Redigerer Wilhelm Maximilian Carpelan

{{Infoboks biografi
| utdannelse = Krigsskole
}}
'''Wilhelm Maximilian Carpelan''' (1787–1830) var en finskfødt [[Sverige|svensk]] offiser, tegner, [[Landmåling|landmåler]] og [[Kartografi|kartograf]]. Han gjorde viktige forbedringer av eldre kart, og var i Norge en av de første til å avbilde det indre av landet, blant annet [[Jotunheimen]]. Sammen med [[Johannes Flintoe]] og [[Heinrich August Grosch|H.A. Grosch]] regnes han som [[Telemark|Telemarks]] «oppdager».<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wilhelm Carpelan|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|url=http://nkl.snl.no/Wilhelm_Carpelan|besøksdato=2018-01-30|etternavn=Østby|fornavn=Leif|dato=2017-02-20|språk=no}}</ref> Hans [[Akvatintetsning|akvatinter]] utført i samarbeid med Flintoe, er dyktig utførte gjengivelser av nye fjellmotiver i Sør-Norge.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062138125|tittel=«Slik så gamle Norge ut»|forlag=Kunstantikvariat Pama|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref>

Bildene han laget er som regel dramatiske og monumentale noe som er typisk for den tiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060704043|tittel=Telemark i norsk malerkunst|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Mittet|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1942}}</ref> Flintoe og Carpelan var blant de første kunstmalerne i Norge<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080825020|tittel=Vandring i Valdres|forfatter=Hauge, Knut|forlag=Paul T. Dreyer|isbn=8290066856|utgivelsessted=Aurdal|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> og de første som gjorde kunstnerisk fremstilling av Norges karrige fjellandskap. Andre fremstillinger, som ''[[Boydell’s picturesque scenery of Norway]]'' av [[John William Edy]] holdt seg langs kysten.<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072648507|tittel=Slagstads kube|etternavn=Slagstad|fornavn=Rune|forlag=Pax|isbn=9788253037998|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2015}}</ref> Carpelan kan ha blitt dødelig forgiftet av kjemikalier brukt ved etsning av akvatinter.<ref name="Danbolt">Danbolt, Ingrid Fuglerud (2009): ''En offiser og kunstner i de norske fjell.'' Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, s. 11–12.</ref><ref name="SBL">[http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=16470 Wilhelm Maximilian Carpelan], urn:sbl:16470, Svenskt biografiskt lexikon (art av L. Jacobson; G. Wengström.), lest 16.02.2014</ref>

[[Fil:Ramlösa brunn 1816.jpg|miniatyr|Ramlösa brønn, akvatintetsing (1823) etter tegning av Carpelan (1816).]]

== Bakgrunn ==
Wilhelm Maximilian Carpelan ble født 7. januar 1787 i Ojamo, i [[Lojo]] sogn, i dagens [[Finland]].<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=16470|tittel=Wilhelm Maximilian Carpelan – Svenskt Biografiskt Lexikon|besøksdato=2024-12-17|verk=sok.riksarkivet.se}}</ref><ref name=":0"/> Carpelan ble utdannet offiser ved krigsskolen i {{ikkerød|Haapaniemi (Rantasalmi)|Haapaniemi}} i Finland. Finland var på den tiden underlagt Sverige. Han tjenestegjorde så i landmålerkorpset, Fältmätningskåren, i Stockholm.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021111848574|tittel=Med kart skal landet bygges|forlag=Statens kartverk|isbn=9788279454717|utgivelsessted=Ringerike|side=|utgivelsesår=2016}}</ref><ref name="SBL"/> Da Sverige avsto Finland til [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] i 1809 fortsatte han i den svenske hæren.<ref name=":1"/> I 1808 ble han tildelt gullmedalje for tapperhet i strid. Han giftet seg i 1824 med Emanuella Sofia Scherman.<ref name=":10"/>

