Redigerer Wolfgang Kapp

{{Infoboks politiker}}
'''Wolfgang Kapp''' (født [[24. juli]] [[1858]] i [[New York City]], død [[12. juni]] [[1922]] i [[Leipzig]]) var en tysk politiker, offentlig tjenestemann og journalist. Han er mest kjent for sin deltakelse i det mislykkede [[Kappkuppet]], som fikk navn etter ham.
 
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Kapp var født i [[New York City]] hvor faren Friedrich Kapp hadde flyttet etter de mislykkede [[revolusjonene i 1848]]. Familien vendte tilbake til  [[Tyskland]] i 1870, da til [[Berlin]]. Faren ble senere riksdagsmedlem for [[Nationalliberale Partei]]. 

Kapp giftet seg i 1884 med Margarete Rosenow og kom gjennom henne i kontakt politisk konservative, nasjonalistiske miljøer.{{tr}} 

===Karriere, politisk virke===
I [[1886]] tok han [[juridisk embetseksamen]] ved [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen|Universitetet i Tübingen]]<ref name="lemo">[http://zhsf.gesis.org/ParlamentarierPortal/biorabkr_db/biorabkr_db.php?id=1205 Wolfgang Kapps biografi] {{Wayback|url=http://zhsf.gesis.org/ParlamentarierPortal/biorabkr_db/biorabkr_db.php?id=1205# |date=20160304094023 }} på Parlamentarierportal}</ref> og fikk en stilling i det prøyssiske finansdepartementet.<ref name=dhm/> I 1890 forvaltet han et gods i [[Bagrationovsk|Preußisch Eylau]] i [[Øst-Preussen]].

Under [[første verdenskrig]] var han i 1917 med på å grunnlegge det nasjonalistiske partiet Deutsche Vaterlandspartei, sammen med blant andre [[Alfred von Tirpitz]]. Han kom i inn i Riksdagen i februar 1918, hvor han satt inntil riksdagens oppløsning ved Tysklands nederlag i november 1918.<ref name=lemo/> Inngåelse av [[våpenstillstanden i Compiègneskogen|våpenstillstanden]], som avsluttet første verdenskrig og innebar at nederlaget ble et faktum, opplevde han som sterkt fornedrende og et forræderi.{{tr}} Han dyrket [[dolkestøtlegenden]] og gikk sterkt imot [[Versaillesfreden]] da den kom i stand.

Sammen med en rekke prominente høyreorienterte personer, blant andre [[Erich Ludendorff|general Ludendorff]] og [[Waldemar Pabst]], stiftet han i august 1919 tenketanken Nationale Vereinigung (Nasjonal forening), som argumenterte for en en motrevolusjon for innsettelse av en konservativ militærregjering. Senere i 1919, da Tyskland ble styrt etter [[Weimarforfatningen]], ble Kapp et medlem av [[Deutschnationale Volkspartei]] og ble samme året valgt inn i den tyske [[Riksdag|riksdagen]] som monarkist.

===Kuppforsøk===
Han deltok året etter i det som i ettertid er blitt kjent som [[Kappkuppet]], etter ham. I mars 1920 ble [[Hermann Ehrhardt]], lederen av [[frikorps]]et [[Marinebrigade Ehrhardt]], bemyndiget av general [[Walther von Lüttwitz]] (kommandør av [[Reichswehr]] kommandogruppe I) til med sin brigade å innta Berlin og til å styrte den tyske regjering som var blitt [[Valget i Tyskland 1919|demokratisk valgt]] under [[Weimarforfatningen]]. Kapp erklærte denne [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratisk]]-[[Deutsche Zentrumspartei|katolsk]]-[[Deutsche Demokratische Partei|sosialliberale]] regjering for avsatt. Regjeringssjefen [[Gustav Bauer]] og hans folk måtte flykte, først til [[Dresden]] og senere til [[Stuttgart]].

Kapp, som hadde møtt von Lüttwitz den 8. mars 1920,<ref name="dhm">[https://www.dhm.de/lemo/biografie/wolfgang-kapp Biografi på Lebendiges Museum Online]</ref><ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1922_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Kapp,_Wolfgang ''1922 Encyclopædia Britannica''] [[Wikisource]]</ref> ble av Lüttwitz utpekt til å være den formelle leder av kuppet og til å påta seg embetet som [[rikskansler]] i den nye regjeringen. Etter at opprørshæren hadde inntatt Berlin, lot Kapp den 13. mars 1920 utrope en ny regjering med seg selv som rikskansler. På tross av at den tyske regjeringshær forholdt seg passiv, og på tross av at flere sentrale aktører forholdt seg passivt, oppnådde Kapp og de øvrige kuppmakere imidlertid ikke den støtte som de hadde håpet på.{{tr}} En stor del av de lavere rangerende embetsmenn avviste kuppmakernes autoritet og fagforeningene og offentligheten var imot kuppmakerne. Etter at fagforeningene etter få dager arrangerte en [[generalstreik]] som lammet Tyskland, måtte Kapp og von Lüttwitz oppgi kuppet den 18. mars 1920.

Han flyktet til Sverige da kuppet mislyktes. Han vendte tilbake til Tyskland i april 1922 i håp om å bli renvasket i en rettergang i ''[[Reichsgericht]]'', men døde av [[kreft]] mens han satt i varetekt i [[Leipzig]].<ref>[http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/KappWolfgang/index.html Biografi hos det tyske historiske museet]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hans-Joachim Bieber. ''Bürgertum in der Revolution''. Hamburg 1992.
* Karl Brammer: ''Fünf Tage Militärdiktatur. Dokumente zur Gegenrevolution''. Berlin 1920.
*James Cavallie: ''Ludendorff und Kapp in Schweden. Aus dem Leben zweier Verlierer.'' Lang, Frankfurt am Main. 1995, ISBN 3-631-47678-7, 396 s.
* {{NDB|11|135|136|Wolfgang Kapp|Friedrich Hiller von Gaertringen|118891502}}
* Heinz Hagenlücke, Wolfgang Kapp: Eine biographische Skizze, in: ders., Deutsche Vaterlandspartei. Die nationale Rechte am Ende des Kaiserreiches (Beiträge zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien Bd. 108). Düsseldorf 1997. S. 109–142.
* Jürgen Manthey: ''Revolution und Gegenrevolution (August Winnig und Wolfgang Kapp''). I: ''Königsberg. Geschichte einer Weltbürgerrepublik.'' München 2005, S. 554–562.
* Gustav Noske: ''Von Kiel bis Kapp. Zur Geschichte der deutschen Revolution.'' Verlag für Politik und Wirtschaft, Berlin 1920.
* Hans Rothfels: ''Wolfgang Kapp.'' In: Deutsches Biographisches Jahrbuch. Band 4, Stuttgart 1922, s. 132–143.
* Karl Ludwig Schemann: ''Wolfgang Kapp und das Märzunternehmen vom Jahre 1920.'' München/Berlin 1937.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kapp, Wolfgang}}
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Deltakere i Kappkuppet]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]
[[Kategori:Tyske partiledere]]
[[Kategori:Formidlere av konspirasjonsteorier]]
[[Kategori:Tyske monarkister]]