Redigerer Wolf von Baudissin

{{Infoboks militær person
| navn =  Wolf von Baudissin
| tjenestetid = [[1926]], [[1930]]–[[1945]], [[1955]]–[[1967]]
| rang = [[Generalløytnant]]
| enhet = [[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches_Heer#Wehrmacht_1935-1946|Wehrmacht Heer]]<br />[[Fil:Bundeswehr Kreuz.svg|22px|Bundeswehr]] [[Bundeswehr]]
| kommandoer = 
| slag = [[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser =
| senere = Professor og direktør ved fredsforskningsinstituttet ved [[Universität Hamburg]]
}}
'''Wolf Stefan Traugott Graf von Baudissin''' ([[1907|1907–]][[1993]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[greve]], [[agronom]], offiser og [[fredsforsker]]. Han tjenestegjorde under [[Erwin Rommel]] i [[Afrikakorpset]], men ble tatt til fange i 1941. Etter krigen arbeidet han i det såkalte [[Amt Blank]] som senere ble omdannet til [[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|Tysklands forsvarsdepartement]]. Baudissin var medlem av gruppen som skrev [[Himmeroder Denkschrift]]. Dette dokumentet er i ettertid regnet som starten på [[Bundeswehr]], Tysklands forsvarsmakt.  

Baudissin medvirket til å forme den nye [[Vest-Tyskland|vesttyske]] soldatrollen etter andre verdenskrig. Det skjedde etter konseptet «indre styring» ([[Innere Führung]]) eksemplifisert gjennom sinnbildet om «den alminnelige borger i uniform» (Bürger in Uniform). Soldaten skal kunne opptre i samsvar med de demokratiske grunnprinsipper, uten å komme i konflikt med militære ordrer. De militære styrker skal bestå av alminnelige borgere i uniform, og ikke være en stat i staten. Baudissin deltok i vesentlig grad til oppbyggingen av den vesttyske og senere alltyske forsvarsmakten Bundeswehr og fikk toppstillinger i [[NATO]]. Etter avslutningen av sin karriere i forsvaret grunnla han et fredsforskningsinstitutt ved [[Universität Hamburg|universitetet i Hamburg]]. 

== Bakgrunn og utdannelse ==

Han ble født i [[Trier]] som sønn av den prøyssiske regjeringspresidenten Theodor Graf von Baudissin og hans ektefelle Elis, født von Borcke. Familien tilhørte [[huset Baudissin]] i [[Markgrevskapet Meißen]]. Navnet er avledet av den [[Sorbisk|sorbiske]] formen av bynavnet [[Bautzen]] (Budysin). I [[Berlin]] studerte han jus, historie og nasjonaløkonomi i årene 1925 og 1926. Deretter var han et år [[fahnenjunker]] i infanteriet i [[Reichswehr]]. I 1927 gikk han etter eget ønske ut av Reichswehr og studerte landbruksvirksomhet i inn- og utland. Han tok eksamen som landbrukskandidat ved daværende [[Technische Universität München|Technische Hochschule München]] i 1930. Etter studiene vendte han tilbake til aktiv militærtjeneste og ble etter ytterligere militær utdanning utnevnt til løytnant i 1933. I 1938 påbegynte han utdannelse som [[Generalstab|generalstabsoffiser]] ved [[Det prøyssiske krigsakademiet|krigsakademiet i Berlin]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/wolf-graf-baudissin.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Wolf Graf Baudissin|besøksdato=2022-06-21|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000006325|tittel=Wolf Graf von Baudissin - Munzinger Biographie|besøksdato=2022-06-21|verk=www.munzinger.de}}</ref> 

== Andre verdenskrig, krigsfangenskap ==

Ved utbruddet av andre verdenskrig var han oberstløytnant og generalstabsadjutant. Han tjenestegjorde i generalstaben under [[Erwin Rommel]] i [[Afrikakorpset]], og ble i 1941 tatt som krigsfange av britene og satt i australsk krigsfangenskap til 1947.<ref name=":1" /> Senere hevdet Baudissin i likhet med [[Ulrich de Maizière]] at forestillingen om Rommels store evner var en myte. Ifølge Baudissin kunne Hitler bygge myten om Rommel, fordi Rommel ikke var noen intellektuell person og at han heller ikke forsto seg på politikk.<ref>Nationen, onsdag 17. november 1971. ''Vest-tysk dokumentarfilm framstiller Rommel som en middelmådig general.''</ref>  

Han ble [[Repatriering|repatriert]] i 1947 og giftet seg med [[skulptør]]en Dagmar Burggräfin zu Dohna-Schlodien.<ref name=":1" />

