Redigerer
Wikipedia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Beskyttet side|liten=ja}} {{Wikimedia}} {{Infoboks nettsted | navn = Wikipedia | kommersielt = Nei | type = [[Wiki]]basert encyklopedi | språk = Flerspråklig (323 språkutgaver) | registrering = frivillig }} '''Wikipedia''' er en internasjonal [[internett]]basert [[encyklopedi]] med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det [[wiki]]-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste [[oppslagsverk]]et i verden og blant de mest brukte på [[internett]]. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den [[ideell organisasjon|ideelle organisasjonen]] [[Wikimedia Foundation]], med hovedsete i [[San Francisco]] i [[USA]]. Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av [[Jimmy Wales]] og [[Larry Sanger]]. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time]]'' at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales». Wikipedia har fått lovord for å bidra til [[demokratisering]] av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som [[COVID-19]] har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for [[sensur]] av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i [[populærkultur]]en, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde [[Facebook]] og [[YouTube]] at de ville hjelpe brukere til å finne [[Falsk nyhet|falske nyheter]] ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia. == Historie == === Nupedia === [[Fil:Nupedia.svg|miniatyr|Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet leksikonprosjekt, [[Nupedia]].]] Andre nettbaserte leksikon ble forsøkt utviklet før Wikipedia, men ingen ble særlig suksessfulle.<ref>{{cite web |url = https://www.niemanlab.org/2011/10/the-contribution-conundrum-why-did-wikipedia-succeed-while-other-encyclopedias-failed/ |title = The contribution conundrum: Why did Wikipedia succeed while other encyclopedias failed? |website = Nieman Lab |access-date = 5. juni 2016}}</ref> Wikipedia begynte som et tilleggsprosjekt for [[Nupedia]], et fritt tilgjenglig nettbasert leksikon på engelsk, hvor artiklene ble skrevet av eksperter og gjennomgått i en formell prosess, før de ble lagt ut.<ref name="KockJungSyn2016">{{cite journal |last1=Kock |first1=Ned |last2=Jung |first2=Yusun |last3=Syn |first3=Thant |title=Wikipedia and e-Collaboration Research: Opportunities and Challenges |journal=International Journal of e-Collaboration |date=2016 |volume=12 |issue=2 |pages=1–8 |doi=10.4018/IJeC.2016040101 |url=http://cits.tamiu.edu/kock/pubs/journals/2016JournalIJeC_WikipediaEcollaboration/Kock_etal_2016_IJeC_WikipediaEcollaboration.pdf |publisher=IGI Global |issn=1548-3681 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20160927001627/https://cits.tamiu.edu/kock/pubs/journals/2016JournalIJeC_WikipediaEcollaboration/Kock_etal_2016_IJeC_WikipediaEcollaboration.pdf |archive-date=september 27, 2016}}</ref> Det ble startet 9. mars 2000, eid av [[Bomis]], et selskap for nettportaler. De sentrale personene var direktøren for Bomis, [[Jimmy Wales]] og [[Larry Sanger]], sjefsredaktør for Nupedia og senere for Wikipedia.<ref name=autogenerated1>{{cite news |url = https://www.signonsandiego.com/uniontrib/20041206/news_mz1b6encyclo.html |first = Jonathan |last = Sidener |title = Everyone's Encyclopedia |date = 6. desember 2004 |work = U-T San Diego |access-date = 15. oktober 2006 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20071011150228/https://signonsandiego.com/uniontrib/20041206/news_mz1b6encyclo.html |archive-date = 11. oktober 2007 |accessdate = 2021-10-30 |archivedate = 2012-02-04 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120204170108/https://www.signonsandiego.com/uniontrib/20041206/news_mz1b6encyclo.html }}</ref><ref name=Meyers>{{cite news |first = Peter |last = Meyers |title = Fact-Driven? Collegial? This Site Wants You |url = https://www.nytimes.com/2001/09/20/technology/fact-driven-collegial-this-site-wants-you.html?n=Top%2FReference%2FTimes+Topics%2FSubjects%2FC%2FComputer+Software|work = The New York Times |date = 20. september 2001 |quote = 'I can start an article that will consist of one paragraph, and then a real expert will come along and add three paragraphs and clean up my one paragraph,' said Larry Sanger of Las Vegas, who founded Wikipedia with Mr. Wales. |access-date = 22. november 2007}}</ref> Nupedia ble opprinnelig utgitt under en egen fri lisens, men selv før Wikipedia, skiftet Nupedia til [[GNU fri dokumentasjonslisens]] etter oppfordring fra [[Richard Stallman]].<ref name="stallman1999">{{cite web |url = https://www.gnu.org/encyclopedia/encyclopedia.html |title = The Free Encyclopedia Project |first = Richard M. |last = Stallman |author-link = Richard Stallman |date = 20. juni 2007 |publisher = Free Software Foundation |access-date = 4. januar 2008}}</ref> Jimmy Wales har fått æren for å ha definert målet om et leksikon som kunne redigeres av publikum,<ref name=SangerMemoir>{{cite news |first = Larry |last = Sanger |title = The Early History of Nupedia and Wikipedia: A Memoir |date = 18. april 2005 |work = Slashdot |url = https://features.slashdot.org/features/05/04/18/164213.shtml |access-date = 26. desember 2008}}</ref><ref name=Sanger>{{cite news |first = Larry |last = Sanger |title = Wikipedia Is Up! |date = 17. januar 2001 |url = https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000684.html |access-date = 26. desember 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20010506042824/https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000684.html |archive-date = 6. mai 2001 |accessdate = 2021-10-30 |archivedate = 2003-07-11 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20030711102236/https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000684.html |url-status = yes }}</ref> mens Sanger har fått æren for strategien med å bruke en [[wiki]] for å nå det målet.<ref name="WM foundation of WP 1">{{cite web |url = https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikipedia-l/2001-October/000671.html |title = Wikipedia-l: LinkBacks? |access-date = 20. februar 2007}}</ref> 10. januar 2001 foreslo Sanger på Nupedias [[e-postliste]] å etablere en wiki som et tilleggsprosjekt for Nupedia.<ref name="nupedia feeder from WP 1">{{cite news |first = Larry |last = Sanger |title = Let's Make a Wiki |date = 10. januar 2001 |publisher = Internet Archive |url = https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000676.html |archive-url = https://web.archive.org/web/20030414014355/https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000676.html |archive-date = 14. april 2003 |access-date = 26. desember 2008 |accessdate = 2021-10-22 |archivedate = 2003-04-14 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20030414014355/https://www.nupedia.com/pipermail/nupedia-l/2001-January/000676.html |url-status = yes }}</ref> === Lansering og tidlig vekst === [[Domenenavn]]et wikipedia.com (senere omdirigert til wikipedia.org) og wikipedia.org ble registrert 12. januar 2001,<ref>{{cite web|url=https://www.networksolutions.com/whois/results.jsp?domain=wikipedia.com|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927193149/https://www.networksolutions.com/whois/results.jsp?domain=wikipedia.com|url-status=dead|archive-date=27. september 2007|title=WHOIS domain registration information results for wikipedia.com from Network Solutions|date=27. september 2007|access-date=31. august 2018}}</ref> og 13. januar 2001.<ref>{{cite web|url=https://www.networksolutions.com/whois/results.jsp?domain=wikipedia.org|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927194913/https://www.networksolutions.com/whois/results.jsp?domain=wikipedia.org|url-status=dead|archive-date=27. september 2007|title=WHOIS domain registration information results for wikipedia.org from Network Solutions|date=27. september 2007|access-date=31. august 2018}}</ref> Wikipedia ble lansert 15. januar 2001<ref name="KockJungSyn2016" /> på engelsk, på adressen www.wikipedia.com,<ref name=WikipediaHome>{{cite web |url = https://www.wikipedia.com/ |archive-url = https://web.archive.org/web/20010331173908/https://www.wikipedia.com/ |archive-date = 31. mars 2001 |title = Wikipedia: HomePage |access-date = 31. mars 2001}}</ref> og kunngjort av Sanger på Nupedias epostliste.<ref name="SangerMemoir" /> Regelen om nøytralt ståsted (engelsk: neutral point-of-view)<ref name="NPOV">"[[Wikipedia:Neutral point of view]], Wikipedia (21. januar 2007).</ref> ble fastlagt i løpet av de første månedene. Bortsett fra det var det ganske få regler, og det fungerte uavhengig av Nupedia.<ref name="SangerMemoir" /> Bomis så Wikipedia først som noe selskapet kunne tjene penger på.<ref name="Seth-Finkelstein">{{cite news |url = https://www.theguardian.com/technology/2008/sep/25/wikipedia.internet |title = Read me first: Wikipedia isn't about human potential, whatever Wales says |author = Finkelstein, Seth |work = [[The Guardian]] |date = 25. september 2008 |location = London}}</ref> [[Fil: English Wikipedia HomePage 2001-12-20.png|miniatyr|Wikipedias startside, 20. desember 2001]] Wikipedia fikk sine første bidragsytere fra Nupedia, innlegg på [[Slashdot]], og fra [[websøkemotor]]er (noe mange norske brukere kjenner som søkemaskiner). Versjoner på flere språk ble også opprettet, med totalt 161 ulike språkversjoner av Wikipedia mot slutten av 2004.<ref name="WP early language stats 1">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics |title = Multilingual statistics |website = Wikipedia |date = 30. mars 2005 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Nupedia og Wikipedia eksisterte side om side, inntil førstnevnte ble lagt ned i 2003, og tekst derfra ble lagt inn i Wikipedia. Wikipedia på engelsk passerte 2 millioner artikler 9. september 2007, noe som gjorde det til det største leksikon noen gang, større enn ''[[Yongle Dadian]]'' som ble laget under [[Ming-dynastiet]] i 1408, og hadde holdt rekorden i nesten 600 år.<ref name="EB_encyclopedia">{{cite encyclopedia |title = Encyclopedias and Dictionaries |encyclopedia = Encyclopædia Britannica |edition = 15th |year = 2007 |volume = 18 |pages = 257–286 |author1 = }}</ref> Grunnet bekymring for mulig bruk av leksikonet for visning av annonser, og manglende kontroll, etablerte bidragsytere til Wikipedia på spansk et nytt leksikon, [[Enciclopedia Libre]], ved en såkalt [[fork]] (avskalling av prosjektet) i februar 2002.<ref name="EL fears and start 1">{{cite web |title = [long] Enciclopedia Libre: msg#00008 |url = https://osdir.com/ml/science.linguistics.wikipedia.international/2003-03/msg00008.html |website = Osdir |access-date = 26. desember 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20081006065927/https://osdir.com/ml/science.linguistics.wikipedia.international/2003-03/msg00008.html |archive-date = 6. oktober 2008 |df = mdy-all }} {{Kilde www |url=https://osdir.com/ml/science.linguistics.wikipedia.international/2003-03/msg00008.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-22 |arkiv-dato=2008-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081006065927/https://osdir.com/ml/science.linguistics.wikipedia.international/2003-03/msg00008.html |url-status=unfit }}</ref> Jimmy Wales kunngjorde da at Wikipedia ikke ville vise annonser, og endret Wikipedias domene fra wikipedia.com til wikipedia.org.<ref name=Shirky>{{cite book |first = Clay |last = Shirky |author-link = Clay Shirky |title = Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations |date = 28. februar 2008 |publisher = The Penguin Press via Amazon Online Reader |url = https://archive.org/details/herecomeseverybo0000shir |isbn = 978-1-59420-153-0 |page = [https://archive.org/details/herecomeseverybo0000shir/page/273 273] |access-date = 26. desember 2008 }}</ref><ref>{{cite web|last=Vibber|first=Brion|date=16. august 2002|title=Brion VIBBER at pobox.com|url=https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikipedia-l/2002-August/003982.