Redigerer Wisła

{{Denne|elva|byen med samme navn|Wisła (by)}}
{{Infoboks elv
| navn = Wisła
| undertekst = 
| bilde = Wisła pod Annopolem.jpg
| bildetekst = Utsikt over Wisła og munningen av Sanna i Wisła naturreservat nær Zawichost
| byline = 
| land = Polen
| lengde_totalt = {{formatnum:1022}}
| ltotalt_ref = <ref name="S">[http://stat.gov.pl/download/gfx/portalinformacyjny/en/defaultaktualnosci/3328/2/17/1/statistical_yearbook_of_the_republic_of_poland_2017.pdf Polens statistiske årbok 2017], Główny Urząd Statystyczny, s. 85-86</ref>
| nedbørfelt = {{formatnum:193960}}
| nedbørfelt_ref = <ref name="S"/>
| middelvannføring = {{formatnum:1080}}
| middelvannføring_ref = <ref name="S"/>
| start = Ved [[Wisła (by)|Wisła]]
| høyde_start = 500
| koord_start = {{Koord|49.6154|18.922}}
| fjerneste_kilde = [[Beskidene|De schlesiske Beskidene]]
| høyde_fjerneste = 1 106
| koord_fjerneste = {{Koord|49.6058|19.0036}}
| vannstreng = 
| munning = [[Gdańskbukten]]
| høyde_munning = 0
| koord_munning = {{Koord|54.3616|18.9519}}
| kildeelver = Czarna Wisełka, Biała Wisełka
| høyre sideelver = [[Biała (Wisła bielv)|Biała]], [[Soła]], [[Skawa]], [[Raba (Wisła)|Raba]], [[Uszwica]], [[Dunajec]], [[Wisłoka]], [[San (elv)|San]], [[Wieprz]], [[Świder (elv)|Świder]], [[Narew]], [[Skrwa]], [[Drwęca]], [[Osa (elv)|Osa]]
| venstre sideelver = [[Przemsza]], [[Rudawa (elv)|Rudawa]], [[Dłubnia]], [[Szreniawa (elv)|Szreniawa]], [[Nida (elv)|Nida]], [[Czarna Staszowska]], [[Opatówka]], [[Kamienna (Wisła)|Kamienna]], [[Iłżanka]], [[Radomka]], [[Pilica]], [[Bzura]], [[Brda]], [[Wda]], [[Wierzyca (elv)|Wierzyca]]
| munningsarmer = [[Nogat]], [[Leniwka]], [[Martwa Wisła]], [[Wisła Śmiała]], [[Przekop Wisły]], [[Szkarpawa]]
| innsjøer = 
| kart = Vistula Map.png
| karttekst = Kart over Wisła med bielver
}}
'''Wisła''' [{{IPA|ˈvʲiswa}}], ([[tysk]]: ''Weichsel'') er en 1&nbsp;022 kilometer lang [[elv]] i [[Polen]]. Deler av nedslagsfeltet går inn i [[Slovakia]], [[Belarus]] og [[Ukraina]]. Elven, som er Polens lengste, har sin kilde sør i landet i [[Beskidene|De schlesiske Beskidene]]. Den er [[Østersjøen]]s mest vannrike tilløp. Wisła er lite brukt som transportåre, men er likevel forbundet med [[Oder]], [[Nemunas]] og [[Dnepr]] via kanaler.

== Elveløp ==
=== Øvre løp ===
==== De schlesiske Beskidene og Pogórze Śląskie ====
Wisła har sitt utspring i kommunen [[Wisła (by)|Wisła]] i [[De schlesiske Beskidene]] i en høyde på 1107 eller 1080 moh. på den sørvestlige skråningen av [[Barania Góra]] ({{formatnum:1220}} moh) fra bekkene Czarna Wisełka og Biała Wisełka, som renner inn i Czerniańskie-reservoaret etter henholdsvis ni og syv kilometer. Den utstrømmende bekken kalles Wisełka og blir først til Wisła ved samløpet av Malinka to kilometer nedstrøms. I Ustroń forlater den De schlesiske Beskidene og renner gjennom det tettbefolkede åslandskapet Pogórze Śląskie rundt Skoczów, hvor den mottar Brennica, som også har sin kilde i De schlesiske Beskidene.