== Karriere ==
Han deltok blant annet ved byggingen av [[Göta kanal]] og ved beleiringen av Fredrikshald under [[Den svensk-norske krigen (1814)|Den svensk-norske krigen]] i 1814. Han tjenestegjorde i hæren til 1818. Carpelan var [[adjutant]] hos den svenske [[stattholdere i Norge|stattholder]] [[Johan August Sandels]] i Norge 1819–1824.<ref name=":1">{{snl|Wilhelm_Maximilian_Carpelan}}</ref><ref name=":10"/> Carpelan hadde majors rang da han kom til Norge.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062606032|tittel=Kongevegen over Filefjell|forfatter=Eikehaug, Tine|forlag=Statens vegvesen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2011}}</ref>

Carpelan var stattholder Sandels’ ledsager på tjenestereiser og møter i Norge, blant annet reiste de over Filefjell fra [[Oslo|Christiania]] til [[Bergen]] sommeren 1819.{{Sfn|Messel|2008|s=16}} I Bergen møtte de blant andre jurist og politiker [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], mens de i [[Eivindvik]] tok inn hos opplysningspresten [[Niels Griis Alstrup Dahl]]. I 1824 reiste Carpelan tilbake til Sverige og gikk tilbake til stilling i det militære. Han hadde da avansert til [[oberstløytnant]] i hæren. I 1825 hadde han i oppdrag å undersøke trase for en kjørevei mellom [[Eda kommune|Eda]] i Sverige og [[Haneborg (Aurskog)|Haneberg]] i Norge.<ref name=":10"/>

== Kartograf ==
I 1826 fikk han oppdraget med å organisere og lede ingeniørkorpsets graveringskontor for kart, herunder mangfoldiggjøre kart over Sverige i målestokken 1:{{formatnum:100000}}. Han ga ut et nytt kart over Sør-Norge i målestokken 1:{{formatnum:800000}}. Kartet var en stor forbedring fra [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart fra 1785 særlig for fjellområdene. Carpelans kart for Norge var klart i 1826 etter at han hadde reist tilbake til Sverige. Carpelan viste uvanlig begavelse som kartograf, og deler av hans grunnlagsarbeid brukes fortsatt i Sverige.<ref name="SBL"/>{{Sfn|Messel|2008|s=33}}

For kartet over Sør-Norge oppga Carpelan blant andre kartograf og offiser [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]], geologen [[Baltazar Mathias Keilhau]] og den tyske geologen Karl Friedrich Naumann (1797–1873) som kilder. Carpelan mente at «Hurungerne» gikk fra Fortun ([[Skjolden]]) til [[Bygdin]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102807582|tittel=Folk i fjellet : fortid, nåtid og framtid|etternavn=Irvoll|fornavn=Grethe|isbn=8290339224|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Carpelans kart anga [[Storen|Store Skagastølstind]] som landets høyeste med 2353 meter ved siden av en navnløs topp på samme høyde. [[Snøhetta]] og midtre Skagastølstind anga han som 2306 meter.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000001235|tittel=Høyde over havet|etternavn=Engeland|fornavn=Sveinung|forlag=Fri flyt AS|isbn=9788293090922|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2021}}</ref> Carpelans kart viste for første gang innsjøene [[Bygdin]], [[Gjende|Gjendin]] og [[Tyin]].<ref name=":7"/>

[[Fil:Nystuen på Fillefjell007.jpg|miniatyr|Kongevegen over Filefjell sett fra Murklopphøgda mot Nystuen og Støgunose, Jotunheimen i det fjerne.]]
[[Fil:Kvamskleven - an10071203056004.jpg|miniatyr|Kvamskleiva (Vang i Valdres, [[Vangsmjøse]]), [[kobberstikk]]. Veien ([[Europavei 16|E16]]) ble senere sprengt ut langs innsjøen. [[Axel Lindahl]] fotograferte samme motiv i 1890.<ref>{{Kilde bok|etternavn=Skoug|fornavn=Stein Erik|utgivelsesår=1975|tittel=Kongeveien over Fillefjell|isbn=8250401484|isbn=8250401476|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090508062}}</ref>]]
[[Fil:Johannes Flintoe - Kvamskleiva, Vang i Valdres - NG.K&H.2001.0311 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|Flintoes tegning (1822) av samme motiv med Kvamskleiva.]]