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20140620071550/https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikipedia-l/2002-August/003982.html|archive-date=20. juni 2014|access-date=8. desember 2020|website=[[Wikimedia]]}}</ref> Mens engelskspråklig Wikipedia nådde tre millioner artikler i august 2009, synes utgavens vekst, i form av nye artikler og bidragsytere, å ha nådd sitt høydepunkt tidlig i 2007.<ref name="guardian WP user peak 1">{{cite news |url = https://www.theguardian.com/technology/2009/aug/12/wikipedia-deletionist-inclusionist |title = Wikipedia approaches its limits |first = Bobbie |last = Johnson |work = The Guardian |location = London |date = 12. august 2009 |access-date = 31. mars 2010}}</ref> Rundt 1800 artikler ble daglig opprettet på leksikonet i 2006, i 2013 var det redusert til 800. En gruppe forskere ved [[PARC]] knyttet den reduserte veksten til prosjektets økende eksklusivitet og motstand mot endring.<ref name="wikisym slowing growth 1">{{cite conference |url = https://www.wikisym.org/ws2009/procfiles/p108-suh.pdf |title = The Singularity is Not Near: Slowing Growth of Wikipedia |year = 2009 |location = Orlando, Florida |conference = The International Symposium on Wikis |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20110511110022/https://www.wikisym.org/ws2009/procfiles/p108-suh.pdf |archive-date = 11. mai 2011 |accessdate = 2021-10-22 |archivedate = 2011-05-11 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110511110022/https://www.wikisym.org/ws2009/procfiles/p108-suh.pdf }}</ref> Andre har antydet at veksten reduseres siden artikler som kan sees som lavthengende frukt allerede har blitt etablert og grundig utviklet.<ref>{{Kilde www|url=https://bostonreview.net/books-ideas/edit-page-wikipedia-evgeny-morozov|tittel=Edit This Page|besøksdato=23. oktober 2021|forfattere=Evgeny Morozov|dato=5. november 2009|forlag=Boston Review|arkiv-dato=2019-12-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191211050926/https://bostonreview.net/books-ideas/edit-page-wikipedia-evgeny-morozov|url-status=unfit}}</ref><ref>{{cite news |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |url = https://www.nytimes.com/2009/03/29/weekinreview/29cohen.html |title = Wikipedia – Exploring Fact City |work = The New York Times |date = 28. mars 2009 |access-date = 19. april 2011}}</ref><ref name="stanford WP lack of future growth 1">{{cite journal |first1=Austin |last1=Gibbons |first2=David |last2=Vetrano |first3=Susan |last3=Biancani |year=2012 |url=https://snap.stanford.edu/class/cs341-2012/reports/09-GibbonsVetranoBiancaniCS341.pdf |title=Wikipedia: Nowhere to grow |archive-url=https://web.archive.org/web/20140718091331/https://snap.stanford.edu/class/cs341-2012/reports/09-GibbonsVetranoBiancaniCS341.pdf |archive-date=18 . juli 2014 |url-status=live }} {{open access}}</ref> I november 2009 rapporterte en forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i [[Madrid]] at engelskspråklig Wikipedia hadde mistet {{formatnum:49000}} bidragsytere i løpet av de tre første månedene i 2009, mens leksikonet kun hadde mistet {{formatnum:4900}} bidragsytere i samme periode i 2008.<ref name="guardian editors leaving 1">{{cite news |url = https://www.theguardian.com/technology/2009/nov/26/wikipedia-losing-disgruntled-editors |title = Wikipedia falling victim to a war of words |work = The Guardian |location = London |first = Jenny |last = Kleeman |date = 26. november 2009 |access-date = 31. mars 2010}}</ref><ref>{{cite journal |url = https://libresoft.es/publications/thesis-jfelipe |title = Wikipedia: A quantitative analysis |website = Libresoft |format = PDF |archive-url = https://web.archive.org/web/20120403172516/https://libresoft.es/publications/thesis-jfelipe |archive-date = 3. april 2012 |accessdate = 2021-10-22 |archivedate = 2012-04-03 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120403172516/https://libresoft.es/publications/thesis-jfelipe }}</ref> Den amerikanske avisen ''[[The Wall Street Journal]]'' viste til antallet regler knyttet til redigering og konflikter knyttet til slikt innhold, blant grunnene for trenden med færre bidragsytere.<ref name="WSJ WP losing editors 1">Volunteers Log Off as Wikipedia Ages, The Wall Street Journal, 27. november 2009.</ref> Wikipedias Jimmy Wales imøtegikk disse påstandene i 2009, avviste nedgangen og stilte spørsmål ved studiens metodebruk.<ref name="telegraph Wales WP not losing editors 1">{{cite news |url = https://www.telegraph.co.uk/technology/wikipedia/6660646/Wikipedias-Jimmy-Wales-denies-site-is-losing-thousands-of-volunteer-editors.html |title = Wikipedia's Jimmy Wales denies site is 'losing' thousands of volunteer editors |first = Emma |last = Barnett |work = The Daily Telegraph |location = London |date = 26. november 2009 |access-date = 31. mars 2010}}</ref> To år senere, i 2011, vedsto han at det var en liten nedgang, og bemerket at det var en reduksjon fra «litt mer enn {{formatnum:36000}} bidragsytere» i juni 2010 til {{formatnum:35800}} i juni 2011. I det samme intervjuet hevdet han også at antallet bidragsytere var «stabilt og bærekraftig».<ref name="wiki-women" /> En artikkel i ''MIT Technology Review'' i 2013, «The Decline of Wikipedia», utfordret denne påstanden, og viste at siden 2007 hadde Wikipedia mistet en tredjedel av sine frivillige bidragsytere, og at de som var igjen hadde fokus på detaljer.<ref name="Simonite-2013">{{cite journal |last = Simonite |first = Tom |url = https://www.technologyreview.com/2013/10/22/175674/the-decline-of-wikipedia/ |title = The Decline of Wikipedia |date = 22. oktober 2013 |journal = MIT Technology Review|access-date = 30. november 2013}}</ref> I juli 2012 skrev det amerikanske tidsskriftet ''[[The Atlantic]]'' at antallet administratorer også var på vei ned.<ref>{{cite news |url = https://www.theatlantic.com/technology/archive/2012/07/3-charts-that-show-how-wikipedia-is-running-out-of-admins/259829 |title = 3 Charts That Show How Wikipedia Is Running Out of Admins |work = The Atlantic |date = 16. juli 2012}}</ref> I tidsskriftet ''[[New York (magasin)|New York]]'' skrev Katherine Ward følgende, den 25. november 2013: «Wikipedia, det sjette mest brukte nettstedet, står overfor en intern krise.».<ref>Ward, Katherine. ''New York'' Magazine, 25. november 2013, s. 18.</ref> === Milepæler === [[Fil:European Wikipedias article count 2019 map.svg|miniatyr|Kartogram som viser antall artikler i Wikipedia i ulike språkversjoner i Europa (2019). En firkant representerer {{formatnum:10000}} artikler. Språk med mindre enn {{formatnum:10000}} artikler vises med én firkant. Språk er gruppert i språkfamilier og hver [[språkfamilie]] angis ved en egen farge.]] [[Fil:Google Knowledge Panel.png|miniatyr|Resultat fra søk mot Googles kunnskapsgraf, selskapet omtaler det som kunnskapspanel, og anses av noen å bidra til færre lesere av Wikipedia.]] I januar 2007 ble Wikipedia for første gang en av de ti mest besøkte nettstedene i USA, ifølge firmaet Comscore Networks. Med 42,9 millioner unike besøkende, kom Wikipedia på en 9. plass, før avisen ''[[The New York Times]]'' og dataselskapet [[Apple]] (#11). Dette markerte en betydelig økning siden januar 2006, da Wikipedias plassering var 33. med rundt 18,3 millioner unike besøkende.<ref>{{Kilde avis|tittel="Wikipedia Breaks Into US Top 10 Sites".|avis=PCWorld|dato=17. februar 2007|url=https://www.pcworld.com/article/129135/wikipedia_breaks_into_us_top_10_sites.html|besøksdato=2021-10-23|arkiv-dato=2012-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120319204141/http://www.pcworld.com/article/129135/wikipedia_breaks_into_us_top_10_sites.html|url-status=død}}</ref> I mars 2020 var Wikipedia på 13. plass<ref name="Alexa siteinfo">{{cite web |title=Wikipedia.org Traffic, Demographics and Competitors |url=https://www.alexa.com/siteinfo/wikipedia.org |publisher=[[Alexa Internet]] |access-date=1. oktober 2019 |archive-date=2020-08-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200825070245/https://www.alexa.com/siteinfo/wikipedia.org |url-status=yes }}</ref> ifølge [[Alexa Internet]]. I 2014 hadde Wikipedia 8 milliarder sidevisninger hver måned.<ref>{{cite web |url = https://stats.wikimedia.org/wikimedia/squids/SquidReportPageViewsPerCountryOverview.htm |title = Wikimedia Traffic Analysis Report – Wikipedia Page Views Per Country |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 8. mars 2015}}</ref> Den 9. februar 2014 meldte ''The New York Times'' at Wikipedia hadde 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden, «ifølge markedsanalyseselskapet ComScore».<ref name="small screen">{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2014/02/10/technology/wikipedia-vs-the-small-screen.html?_r=0 |title = Wikipedia vs. the Small Screen |work = The New York Times |date = 9. februar 2014 |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen}}</ref> Forskerne Loveland og Reagle hevdet at Wikipedia fulgte en lang tradisjon med historiske leksikon, som gradvis har akkumulert forbedringer gjennom «stigmergisk akkumulering» (indirekte koordinert akkumulering).<ref name="sagepub WP and encyclopedic production 1">{{cite journal|first1=Jeff|last1=Loveland|first2=Joseph|last2=Reagle|date=15. januar 2013|title=Wikipedia and encyclopedic production|journal=New Media & Society|volume=15|issue=8|page=1294|doi=10.1177/1461444812470428|s2cid=27886998}}</ref><ref name="theatlantic WP actually a reversion 1">{{cite web|url=https://www.theatlantic.com/technology/archive/2013/01/what-if-the-great-wikipedia-revolution-was-actually-a-reversion/272697|title=What If the Great Wikipedia 'Revolution' Was Actually a Reversion? • The Atlantic|first=Rebecca J.|last=Rosen|date=30. januar 2013|access-date=9. februar 2013}}</ref> Den 18. januar 2012 deltok engelskspråklig Wikipedia i en rekke koordinerte protester mot to foreslåtte lover (''[[Stop Online Piracy Act]]'' og ''[[PROTECT IP Act]]'') ved å kun vise sort på sine sider i 24 timer.<ref name="LA Times Jan 19">{{cite news |url = https://latimesblogs.latimes.com/technology/2012/01/wikipedia-sopa-blackout-congressional-representatives.html |title = Wikipedia: SOPA protest led eight million to look up reps in Congress |first = Deborah |last = Netburn |work = Los Angeles Times |date = 19. januar 2012 |access-date = 6. mars 2012}}</ref> Det var over 162 millioner visninger av det sorte skjermbildet som midlertidig erstattet innholdet.<ref name="BBC WP blackout protest 1">{{cite news |title = Wikipedia joins blackout protest at US anti-piracy moves |url = https://www.bbc.co.uk/news/technology-16590585 |work = BBC News |date = 18. januar 2012 |access-date = 19. januar 2012}}</ref><ref>{{cite web |url = https://wikimediafoundation.org/wiki/SOPA/Blackoutpage |title = SOPA/Blackoutpage |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 19. januar 2012 |archive-url = https://web.archive.org/web/20180622185443/https://wikimediafoundation.org/wiki/SOPA/Blackoutpage |archive-date = 22. juni 2018 |url-status = dead }} {{Kilde www |url=https://wikimediafoundation.org/wiki/SOPA/Blackoutpage |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-23 |arkiv-dato=2018-06-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180622185443/https://wikimediafoundation.org/wiki/SOPA/Blackoutpage |url-status=yes }}</ref> Subodh Varma skrev i en artikkel 20. januar 2014 for den indiske avisen ''The Economic Times'' at Wikipedias vekst både hadde stoppet, og «hadde mistet nesten ti prosent av sidevisninger siste år. Det var en nedgang på om lag to milliarder mellom desember 2012 og desember 2013. Dets mest populære versjoner leder nedgangen: sidevisninger på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia gikk ned med tolv prosent, den tyske med sytten prosent og den japanske mistet ni prosent.»<ref name="economictimes.indiatimes.com">{{cite news |first = Subodh |last = Varma |title = Google eating into Wikipedia page views? |date = 20. januar 2014 |url = https://economictimes.indiatimes.com/articleshow/29094246.cms |work = The Economic Times |access-date = 10. februar 2014}}</ref> Varma la til følgende: «Mens Wikipedias ledere antar dette er regnefeil, mener andre eksperter at prosjektet Google Knowledge Graph lansert foregående år kan forsyne seg av brukere av Wikipedia.»