Redigerer Wilhelm Gustloff

:''Denne artikkelen er om personen, man finner skipet i følgende artikkel: [[«Wilhelm Gustloff»]]''
{{Infoboks biografi}}
'''Wilhelm Gustloff''' (født [[30. januar]] [[1895]] i [[Schwerin]] i [[Keiserriket Tyskland]], drept [[4. februar]] [[1936]] i [[Davos]] i [[Sveits]]) var en tysk [[Meteorologi|meteorolog]] og [[nazisme|nazistisk]] [[politiker]]. Han var ved sin død leder for [[NSDAP/AO]] i [[Sveits]], det vil si nazistpartiets utenlandsavdeling i Sveits. Han ble skutt og drept av den  [[jøde|jødiske]] studenten [[David Frankfurter]] (1909–1982).

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wilhelm Gustloff ble født i [[Schwerin]] i [[Mecklenburg-Schwerin|Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin]]. Han fullførte middelskole og gikk så i lære som bankmann. Han hadde en [[Kronisk sykdom|kronisk]] lungelidelse og ble derfor ikke innkalt til soldattjeneste i [[første verdenskrig]]. 

I 1917 flyttet han til [[Davos]] i Sveits for å prøve å kurere sin lungelidelse. Her ble han ansatt ved det sveitsiske fysikalsk-meteorologiske forskningsinstitutt. 

=== Nasjonalsosialist ===
I 1921 ble han medlem av [[Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund]], og i 1929 av [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] (NSDAP). Fra 1932 var han ''Landesgruppenleiter'' for [[NSDAP/AO|NSDAP-Auslandsorganisation]] (NSDAP/AO) i Sveits og samtidig også «[[Hilfskasse der NSDAP|Hilfskassen]]-Obmann». Etter at  [[Machtergreifung|nasjonalsosialistene fikk makten]] i Det tyske rike i januar 1933 forsterket Gustloff sine aktiviteter og bygde opp et nettverk av «støttepunkter» i [[Bern]], [[Glarus]], [[Lausanne]] og [[Zuoz]], og «[[NSDAP-Ortsgruppe|Ortsgruppen]]» i Davos, [[Lugano]], [[Zürich]] og [[Basel]]. I midten av 1934 var det blitt 27 støttepunkter og 14 ''Ortsgruppen''; på syv steder var det [[Hitlerjugend]]- og [[Bund Deutscher Mädel|BDM-grupper]], og det var en utviklet landsorganisasjon med sekretariat, adjutant, propagandaleder, skattmester og presseleder. Frem til 1936 hadde han blant de 100 000 utenlandstyske i Sveits klart å verve 5000 som NSDAP-medlemmer, og fant også støttespillere blant den sveitsiske nasjonale befolkning. Men målet å vinne den sveitsiske offentlighet var langt unna. 

Han hadde også som ansvar å distribuere den antisemittiske propagandaskriftet ''[[Sions vises protokoller]]'' og la meget innsats i dette, i den grad at sveitsiske jøder saksøkte bokens distributør, altså den sveitsiske NSDAP/AO, for bakvaskelse.

De sveitsiske myndigheter så med voksende bekymring på Gustloffs virksomhet, og den ble tatt opp i parlamentet. Man overveide å utvise ham. Fra tysk side ble det meldt at man hadde til hensikt å gjøre ham til [[attache]] ved ambassaden og dermed gi ham [[diplomatisk immunitet]]; sveitserne meldte tilbake at de alltids hadde muligheten å erklære ham ''[[persona non grata]].''

=== Drap, begravelse ===
I 1936 ble Gustloff  skutt og drept med revolver av den kroatiske [[jøde|jødiske]] studenten [[David Frankfurter]] (1909–1982), som oppsøkte ham i hans bolig i Davos. Gustloff var da akkurat returnert fra Berlin der han hadde deltatt på treårsjubileet for den nazistiske maktovertagelse. 

Gustloff fikk tysk statsbegravelse i [[Schwerin]].  Hans båre ble transportert med et eget tog fra Davos til Schwerin, med opphold i [[Stuttgart]], [[Würzburg]], [[Erfurt]], [[Halle (Sachsen-Anhalt)|Halle]], [[Magdeburg]] og [[Wittenberg]]. Til stede ved begravelsen var [[Adolf Hitler]], [[Joseph Goebbels]], [[Hermann Göring]], [[Heinrich Himmler]], [[Martin Bormann]] og [[Joachim von Ribbentrop]]; tusener av [[Hitlerjugend]] stod langs begravelsesprosesjonen. Gustloffs enkke, mor og bror fikk ved begravelsen Hitlers personlige kondolanser.

Gustloff ble utropt til ''Blutzeuge'' (blodvitne) for den nasjonalsosialistiske sak, og hans endelikt ble del av den propaganda som tjente til begrunnelse for pogromen ''[[Kristallnacht]]'' i 1938. Hans enke Hedwig, som hadde vært Hitlers sekretær, fikk fra Hitler personlig en månedlig «æreslønn» på 400 [[Reichsmark]].

== Drapsmannen ==
David Frankfurter begrunnet sin handling med Gustloffs antisemittiske [[aktivisme]]. Han overgav seg straks til sveitsisk politi og dømt til livsvarig fengsel. Etter annen verdenskrig ble han benådet og utvist. Han dro til [[Palestina (område)|Palestina]] og ble etterhvert ansatt ved det israelske forsvarsdepartementet og ble offiser.

== Oppkallinger ==
En våpenfabrikk ble oppkalt til ære for ham under [[annen verdenskrig]].

Det tyske passasjerdampskipet ''[[Wilhelm Gustloff (skip)|Wilhelm Gustloff]]'' fikk navn etter ham. Skipet skulle egentlig ha fått navnet «Adolf Hitler», men Hitler endret beslutningen. I 1945 transporterte skipet tyske soldater og mange sivile flyktninger fra Østpreussen og ble torpedert av en sovjetisk ubåt. Mange tusener mistet livet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Roland Aegerter: ''Politische Attentate des 20. Jahrhunderts'', NZZ-Verlag, Zürich 1999, ISBN 3-85823-786-8.
* Armin Fuhrer: ''Tod in Davos. David Frankfurter und das Attentat auf Wilhelm Gustloff'' (= ''Reihe Zeitgeschichten.'' Bd. 9). Metropol, Berlin 2012, ISBN 978-3-86331-069-1.
* Günter Lachmann: ''Der Nationalsozialismus in der Schweiz 1931–1945. Ein Beitrag zur Geschichte der Auslandsorganisation der NSDAP.'' Dissertationsschrift Freie Universität Berlin, 18. Dezember 1962.
* {{Bokref|redaktör=Gruner, Wolf; Aly, Götz |titel=Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933–1945. Bd 1, Deutsches Reich 1933–1937 |år=2008 |utgivare=Oldenbourg |utgivningsort=München |språk=tyska |isbn=978-3-486-58480-6|sid=558–559}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gustloff, Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Schwerin]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:1936 i Sveits]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Meteorologer]]
[[Kategori:Hendelser i 1936]]
[[Kategori:Tyske drapsofre]]