==== Oświęcimbekkenet og Krakówporten ====
Etter å ha forlatt fjellene renner Wisła inn i Oświęcimbekkenet (Kotlina Oświęcimska) og svinger østover, hvor den et stykke utgjør en del av den historiske grensen mellom [[Øvre Schlesien]] og [[Lille-Polen]]. Rett etter [[Strumień]] renner den inn i Goczałkowice-reservoaret. Nedenfor demningen er den farbar. Etter [[Oświęcim]] og samløpet med [[Soła]] smalner det brede Oświęcim-bekkenet til Krakówporten (Brama Krakowska) mellom saltfjellene Pogórze Wielickie i sør og Tenczyńskiryggen (Garb Tenczyński), en del av [[Den polske jurakjeden]], i nord. Omtrent 70 kilometer etter Goczałkowice-reservoaret renner Wisła gjennom den gamle kongebyen [[Kraków]].

==== Sandomierzbekkenet ====
I Kraków forlater Wisła det trange Krakówbekkenet og renner inn i den store tektoniske forsenkningen i [[Sandomierzbekkenet]] (Kotlina Sandomierska), hvor den mottar vannet fra en rekke karpatiske elver fra høyre, som drenerer [[Beskidene]], [[Pieniny]] og [[Tatrafjellene]]. I Sandomierzbekkenet renner Wisła østover, langs den sørlige kanten av Den polske jurakjeden og [[Świętokrzyskiefjella]]. Sør for bekkenet ligger [[Karpatene|Den ytre karpatiske senkinga]] og deretter mot øst [[Roztocze]]. Fra [[Niepołomice]], 25 kilometer øst for Kraków, til rett under munningen av [[San (elv)|San]], var Wisła grensen mellom det [[Huset Habsburg|habsburgske]] [[Galicja]] og [[Det russiske keiserdømmet]] fra 1815 til 1916. 70 kilometer etter Niepołomice renner [[Dunajec]], som har sitt utspring i [[Høye Tatra]], ut i Wisła. Like etter [[Sandomierz]] mottar den San, den østligste karpater-elven, som kommer fra [[Bieszczady]]-fjellene. De øvre delene av Wisła ender med samløpet av begge elvene sør for [[Zawichost]].

=== Midtre løp ===
==== Lillepolske gjennombruddsdal ====
Etter Zawichost begynner den lillepolske [[gjennombruddsdal]]en mellom Lublinhøylandet i øst og Kielcehøylandet i vest. Her renner elva forbi gamle handelsbyer som [[Kazimierz Dolny]] og [[Janowiec (Lublin voivodskap)|Janowiec]].

==== Masoviske lavland ====
Lenger nord nær [[Puławy]] når Wisła det polske lavlandet, nærmere bestemt den masoviske sletten. Det lite regulerte midtre løpet er preget av mange [[sandbanke]]r, noe som gjør navigeringen vanskelig. I den nordlige kanten av mellomløpet renner Wisła gjennom den polske hovedstaden i Warszawabekkenet.

=== Nedre løp ===
==== Urstrømdaler ====
Det nedre løpet begynner der [[Narew]] tas opp av Wisła. Rett etter Warszawa kommer elva inn i området med overveiende øst–vest-orienterte [[urstrømdal]]er. Her svinger elva skarpt vestover og passerer [[Płock]], [[Dobrzyń nad Wisłą]], [[Włocławek]] og [[Toruń]]. En stor demning med vannkraftverk har eksistert i nærheten av Włocławek siden 1970.

I nærheten av [[Bydgoszcz]], hvis sentrum ikke ligger ved elven, forlater Wisła den store øst–vestlige urstrømdalen og bryter gjennom [[Den baltiske landrygg]]en ved Fordon (bydel i Bydgoszcz).

==== Delta ====
Elvens utløp til [[Østersjøen]] ble naturlig blokkert av sanddyneryggen som er den vestlige fortsettelsen av [[Wisłaneset]] (Mierzeja Wiślana). Mellom Den baltiske landryggen og sanddyneryggen er det dannet et [[Delta (landform)|delta]]. Kort tid etter [[Gniew]] forgrener [[Nogat]] seg mot øst. Det var først i 1371 at en flom igjen forvandlet den fra en uavhengig elv til en gren av Wisła. Den renner inn i [[Wisłalagunen]] (Zalew Wiślany) i lavlandet rundt [[Elbląg]]. Kort før sanddyneryggen forgrenet hovedstrømmen av Wisła seg naturlig i to grener: [[Szkarpawa]], som også renner inn i Wisłalagunen var hovedstrømmen frem til begynnelsen av 1800-tallet, og Gdańsk Wisła, som brøt gjennom sanddyneryggen i [[Gdańskbukten]] nær byen [[Gdańsk]]. I 1840 forårsaket en flom et nytt gjennombrudd i Gdańsk Wisła som åpnet opp munningen [[Wisła Śmiała]], deretter ble den vestlige nedre delen av den gamle elvemunningen tilsandet. For å redusere risikoen for flom i Wisładeltaet, ble Wisła-kanalen (Przekop Wisły) gravd mellom 1889 og 1895 fra hovedstrømmen og ut til havet; siden den gang har det meste av vannet strømmet gjennom denne kanalen inn i Østersjøen. For å hindre at Gdańsk Wisła ble tilsandet ble det bygget en sluse. Munningsarmen Gdańsk Wisła ble i økende grad kalt [[Martwa Wisła]] (Døde Wisła).