<ref name="economictimes.indiatimes.com" /> Da han ble kontaktet om dette spørsmålet sa Clay Shirky (associate professor ved [[New York University]] og [[fellow]] ved [[Harvard]]s Berkman Klein Center for Internet & Society) at han antok mye av nedgangen i Wikipedias sidevisninger var knyttet til såkalte kunnskapsgrafer (engels: knowledge graph) og uttalte: «Dersom du kan få ditt spørsmål besvart fra en søkeside, trenger du ikke å klikke [deg videre].»<ref name="economictimes.indiatimes.com" /> Ved utgangen av desember 2016 var Wikipedia rangert som det 5. mest populære nettstedet i verden.<ref name="Alexa">{{cite web |url = https://www.alexa.com/topsites |title = Alexa Top 500 Global Sites |website = [[Alexa Internet]] |access-date = 28. desember 2016 |archive-date = 2021-02-03 |archive-url = https://web.archive.org/web/20210203120227/https://www.alexa.com/topsites |url-status = yes }}</ref> I januar 2013 ble [[274301 Wikipedia]], en [[asteroide]], oppkalt etter Wikipedia; i oktober 2014 ble Wikipedia hedret med [[Wikipedia-monumentet]] (en skulptur i Słubice i [[Polen]]), og i juli 2015 ble 106 av de {{formatnum:7473}} 700-siders bindene av Wikipedia tilgjengelig som Print Wikipedia (et kunstprosjekt). I april 2019 kolliderte en israelsk romsonde, Beresheet, med [[Månen]]s overflate, med en kopi av nesten alt innhold i engelskspråklig Wikipedia på tynne nikkelplater. Eksperter sa at platene antakeligvis var uskadet etter sammenstøtet.<ref name="WRD-20190805">{{cite news |last=Oberhaus |first=Daniel |title=A Crashed Israeli Lunar Lander Spilled Tardigrades On The Moon |url=https://www.wired.com/story/a-crashed-israeli-lunar-lander-spilled-tardigrades-on-the-moon/ |date=5. august 2019 |work=[[Wired]] |access-date=6. august 2019}}</ref><ref name="VOX-20190806">{{cite news |last=Resnick |first=Brian |title=Tardigrades, the toughest animals on Earth, have crash-landed on the moon – The tardigrade conquest of the solar system has begun. |url=https://www.vox.com/science-and-health/2019/8/6/20756844/tardigrade-moon-beresheet-arch-mission |date=6. august 2019|work=Vox |access-date=6. august 2019}}</ref> I juni 2019 meldte forskere at all artikkeltekst (16 [[Gigabyte]]) fra engelskspråklig Wikipedia hadde blitt kodet i syntetisk [[DNA]].<ref name="CNET-20190629">{{cite news |last=Shankland |first=Stephen |title=Startup packs all 16GB of Wikipedia onto DNA strands to demonstrate new storage tech – Biological molecules will last a lot longer than the latest computer storage technology, Catalog believes. |url=https://www.cnet.com/news/startup-packs-all-16gb-wikipedia-onto-dna-strands-demonstrate-new-storage-tech/ |date=29. juni 2019 |work=[[CNET]] |access-date=7. august 2019}}</ref> == 2020-årene == Den 23. januar 2020 passerte engelskspråklig Wikipedia (den største språkversjonen) seks millioner artikler. I oktober 2021 var Wikipedia nummer 13. i verden, ut fra trafikk på internett.<ref>[https://www.alexa.com/siteinfo/wikipedia.org wikipedia.org] {{Wayback|url=https://www.alexa.com/siteinfo/wikipedia.org |date=20200825070245 }}, fra nettsidene til [[Alexa Internet]]</ref> Under pandemien forårsaket av [[Covid-19]], har [[Verdens helseorganisasjon]] samarbeidet med Wikipedia for å motvirke spredning av feilinformasjon.<ref>Matt, Chase (9 January 2021). [https://www.economist.com/international/2021/01/09/wikipedia-is-20-and-its-reputation-has-never-been-higher «Wikipedia is 20, and its reputation has never been higher»]. The Economist. lest 9. januar 2021</ref><ref>McNeil, Donald G. (22. oktober 2020). «[https://www.nytimes.com/2020/10/22/health/wikipedia-who-coronavirus-health.html Wikipedia and W.H.O. Join to Combat Covid-19 Misinformation». The New York Times.], arkivert fra originalen den 27. desember 2020. Hentet 25. oktober 2020</ref> == Åpenhet == [[Fil:History Comparison Example (Vector).png|miniatyr|Forskjeller mellom versjoner av en artikkel vist (tilgjengelig i fanen ''Vis historikk'')]] [[Fil:Wikipedia editing interface.png|miniatyr|Wikipedias tekstbaserte brukergrensesnitt for redigering, mange språkversjoner har også et grafisk (Word-lignende) redigeringsgrensesnitt]] [[Fil:VisualEditor text format menu.png|miniatyr|Wikipedias grafiske redigeringsgrensesnitt, VisualEditor]] I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om [[prokrastinering]] (utsettelse)<ref group="note">Prinsippet om prokrastinering dikterer at du bør vente til problemer oppstår før du forsøker å løse de.</ref> når det gjelder sikkerheten til innholdet.<ref name="zittrain">{{cite book |last = Zittrain |first = Jonathan |title = The Future of the Internet and How to Stop It – Chapter 6: The Lessons of Wikipedia |author-link = Jonathan Zittrain |publisher = Yale University Press |year = 2008 |url = https://archive.org/details/futureofinternet00zitt |isbn = 978-0-300-12487-3 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> === Restriksjoner === Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Why_create_an_account%3F|tittel=Wikipedia:Why create an account?|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=Once you have had an account for about 4 days and have made at least 10 edits, you will be allowed to: [...] Start new articles, rename pages, or upload images.}}</ref> På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=In some circumstances, pages may need to be protected from modification by certain groups of editors. Pages are protected when a specific damaging event has been identified that can not be prevented through other means such as a block. Otherwise, Wikipedia is built on the principle that anyone can edit it, and it therefore aims to have as many of its pages as possible open for public editing so that anyone can add material and correct errors. [...] Protection is a technical restriction applied only by administrators, although any user may request protection. Protection can be indefinite or expire after a specified time. The various levels of protection are detailed below, and they can be applied to the page edit, page move, page create, and file upload actions. Even when a page is protected from editing, the source code (wikitext) of the page can still be viewed and copied by anyone. A protected page is marked at its top right by a padlock icon, usually added by the pp-protected template.}}</ref><ref>{{cite news |last1 = Hafner |first1 = Katie |title = Growing Wikipedia Refines Its 'Anyone Can Edit' Policy |url = https://www.nytimes.com/2006/06/17/technology/17wiki.html |access-date = 5. desember 2016 |work = The New York Times |date = 17. juni 2006}}</ref> En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=Semi-protection prevents the action by unregistered editors and editors with accounts that are not confirmed.}}</ref> En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=A fully protected page cannot be edited or moved by anyone except administrators. The protection may be for a specified time or may be indefinite.}}</ref> En artikkel i tidsskriftet ''Columbia Journalism Review'' i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».<ref>{{cite web|last1=Harrison|first1=Stephen|last2=Benjakob|first2=Omer|title=Wikipedia is twenty. It's time to start covering it better.|date=14. januar 2021|url=https://www.cjr.org/opinion/wikipedia-is-twenty-its-time-to-start-covering-it-better.php|access-date=15. januar 2021|website=Columbia Journalism Review|location=New York, USA|language=en}}</ref> I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har [[Wikipedia på tysk]] en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering.<ref name="WP some sites stable versions 1">{{cite news |first = P. |last = Birken |url = https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikide-l/2008-December/021594.html |title = Bericht Gesichtete Versionen |date = 14. desember 2008 |language = de |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 15. februar 2009}}</ref> Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012.<ref name="BInsider pending changes intro 1">{{cite news |url = https://www.businessinsider.com/pending-changes-safeguard-on-wikipedia-2012-12 |title = Wikipedia Has Figured Out A New Way To Stop Vandals In Their Tracks |work = Business Insider |first = William |last = Henderson |date = 10. desember 2012}}</ref> Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.<ref>{{cite news |last = Frewin |first = Jonathan |url = https://www.bbc.com/news/10312095 |title = Wikipedia unlocks divisive pages for editing |journal = BBC News |date = 15. juni 2010 |access-date = 21. august 2014}}</ref> === Gjennomgang av redigeringer === Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia ([[MediaWiki]]) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen ''Vis historikk'') kobler til alle revideringer.<ref group=note>Bidrag som kan være injurierende, kriminelle trusler, eller brudd på opphavsrett kan (og blir som regel) fjernet fullstendig.</ref><ref name="Torsten_Kleinz">{{cite news |first = Torsten |last = Kleinz |title = World of Knowledge |work = Linux Magazine |quote = The Wikipedia's open structure makes it a target for trolls and vandals who malevolently add incorrect information to articles, get other people tied up in endless discussions, and generally do everything to draw attention to themselves. |date = februar 2005 |url = https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf |access-date = 13. juli 2007 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20070925220722/https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf |archive-date = 25. september 2007 |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-30 |archivedate = 2007-09-25 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070925220722/https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf }}</ref> For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for ''[[Wikipedia:Siste endringer|Siste endringer]]'' (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:New_pages_patrol|tittel=Wikipedia:New pages patrol|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> I 2003 hevdet [[doktorgrad]]studenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave [[transaksjonskostnad]]en for å delta i en [[wiki]] skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».<ref name="FMonday collaborative effort 1">{{cite journal |last1=Ciffolilli |first1=Andrea |title=Phantom authority, self-selective recruitment and retention of members in virtual communities: The case of Wikipedia |journal=First Monday |date=desember 2003 |volume=8 |issue=12 |doi=10.5210/fm.v8i12.1108 |url=https://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/1108/1028 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20161206104747/https://firstmonday.org/article/view/1108/1028 |archive-date=6. desember 2016}}</ref> === Vandalisme === En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame.<ref name="upenn link spamming 1">{{cite conference |last1 = West |first1 = Andrew G. |last2 = Chang |first2 = Jian |last3 = Venkatasubramanian |first3 = Krishna |last4 = Sokolsky |first4 = Oleg |last5 = Lee |first5 = Insup |title = Link Spamming Wikipedia for Profit |conference = 8th Annual Collaboration, Electronic Messaging, Anti-Abuse, and Spam Conference |pages = 152–161 |date = 2011 |url = https://repository.upenn.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1508&context=cis_papers |doi = 10.1145/2030376.2030394}}</ref> Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Vandalisme|tittel=Wikipedia:Vandalisme|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=De vi kaller vandaler er personer som ødelegger artikler eller legger inn ødeleggende tøyseartikler. Som regel regnes ikke personer som «eksperimenterer» med redigeringsknappen (f.eks. ved å legger inn «hei» på slutten av en artikkel) som vandaler, selv om eksperimentet bør fjernes og eksperimentering etter at man har fått advarsel om å gjøre slikt i sandkassen kan regnes som vandalisme.}}</ref> [[Fil:John Seigenthaler Sr. speaking.jpg|miniatyr|alt=Hvithåret eldre gentleman i dress og med slips snakker fra en talerstol.