Redigerer Wolf Biermann

{{infoboks biografi}} 
'''Wolf Biermann''' (født [[15. november]] [[1936]] i [[Hamburg]] i Tyskland; egentlig ''Karl Wolf Biermann'') er en tysk [[visesanger]] og [[lyriker]], kjent som [[dissident]] i det tidligere [[DDR]].

[[Władysław Szpilman|Władysław Szpilmans]] memorar fra krigen ''Śmierć miasta'' ("byens død") ble opprinnelig utgitt i 1946. Boken var uakseptabel for kommunistene og ble trukket tilbake. Boken var lenge ukjent utenfor Polen. [[Arthur Rubinstein]] forsøkte å få den publisert i vest på 1970-tallet. Wolf Biermann fikk den i 1998 publisert i tysk oversettelse og den var i 2002 grunnlag for filmen ''[[Pianisten]]''.<ref name=":27">Stempel, Victoria (2017): ''Warsaw Rising Through History''. Barnard College, department of history, New York.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Pianist (Śmierć miasta)|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110671056-077/html|utgiver=De Gruyter Oldenbourg|oppslagsverk=The Pianist (Śmierć miasta)|dato=2021-06-21|besøksdato=2024-08-12|isbn=978-3-11-067105-6|side=317–320|doi=10.1515/9783110671056-077|språk=en}}</ref>

== Ungdomsår i Hamburg ==
[[Fil:Gedenkplatte Bombenopfer - Detail (Hamburg-Hammerbrook).jpg |thumb|left|Minnesmerke for ofrene for [[Operasjon Gomorrah|ildstormen]] i Hamburg-bydelen Hammerbrook som Biermann overlevde.]]
Wolf Biermann er sønn av Dagobert og Emma Biermann. Faren var en [[jødisk]] verftsarbeider fra Hamburg og medlem av den [[kommunist]]iske [[motstandsbevegelse]]n. Han døde i [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]] etter å deltatt i [[sabotasje]] mot tyske [[krigsskip]] som skulle levere forsyninger til ''[[Legion Condor]]'' i [[den spanske borgerkrigen]]. Morens familie var katolsk, skjønt hun var selv [[ateist]]. Hver morgen fant den lille gutten en sukkerbit som hans mor forklarte hans far hadde sendt ham på en månestråle.<ref name=autogeneret1>[http://www.taz.de/!5341438/ In der kommunistischen Kirche aufgewachsen - taz.de<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Under [[Operasjon Gomorrah|ildstormen mot Hamburg i juli 1943]] satt han gjemt i kjelleren i Schwabenstraße med sin mor, mens bydelen Hammerbrook brant over hodene deres. Til sist måtte de forlate kjelleren, opp i de brennende gatene. De sprang langs husene for å unngå [[ildstorm]]en som raste med [[orkan]]s styrke, så hustakene fløy gjennom luften. [[Asfalt]]en kokte, og folk segnet. Rene tilfeldigheter fikk Biermann, moren Emma og hennes søster Lotte levende gjennom redselsnatten.<ref>[http://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/wolf-biermann-ueber-den-bombenkrieg-wir-sind-durchs-feuer-gelaufen-a-258522.html Wolf Biermann über den Bombenkrieg: "Wir sind durchs Feuer gelaufen" - SPIEGEL ONLINE<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

Etter krigen ble Biermann medlem av ''[[Junge Pioniere]]'' i Vest-Tyskland, og representerte Vest-Tyskland under ''[[Freie Deutsche Jugend]]s'' (= Frie tyske ungdom) Tysklandstreff i [[DDR]]. Han var ett av få arbeiderbarn som gikk på Heinrich-Hertz-Gymnasium i Hamburg.

== Emigrasjon og liv i DDR ==
Etter å ha avsluttet gymnaset i [[1953]] flyttet han sytten år gammel til DDR, etter invitasjon fra [[Margot Honecker]], som han kjente fra barndommen. Han bodde frem til 1955 i et internat knyttet til ''Polytechnische Oberschule'' i [[Gadebusch]] ved [[Schwerin]], og begynte så å studere politisk økonomi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]]. Fra 1957 til 1959 arbeidet han som regiassistent ved [[Berliner Ensemble]]. Frem til 1963 studerte han så filosofi og matematikk i Berlin.

