Redigerer Wilsons 14 punkter

[[Fil:Thomas Woodrow Wilson, Harris & Ewing bw photo portrait, 1919.jpg|thumb|President [[Woodrow Wilson]] (1919).]]
'''Wilsons 14 punkter''' er en oversikt over [[USAs president|president i USA]] [[Woodrow Wilson]]s fjorten punkter for fredsforhandlinger i [[Europa]] etter [[første verdenskrig]]. Han presenterte de fjorten punktene til [[Kongressen (USA)|Kongressen]] 8. januar 1918. Punktene var basert på Wilsons egne idealer om hvordan en ny storkrig kunne forhindres, noe som i ettertid har blitt kjent som wilsoniansk idealisme.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Irwin Unger | utgivelsesår= 2007 | tittel= These United States | side= 561}}</ref>

== Bakgrunn ==

Allerede før [[USA]]s inntreden i verdenskrigen i 1917 hadde Wilson tilbudt seg å være fredsforhandler ved flere anledninger, for å få slutt på krigen i Europa.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Cooper | utgivelsesår= 2009 | tittel= Woodrow Wilson | side= 362-76}}</ref> Da USA til slutt ble direkte involvert i krigen, så Wilson muligheten til påvirke fredsforhandlingene og bygge opp en ny verdensorden basert på moral, prinsipper og kollektiv sikkerhet,<ref>{{Kilde bok | forfatter= Henry Kissinger | utgivelsesår= 1994 | tittel= Diplomacy | utgivelsessted= New York | forlag= Simon & Schuster | side= 227}}</ref> i stedet for [[realpolitikk]], som tidligere hadde vært den dominerende politiske skolen i Europa.

Wilson var aktiv på [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredskonferansen i Paris i 1919]] og fikk implementert noen av punktene i [[Versaillestraktaten]]. Allikevel ble mye av hans syn møtt med skepsis, [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]] nektet å ratifisere traktaten, og blokkerte USAs medlemskap i [[Folkeforbundet]]. Til tross for dette ble han tildelt [[Nobels fredspris]] i 1919 for sitt arbeid for fred, begrunnet blant annet med hans kunngjøring av de 14 punktene.

== Punktene ==

#Ingen hemmelige avtaler
#Fritt hav
#Fri og lik handel
#Nedrustning under garantier
#Upartisk ordning av koloniene, med respekt for de innfødte
#Tilbaketrekking av alle fremmede tropper i [[Russland]]
#Gjenopprettelsen av [[Belgia|belgisk]] uavhengighet
#[[Alsace-Lorraine]] skulle igjen bli fransk
#Italias grenser skulle trekkes etter nasjonalitet
#Selvstendig utvikling for folkene i [[Østerrike-Ungarn]] <ref> (CS) Preclík, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha book, 219 pages, first issue vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná-Mizerov, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (in association with the Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pages 82-103, 106 - 107, 111-112, 124–125, 128, 129, 132, 140–148, 184–215. </ref>
#Frigjøre de okkuperte områdene på [[Balkan]]. [[Serbia]] skulle få tilgang til havet. Grenser trukket etter nasjonalitet
#Selvstendig utvikling for ikke-tyrkere i [[Tyrkia]]
#Uavhengighet for [[Polen]] med polsk tilgang til havet
#Opprettelsen av [[Folkeforbundet]]

== Reaksjoner ==
Seierherrene [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] var skeptiske til Wilsons idealisme, men var villig til å gå med på flere av punktene med visse reservasjoner. Under fredskonferansen i Paris la den franske representanten [[Georges Clemenceau|Clemenceau]] frem krav om at Tyskland måtte fratas flere territorier, blant annet [[Rhinland]], samt reduserer hæren sin til {{formatnum:100000}} mann og betale krigserstatning. Frankrikes viktigste mål med fredsavtalen var å ødelegge den tyske trusselen en gang for alle,<ref>{{Kilde bok | forfatter= R.R. Palmer | utgivelsesår= 2007 | tittel= A History of the Modern World Since 1815 | utgivelsessted= New York | forlag= McGraw Hill | side= 712}}</ref> noe som nødvendiggjorde disse tiltakene som ikke passet inn med Wilsons tanker om nasjonal selvbestemmelse. Frankrike var ikke villig til å risikere sin egen sikkerhet på en tanke om kollektiv sikkerhet de ikke hadde noen tiltro til.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Henry Kissinger | utgivelsesår= 1994 | tittel= Diplomacy | utgivelsessted= New York | forlag= Simon & Schuster | side= 233}}</ref> Britene, representert på fredskonferansen av [[David Lloyd George|Lloyd George]] nektet å anerkjenne punktet om et fritt hav.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok | forfatter= R.R. Palmer | utgivelsesår= 2007 | tittel= A History of the Modern World Since 1815 | utgivelsessted= New York | forlag= McGraw Hill | side= 710}}</ref> En av årsakene til at Storbritannia hadde gått inn på [[trippelententen]]s side under krigen var for å sikre britisk herredømme på havet, noe de nå nektet å overgi.