På reise i Norge gjorde Carpelan undersøkelser og høydemålinger med [[barometer]] til utarbeidelse av kart. Han fastslo i samarbeid med astronom og geofysiker [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], ulike steders geografiske posisjon ved hjelp av klokke og sekstant.<ref name="SBL"/>

[[Fil:Carpelan Murklopphøgda.jpg|miniatyr|Carpelan. Akvarell i tre deler. Fra Murklopphøgda på Filefjell sett mot Jotunfjellene 31 juli 1819. Dette er trolig den første avbildningen av Jotunheimen.]]

== Tegner ==
[[Fil:Carpelans kart over det sydlige Norge, 1826 (12081904045).jpg|miniatyr|Carpelans kart over det sydlige Norge. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

På reisene i Norge utarbeidet Carpelan landskapsskildringer i tegning, olje og akvarell som resulterte i ''Voyage pittoresque aux alpes norvégiennes'' («Pittoresk resa i de norska fjällen») (1821–1823),<ref>Carpeland, W.M. (1821): ''Voyage Pittoresque aux Alpes Norvegiennes''. 3 plansjehefter, utgitt i Stockholm.</ref> bestående av 25 akvatint-plansjer. Dette regnes også som hans hovedverk. Det ble utgitt i Stockholm. ''Voyage Pittoresque'' ble laget med akvatintetsing og utgitt i tre hefter der bildene ble fulgt av lengre tekst. De to første heftene omfattet områder mellom Christiania og Filefjell, og det siste var fra reisen til Telemark via Kongsberg i 1820. Motivene i disse heftene var hans egne med unntak av et fra [[Krokkleiva]] lånt fra [[Carl Vogt]] og to av Keilhau. Han fikk delvis hjelp av Flintoe til graveringen.{{Sfn|Messel|2008|s=27}}<ref name=":2"/> Carpelan skrev at han med utgivelsen ønsket å gjengi det «märkvärdigste» han hadde sett og å gi en sann og levende fremstilling av naturen i Norge.<ref name="Slagstad2023"/> ''Voyage Pittoresque'' har noen bilder fra [[Halden|Fredrikshald]] med festningen<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070508062|tittel=Halden-distriktet i eldre malerkunst|forfatter=Kjølholdt-Guttormsen, Egil|forlag=Enigma forl.|isbn=8291523002|utgivelsessted=[Halden]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> og tre fra Ringerike og Krokskogen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070505111|tittel=Streiftog på Krokskogen med Fredrik Schjander d.e|forfatter=Schjander, Fredrik|forlag=Kolltopp forl.|isbn=8292596062|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

I 1826–1827 ga Carpelan ut åtte små [[Akvatintetsning|akvatinter]] i samlingen ''Vues norvegiennes''.<ref name=":2"/> [[Kungliga Akademien för de fria konsterna|Konstakademiens]] utstilling i Stockholm i 1826 hadde 21 landskapsbilder utført av Carpelan.<ref name=":3"/>

=== Reiser i Norge ===
En spesielt viktig reise var fra [[Oslo|Christiania]] til [[Bergen]] sommeren 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}<ref name=":10"/> der landskapet gjorde inntrykk. Sandels planla en reise over fjellet til Bergen for å gjøre seg kjent og Carpelan reiste på forhånd blant annet for å undersøke reiseruten og veiens tilstand. Dette var Carpelans første reise og på reisen merket han seg mange av motivene som han skisserte og senere laget bilder av. Carpelan kom østfra i mai og da var det fortsatt snø i fjellet. Senere på sommeren reiste han sammen med Sandels og de nådde [[Filefjell]] 31. juli. Plansjeverket i sjangeren pittoresk reise han laget årene etter følger en tenkt reiserute fra Christiania over [[Filefjell]].<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042148580|tittel=Fotograf Knud Knudsen|etternavn=Gjesvik|fornavn=Torild|forlag=Pax|isbn=9788253040189|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2018}}</ref><ref name=":6"/><ref name=":8"/>{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