I 1960 ble Biermann kjent med [[Hanns Eisler]], som fikk stor betydning for ham. Biermann begynte å skrive dikt og sanger. I 1961 grunnla han ''Arbeiter- und Studententheater'' i Øst-Berlin. Hans oppsetning av stykket ''Berliner Brautgang'', som handler om byggingen av [[Berlinmuren]], ble forbudt, og teateret ble stengt før premieren 1963. Biermann fikk et midlertidig forbud mot å opptre på teatre. Kommunistpartiet, [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], aksepterte i 1963 heller ikke hans søknad om medlemskap, uten å oppgi noen grunn for dette. Etter kommunistregimets fall ble det imidlertid oppdaget i [[Stasi]]s etterlatte dokumenter at SED mente Biermann måtte bruke narkotiske stoffer på grunn av sitt omfattende kunstneriske engasjement.
[[Fil:Berlin, Mitte, Chausseestrasse 131 (fcm).jpg|thumb|I [[Berlin]] bodde Biermann med familien sin i hjørnehuset Chausseestraße 131 ([[2015]]).]]
I [[1964]] hadde Biermann sin første gjesteopptreden i Vest-Tyskland, og i april [[1965]] opptrådte han med egne sanger i en kabaret laget av [[Wolfgang Neuss]] i [[Frankfurt am Main]]. Opptak fra denne opptredenden ble utgitt på plate under tittelen ''Wolf Biermann (Ost) zu Gast bei Wolfgang Neuss (West)''. Samme år offentliggjorde Biermann lyrikksamlingen ''Die Drahtharfe'' i Vest-Tyskland. I desember bestemte kommunistpartiets sentralkomité at Biermann fikk et totalt scene- og publikasjonsforbud.

Etter at Biermann gjennom flere år hadde avstått fra å utgi plater i vest, for å kunne få mulighet til å utgi sine sanger i DDR, utkom i [[1968]] platen ''Chausseestraße 131''. Ettersom han på grunn av scene- og publikasjonsforbudet ikke hadde mulighet til å benytte et profesjonelt musikkstudio, fant opptakene til ''Chausseestraße 131'' sted i Biermanns leilighet. Han hadde fått smuglet inn opptaksutstyr fra vest.

Senere fulgte flere utgivelser i Vest-Tyskland, som ble illegalt distribuert i DDR. I september [[1976]] fikk Biermann for første gang på mange år opptre i DDR, da han holdt en konsert i en kirke i [[Prenzlau]].

== Utvisning fra DDR ==

=== Tap av statsborgerskap etter «Köln-konserten» ===

I 1976 ble Biermann invitert av fagforeningen [[IG Metall]] til en konsertreise i Vest-Tyskland, og fikk reisetillatelse av DDRs myndigheter. Den første konserten han holdt den 13. november i Kölns ''Sporthalle'' ble overført direkte av [[Westdeutscher Rundfunk]]s program 3. Under konserten ytret Biermann forsiktig kritikk av DDR, men i andre sammenhenger under oppholdet i Vest-Tyskland forsvarte han kommunistregimet, f.eks. når det gjaldt knusingen av arbeideroppstanden i Berlin. Biermanns kritikk førte likevel til at kommunistpartiets politbyrå fratok ham hans statsborgerskap «på grunn av alvorlig krenkelse av statsborgerlige plikter». Etter tapet av statsborgerskap sendte [[ARD]]-fjernsynet Köln-konserten i full lengde. Westdeutscher Rundfunks sendinger kunne ikke mottas av vanlige DDR-borgere, mens ARDs sendinger også nådde det meste av DDR.

=== Følger ===

Behandlingen av Biermann var en avgjørende og pregende hendelse for mange kunstnere og dissidenter i DDR. Etter at [[Erich Honecker]] kom til makten i [[1971]] hadde flere hatt håp om en viss liberalisering og utvikling i retning av [[ytringsfrihet]]. Mange mistet alle illusjoner etter hendelsen i 1976. Flere dissidenter endret sin holdning til DDR fra en «solidarisk kritikk» til en radikal distansering.

