå forbrytelse, minst av alle, mot det folket han påstås å beskytte («it is certainly not the law that a resistance worker can commit no crime, and least of all, against the very People he is supposed to be protecting»).<ref>Lippman, M. (1992). The Other Nuremberg: American Prosecutions of Nazi War Criminals in Occupied Germany. ''Ind. Int'l & Comp. L. Rev.'', 3, 1, sitat s. 26.</ref><ref name="Freyhofer">Freyhofer, H. H. (2004). ''The Nuremberg medical trial: The Holocaust and the origin of the Nuremberg medical code'' (Vol. 53). Peter Lang, sitat s. 86.</ref> I likhet med de andre tiltalte i prosessen ble han frikjent på punkt 1, fordi retten mente at den ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i dette spørsmålet. Han ble kjent skyldig i de tre andre punktene, og dømt til døden.

General [[Lucius D. Clay]], øverstkommanderende i [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske sonen]], avslo benådning for Sievers. Henrettelsen ble eksekvert ved [[hengning]] i [[Landsberg fengsel]] den [[2. juni]] [[1948]].<ref name="Freyhofer" />

Sievers korrespondanse med [[Adolf Eichmann]] og andre var en del av bevisene i saken mot Eichmann.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von (1925-) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sievers, Wolfram}}
[[Kategori:Personer fra Hildesheim]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Menneskeforsøk]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]