|Den amerikanske journalisten John Seigenthaler (1927–2014), som ble utsatt for den såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident).]] Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter.<ref name="MIT_IBM_study">{{cite book|first1 = Fernanda B. |last1 = Viégas |first2 = Martin |last2 = Wattenberg |first3 = Kushal |last3 = Dave |url = https://alumni.media.mit.edu/~fviegas/papers/history_flow.pdf |archive-url = https://web.archive.org/web/20060125025047/https://alumni.media.mit.edu/~fviegas/papers/history_flow.pdf |archive-date = 25. januar 2006 |title = Studying Cooperation and Conflict between Authors with History Flow Visualizations |journal = Proceedings of the ACM Conference on Human Factors in Computing Systems (CHI) |pages = 575–582 |year = 2004 |doi = 10.1145/985921.985953 |isbn = 978-1-58113-702-6 |s2cid = 10351688 |access-date = 24. januar 2007}}</ref><ref name="CreatingDestroyingAndRestoringValue">{{cite journal |first1 = Reid |last1 = Priedhorsky |first2 = Jilin |last2 = Chen |author3 = Shyong (Tony) K. Lam |first4 = Katherine |last4 = Panciera |first5 = Loren |last5 = Terveen |first6 = John |last6 = Riedl |title = Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia |journal = Association for Computing Machinery GROUP '07 Conference Proceedings; GroupLens Research, Department of Computer Science and Engineering, University of Minnesota |date = 4. november 2007 |url = https://www-users.cs.umn.edu/~reid/papers/group282-priedhorsky.pdf |access-date = 13. oktober 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071025080718/https://www-users.cs.umn.edu/~reid/papers/group282-priedhorsky.pdf |archive-date = 25. oktober 2007 |df = mdy-all}}</ref> Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.<ref name="Seigenthaler">{{cite news |url = https://www.usatoday.com/news/opinion/editorials/2005-11-29-wikipedia-edit_x.htm |last = Seigenthaler |first = John |title = A False Wikipedia 'biography' |date = 29. november 2005 |work = USA Today |access-date = 26. desember 2008}}</ref> I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i [[attentatet mot John F. Kennedy]].<ref name="Seigenthaler" /> De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder.<ref name="Seigenthaler" /> Seigenthaler (som var med å starte avisen ''[[USA Today]]'' og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved [[Vanderbilt University]]) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet.<ref name="book The World is Flat 1">{{cite book |last = Friedman |first = Thomas L. |title = The World is Flat |url = https://archive.org/details/worldisflatbrief0000frie_r7b0 |year = 2007 |publisher = Farrar, Straus & Giroux |isbn = 978-0-374-29278-2 |page = [https://archive.org/details/worldisflatbrief0000frie_r7b0/page/124 124]}}</ref><ref>{{cite web |url = https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |title = Founder shares cautionary tale of libel in cyberspace |last = Buchanan |first = Brian |date = 17. november 2006 |publisher = archive.firstamendmentcenter.org |archive-url = https://web.archive.org/web/20121221140311/https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |archive-date = 21. desember 2012 |url-status = dead |access-date = 17. november 2012 }} {{Kilde www |url=https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-23 |arkiv-dato=2012-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121221140311/https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |url-status=yes }}</ref> Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy».<ref name="Seigenthaler" /> Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.<ref>{{cite news |last = Helm |first = Burt |title = Wikipedia: "A Work in Progress" |url = https://www.businessweek.com/stories/2005-12-13/wikipedia-a-work-in-progress |newspaper = [[BusinessWeek]] |date = 13. desember 2005 |access-date = 26. juli 2012 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20120708062333/https://www.businessweek.com/stories/2005-12-13/wikipedia-a-work-in-progress |archive-date = 8. juli 2012}}</ref> I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, ''Tosh.0'', til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.<ref name="tosh CC WP funny 1">{{cite web |url = https://tosh.comedycentral.com/blog/2010/02/03/your-wikipedia-entries |title = Your Wikipedia Entries |date = 3. februar 2010 |website = Tosh.0 |access-date = 9. september 2014}}</ref><ref name="tosh CC WP funny 2">{{cite web |url = https://tosh.comedycentral.com/video-clips/wikipedia-updates |title = Wikipedia Updates |date = 3. februar 2010 |website = Tosh.0 |access-date = 9. september 2014}}</ref> === Redigeringskrig === Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som Wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring).<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Dispute_resolution|tittel=Wikipedia:Dispute resolution|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=If discussion stalemates, editors may seek outside input to help resolve the dispute. Discussions can be advertised to noticeboards and WikiProjects to receive participation from interested uninvolved editors. Mediation can also help in finding a compromise solution. As content decisions on Wikipedia are made through consensus, the final stage in content dispute resolution is a request for comments, where a discussion is advertised to uninvolved editors to receive broad input on the issue.}}</ref><ref name="NBC WP editorial warzone 12">{{cite news |last=Coldewey |first=Devin |date=21. juni 2012 |archive-url=https://archive.today/20140822010030/http://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |title=Wikipedia is editorial warzone, says study |department=Technology |work=[[NBC News]] |url=https://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |archive-date=22. august 2014 |accessdate=2021-10-23 |archivedate=2014-08-22 |archiveurl=https://archive.today/20140822010030/http://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |url-status=yes }}</ref> Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til,<ref>{{cite journal |last1=Kalyanasundaram |first1=Arun |last2=Wei |first2=Wei |last3=Carley |first3=Kathleen M. |last4=Herbsleb |first4=James D. |date=desember 2015 |title=An agent-based model of edit wars in Wikipedia: How and when is consensus reached |journal=2015 Winter Simulation Conference (WSC) |location=Huntington Beach, CA, USA |publisher=IEEE |pages=276–287 |doi=10.1109/WSC.2015.7408171 |isbn=9781467397438|s2cid=9353425 }}</ref> kritisert for å skape en konkurransedrevet<ref>{{cite journal |last1=Suh |first1=Bongwon |last2=Convertino |first2=Gregorio |last3=Chi |first3=Ed H. |last4=Pirolli |first4=Peter |date=2009 |title=The singularity is not near: slowing growth of Wikipedia |url=https://portal.acm.org/citation.cfm?doid=1641309.1641322 |journal=Proceedings of the 5th International Symposium on Wikis and Open Collaboration – WikiSym '09 |pages=1–10 |location=Orlando, Florida |publisher=ACM Press |doi=10.1145/1641309.1641322 |isbn=9781605587301|doi-access=free }}</ref> og konflikt-basert<ref>{{cite news |url=https://hbr.org/2016/06/why-do-so-few-women-edit-wikipedia |title=Why Do So Few Women Edit Wikipedia? |last=Torres |first=Nicole |date=2. juni 2016 |work=Harvard Business Review |access-date=20. august 2019 |issn=0017-8012}}</ref> redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin [[Kjønnsroller|kjønnsrolle]].<ref>{{cite journal |last1=Bear |first1=Julia B. |last2=Collier |first2=Benjamin |date=mars 2016 |title=Where are the Women in Wikipedia? Understanding the Different Psychological Experiences of Men and Women in Wikipedia |journal=Sex Roles |volume=74 |issue=5–6 |pages=254–265 |doi=10.1007/s11199-015-0573-y |s2cid=146452625 |issn=0360-0025}}</ref> == Regler og retningslinjer == Innholdet på Wikipedia er underlagt lovene (især lover for [[opphavsrett]]) for [[USA]], og den amerikanske delstaten [[Virginia]], hvor flertallet av Wikipedias [[webserver]]e av innhold er plassert. Utover juridiske forhold, er prinsippene for redigering av Wikipedia formulert i [[Wikipedia:Fem søyler|de fem søylene]] og i en rekke regler og retningslinjer som forsøker å skape innhold på en hensiktsmessig måte. Disse reglene og retningslinjene er også lagret innen Wikien, og bidragsytere til Wikipedia skriver og reviderer nettstedets regler og retningslinjer.<ref name="pcworld who's behind WP">{{cite web |url = https://www.pcworld.idg.com.au/index.php/id;1866322157;fp;2;fpid;2 |title = Who's behind Wikipedia? |website = PC World |date = 6. februar 2008 |access-date = 7. februar 2008 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20080209110303/https://www.pcworld.idg.com.au/index.php/id%3B1866322157%3Bfp%3B2%3Bfpid%3B2 |archive-date = 9. februar 2008}}</ref> Bidragsytere kan gjennomføre disse reglene ved sletting av artikler, eller endring av materiale som ikke er i samsvar med regler og retningslinjer.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Policies_and_guidelines|tittel=Wikipedia:Policies and guidelines|besøksdato=24. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Opprinnelig var regler og retningslinjer på andre språkversjoner basert på oversettelse av reglene fra engelskspråklig Wikipedia, men de har nå i en viss grad begynt å avvike.<ref name="WP some sites stable versions 1" /> === Regler og retningslinjer for innhold === Ifølge reglene på engelskspråklig Wikipedia må hver artikkel omhandle et emne som er [[Wikipedia:Relevanskriterier|leksikalsk interessant]] (relevant for et leksikon) og ikke er et oppslagsord for en ordbok.<ref name="WP content policy 1">[https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er «Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er»], hentet 24. oktober 2021. «Wikipedia er ikke en ordbok, eller en språkveileder. Til det har vi søsterprosjektet Wiktionary, som er felles for nynorsk og bokmål.»</ref> Et emne bør også tilfredsstille Wikipedias krav om notabilitet,<ref name="WP notability guide 1">[https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Notability «Wikipedia:Notability»], hentet 24. oktober 202|. «A topic is presumed to merit an article if: It meets either the general notability guideline (GNG) below, or the criteria outlined in a subject-specific notability guideline (SNG) listed in the box on the right; and It is not excluded under the What Wikipedia is not policy.»</ref> som generelt betyr at emnet må ha blitt dekket av allmenne media eller større akademiske tidsskrift, som er uavhengig av artikkelforfatter. Videre sikter Wikipedia mot å vise kunnskap som allerede er etablert og anerkjent.<ref name=NOR>[https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:No_original_research «Wikipedia:No original research»]. 13. februar 2008. "Wikipedia does not publish original thought."</ref> Artikler må ikke presentere [[Wikipedia:Original forskning (utkast)|original forskning]]. En påstand som kan antas å bli utfordret krever en referanse til en [[Wikipedia:Bruk av kilder|pålitelig kilde]]. Blant bidragsytere til Wikipedia blir dette ofte formulert som «verifiserbart, ikke sant» (engelsk: verifiability, not truth) for å uttrykke ideen at leserne, ikke leksikonet, til sist er ansvarlig for å undersøke sannhetsgehalten i artikler og gjøre deres egne vurderinger.<ref name="WP Verifiability policy 1">[https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Verifiability «Wikipedia:Verifiability»], 24. oktober 2021. «All material in Wikipedia mainspace, including everything in articles, lists and captions, must be verifiable. All quotations, and any material whose verifiability has been challenged or is likely to be challenged, must include an inline citation to a reliable source that directly supports the material. Any material that needs a source but does not have one may be removed.»</ref> Denne regelen kan tidvis føre til fjerning av informasjon, som selv om det er korrekt, ikke er godt nok belagt med kilder.