Den østlige grenen av Wisła, Szkarpawa, har selv dannet et delta. Dens nordligste arm heter Wisła Królewiecka (Königsberg Wisła).

== Byer ved Wisła ==
Elven passerer Polens hovedstad Warszawa og en rekke andre byer, her oppregnet fra sør mot nord, i strømretningen:

* [[Wisła (by)|Wisła]], ca. {{formatnum:11450}} innbyggere.
* [[Ustroń]], ca. {{formatnum:15000}} innb.
* [[Skoczów]], ca. {{formatnum:25000}} innb.
* [[Oświęcim]], ca. {{formatnum:41000}} innb.
* [[Kraków]] ca. {{formatnum:757000}} innb.
* [[Tarnobrzeg]], ca. {{formatnum:50000}} innb.
* [[Sandomierz]], ca. {{formatnum:25000}} innb.
* [[Zawichost]], ca. {{formatnum:1800}} innb.
* [[Kazimierz Dolny]], ca. {{formatnum:3600}} innb.
* [[Puławy]], ca. {{formatnum:50000}} innb.
* [[Dęblin]], ca. {{formatnum:18000}} innb.
* [[Góra Kalwaria]], ca. {{formatnum:11000}} innb.
* [[Warszawa]] ca. {{formatnum:1700500}} innb.
* [[Płock]], ca. {{formatnum:127000}} innb.
* [[Dobrzyń nad Wisłą]] ca. {{formatnum:2300}} innb.
* [[Włocławek]], ca. {{formatnum:120000}} innb.
* [[Nieszawa]], ca. {{formatnum:2000}} innb.
* [[Ciechocinek]], ca. {{formatnum:11000}} innb.
* [[Toruń]] ca. {{formatnum:213000}} innb.
* [[Bydgoszcz]] ca. {{formatnum:368000}} innb.
** bydel (tidligere by), ca. {{formatnum:76800}} innb.
* [[Chełmno]], ca. {{formatnum:20800}} innb.
* [[Świecie]] ca. {{formatnum:25800}} innb.
* [[Grudziądz]], ca. {{formatnum:99000}} innb.
* [[Nowe]], ca. {{formatnum:6200}} innb.
* [[Gniew]], ca. {{formatnum:6800}} innb.
* [[Malbork]], ca. {{formatnum:38700}} innb.
* [[Tczew]] ca. {{formatnum:60000}} innb.
* [[Gdańsk]] ca. {{formatnum:460000}} innb.

== Bilder ==
<gallery>
Ustroń Wisła p1.jpg|Wisła i [[Ustroń]]
Wisla wisla.JPG|Wisła renner gjennom byen [[Wisła (by)|Wisła]]
2024 Opactwo Benedyktynów w Tyńcu 4.jpg|Wisła og benediktinerklosteret i [[Tyniec]]
The Vistula from Przegorzaly Castle in Krakow.jpg|Wisła sett fra Zamek w Przegorzałach (Wartenberg-slottet) nær Krakow
VistulaKrakow.JPG|Wisła i [[Kraków]]
Wisła niedaleko Koszyc.JPG|Wisła nær Koszyce, et tidligere fergested
Modlin spichlerz.jpg|[[Narew]]s utløp i Wisła ved [[Nowy Dwór Mazowiecki]]
Torun Okt 2019 9.jpg|Wisła i [[Toruń]]
Przekop Wisly aerial.jpg|Elvas munningskanal ved [[Mikoszewo]]. I forgrunnen den gamle munningsarmen Martwa Wisła («Døde Wisła»)
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Polen]]
[[Kategori:Wisłas vassdragsområde| ]]
[[Kategori:Wisła| ]]