== Bundeswehr ==
[[Fil:Generalmajor Graf Wolf von Baudissin.jpg|thumb|Baudissin som generalmajor i Bundeswehr.]]
[[Fil:Propaganda gegen Altnazis im Westen, Berlin 1957.jpg|thumb|upright|En krigshistorisk tavle i DDR hvor Baudissin ble framstilt som spesialist på henrettelser av krigsmotstandere og som ''fascist inntil beinet''. Foto: Manfred Niermann.]]
I oktober 1950 deltok han i utarbeidelsen av det hemmelige ''[[Himmeroder Denkschrift]]'', en forberedelse til den tyske gjenopprustning. I 1951 overtok han avdelingen i [[Amt Blank]] kalt ''Das innere Gefüge'' ({{lang-no|det indre system}})''.'' Han utviklet retningslinjene for den såkalte ''[[Innere Führung]]'' ({{lang-no|indre styring}})<ref>Oversettelse i Dagens Næringsliv, torsdag 9. november 2017</ref> og for rollebeskrivelsen ''statsborger i uniform'',<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1952 | tittel = Telemark Arbeiderblad 1952.02.05 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19520205_32_30_1 | side =1 }} NTB: «'Borgeren i uniform' Tysklands nye soldattype»</ref> i det som skulle bli [[Bundeswehr]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Neven-du Mont, Jürgen | utgivelsesår = 1970 | tittel = Rapport fra en vesttysk by | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200019 | side = 167 | sitat = De kjenner sikkert ordtaket om statsborgeren i uniform, som reformatoren av Bundeswehr, general Graf von Baudissin har skapt. }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo militære samfund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980011_004 | side =569 }} Anmeldelse av ''Armee gegen der Krieg'' </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Forsvarets forum |   forlag = Forsvaret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2016100681072_001 | side =28 | hefte = 11}} Spesialnummer «Angrepet på Norge»</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo militære samfund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980033_005 | side =742-759 | forfatter = Helge Groth | artikkel = Siste års tyske forsvarsdebatt }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norsk militært tidsskrift |   url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980008_006 | side = 324}} Omtale av Friedrich Doepners bok ''Bundeswehr und Armeereform ein tabu?''</ref> Det dreide seg om retningslinjer som skulle sikre at soldatene ikke var forpliktet til å adlyde ordrer som førte til krigsforbrytelser. Soldaten skulle heller ikke ha noen opphøyet status, men være en vanlig tjenestemann i uniform.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1964 | tittel = Arbeiderbladet 1964.06.23 |   url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19640623_79_143_1 | side = 2}} Artikkel: «Foran oppvask om Bundeswehr»</ref> Baudissins ønske om å bidra til etableringen av en bestemt samfunnsånd var forankret i hans kristentro og krigserfaringer samt skepsis overfor det han så som et stadig mer individualiserende samfunn.<ref name=":3" /> Mens han var i [[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|Tysklands forsvarsdepartement]] ble han i 1956 [[oberst]]. 

Fra 1958 til 1961 var han i operativ tjeneste,<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1958 | tittel = Nordlandsposten 1958.01.31 |  url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19580131_96_26_1 | side = 2, 6}}. Artikkel «Oberst von Baudissin gir opp, etter god innsats»</ref> som leder av den senere Panzerbrigade 4. Fra 1961 arbeidet han i NATO. Først var han leder for ''Operations and Intelligence'' i [[NATOs hovedkvarter|NATO-hovedkvarteret]] i [[Fontainebleau|Fontainebleu]], deretter fra 1963 sjef for [[NATO Defense College|NATO Defence College]] i Paris og fra 1965 stedfortredende sjef for staben for planlegging og operasjon ved NATO-overkommandoen for Europa i Paris og senere i [[Casteau]] i [[Belgia]]. Han ble pensjonert i 1967, og hadde da nådd [[Generalløytnant|generalløytnants]] grad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/wolf-graf-baudissin.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Wolf Graf Baudissin|besøksdato=2022-07-24|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

En hendelse som i 1958 vakte en viss oppsikt var en ordre han ga under en utmarsj, da han var oberst i 2. grenaderdivisjon. På en landevei nord for [[Göttingen]] kommanderte Baudissin avdelingen til ''holdt!'' Deretter gikk han foran avdelingen og bøyde seg ned til en snegle som forsøkte å krype på tvers av soldatenes marsjretning. Baudussin bar sneglen til trygghet på andre siden av veien, for deretter å gi soldatene ny marsjordre.<ref>Østlands-Posten, tirsdag 23. september 1958</ref>

== Senere politisk og akademisk virksomhet ==
[[Fil:Hoorzitting Neutronenbom door vaste kamercommissie BZ en Defensie in Den Haag , Bestanddeelnr 929-4270 (cropped).jpg|thumb|upright|Som fredsforsker i 1977. Foto: Bert Verhoeff]]
I 1969 utga han boken ''Soldat für den Frieden - Entwürfe für eine zeitgemäße Bundeswehr'' ({{lang-no|«Soldat for freden - forslag til et tidsriktig Bundeswehr»}}). 