[[Gaustatoppen]] og [[Rjukanfossen]] var store «oppdagelser» tidlig på 1800-tallet, og Carpelan poengterte at han hadde vært på disse stedene i Telemark før [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]]s reise i 1821.{{Sfn|Messel|2008|s=87}} I august 1820 reiste Carpelan fra Christiania til Telemark via [[Kongsberg]] og Meheia. På [[Bolkesjø]] noterte han at klesdraktene var anderledes enn på Kongsberg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060105005|tittel=Hardangervidda|forlag=Telemark historielag|utgivelsessted=[Bø i Telemark]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> I 1823 besøkte han blant [[Tokke]] og laget blant annet en akvarell av {{ikkerød|Hyllandsfossen}}.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100004|tittel=Kulturhistorisk vegbok for Vinje, Rauland, Haukeli|forfatter=Kostveit, Øystein|forlag=Samlaget|isbn=8252152147|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Carpelans akvarell ''Utsikt fra Murklopphøgda på Filefjell mot nord'' er trolig den første kunstneriske avbildningen av fjellområdet [[Hurrungane]], innenfor det som senere fikk navnet [[Jotunheimen]].{{Sfn|Messel|2008}}<ref>Slagstad, Rune (2008). ''(Sporten). En idéhistorisk studie.'' Oslo: Pax forlag.</ref> Fra 1820 var det særlig Keilhau som beskrev Jotunheimen.{{Sfn|Messel|2008|s=95–96}} Navnet Jotunfjeldene ble laget av [[Christian Boeck]] og Keilhau i 1820.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/200-ar-siden-jotunheimen-ble-_oppdaget_-1.15071842|tittel=200 år siden Jotunheimen ble «oppdaget»|besøksdato=2024-12-19|dato=2020-07-15|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081848029|tittel=Boeck og Keilhau 1820|etternavn=Løvland|fornavn=Birger|forlag=Sol-Birg bobler og bok|utgivelsessted=Eidsbugarden|side=|utgivelsesår=2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082007032|tittel=Jotunheimen|etternavn=Aasgaard|fornavn=Jan|forlag=Dreyer|isbn=9788282651417|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2016}}</ref>

Carpelan reiste langs den første kjøreveien over Filefjell og mellom Nystuen og Maristova gikk denne over Murklopphøgda (Murklopphaugen) – ikke nede langs {{ikkerød|Smedalsvatnet}} hvor veien ([[Europavei 16|E16]]) ble lagt senere. Han laget flere akvareller langs Kongeveien på denne turen blant annet ''Skutshorn ved Vangsmjøsa'', ''Mellom Maristuen og Borlaug'', og ''Gjennom Ureteigi ved Ulvhusbakkjen ovenfor Borlaug''.{{Sfn|Messel|2008|s=16}} Fra Murklopphøgda fikk de reisende vidt utsyn blant annet mot Jotunheimen med sine spisse topper og breer i det fjerne og mot Nystuen ned i dalen.{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

{{Sitat|Midsommarsdagen 1819, tidigt om morgonen, besteg jag första gongen denna höjd, och innan högste punkten af vägen upnåddes, gikk solen up i majestätisk glans bakom de höga Hurrungtinderne, och spridde et i många färger skiftadt ljus öfver dessa ödsliga trakter. Luften var kyligt og något fuktig, lik den i början af April månad i medlersta Sverige. Blott några lätta skyar simmade i rymden, hvilka snart skingrades af solstrålarna. Under fötterna, vid sidan af den glänsande Uttra-sjön, låg Nystuen ännu dunkel. Bergen på andra sidan dalen, och högst deribland Stugu-fjellet, stodo likt mörka vålnader med ljusa fläckar af snö. I et blåndande djup syntes Skougstad-dalen, hvarmed fjellsträckens östra massor sammansmälte. Under Hurrungernes tinner låg et täcke af dimmor, förmodligen upstigna ur Bygdin-sjön. Några resande bönder, som från Valdres vandrade til Leirdalsören för at handla, gafvo lit åt min närmaste omgifning.|Carpelan, 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}}}

Disse indre fjellområdene var inntil da ukjent for andre enn bønder og fangstmenn i distriktet.<ref name="Danbolt"/>