<ref name="IHT WP valid info wrong removable 1">{{cite news |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |title = For inclusive mission, Wikipedia is told that written word goes only so far |newspaper = [[International Herald Tribune]] |page = 18 |date = 9. august 2011}} {{subscription required}}</ref> Til sist, så tar Wikipedia ikke side i konflikter, men har et [[Wikipedia:Nøytralt ståsted|nøytralt ståsted]].<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:N%C3%B8ytralt_st%C3%A5sted|tittel=Wikipedia:Nøytralt ståsted|besøksdato=24. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=En politikk om nøytralt ståsted betyr at alle artikler skal representere alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte. Nøytralt ståsted blir ofte misforstått. Politikken betyr ikke at man tror det er mulig å skrive en enkel upartisk artikkel, men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak. Rettferdig vil også si at hver side av en sak får omtale som står i sammenheng med utbredelsen av synet. Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet.}}</ref> == Styringsstruktur == Wikipedias innledende [[anarki]] integrerte etterhvert [[demokrati]]ske og [[hierarki]]ske elementer.<ref>{{cite web |last1 = Sanger |first1 = Larry |title = The Early History of Nupedia and Wikipedia: A Memoir |url = https://features.slashdot.org/story/05/04/18/164213/the-early-history-of-nupedia-and-wikipedia-a-memoir |website = Slashdot |publisher = Dice |date = 18. april 2005}}</ref><ref>{{cite journal |last1 = Kostakis |first1 = Vasilis |title = Identifying and understanding the problems of Wikipedia's peer governance: The case of inclusionists versus deletionists |issue = 3 |url = https://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/2613/2479 |journal = First Monday |volume = 15 |date = mars 2010}}</ref> En artikkel anses ikke å tilhøre den som har opprettet den, eller noen annen bidragsytere, ei heller av den/det som artikkelen omtaler.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Ownership_of_content|tittel=Wikipedia:Ownership of content|besøksdato=24. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=All Wikipedia pages and articles are edited collaboratively by a community of volunteer contributors. Individual contributors, also called editors, are known as Wikipedians. No one, no matter what, has the right to act as though they are the owner of a particular article (or any part of it). Even a subject of an article, be that a person or organization, does not own the article, nor has any right to dictate what the article may or may not say.}}</ref> === Administratorer === Bidragsytere som har godt omdømme kan be om kan be om ekstra rettigheter,<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Brukertyper|tittel=Wikipedia:Brukertyper|besøksdato=24. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=En bidragsyters tilgang til å utføre visse oppgaver i Wikipedia er definert ved diverse «flagg» knyttet til brukerkontoen. Noen av disse er automatisk tildelt mens andre må gis manuelt. En bruker med et visst flagg blir beskrevet som å være et medlem av det flaggets «brukergruppe», noe som gir dem visse «rettigheter» og tilgang til bruk av visse egenskaper i MediaWiki programvaren.}}</ref> noe som gir de mulighet for å utføre bestemte oppgaver. Bidragsytere kan blant annet be om å få bli [[Wikipedia:Administratorer|administratorer]],<ref>[https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia_administrators «Wikipedia administrators»], fra engelskspråklig Wikipedia, lest 24. oktober 2021</ref> noe som gir mulighet for å slette artikler (sider) eller beskytte dem fra å bli endret i tilfeller med ekstrem vandalisme eller uenighet om innhold. Administratorer har ingen spesielle privilegier i avgjørelser. Deres fullmakter er begrenset til å gjøre endringer som har virkning for hele prosjektet og følgelig ikke er tillatt for vanlige bidragsytere, og for å iverksette begrensninger for å hindre forstyrrende bidragsytere fra å gjøre uproduktive redigeringer.<ref>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Administrators#Administrator_conduct |title = Wikipedia:Administrators |access-date = 12. juli 2009 |date = 3. oktober 2018}}</ref><ref>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:RfA_Review/Reflect |title = Wikipedia:RfA_Review/Reflect |access-date = 24. september 2009 |date = 22. januar 2017}}</ref> I 2012 ble færre bidragsytere administratorer (på engelskspråklig Wikipedia), sammenlignet med foregående år, delvis fordi forhåndsgransking av mulige administratorer ble mer grundig.<ref>{{cite web |url = https://www.theatlantic.com/technology/archive/2012/07/3-charts-that-show-how-wikipedia-is-running-out-of-admins/259829 |title = 3 Charts That Show How Wikipedia Is Running Out of Admins |last = Meyer |first = Robinson |website = [[The Atlantic]] |date = 16. juli 2012 |access-date = 2. september 2012}}</ref> === Konfliktløsning === Over tid har Wikipedia utviklet en semiformell prosess for behandling av konflikter. For å finne ut hva som er konsensus blant bidragsyterne kan en bidragsyter ta opp emner i ulike forum,<ref group=note>Se for eksempel [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Biographies_of_living_persons/Noticeboard «Wikipedia:Biographies of living persons/Noticeboard»] eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Neutral_point_of_view/Noticeboard «Wikipedia:Neutral point of view/Noticeboard»], etablert for å ta hånd om innhold som kommer inn under de respektive områdene.</ref> søke innspill utenfra ved kommentarer fra tredjepart, eller be om en mer generell diskusjon blant bidragsyterne, kjent som en forespørsel om kommentarer (engelsk: request for comment). ==== Arbitration Committee ==== The Arbitration Committee (norsk: meglingskomiteen, særegent for engelskspråklig Wikipedia, ikke noe tilsvarende organ på Wikipedia på bokmål) leder den endelige prosessen med å avgjøre uenigheter. Selv om uenigheter vanligvis kommer opp ved at det er to ulike syn på hvordan en artikkel skal utformes, avviser the Arbitration Committee eksplisitt å bestemme direkte hvordan det skal skje. Statistiske analyser antyder at komiteen ignorerer innholdet i uenigheter og i stedet fokuserer på hvordan uenighetene behandles,<ref name="emory disputes handled 1">{{cite journal |title = Wikitruth through Wikiorder |url = https://archive.org/details/sim_emory-law-journal_2009_59_1/page/181 |journal = Emory Law Journal |volume = 59 |issue = 1 |year = 2009 |page = 181 |first1 = David A. |last1 = Hoffman |first2 = Salil K.|last2 = Mehra}}</ref> slik at dens funksjon ikke er å avgjøre uenigheter og sørge for fred mellom stridende bidragsytere, men å isolere vanskelige bidragsytere mens potensielle produktive bidragsytere tillates å fortsette. Komiteens tiltak inkluderer advarsler og forbud mot bidrag til bestemte artikler, emner eller Wikipedia for involverte bidragsytere. Fullstendig blokkering fra Wikipedia er vanligvis begrenset til tilfeller av misbruk av brukeridentiteter (engelsk: impersonation) og antisosial oppførsel. Når oppførselen kun er mot konsensus, eller brudd på retningslinjer for redigering, pleier tiltak fra komiteen å være begrenset til advarsler.<ref>{{cite journal |title = Wikitruth through Wikiorder |url = https://archive.org/details/sim_emory-law-journal_2009_59_1/page/151 |journal = Emory Law Journal |volume = 59 |issue = 1 |year = 2009 |pages = 151–210 |first1 = David A. |last1 = Hoffman |first2 = Salil K.|last2 = Mehra}}</ref> == Bidragsyterne == [[Fil:Wikimania - the Wikimentary.webm|miniatyr|Video fra [[Wikimania]], en årlig konferanse for bidragsytere til Wikipedia og andre prosjekter støttet av stiftelsen [[Wikimedia Foundation]], den ble arrangert i [[Frankfurt am Main]], Tyskland, i august 2005]] Hver artikkel og hver registrert bidragsyter til Wikipedia har en tilknyttet side (fane i nettleseren) merket ''Diskusjon''. Dette er den primære kanalen for bidragsytere for å diskutere og koordinere innsatsen.<ref>{{cite web |url = https://www.research.ibm.com/visual/papers/wikipedia_coordination_final.pdf |first1 = Fernanda B. |last1 = Viégas |first2 = Martin M. |last2 = Wattenberg |first3 = Jesse |last3 = Kriss |first4 = Frank |last4 = van Ham |title = Talk Before You Type: Coordination in Wikipedia |publisher = Visual Communication Lab, IBM Research |date = 3. januar 2007 |access-date = 27. juni 2008 |author-link = Fernanda B. Viégas}}</ref> [[Fil:Editing Hoxne Hoard at the British Museum.ogv|miniatyr|Wikipedianere og kuratorer ved [[British Museum]] samarbeider om artikkelen om Hoxne-funnet (engelsk: Hoxne Hoard) i juni 2010]] Wikipedias gruppe av bidragsytere har blitt beskrevet som å ha likheter med en kult,<ref>{{cite news |url = https://www.theguardian.com/technology/2005/dec/15/wikipedia.web20 |title = Log on and join in, but beware the web cults |first = Charles |last = Arthur |date = 15. desember 2005 |work = [[The Guardian]] |location = London |access-date = 26. desember 2008}}</ref> men ikke alltid med helt negative undertoner.<ref>{{cite news |url = https://www.cnn.com/2003/TECH/internet/08/03/wikipedia/index.html |title = Wikipedia: The know-it-all Web site |first = Kristie |last = Lu Stout |publisher = CNN |date = 4. august 2003 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Preferansen for sammenheng, selv om det krever kompromiss som betyr å se bort fra formell utdanning, har blitt beskrevet som «anti-elitistisk».<ref group=note>{{cite web |title = Why Wikipedia Must Jettison Its Anti-Elitism |url = https://www.kuro5hin.org/story/2004/12/30/142458/25 |website = [[Kuro5hin]], Op–Ed |first = Larry |last = Sanger |date = 31. desember 2004 |quote = There is a certain mindset associated with unmoderated Usenet groups [...] that infects the collectively-managed Wikipedia project: if you react strongly to trolling, that reflects poorly on you, not (necessarily) on the troll. If you [...] demand that something be done about constant disruption by trollish behavior, the other listmembers will cry "censorship", attack you, and even come to the defense of the troll. [...] The root problem: anti-elitism, or lack of respect for expertise. There is a deeper problem [...] which explains both of the above-elaborated problems. Namely, as a community, Wikipedia lacks the habit or tradition of respect for expertise. As a community, far from being elitist, it is anti-elitist (which, in this context, means that expertise is not accorded any special respect, and snubs and disrespect of expertise are tolerated). This is one of my failures: a policy that I attempted to institute in Wikipedia's first year, but for which I did not muster adequate support, was the policy of respecting and deferring politely to experts. (Those who were there will, I hope, remember that I tried very hard.) |author-link = Larry Sanger |access-date = 2021-10-24 |archive-date = 2021-11-01 |archive-url = https://web.archive.org/web/20211101011352/https://www.kuro5hin.org/story/2004/12/30/142458/25 |url-status = yes }}</ref> Wikipedianere gir hverandre av og til utmerkelser (engelsk: virtual barnstars) for godt arbeid. Disse bevisene på anerkjennelse avslører et bredt felt av bidrag som blir verdsatt, langt forbi enkel redigering, til å inkludere sosial støtte, administrative tiltak, og annet.<ref>{{cite book|title = Articulations of wikiwork: uncovering valued work in Wikipedia through barnstars | first1 = Travis Kriplean | last1 = Kriplean | first2 = Ivan | last2 = Beschastnikh |last3 = McDonald |first3 = David W. |name-list-style = vanc |publisher = Proceedings of the ACM |year = 2008 |doi = 10.1145/1460563.1460573 |page = 47 |isbn = 978-1-60558-007-4 |chapter = Articulations of wikiwork| s2cid = 7164949 }}</ref> Wikipedia krever ikke at dets bidragsytere skal identifisere seg.<ref name="user identification">{{cite web |title = The Authority of Wikipedia |url = https://www.public.iastate.edu/~goodwin/pubs/goodwinwikipedia.pdf |archive-url = https://web.archive.org/web/20091122202231/https://www.public.iastate.edu/~goodwin/pubs/goodwinwikipedia.pdf |archive-date = 22. november 2009 |first = Jean |last = Goodwin |year = 2009 |quote = Wikipedia's commitment to anonymity/pseudonymity thus imposes a sort of epistemic agnosticism on its readers |access-date = 31. januar 2011 }} {{Kilde www |url=https://www.public.iastate.edu/~goodwin/pubs/goodwinwikipedia.