Berømte personer i både Vest-Tyskland og DDR protesterte mot behandlingen av Biermann. Den 17. november 1976 offentliggjorde 13 kjente forfattere fra DDR et åpent brev til kommunistledelsen der de krevde at beslutningen måtte bli omgjort. Initiativet til brevet ble tatt av [[Stephan Hermlin]], som skrev det sammen med [[Stefan Heym]]. For å sikre seg at brevet ble offentliggjort ble det både sendt til partiorganet ''[[Neues Deutschland]]'' og til det franske nyhetsbyrået [[Agence France-Presse|AFP]]. Ytterligere et hundretalls forfattere, skuespillere og bildende kunstnere skrev under på brevet i dagene etter offentliggjøringen av det.

Denne åpne og uventede protesten førte imidlertid bare til at kommunistledelsen igangsatte forskjellige varianter av sjikane mot undertegnerne, noe som førte til at flere forlot DDR. I [[1977]] flyttet Biermanns tidligere kjæreste, den kjente skuespilleren [[Eva-Maria Hagen]], [[Nina Hagen]]s mor, til Vest-Tyskland. Gerulf Pannach og Christian Kunert fra det forbudte bandet [[Klaus Renft Combo|Renft]] og forfatteren [[Jürgen Fuchs]] ble allerede i november 1976 fengslet av [[Stasi]], og etter ni måneders fengsel og under trussel om lange fengselsstraffer tvunget til å forlate DDR. Også den internasjonalt kjente skuespilleren [[Katharina Thalbach]] måtte forlate kommuniststaten. En av DDRs mest populære skuespillere, [[Manfred Krug]], fikk yrkesforbud og filmer han hadde spilt i ble ikke lenger vist. I 1977 søkte han om å få forlate DDR.

Også i Vest-Tyskland protesterte flere, også kommunister som stod SED nær, mot behandlingen av Biermann. En rekke [[Deutsche Kommunistische Partei|DKP]]-medlemmer i [[Marburg]] undertegnet et protestopprop. Dette ble trykket på det første coveret til platen fra «Köln-konserten», ''Das geht sein' sozialistischen Gang''.

== Liv i Vest-Tyskland ==

Biermann fortsatte sin karriere som visesanger og lyriker i Vest-Tyskland. Han brøt med sin tidligere sosialistiske overbevisning, og i sangene kritiserte han ofte DDR. Også før dette bruddet hadde han alltid vært kritisk til [[stalinisme]]n. Han fikk lov å besøke det kommunistiske DDR en siste gang, da regimekritikeren [[Robert Havemann]] lå for døden i april [[1982]]. [[Stasi]] skal flere ganger ha forsøkt å likvidere Wolf Biermann.

Sommeren [[1989]] mottok Biermann [[Friedrich-Hölderlin-Preis|Friedrich-Hölderlin-prisen]]. I forbindelse med stordemonstrasjonen på [[Alexanderplatz]] den 4. november 1989 forsøkte borgerrettighetsforkjemperen [[Bärbel Bohley]] å få Biermann til å opptre med sine sanger, men kommunistregimet forhindret dette. Først den 1. desember 1989, etter murens fall, kunne han igjen reise inn i DDR, og deltok under en konsert i Leipzig. Konserten ble direkteoverført i fjernsynet både i vesten og DDR.

== Etter gjenforeningen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0125-032, Wolf Biermann in Erfurt.jpg|thumb|Wolf Biermann under en demonstrasjon i 1990.]]
I det [[Tysklands gjenforening|gjenforente Tyskland]] mottok Biermann mange priser og æresbevisninger: I [[1991]] fikk han Mörike-prisen og Georg Büchner-prisen. I [[1993]] mottok han så Heinrich Heine-prisen. Den [[17. mai]] [[1998]] fikk han ''[[Deutscher Nationalpreis]]'' og i [[2006]] ''Joachim-Ringelnatz-Preis'' for lyrikk. 