=== Kunstnerisk arbeid ===
Carpelan og den danske kunstneren [[Johannes Flintoe]] hadde et visst kunstnerisk samarbeid, blant annet lærte Flintoe [[akvatintetsning]] av Carpelan. Flintoe er kreditert for forelegg til noen av plansjene i Carpelans ''Voyage pittoresque aux alpes norvegiennes''. Blant annet er Carpelans ''Hallingskarvet'' (1822) laget etter Flintoes tegning fra 1819.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> Carpelan malte bilder fra steder han ikke besøkte (blant annet Hardanger, Jostedal og Aurland) basert på Flintoes [[gouache]]r.<ref name=":0"/> I bildet «Fest på Uppigard, Bolkesjø» (1821) tegnet Carpelan landskapet og Flintoe personene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007513|tittel=Høydepunkter i norsk kunst|etternavn=Dahlbäck|fornavn=Bengt (red.)|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> Flintoe kom til Norge i 1811 og reiste rundt i landet 1819-1825.<ref name="Slagstad2023"/>

Carpelan samarbeidet med Hansteen og geolog og fjellklatrer [[Baltazar Mathias Keilhau]]. For eksempel tegnet Carpelan etter Keilhaus skisser fra Valdres og Jotunheimen, og Keilhaus album («Erindringer af Fjeldreisen i 1820») inneholder originaltegninger av Carpelan{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> og Keilhaus bearbeidinger.<ref name=":4"/><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205014|tittel=Uppigard Bolkesjø gjennom to hundre år|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Skien : O. Rasmussen|utgivelsessted=[Bolkesjø]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Det var på den tiden vanlig å låne motiver fra landskaper kunstneren selv ikke hadde besøkt. Carpelan tegnet blant annet ''Skykkjedalsfossen i Simadalen'' etter kaptein [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]]. Den tyske geologen {{ikkerød|Carl Friedrich Naumann}} var på lange studieturer i Norge i 1821 og 1822, og Carpelan fikk tilgang til Naumanns tegninger før Naumann returnerte til [[Dresden]]. I sitt verk ''Beyträge zur Kenntniss Norwegens'' (1824) anerkjente Naumann Keilhaus og Carpelans innsats for kartlegging av Norge geologisk og geografisk.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/>

Carpelans og Flintoes tegninger ble først utstilt i Christiania i 1820 (i regi av [[Tegneskolen]]){{Sfn|Messel|2008|s=20}} og denne utstillingen var «banebrytende for å åpne befolkningens øyne for nasjonens naturskjønnhet» ifølge Ingrid F. Danbolts hovedoppgave.<ref name="Danbolt"/> Bildene var fra turen i 1819. Bildene gjorde dypt inntrykk på maleren [[Thomas Fearnley]] som brukte dem til utgangspunkt for egen kunst.{{Sfn|Messel|2008|s=20, 46}} Tegningene på denne utstillingen viste «Landets egentlige charateristiske skjönne Fjeld- og Alpenatur» og de «vildeste og mest maleriske Fjeldenge» i områder som var «hidtil saa lidet bekjendte Enge».{{Sfn|Messel|2008|s=20}} [[J.C. Dahl]] var representert med ett bilde på utstillingen, mens Flintoe og Carpelan viste 22 bilder hver. Bildene hadde ofte titler som «utsikt fra» eller «utsikt mot».<ref name=":9"/><ref name=":9"/>

Arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]] skrev katalogen til utstillingen med ros av Carpelan og Flintoe.{{Sfn|Messel|2008|s=20}} Om et av Carpelans bilder på utstillingen i 1820 skrev for eksempel Linstow: «Vandfaldet ved Bergshoug i Vos, et af de fuldkommenste med smukke Omgivelser prydede Fald. Dets Höide er omtrent 120 til 130 Fod. Gjæstgivergaarden Bergshoug ligger strax ovenfor Faldet».<ref>Danbolts hovedoppgave siterer her H.D.F. Linstow, Forteegnelse over endeel, saavel af indenlandske, som fremmede og ældre Forfattere frembragte, Kunstarbeider, som paa Foranstaltning af bestyrelsen for den midlertidige offentlige Tegneskole findes udstillede i Hr Sommers Gaard i Christiania den 8de Mai 1820 og fölgende Dage, (Christiania: Jacob Lehmann, 1820), 12.</ref> Mens Dahl omtales som den første norske maler, regnes den «førromantiske» Carpelan i kunsthistorisk sammenheng som «oppdageren» av høyfjellene og Telemark.<ref name="Danbolt"/> På samme måte som i [[romantikken]] viser for eksempel akvatinten fra [[Vestfjorddalen]] (med [[Gaustatoppen|Gausta]] bak) mennesket i harmonisk sameksistens med storslått og fruktbar natur. Fra Telemark fremstilte Carpelan blant annet [[Totak]], motiver fra [[Seljord]], [[Flatdal]] og fra [[Morgedal]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052148019|tittel=Til Telemark!|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252926053|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2001}}</ref>

== Død og ettermæle ==
[[Fil:Ulnes kirke - an10071112140009.jpg|miniatyr|Ulnes kirke i Valdres, fargeakvatint, motivet ble kopiert av [[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Kundsen]].]]