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-30 |arkiv-dato=2011-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110430001603/https://www.public.iastate.edu/~goodwin/pubs/goodwinwikipedia.pdf |url-status=unfit }}</ref> Etterhvert som Wikipedia vokste ble spørsmålet «Hvem skriver Wikipedia?» ofte stilt.<ref>{{cite book |chapter= Power of the Few vs. Wisdom of the Crowd: Wikipedia and the Rise of the Bourgeoisie |title=CHI '07: Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems |publisher = Viktoria Institute |first = Aniket |last = Kittur |year = 2007 |citeseerx = 10.1.1.212.8218}}</ref> Jimmy Wales hevdet en gang at bare «en gruppe bidragsytere;... en dedikert gruppe av noen få hundre frivillige» gjør hoveddelen av bidrag til Wikipedia og prosjektet derfor er «ganske likt hvilken som helst tradisjonell organisasjon».<ref name="blodget">{{cite news |url = https://www.businessinsider.com/2009/1/who-the-hell-writes-wikipedia-anyway |title = Who The Hell Writes Wikipedia, Anyway? |first = Henry |last = Blodget |work = Business Insider |date = 3. januar 2009}}</ref> En artikkel i det amerikanske tidsskriftet ''[[Slate]]'' i 2008 rapporterte følgende: «Ifølge forskere i Palo Alto er én prosent av bidragsyterne til Wikipedia, ansvarlig for om lag halvparten av nettstedets redigeringer».<ref>{{cite news |url = https://www.slate.com/id/2184487 |title = The Wisdom of the Chaperones |date = 22. februar 2008 |first = Chris |last = Wilson |work = [[Slate]] |access-date = 13. august 2014}}</ref> Denne fremgangsmåten for å evaluere bidrag ble senere bestridt av [[Aaron Swartz]], som bemerket at mange av artiklene han vurderte hadde store deler av innholdet (målt i antall tegn) fra bidragsytere med få redigeringer.<ref>{{cite web |url = https://www.aaronsw.com/weblog/whowriteswikipedia |title = Raw Thought: Who Writes Wikipedia? |first = Aaron |last = Swartz |date = 4. september 2006 |access-date = 23. februar 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20140803134036/https://www.aaronsw.com/weblog/whowriteswikipedia |archive-date = 3. august 2014 |df = mdy-all }} {{Kilde www |url=https://www.aaronsw.com/weblog/whowriteswikipedia |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-24 |arkiv-dato=2014-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140803134036/https://www.aaronsw.com/weblog/whowriteswikipedia |url-status=yes }}</ref> Bidragsytere som ikke følger Wikipedias ulike regler, som å signere kommentarer på diskusjonssider, kan derved vise at de er lite kjent med Wikipedia og således øke sannsynligheten for at mer erfarne bidragsytere kan overse deres bidrag. Å bli en erfaren bidragsyter krever en del, vedkommende forventes å lære spesielle koder som kun brukes på prosjektet, underkaste seg en noen ganger lite oversiktlig prosess for konfliktløsning, og lære en «kultur som er rik på interne vitser og referanser».<ref name="labor squeeze on WP 1" /> Bidragsytere som ikke logger inn er på en måte ansett som andre klasses på Wikipedia,<ref name="labor squeeze on WP 1">{{cite journal |title = Wikipedia's Labor Squeeze and its Consequences |journal = Journal on Telecommunications and High Technology Law |author = Goldman, Eric |volume = 8}}</ref> siden «bidragsytere er anerkjent av medlemmer av wiki-gruppen, som har en egeninteresse i å bevare kvaliteten i produktet, på basis av deres pågående bidrag»,<ref name="legal edu and WP 1">{{cite journal |title = Wikipedia and the Future of Legal Education |author = Noveck, Beth Simone |journal = Journal of Legal Education |volume = 57}}</ref> men redigeringshistorikken til uregistrerte bidragsytere, kjent kun ved deres [[IP-adresse]], kan ikke med sikkerhet tilskrives en bestemt bidragsyter. === Studier === En studie fra 2007 av forskere fra [[Dartmouth College]], i delstaten [[New Hampshire]] i [[USA]], fant at «anonyme og sporadiske bidragsytere til Wikipedia;... er en like pålitelig kilde for kunnskap som de bidragsyterne som registrerer seg på nettstedet».<ref name="sciam good samaritans 1">{{cite news |url = https://www.sciam.com/article.cfm?id=good-samaritans-are-on-the-money |title = Wikipedia "Good Samaritans" Are on the Money |work = Scientific American |date = 19. oktober 2007 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Jimmy Wales uttalte i 2009 at «Det viser seg at over 50 % av alle redigeringer blir gjort av bare 0,7 % av bidragsyterne... 524 mennesker... Og faktisk, de mest aktive 2 %, som er {{formatnum:1400}} mennesker, har gjort 73,4 % av alle redigeringene.».<ref name="blodget" /> Redaktør og journalist Henry Blodget i det amerikanske tidsskriftet ''Business Insider'' viste imidlertid at i et tilfeldig utvalg av artikler, var mesteparten av innholdet i Wikipedia (målt i mengden tilført tekst som overlever til den siste innsamlede redigeringen) skapt av «utenforstående», mens mest formatering ble gjort av «innsidere».<ref name="blodget" /> En undersøkelse fra 2008 fant at Wikipedianere var mindre joviale, åpne og samvittighetsfulle enn andre,<ref name="liebertonline view on WP users 1">{{cite journal | last1 = Amichai-Hamburger | first1 = Yair | last2 = Lamdan | first2 = Naama | last3 = Madiel | first3 = Rinat | last4 = Hayat | first4 = Tsahi | year = 2008| title = Personality Characteristics of Wikipedia Members | journal = CyberPsychology & Behavior | volume = 11 | issue = 6| pages = 679–681 | doi = 10.1089/cpb.2007.0225 | pmid = 18954273 }}</ref><ref name="newscientist view on WP users 1">{{cite web |url = https://www.newscientist.com/article/mg20126883.900-wikipedians-are-closed-and-disagreeable.html |title = Wikipedians are 'closed' and 'disagreeable' |website = New Scientist |access-date = 13. juli 2010}} {{subscription required|s}}</ref> selv om en senere kommentar pekte på alvorlige feil i undersøkelsen, blant de at data viste større åpenhet, og at forskjellen mellom kontrollgruppen og utvalget var liten.<ref>{{cite web |url = https://www.psychologytoday.com/blog/unique-everybody-else/201303/the-misunderstood-personality-profile-wikipedia-members |title = The Misunderstood Personality Profile of Wikipedia Members |website = psychologytoday.com |access-date = 5. juni 2016}}</ref> Ifølge en studie fra 2009 er det «bevis for økende motstand fra bidragsyterne på Wikipedia overfor nytt innhold».<ref name="newscientist WP boom to bust 1">{{cite web |last = Giles |first = Jim |title = After the boom, is Wikipedia heading for bust? |url = https://www.newscientist.com/article/dn17554-after-the-boom-is-wikipedia-heading-for-bust.html |website = New Scientist |date = 4. august 2009}}</ref> === Mangfold === En rekke studier har vist at de fleste bidragsyterne til Wikipedia er menn. Resultatene fra en studie fra Wikimedia Foundation i 2008 viste at bare 13 % av Wikipedias bidragsytere var kvinner.<ref>{{cite news |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |title = Define Gender Gap? Look Up Wikipedia's Contributor List |url = https://www.nytimes.com/2011/01/31/business/media/31link.html?_r=0 |work = The New York Times |access-date = 28. oktober 2013}}</ref> På grunn av dette har universiteter i USA forsøkt å oppmuntre kvinner til å begynne å bidra til Wikipedia. Tilsvarende ga mange av disse universitetene, blant de [[Yale University|Yale]] og [[Brown University|Brown]], poeng (engelsk: college credit) til studenter som opprettet eller redigerte en artikkel knyttet til kvinner i vitenskap eller teknologi.<ref>{{cite news |url = https://www.cbc.ca/news/canada/toronto/ocad-to-storm-wikipedia-this-fall-1.1412807 |title = OCAD to 'Storm Wikipedia' this fall |work = CBC News |date = 27. august 2013 |access-date = 21. august 2014}}</ref> Professoren og vitenskapsmannen Andrew Lih, skrev i den amerikanske avisen ''[[The New York Times]]'' at han antok grunnen til at mannlige bidragsytere var langt flere enn kvinnelige var fordi å identifisere seg som kvinne på Wikipedia kunne utsette en for «stygg, skremmende oppførsel».<ref>Dimitra Kessenides (26. desember 2017). [[Bloomberg LP|Bloomberg News]] Weekly, "Is Wikipedia 'Woke'". s. 73.</ref> Data har vist at afrikanere er underrepresentert blant bidragsytere til Wikipedia.<ref name="memeb">{{cite web|url=https://memeburn.com/2018/06/wikipedia-wikimania-africa-numbers/|title=The startling numbers behind Africa's Wikipedia knowledge gaps|date=21. juni 2018|website=memeburn.com}}</ref> == Språkutgaver == {{Utdypende|Liste over Wikipediaer}} Per oktober 2021 er det 323 språkutgaver av Wikipedia. De seks største, målt i antall artikler, er engelsk, cebuano, svensk, tysk, fransk og nederlandsk. Versjonene i cebuano og svensk er store grunnet utstrakt produksjon av artikler med bot (en form for automatisering). I tillegg til de seks største har følgende språkversjoner av Wikipedia over én million artikler: russisk, spansk, italiensk, polsk, egyptisk, arabisk, japansk, vietnamesisk, waray, kinesisk, arabisk, ukrainsk og portugisisk. Syv språkversjoner har over 500 tusen artikler: persisk, katalansk, serbisk, indonesisk, norsk bokmål, koreansk og finsk. Videre har 44 språkversjoner over 100 tusen artikler og ytterligere 82 har over 10 tusen artikler.<ref name="ListOfWikipedias">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Special:Statistics |title = Statistics |publisher = English Wikipedia |access-date = 21. juni 2008 |date = 4. oktober 2018}}</ref><ref name="WP list of WPs by article 1">{{cite web|url=https://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias#All_Wikipedias_ordered_by_number_of_articles|title=Wikipedia:List of Wikipedias|publisher=English Wikipedia|access-date= 31. oktober 2021}}</ref> Den største språkversjonen, engelsk, har over 6,3 millioner artikler. Per januar 2021 mottar Wikipedia på engelsk 48 % av Wikipedia-prosjektets totale trafikk, og de 10 største språkversjonene mottar om lag 85 % av den totale trafikken.<ref>{{cite AV media |author=A455bcd9 |date=8. februar 2021 |title=Wikipedia page views by language over time |format=PNG |url=https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wikipedia_page_views_by_language_over_time.png |access-date=25. juni 2021}}</ref> Siden Wikipedia er opprettet på [[verdensveven]] (engelsk: World Wide Web) kan bidragsytere til samme språkversjon benytte ulike dialekter, eller komme fra ulike land (som er tilfelle for [[Wikipedia på engelsk]]). Disse forskjellene kan lede til uenigheter, som forskjeller i staving på britisk engelsk og amerikansk engelsk (som ''colour'' versus ''color'')<ref name="WP spelling MOS 1">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual_of_Style/Spelling |title = Spelling |website = Manual of Style |publisher = Wikipedia |access-date = 19. mai 2007 |date = 26. september 2018}}</ref> eller ulike syn på emner.<ref name="WP countering bias 1">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:WikiProject_Countering_systemic_bias |title = Countering systemic bias |access-date = 19. mai 2007 |date = 15. juli 2018}}</ref> Selv om de ulike språkversjonene har samme globale retningslinjer som «nøytralt synspunkt» (engelsk: neutral point of view), har de på noen punkter ulike retningslinjer og praksis. Mest utpreget er det vedrørende illustrasjoner som ikke er fritt lisensiert, og på engelskspråklig Wikipedia kan benyttes under et krav om såkalt rimelig bruk (engelsk: [[Fair use]]).<ref name="WP meta fair use 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Fair_use |title = Fair use |publisher = Meta-Wiki |access-date = 14. juli 2007}}</ref><ref name="WP meta WP images 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Images_on_Wikipedia |title = Images on Wikipedia |access-date = 14. juli 2007}}</ref><ref name="IBM visual WP 1">{{cite journal |url = https://www.research.ibm.com/visual/papers/viegas_hicss_visual_wikipedia.pdf |first = Fernanda B. |last = Viégas |title = The Visual Side of Wikipedia |journal = Visual Communication Lab, IBM Research |date = 3. januar 2007 |access-date = 30. oktober 2007}}</ref> Jimmy Wales har beskrevet Wikipedia som «en anstrengelse for å skape og distribuere et fritt leksikon med den høyest mulige kvalitet til hver eneste person på planeten, på deres eget språk».