Mange tyskere som hadde deltatt i [[novemberrevolusjonen]] for å stanse krigen hadde gjort det med et håp om å bli behandlet med basis i Wilsons punkter.<ref name="ReferenceA"/> De håpet på å bli sett på som seierherrer som hadde kastet [[Vilhelm II av Tyskland|keiseren]] og den militante overklassen, og hadde derfor som mål å bli behandlet som en likeverdig part i fredsforhandlingene. Det oppstod dermed enorm bitterhet da Tyskland ble straffet hardt i [[Versaillestraktaten]], noe som var en faktor i opptakten til [[andre verdenskrig]].

== Konsekvenser ==
Til tross for at seierherrene hadde lite tiltro til at det skulle fungere, ble [[Folkeforbundet]] opprettet i 1919. Wilson så på dette punktet som det viktigste for å forhindre en ny krig, og var derfor villig til å forhandle bort andre punkter, som et fritt hav, for å sikre at forbundet ble etablert.<ref>{{Kilde bok | forfatter= R.R. Palmer | utgivelsesår= 2007 | tittel= A History of the Modern World Since 1815 | utgivelsessted= New York | forlag= McGraw Hill | side= 711}}</ref> Skepsisen viste seg å være korrekt da [[USA]] ikke ble medlem av forbundet, som senere ikke klarte å forhindre [[andre verdenskrig]]s utbrudd bare 20 år senere. Forbundet blir likevel sett på som en forløper til [[De forente nasjoner|FN]], som erstattet Folkeforbundet i 1945.

Punktene hadde som mål å etablere en nasjonal selvbestemmelsesrett, noe som medførte grenseendringer hos mange av stormaktene, samt etableringen av en rekke nye stater i Europa etter krigen, som for eksempel [[Ungarn]] og [[Finland]]. Allikevel tok ikke seierherren høyde for etniske forskjeller i mange av de nye områdene de nå etablerte, noe som senere ville føre til konflikter, som for eksempel i [[Jugoslavia]]. Videre ble også flere millioner tyskere borgere av det [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] [[Sudetenland]], noe som senere ble en kilde til konflikt i opptakten til [[andre verdenskrig]].

Mange av Wilsons punkter ble ikke tatt hensyn til i hans samtid, og hans idealisme ble møtt med skepsis. I ettertid har hans tanker derimot blitt hevdet å være dominerende innenfor amerikansk utenrikspolitikk,<ref>{{Kilde bok | forfatter= Henry Kissinger | utgivelsesår= 1994 | tittel= Diplomacy | utgivelsessted= New York | forlag= Simon & Schuster | side= 54-55}}</ref> blant annet ved [[Bill Clinton]]s intervensjoner på [[Balkan]].<ref>{{cite web | url = http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/coj/cc/Cole.html | title = The Wilsonian Model of foreign policy | accessdate = 2015-03-18 | last = Cole | first = Kevin | publisher = United States Airforce | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20141013062742/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/coj/cc/Cole.html | archivedate = 2014-10-13 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2015-03-18 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20141013062742/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/coj/cc/Cole.html | arkivdato = 2014-10-13 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/coj/cc/Cole.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-18 |arkiv-dato=2014-10-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141013062742/http://www.airpower.maxwell.af.mil/airchronicles/coj/cc/Cole.html |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

[[Kategori:Første verdenskrig]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1918]]
[[Kategori:Politikk i 1918]]
[[Kategori:1918 i USA]]