I anledning sin 70 års fødselsdag mottok han ''[[Bundesverdienstkreuz|Großes Bundesverdienstkreuz]]'' fra president [[Horst Köhler]] på [[Schloss Bellevue|Bellevue-slottet]].<ref>[https://www.bundespraesident.de/SharedDocs/Termine/DE/JoachimGauck/2016/11/161121-Wolf-Biermann-AE.html ''Abendessen zu Ehren von Wolf Biermann'' («Kveldsmat til ære for Wolf Biermann»)]</ref>

Fra slutten av 1990-tallet har Biermann gjort seg bemerket med markant antipasifistiske utsagn. Han gikk helhjertet inn for [[Kosovokrigen|NATOs krig mot Serbia]] i [[1999]] og [[Irakkrigen|krigen mot Irak]] i [[2003]]. Høsten [[2006]] uttalte han at [[Irak-krigen]] kunne vært unngått, dersom Tyskland og Frankrike hadde sluttet seg til «koalisjonen av villige» før krigen, siden [[Saddam Hussein]] da ifølge Biermann ville blitt presset til å gå av.

I [[2006]] brøt Biermann etter mer enn tredve års samarbeid med sitt forlag ''Kiepenheuer & Witsch'', etter at forlaget hadde utgitt boken ''Lichtjahre – Eine kurze Geschichte der deutschen Literatur von 1945 bis heute'' av Volker Weidemann (f. 1969),<ref>[https://literaturkritik.de/public/online_abo/lexikon-literaturwissenschaft-autoren-weidermann-volker,11,14,6455 «Volker Weidemann»]</ref> hvor det ble hevdet at Biermann hadde vært medlem av [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]], og først brutt med kommunismen etter DDRs sammenbrudd. De tre sidene om Biermann sluttet med å nevne publiseringen av ''Großer Gesang des Jizchak Katzenelson'' i [[1994]], og hevdet at «siden har det blitt svært, svært stille rundt Wolf Biermann».

Etter forslag fra [[CDU]], [[FDP]] og [[De grønne (Tyskland)|De grønne]] besluttet [[Berlins parlament]] den [[1. februar]] [[2007]] å utnevne Biermann til æresborger av Berlin. I forslaget heter det at Biermann «''har som ingen andre besunget byen og bekjempet SED-uretten og delingen av Berlin''». [[Marianne Birthler]], som har ansvaret for Stasis etterlatte arkiver, hadde allerede i [[2003]] i et brev til Berlins regjerende [[borgermester]] [[Klaus Wowereit]] foreslått at Biermann skulle utnevnes til æresborger. I [[Berlins senat]], byregjeringen, var det uenighet om forslaget. Den største koalisjonspartneren, [[SPD]], støttet det, men etterfølgeren etter kommunistpartiet i DDR, ''[[Die Linkspartei]]'', var imot å utnevne Biermann til æresborger og avholdt seg fra å stemme i byparlamentet. Biermann er en sterk kritiker av ''Die Linkspartei'', og av SPDs samarbeid med dette partiet, som han har kalt en forbrytelse. ''Die Linkspartei'' klarte lenge å trenere utnevnelsen med påstander om saksbehandlingsfeil. Berlins senat aksepterte til slutt beslutningen fra bystatens parlament den [[6. februar]]. 26. mars fant den høytidelige utnevnelsen til æresborger sted i ''[[Rotes Rathaus]]'' (det røde rådhus).<ref>[https://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/biermanns-ehrenbuergerschaft-der-verraeter-als-freiheitsheld-a-460191.html Reinhard Mohr: ''Der Verräter als Freiheitsheld'' («Forræderen som frihetshelt»),] [[Spiegel]]'' 16. januar 2007]</ref>

== Utgivelser ==

=== Diskografi ===

* ''Wolf Biermann zu Gast bei Wolfgang Neuss'', 1965
* ''4 neue Lieder'', 1968
* ''Chausseestraße 131'', 1968
* ''Der Biermann kommt'', 1970
* ''Warte nicht auf beßre Zeiten'', 1973
* ''aah – ja!'', 1974
* ''Liebeslieder'', 1975
* ''Es gibt ein Leben vor dem Tod'', 1976
* ''Der Friedensclown'', 1977
* ''Das geht sein' sozialistischen Gang'', 1977
* ''Trotz alledem!', 1978
* ''Hälfte des Lebens'', 1979
* ''Eins in die Fresse, mein Herzblatt'', 1980
* ''Wir müssen vor Hoffnung verrückt sein'', 1982
* ''Im Hamburger Federbett'', 1983
* ''Die Welt ist schön...'', 1985
* ''Seelengeld'', 1986
* ''VEBiermann'', 1988
* ''Gut Kirschenessen * DDR – ca. ira!'', 1989
* ''Nur wer sich ändert'', 1991
* ''Süsses Leben – Saures Leben'', 1996
* ''Brecht, Deine Nachgeborenen'', 1999
* ''Paradies uff Erden - Ein Berliner Bilderbogen'', 1999
* ''Ermutigung im Steinbruch der Zeit'', 2001
* ''Großer Gesang vom ausgerotteten jüdischen Volk, Lesung von Yitzak Katzenelson'' 2004
* ''Das ist die feinste Liebeskunst – Shakespeare-Sonette'', 2005
* ''Hänschen – klein ging allein...'', 2005
* ''Heimat – Neue Gedichte'', 2006