<ref name="WP Wales free multi-lingual encyclopedia">[[Jimmy Wales]], [[:mailarchive:wikipedia-l/2005-March/020469.html|"Wikipedia is an encyclopedia"]], 8. mars 2005, <Wikipedia-l@wikimedia.org></ref> Selv om hver språkversjon fungerer mer eller mindre uavhengig, blir det tatt noen tiltak for å følge opp alle. De blir dels koordinert via [[Wikipedia:Meta|Meta-Wiki]], Wikimedia Foundations wiki for vedlikehold av alle sine prosjekter (Wikipedias språkversjoner og andre).<ref name="WP metawiki maintenance 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org |title = Meta-Wiki |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 24. mars 2009}}</ref> Meta-Wiki fremskaffer for eksempel viktig statistikk over alle språkutgaver av Wikipeda,<ref name="WP meta stats 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Statistics |title = Meta-Wiki Statistics |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 24. mars 2008}}</ref> og vedlikeholder en liste over artikler som alle versjoner av Wikipedia bør ha.<ref name="WP meta articles on all sites 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_articles_every_Wikipedia_should_have |title = List of articles every Wikipedia should have |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 24. mars 2008}}</ref> Listen omhandler grunnleggende innhold etter emner: biografi, historie, geografi, samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og matematikk. Det er ikke uvanlig for artikler som er sterkt knyttet til ett språk å ikke ha tilsvarende artikler i andre språkversjoner av Wikipedia. For eksempel kan artikler om små byer i USA være tilgjengelig kun på engelsk, selv om de tilfredsstiller kravene til notabilitet i andre språkversjoner av Wikipedia. Artikler som er tilgjengelig i mer enn ett språk tilbyr som regel lenker til andre språkversjoner (engelsk: interwiki links), styrt gjennom prosjektet [[Wikidata]]. En studie offentliggjort av ''PLOS One'' i 2012 anslo andelen av bidrag til ulike språkversjoner av Wikipedia fra ulike regioner i verden. Studien anslo at redigeringer fra Nord-Amerika sto for 51 % til engelskspråklig Wikipedia, og 25 % til enkel engelskspråklig Wikipedia.<ref name="PLoS One 2012">{{cite journal |last1 = Yasseri |first1 = Taha |last2 = Sumi |first2 = Robert |last3 = Kertész |first3 = János |author-link3 = János Kertész |title = Circadian Patterns of Wikipedia Editorial Activity: A Demographic Analysis |journal = PLOS One |date = 17. januar 2012 |volume = 7 |issue = 1 |pages = e30091 |doi = 10.1371/journal.pone.0030091 |pmid = 22272279 |pmc = 3260192 |arxiv = 1109.1746 |bibcode = 2012PLoSO...730091Y|doi-access = free }}</ref> <gallery class="center"> Most popular edition of Wikipedia by country.svg|Mest populære språkutgaver av Wikipedia i januar 2021. Wikipedia page views by language over time.png|Mest sette utgaver av Wikipedia, over tid. Wikipedia editors by language over time.png|Mest redigerte utgaver av Wikipedia over tid. TurkishWikipedia block pageviews february-may2017.png|Diagram over sidevisninger på Wikipedia på tyrkisk, den viser en nedgang på om lag 80 % etter [[Blokkeringen av Wikipedia i Tyrkia 2017|Wikipedia ble blokkert i Tyrkia]] i 2017. User - demography.svg|Anslag over bridragsyternes andel fra ulike regioner i verden, til forskjellige språkversjoner av Wikipedia.<ref name="PLoS One 2012" /> [https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/20/User_-_demography.svg/2560px-User_-_demography.svg.png større kart]) Editors English Wikipedia History.png|Antall bidragsytere til Wikipedia på engelsk, over tid. </gallery> === Antall bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia === Den 1. mars 2014 hadde det britiske tidsskriftet ''[[The Economist]]'' en artikkel med tittelen «The Future of Wikipedia», hvor det ble vist til en analyse fra Wikimedia Foundation som slo fast at «antallet bidragsytere for engelskspråklig Wikipedia har gått ned med en tredjedel i løpet av syv år.»<ref name="economist1">{{cite news |url = https://www.economist.com/news/international/21597959-popular-online-encyclopedia-must-work-out-what-next-wikipeaks |title = The future of Wikipedia: WikiPeaks? |work = The Economist |date = 1. mars 2014 |access-date = 11. mars 2014}}</ref> Antallet bidragsytere på Wikipedias språkversjon på engelsk som sluttet, ble av ''The Economist'' oppgitt som betydelig, i kontrast til andre språkversjoner. ''The Economist'' rapporterte at antallet bidragsytere med fem eller flere redigeringer i måneden var relativt konstant for andre språkversjoner, på rundt {{formatnum:42000}}, med variasjon på rundt {{formatnum:2000}} opp eller ned innenfor sesonger. Antallet bidragsytere på engelskspråklig Wikipedia, i sterk motsetning, ble oppgitt å ha nådd sitt maksimum i 2007 med rundt {{formatnum:50000}}, og hadde så gått ned til {{formatnum:30000}} i begynnelsen av 2014.<ref name="economist1" /> I kontrast så viste analysen i ''The Economist'' at Wikipedias andre språkversjoner klarte å beholde sine bidragsytere, relativt konstant på rundt {{formatnum:42000}}.<ref name="economist1" /> Ingen kommentar ble gitt om forskjellene i regler på ulike språkversjoner var et mulig alternativ for å forklare forskjellene, og hvorvidt det kunne være noe Wikipedia på engelsk kunne benytte for å holde på sine bidragsytere.<ref>Andrew Lih. ''Wikipedia''. Alternative edit policies at Wikipedia in other languages.</ref> == Mottakelse - vurdering av Wikipedia == Ulike bidragsytere til Wikipedia (særlig på Wikipedia på engelsk) har kritisert store, og økende, mengde med regler, som omfatter mer enn femti retningslinjer og over 150 tusen ord (per 2014).<ref name="bureaucracy">{{cite news |url = https://www.slate.com/articles/technology/future_tense/2014/06/wikipedia_s_bureaucracy_problem_and_how_to_fix_it.html |title = The Unbearable Bureaucracy of Wikipedia |last = Jemielniak |first = Dariusz |magazine = [[Slate]] |date = 22. juni 2014 |access-date = 18. august 2014}}</ref><ref>{{cite book |first=Dariusz |last=Jemielniak |author-link=Dariusz Jemielniak |title=Common Knowledge?: An Ethnography of Wikipedia |publisher=Stanford University Press |year=2014 |isbn=9780804791205 |location=Stanford, CA}}</ref> {{sitat|Teorien jeg finner mest troverdig som en forklaring på nedgangen i antall bidragsytere siden 2007 er slutten på 'SåFiksDet'-kulturen, og dets erstatning av en mal-kultur, som noen anser som plaging av nybegynnere, og som har ledet til at hundretusenvis av artikler er vansiret av grelle maler, som viser til problemer noen håper noen andre vil forstå og ordne. <ref group="note">The theory that I find most credible as an explanation of the decline of the community since 2007 is the end of the "SoFixIt" culture and its replacement by the templating culture which some consider newbie biting and which has lead to hundreds of thousands of articles disfigured by garish templates calling attention to problems that somebody hopes someone else will understand and fix.</ref>|Av bidragsyteren WereSpielChequers, fra diskusjonen [https://lists.wikimedia.org/pipermail/rcom-l/2011-November/000469.html Fwd: surveys by community members]}} Kritikere har uttalt at Wikipedia viser systematiske skjevheter (engelsk: systemic bias). Den amerikanske journalisten Edwin Black beskrev i 2010 Wikipedia som en blanding av «sannhet, halvsannhet og noen falsknerier».<ref name=EdwinBlack>{{cite news |first=Edwin |last=Black |author-link=Edwin Black |date=19. april 2010 |work=History News Network |publisher=Columbian College of Arts and Sciences |title=Wikipedia—The Dumbing Down of World Knowledge |url=https://historynewsnetwork.org/article/125437 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20160909210831/https://historynewsnetwork.org/article/125437 |archive-date=9. september 2016 |access-date=21. oktober 2014}}</ref> Artikler i de amerikanske tidsskriftene ''The Chronicle of Higher Education'' og ''The Journal of Academic Librarianship'' har kritisert Wikipedias retningslinje om Undue Weight. De konkluderte med det faktum at Wikipedia eksplisitt ikke er konstruert for å gi korrekt informasjon om et emne, men heller vise alle ulike synspunkt, gi mindre oppmerksomhet for det som ikke er sentralt, fører til unnlatelser som kan lede til falske forestillinger basert på ufullstendig informasjon.<ref>{{cite news |last1=Messer-Krusse |first1=Timothy |title=The 'Undue Weight' of Truth on Wikipedia |url=https://www.chronicle.com/article/the-undue-weight-of-truth-on-wikipedia/ |work=The Chronicle of Higher Education |date=12. februar 2012 |url-access=subscription |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20161218162359/https://chronicle.com/article/The-Undue-Weight-of-Truth-on/130704/ |archive-date=18. desember 2016 |access-date= 27. mars 2014}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Colón Aguirre |first1=Mónica |last2=Fleming-May |first2=Rachel A. |title="You Just Type in What You Are Looking For": Undergraduates' Use of Library Resources vs. Wikipedia |journal=The Journal of Academic Librarianship |date=november 2012 |volume=38 |issue=6 |page=392 |doi=10.1016/j.acalib.2012.09.013 |url=https://faculty.washington.edu/jwj/lis521/colon%20wikipedia.pdf |publisher=[[Elsevier]] |issn=0099-1333 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20160419031904/https://faculty.washington.edu/jwj/lis521/colon%20wikipedia.pdf |archive-date=19. april 2016 |access-date=27. mars 2014}}</ref><ref>{{cite news |title=Wikipedia experience sparks national debate |url=https://www.bgsu.edu/news/2012/02/wikipedia-experience-sparks-national-debate.html |access-date=27. mars 2014 |work=BGSU News |publisher=[[Bowling Green State University]] |date=27. februar 2012 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20160827120800/https://www.bgsu.edu/news/2012/02/wikipedia-experience-sparks-national-debate.html |archive-date=27. august 2016}}</ref> Journalistene Oliver Kamm og Edwin Black hevdet (i henholdsvis 2010 og 2011) at artikler på Wikipedia domineres av de mest høylytte og utholdende bidragsyterne, ofte en gruppe med en mening de vil fremme (engelsk: ax to grind) om emnet.<ref name=EdwinBlack /><ref name=okw>{{cite news |last1=Kamm |first1=Oliver |title=Wisdom? More like dumbness of the crowds |url=https://www.timesonline.co.uk/tol/comment/columnists/guest_contributors/article2267665.ece |work=[[The Times]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20110814104256/https://www.timesonline.co.uk/tol/comment/columnists/guest_contributors/article2267665.ece |archive-date=14. august 2011 |date=16. august 2007 |accessdate=2021-10-24 |archivedate=2011-08-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110814104256/https://www.timesonline.co.uk/tol/comment/columnists/guest_contributors/article2267665.ece |url-status=yes }}</ref> En artikkel i det amerikanske tidsskriftet ''Education Next'' i 2008 konkluderte med at som en kilde til kontroversielle emner, var Wikipedia utsatt for manipulering og fordreining (såkalt [[Spinn (kommunikasjon)|spinn]]).<ref name=Petrilli>{{cite journal |last1=Petrilli |first1=Michael J. |title=Wikipedia or Wickedpedia? |journal=Education Next |date= 2008 |volume=8 |issue=2 |url=https://www.educationnext.org/wikipedia-or-wickedpedia/ |access-date=22. oktober 2014 |publisher=[[Hoover Institution]] |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20161121024654/https://educationnext.org/wikipedia-or-wickedpedia/ |archive-date=21. november 2016 |department=What Next}}</ref> I 2020 bemerket Omer Benjakob og Stephen Harrison at «mediadekning av Wikipedia har endret seg radikalt over de to siste tiårene, mens det tidligere ble fremstilt som en intellektuell frivolitet, blir det nå hyllet som den 'siste bastion av delt virkelighet' på nettet.»