Redigerer William av Newburgh

{{Infoboks forfatter
| navn           = William av Newburgh
| bilde          = Wiliam of Newburgh.jpg
| bildestørrelse = 210px
| bildetekst     = William av Newburgh
| pseudonym      = 
| født           = ca. [[1136]]
| fsted          = [[Bridlington]], [[Yorkshire]]
| død            = ca. [[1198]]
| beskjeftigelse           = [[Munk]], [[forfatter]]
| far            = 
| nasjonalitet   = [[England|Engelsk]]
| språk          = [[Latin]]
| periode        = Middelalderen
| genre          = Historie
| debutarbeid    = ''Historia rerum Anglicarum''
| url = 
}}
'''William av Newburgh''' (ca. 1136 – ca. 1198), også kjent som ''Nubrigensis'', var en engelsk [[munk]] og historiker fra [[1100-tallet]].

William ble født i [[Bridlington]], [[Yorkshire]]. Som ung mann gikk han i det augustinske klosteret i Newburgh. Han forsøkte med sitt historieverk å skrive så korrekt som mulig om de historiske hendelser, men ettersom han sjelden forlot klosteret var han likevel avhengig av hva besøkende fortalte ham.

Hans hovedverk var ''Historia rerum Anglicarum'' (''Historie om de engelske affærer''), en historie om [[England]] fra [[1066]] til [[1198]]. Arbeidet har stor verdi for historikerne på grunn av sine detaljer om kaoset under [[Stephen av England]]. Det er skrevet i en engasjert stil og er fortsatt meget leseverdig, inneholder mange fascinerende fortellinger og glimt fra [[middelalderen]]s liv på 1100-tallet. Han er i tillegg en kilde for fortellinger om middelalderens [[spøkelse]]r, sjeler som kom tilbake fra de døde, inkludert tidlige fortellinger om [[vampyr]]er,<ref>Cohen, Daniel (1989): ''The Encyclopedia of Monsters'', Hippocrene Books</ref> og er den eneste kilden om [[Wimund]], biskopen som ble [[pirat]].

William av Newburgh har blitt kalt «far av historisk kritisisme». Newburgh så på sitt verk som basert på pålitelige kilder, i motsetningen til [[Geoffrey av Monmouth]]s ''[[Historia Regum Britanniae]]'', som Newburgh var kritisk til, og uttalte at «kun en person uvitende om oldtidens historie ville ha noen tvil om hvor skamløst og grovt han lyver om bortimot alt.»<ref>[http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-one.asp Historia rerum Anglicarum] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-one.asp |date=20150909144950 }}, Book I, [http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-one.asp#preface Preface] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-one.asp#preface |date=20150909144950 }}.</ref> han kritiserte også Geoffrey for å skrive en historie som var i konflikt med de redegjørelser som eksisterte i tekstene til [[Beda]].

Ikke alt William tar for seg er hva moderne forskere kaller historieskriving. Grunnet at troen på sjeler som vendte tilbake fra de døde var vanlig på 1100-tallet, har Newburghs ''Historia'' kortfattede gjenfortalte fortellinger han hadde hørt om [[spøkelse]]r; det samme er tilfellet med hans samtidige i sør, [[Walter Map]]. Selv om dette utgjør en mindre del i hvert verk, har disse fortellingene fra [[folkeminne]] fått oppmerksomhet i senere [[okkultisme]].<ref>Caciola, Nancy (1996): «Wraiths, Revenants and Ritual in Medieval Culture» i: ''Past & Present'' '''152''', s. 3–45. doi:[https://dx.doi.org/10.1093%2Fpast%2F152.1.3 10.1093/past/152.1.3]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/651055 651055]</ref> Han beskrev også ankomsten av «grønne barn»<ref>Green children of Woolpit</ref> fra «Sankt Martins land» (I.27) og andre mystiske og merkverdige hendelser. Selv om han sier at disse har en tydelig betydning, forklarer han ikke hva meningen kan være: «han tilbyr disse merkverdige hendelsene til sine lesere med spørsmål, usikkerhet og tvil – med, i korthet, alle tilståelsene til et kritisk og ærlig sinn.»<ref>Partner, Nancy F. (1977): ''Serious Entertainments: The Writings of History in Twelfth-Century England''. University of Chicago Press, ISBN 0226647633, s. 115</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''[http://www.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-intro.html The History of English Affairs]'' utdrag på nettet, som en del av ''The Church Historians of England'', bind IV, del II; oversatt av Joseph Stevenson, London: Seeley's, 1861. Modernisert språk 1999 ved Scott McLetchie.
* ''The History of 'William of Newburgh' (1066–1194)'', oversatt av Joseph Stevenson, LLanerch Press, 1996, ISBN 1-86143-013-2. Dette er antatt å være Seeleys 1861-versjon nevnt over, men uten Scott McLetchies språklige oppdatering.
* ''Chronicles of the Reigns of Stephen, Henry II and Richard I.'' Redigert av Richard Howlett. Rolls Series no. 82. London, 1884-9. Bøkene 1-4 av Williams historie finnes i bind 1, bok 5 i bind 2. Den nyeste fullstendige kilden.
* ''The History of English Affairs, Book I (Medieval Latin Texts)'', av William av Newburgh; Walsh, P.G.; Kennedy, M.J., 1988, ISBN 0-85668-304-3. Kun bok I.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bartleby.com/211/0910.html Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: ''William of Newburgh''] fra ''The Cambridge History of English and American Literature'', Volume I, 1907–1921.
* [http://www.fordham.edu/halsall/basis/williamofnewburgh-intro.html Books I to V of Newburgh's ''History''] fra ''Medieval Sourcebook''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kronikører]]
[[Kategori:Engelskmenn]]
[[Kategori:Fødsler i 1136]]
[[Kategori:Dødsfall i 1198]]