Carpelan er representert i [[Christian Tønsberg]]s ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]''. Nasjonalbiblioteket har en kopi av ''Voyage pittoresque''.<ref name="Danbolt"/> Han malte oljemalerier, men disse er forsvunnet. Ett år før han døde ble han tatt opp i Kungliga Krigsvetenskapsakademien. Dødsårsaken kan være forgiftning fra kjemikalier brukt i akvatintetsing.<ref name="Danbolt"/> Carpelan døde i Stockholm 19. mai 1830.<ref name=":1"/>

Mange av motivene Carpelan fremstilte i grafikk ble senere gjengitt av andre. For eksempel fotograferte [[Axel Lindahl]] og [[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Kundsen]] flere av de samme motivene. Kundsen fotograferte rundt 1890 [[Ulnes kirke]] i Valdres fra samme ståsted og med samme utsnitt som Carpelan fremstilte stedet 70 år tidligere. Knudsens komposisjon er så lik Carpelans at Knudsen trolig har hatt denne som inspirasjon. Carpelans bilde er mer dramatisk ved at bakkene er brattere og fjellene er gjengitt uten [[luftperspektiv]] slik at de synes nærmere.<ref name=":5"/>

Knudsen brukte [[Hugakøllen]] og veien som motiv, omtrent på samme måte som Carpelan. [[Marcus Selmer]] og Knudsen avbildet [[Kvamskleiva]] på omtrent samme måte som Carpelan, særlig Knudsens komposisjon ligger nær Carpelans fremstilling. Knudsens fotografi av [[Krokkleiva]] (ca. 1895) etterlignet Carpelans komposisjon, der Knudsen plasserte en hund der Carpelan hadde en mannsfigur.<ref name=":5"/>

Svenske Carpelan og danske Flintoe regnes som de første som fremstilte de norsk fjellandskapene kunstnerisk. Norske [[J.C. Dahl]] og og [[Hans Gude|Hans F. Gude]] kom etter.<ref name="Slagstad2023">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000027295|tittel=På sporet av en nasjon|etternavn=Slagstad|fornavn=Rune|forlag=Cappelen Damm|isbn=9788202803506|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

I 2012 ble Carpelans plansjer og akvareller utstilt i [[Nasjonalmuseet]] som del av utstillingen «Utsikter. Norge sett fra veien 1733–2020».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/norge-sett-fra-veien-1.8221295|tittel=Norge sett fra veien|besøksdato=2024-12-17|dato=2012-06-25|fornavn=Mona Pahle|etternavn=Bjerke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|etternavn=Messel|fornavn=Nils|utgivelsesår=2008|tittel=Oppdagelsen av fjellet|isbn=9788281540286|utgivelsessted=Oslo|forlag=Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032403013|ref={{SfnRef|Messel2008}}}}
* {{Kilde bok|etternavn=Carpelan|fornavn=W.M.|utgivelsesår=1821|tittel=Pittoresk resa til norska fjellen|utgivelsessted=Stockholm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019032726002}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://nkl.snl.no/Wilhelm_Carpelan Wilhelm Carpelan] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* {{Språkikon|no}} [https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/52391/wilhelm-maximilian-carpelan Wilhelm Carpelan] i [[Nasjonalmuseet]]s samlinger
* [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=6799 Kart over det sydlige Norge] av Carpelan, hos [[Kartverket]]

{{Anbefalt}}
{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Carpelan, Wilhelm Maximilian}}
[[Kategori:Svenske kunstnere]]
[[Kategori:Landskapsmalere]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Svenske kartografer]]
[[Kategori:Svenske offiserer]]