=== Bibliografi ===

* ''Liebesgedichte'', 1962
* ''Sonnenpferde und Astronauten'', 1964
* ''Nachrichten von den Liebenden'', 1964
* ''"Die Drahtharfe'', 1965
* ''Mit Marx- und Engelszungen. Gedichte, Balladen, Lieder'', 1968
* ''Der Dra-Dra. Die Grosse Drachentoeterschau in acht Akten mit Musik'', 1970
* ''Deutschland. Ein Wintermaerchen'', 1972
* ''Für meine Genossen. Hetzlieder, Gedichte, Balladen'', 1972
* ''Das Märchen vom kleinen Herrn Moritz, der eine Glatze kriegte'', 1972
* ''Nachlaß I'', 1977
* ''Preußischer Ikarus'', 1978
* ''Das Märchen von dem Mädchen mit dem Holzbein. Ein Bilderbuch von Natascha Ungeheuer'', 1979
* ''Verdrehte Welt – das seh' ich gerne. Lieder, Balladen, Gedichte, Prosa'', 1982
* ''Affenfels und Barrikade'', 1986
* ''Klartexte im Getümmel. 13 Jahre im Westen'', 1990
* ''Über das Geld und andere Herzensdinge – Prosaische Versuche über Deutschland'', 1991
* ''Alle Lieder'', 1991
* ''Der Sturz des Daedalus oder Eizes für die Eingeborenen der Fidschi-Inseln über den IM Judas Ischariot und den Kuddelmuddel in Deutschland nach dem Golfkrieg'', 1992
* ''Alle Gedichte'', 1995
* ''Wie man Verse macht und Lieder. Eine Poetik in acht Gängen'', 1997
* ''Paradies uff Erden. Ein Berliner Bilderbogen'', 1999
* ''Die Ausbürgerung. Anfang vom Ende der DDR'' (med [[Fritz Pleitgen|Fritz F. Pleitgen]]),  2001
* ''Über Deutschland Unter Deutschen.'', 2002
* ''Die Gedichte und Lieder 1960 bis 2001'', 2003
* ''Eleven Outlined Epitaphs. Elf Entwürfe für meinen Grabspruch'' (med [[Bob Dylan]]), 2003
* ''Das ist die feinste Liebeskunst. 40 Shakespeare Sonette'', 2004
* ''Heimat. Neue Gedichte'', 2006

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* {{Litteraturåret|1991}} – [[Georg Büchners pris]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Wolf Biermann,[[ Eva-Maria Hagen]], [[Nina Hagen]], Oliver Schwarzkopf (red.): ''Ausgebürgert.'' Schwarzkopf & Schwarzkopf Verlag, Berlin 1996, ISBN 3-89602-060-9

* Claus Christian Mahlzahn: «Wolf Biermann. Die Odyssee des Preußischen Ikarus». I: Claus Christian Mahlzahn: ''Deutschland, Deutschland. Kurze Geschichte einer geteilten Nation.'' DTV Deutscher Taschenbuch Verlag, München 2005, ISBN 3-423-24486-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{PND|118510789}}
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20130610070901/http://www.ub.fu-berlin.de/service_neu/internetquellen/fachinformation/germanistik/autoren/autorb/biermann.html Freie Universität Berlins lenkesaming om Biermann]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Biermann, Wolf}}
[[Kategori:Tyske lyrikere]]
[[Kategori:Borgerrettsforkjempere i DDR]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Nordwestmecklenburg]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Georg Büchners pris]]