Han var fra 1971 til 1984 den første direktør ved Institut für Friedensforschung und Sicherheitspolitik ved [[Universität Hamburg]], der han i 1979 ble utnevnt til professor.<ref name=":1" /> Baudissin var for NATOs [[Dobbeltvedtaket|dobbeltvedtak]] i 1979.<ref>Manfred Lahnstein, Hans Matthöfer: ''Leidenschaft zur praktischen Vernunft. Helmut Schmidt zum Siebzigsten''. Berlin 1989</ref> Han ble i 1981 referert som skeptisk til den samme beslutningen, i det han mente at rakettenes militære verdi ikke ville rettferdiggjøre den skade de ville påføre alliansen.<ref>VG, mandag 4. mai 1981</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1981 | tittel = Friheten 1981.06.16  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19810616_40_42_1 | side = 6}} Artikkelen «NATO-generaler synger ut mot opprustnings-vannviddet»</ref>

Baudissin ble medlem av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] i 1968 og støttet i 1972 [[Willy Brandt]]s valgkamp.<ref name=":1" /> 

Han var [[dosent]] i [[samfunnsvitenskap]] ved [[Helmut-Schmidt-Universität]], den tyske hærens universitet i Hamburg fra 1980 til 1986.<ref name=":1" />

== Ettermæle ==
Etter hans død ble en aula ved ''Zentrum für Innere Führung'' i [[Koblenz]] og en militærkaserne i delbydelen [[Hamburg-Osdorf]] i [[Altona|Hamburg-Altona]], oppkalt etter ham.<ref name=":1" /> 

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] blant [[Det tyske demokratiets pionerer]], de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Utgivelser (utvalg) ==
;På norsk 
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Før det blir for  sent : atomkrig eller nedrustning | isbn = 8257401668 | isbn = 8210021877 | utgivelsessted = Oslo | redaktør = [[Thorbjørn Jagland]] og {{ikkerød|Sverre Bergh Johansen}} (red.) | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701031 | side = 225-239 | artikkel = Samarbeid om rustningskontroll| forfatter = Wolf von Baudissin }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Kirke og kultur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581037_001 | side =150-153 | artikkel = Fra 'blokker' til 'leirer' : problemer og utvikling innen NATO og Warsawapakten | forfatter = Wolf Graf von Baudissin }}
;På tysk 
* ''Soldat für den Frieden. Entwurf für eine zeitgemäße Bundeswehr. Beiträge 1951–1969''. Piper, München 1969, 335 sider. (Nytt opplag 1982, ISBN 3-492-01792-4)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo militære samfund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980009_006 | side =310 }} Anmeldelse av ''Soldat für den Frieden''</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.buchfreund.de/de/|tittel=Soldat für den Frieden: Entwürfe für eine zeitgemäße Bundeswehr|besøksdato=3. oktober 2022}}</ref>
* ''Nie wieder Sieg. Programmatische Schriften 1951-1981''. Utgitt av Cornelia Bührle og Claus von Rosen. Piper, München 1984, ISBN 3-492-00542-X
* ''… als wären wir nie getrennt gewesen. Briefe von Wolf Graf von Baudissin und Dagmar Gräfin zu Dohna''. Utgitt av E. Knoke. Bouvier, Bonn 2001, ISBN 3-416-02987-9
* ''[https://digi20.digitale-sammlungen.de//de/fs1/object/display/bsb00045924_00001.html Graf von Baudissin. Als Mensch hinter den Waffen]''. Kildeskrift utgitt og kommentert av Angelika Dörfler-Dierken. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2006, ISBN 3-525-57121-6 ([https://www.hsozkult.de/publicationreview/id/reb-9109 Anmeldelse])

== Se også ==
* [[Det tyske demokratiets pionerer]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Baudissin, Wolf Stefan Traugott Graf von}}
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
[[Kategori:Personer fra Trier]]
[[Kategori:Samfunnsvitere]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Bundeswehr)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet NATO]]
{{anbefalt}}