<ref>{{Cite book|last1=Benjakob|first1=Omer|last2=Harrison|first2=Stephen|date=2020-10-13|chapter=From Anarchy to Wikiality, Glaring Bias to Good Cop: Press Coverage of Wikipedia's First Two Decades|chapter-url=https://direct.mit.edu/books/book/4956/chapter/1879815/From-Anarchy-to-Wikiality-Glaring-Bias-to-Good-Cop|title=Wikipedia @ 20: Stories of an Incomplete Revolution|publisher=[[MIT Press]]|language=en|doi=10.7551/mitpress/12366.003.0005|isbn=9780262360593|doi-access=free}}</ref> I 2006 hadde nettstedet ''Wikipedia Watch'' liste over dusinvis av eksempler på [[plagiat]] i engelskspråklig Wikipedia.<ref name="wwplagiarism">{{cite web |title = Plagiarism by Wikipedia editors |url = https://www.wikipedia-watch.org/psamples.html |publisher = Wikipedia Watch |date = 27. oktober 2006 |archive-url = https://www.webcitation.org/5lXiLbptk?url=http://www.wikipedia-watch.org/psamples.html |archive-date = 25. november 2009 |url-status = dead |df = mdy-all }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5lXiLbptk?url=http://www.wikipedia-watch.org/psamples.html |dato=20091125064411 |datoformat=iso }}</ref> === Innholdets nøyaktighet === Artikler i tradisjonelle leksikon, som ''[[Encyclopædia Britannica]]'', er skrevet av eksperter, noe som gir slike leksikon et renomme for nøyaktighet.<ref>{{cite news |url = https://archive.wired.com/culture/lifestyle/news/2005/12/69844 |title = Wikipedia, Britannica: A Toss-Up |work = Wired |date = 15. desember 2005 |access-date = 8. august 2015 |agency = Associated Press}}</ref> En [[fagfellevurdering]] i 2005 av 42 artikler om vitenskap, på både Wikipedia og ''Encyclopædia Britannica'', av vitenskapstidsskriftet ''Nature'', fant få forskjeller i nøyaktighet, og konkluderte at «gjennomsnittlig hadde hver artikkel om vitenskap i Wikipedia om lag fire unøyaktigheter; Britannica, om lag tre.»<ref group="note">"the average science entry in Wikipedia contained around four inaccuracies; ''Britannica'', about three."</ref><ref name="GilesJ2005Internet">{{cite journal |first = Jim |last = Giles |title = Internet encyclopedias go head to head |journal = [[Nature (journal)|Nature]] |volume = 438 |issue = 7070 |pages = 900–901 |date = desember 2005 |pmid = 16355180 |doi = 10.1038/438900a |bibcode = 2005Natur.438..900G|doi-access = free}} Note: The study was cited in several news articles; e.g.: *{{cite news |title = Wikipedia survives research test |work = BBC News |url = https://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/4530930.stm |date = 15. desember 2005 }}</ref> Joseph Reagle antydet at siden studien omfattet «en styrke innenfor emneområde av Wikipedias bidragsytere» i artikler om vitenskap, «hadde Wikipedia kanskje ikke kommet så godt ut med et tilfeldig utvalg artikler, eller om emner i [[humaniora]].»<ref name="Reagle, pp. 165–166">Reagle, s. 165–166.</ref> Andre hadde tilsvarende kritikk.<ref name="Orlowski2005">{{cite news|last1=Orlowski|first1=Andrew|date=16. desember 2005|title=Wikipedia science 31% more cronky than Britannica's Excellent for Klingon science, though|work=[[The Register]]|url=https://www.theregister.co.uk/2005/12/16/wikipedia_britannica_science_comparison/|access-date=25. februar 2019}}</ref> Resultatene i ''Nature'' ble imøtegått av ''Encyclopædia Britannica'',<ref name="corporate.britannica.com">{{cite journal |author=Encyclopædia Britannica |author-link=Encyclopædia Britannica |date=mars 2006 |title=Fatally Flawed: Refuting the recent study on encyclopedic accuracy by the journal ''Nature'' |url=https://corporate.britannica.com/britannica_nature_response.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20160709053629/https://corporate.britannica.com/britannica_nature_response.pdf |archive-date=9. juli 2016 |url-status=live}}</ref><ref name="nature.com britannica response 1">{{cite web |url = https://www.nature.com/press_releases/Britannica_response.pdf?item |format = PDF |title = Encyclopaedia Britannica and Nature: a response |access-date = 13. juli 2010}}</ref> og i repons tilbakeviste ''Nature'' punktene som ''Britannica'' hadde tatt opp.<ref name="nature.com">{{cite web |website = Nature |url = https://www.nature.com/nature/britannica/index.html |title = Nature's responses to Encyclopaedia Britannica |date = 30. mars 2006 |access-date = 25. februar 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20170515025717/https://www.nature.com/nature/britannica/index.html|archive-date=15. mai 2017}}</ref> I tillegg til punkt-for-punkt uenigheten mellom disse to partene, har andre sett på utvalgets størrelse og metode for utvalg brukt av ''Nature'', og antydet en forfeilet studie (engelsk: flawed study design). Dels i ''Nature''s manuelle seleksjon av artikler, helt eller delvis, for sammenligning, manglende statistisk analyse, og en manglende statistisk styrke (grunnet lite utvalg artikler).<ref>See author acknowledged comments in response to the citation of the ''Nature'' study, at ''PLoS ONE'', 2014, "Citation of fundamentally flawed ''Nature'' quality 'study' ", In response to T. Yasseri et al. (2012) Dynamics of Conflicts in Wikipedia, publisert 20. juni 2012, {{doi|10.1371/journal.pone.0038869}}, see {{cite web |url = https://www.plosone.org/annotation/listThread.action?root%3D80078 |title = Dynamics of Conflicts in Wikipedia |access-date = 22. juli 2014 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20160116210930/https://www.plosone.org/annotation/listThread.action?root=80078 |archive-date = 16. januar 2016 |df = mdy-all }} {{Kilde www |url=https://www.plosone.org/annotation/listThread.action?root%3D80078 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-24 |arkiv-dato=2016-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160116210930/https://www.plosone.org/annotation/listThread.action?root%3D80078 |url-status=unfit }}, accessed 21. juli 2014.</ref> Grunnet nettstedets åpne struktur, gir Wikipedia «ingen garanti for påliteligheten av innholdet» (sitat fra fanen [[Wikipedia:Generelle forbehold|Forbehold]], nederst på hver eneste side), siden ingen er endelig ansvarlig for utsagn som fremkommer i leksikonet.<ref name="WP general disclaimer 1">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:General_disclaimer |title = Wikipedia:General disclaimer |publisher = English Wikipedia |access-date = 22. april 2008 |date = 18. september 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold|tittel=Wikipedia:Generelle forbehold|besøksdato=25. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=WIKIPEDIA GIR INGEN GARANTI FOR PÅLITELIGHETEN AV INNHOLDET}}</ref> Det amerikanske tidsskriftet ''PC World'' tok i 2009 opp spørsmålet om manglende ansvar for innholdet på Wikipedia, som er resultatet av bidragsyternes anonymitet,<ref name="WikipediaWatch">Public Information Research, Wikipedia Watch</ref> innlegging av falsk informasjon,<ref name="pcworld WP blunders 1">{{cite web |last = Raphel |first = JR |url = https://www.pcworld.com/article/170874/the_15_biggest_wikipedia_blunders.html |title = The 15 Biggest Wikipedia Blunders |website = [[PC World]] |access-date = 2. september 2009 |date = 26. august 2009}}</ref> vandalisme og tilsvarende problemer. Den amerikanske professoren i økonomi, Tyler Cowen, skrev følgende: «Om jeg måtte gjette hvorvidt Wikipedia eller en gjennomsnittlig referert artikkel om økonomi i et tidsskrift, ved en rask vurdering var mest sannsynlig riktig, ville jeg valgt Wikipedia.»<ref group="note">"If I had to guess whether Wikipedia or the median refereed journal article on economics was more likely to be true after a not so long think I would opt for Wikipedia."</ref> Han kommenterer at noen tradisjonelle kilder for [[sakprosa]] lider av systematiske skjevheter (engelsk: systemic biases) og uventede resultater, er i hans oppfatning, over-rapportert i artikler i fagtidsskrifter, så vel som relevant informasjon som utelates fra nyhetsmeldinger. Han advarer imidlertid også mot feil som jevnlig kan finnes på nettsteder og at akademikere og eksperter må være årvåkne ved å korrigere de.<ref name="tnr experts vigilant in correcting WP 1">{{cite news |url = https://www.tnr.com/story.html?id=82eb5d70-13bd-4086-9ec0-cb0e9e8411b3 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080318103017/https://www.tnr.com/story.html?id=82eb5d70-13bd-4086-9ec0-cb0e9e8411b3 |archive-date = 18. mars 2008 |title = Cooked Books |first = Tyler |last = Cowen |magazine = The New Republic |date = 14. mars 2008 |access-date = 26. desember 2008 |accessdate = 2021-10-24 |archivedate = 2008-03-18 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080318103017/https://www.tnr.com/story.html?id=82eb5d70-13bd-4086-9ec0-cb0e9e8411b3 |url-status = yes }}</ref> Professor Amy Bruckman har hevdet at grunnet antall revisjoner er «innholdet på en popular artikkel i Wikipedia faktisk den mest pålitelige form for informasjon noen gang skapt».<ref group="note">"the content of a popular Wikipedia page is actually the most reliable form of information ever created".</ref><ref name="PC 2021">{{cite news |last1=Stuart |first1=S.C. |title=Wikipedia: The Most Reliable Source on the Internet? |url=https://www.pcmag.com/news/wikipedia-the-most-reliable-source-on-the-internet |access-date=27. juni 2021 |work=PCMag |date=3. juni 2021 |language=en}}</ref> Kritikere hevder at Wikipedias åpne natur, og mangel på gode kilder for det meste av informasjonen, gjør det upålitelig.<ref name="TNY reliability issues 1">{{cite news |first = Stacy |last = Schiff |date = 31. juli 2006 |title = Know It All |work = [[The New Yorker]] |author-link = Stacy Schiff}}</ref> Noen kommentatorer mener at Wikipedia kan være pålitelig, men at påliteligheten til en tilfeldig artikkel ikke er sikker.<ref name="AcademiaAndWikipedia">{{cite web |first = Danah |last = Boyd |url = https://many.corante.com/archives/2005/01/04/academia_and_wikipedia.php |archive-url = https://web.archive.org/web/20060316184224/https://many.corante.com/archives/2005/01/04/academia_and_wikipedia.php |url-status=dead |archive-date = 16. mars 2006 |title = Academia and Wikipedia |website = Many 2 Many: A Group [[Blog|Weblog]] on Social Software |publisher = Corante |date = 4. januar 2005 |access-date = 18. desember 2008 |quote = [The author, Danah Boyd, describes herself as] an expert on social media[,] [...] a doctoral student in the School of Information at the University of California, Berkeley [,] and a fellow at the [[Harvard University]] Berkman Center for Internet & Society [at Harvard Law School.]}}</ref> Bidragsytere til tradisjonelle [[oppslagsverk]], som ''Encyclopædia Britannica'', har stilt spørsmål ved hvor nyttig Wikipedia er, og dets posisjon som et leksikon.<ref name="McHenry_2004">{{cite news |last1=McHenry |first1=Robert |title=The Faith-Based Encyclopedia |url=https://www.techcentralstation.com/111504A.html |work=Tech Central Station |date=15. november 2004 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060107210301/https://www.techcentralstation.com/111504A.html |archive-date=7. januar 2006 |accessdate=2021-10-30 |archivedate=2006-01-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060107210301/https://www.techcentralstation.com/111504A.html |url-status=yes }}</ref> Wikipedias [[Jimmy Wales]] har påstått at Wikipedia stort sett har unngått problemet med [[Falsk nyhet|falske nyheter]], fordi bidragsyterne jevnlig diskuterer kvaliteten på artiklenes kilder.<ref>{{cite news|url=https://www.npr.org/2018/04/27/606393983/wikipedia-founder-says-internet-users-are-adrift-in-the-fake-news-era|title=Wikipedia Founder Says Internet Users Are Adrift In The 'Fake News' Era|work=NPR.org|access-date=1. mai 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180625213220/https://www.npr.org/2018/04/27/606393983/wikipedia-founder-says-internet-users-are-adrift-in-the-fake-news-era|archive-date=25. juni 2018|url-status=live}}</ref> Wikipedias åpne struktur gjør det uomgjengelig et lett mål for [[Trolling (Internett)|nett-troll]], [[søppelpost]], og ulike former for betalt fremming av saker, som står i motstrid til vedlikeholdet av et nøytralt og verifiserbart nettleksikon.<ref name="Torsten_Kleinz" /><ref name="citizendium WP trolling issues 1">{{cite web |title = Toward a New Compendium of Knowledge (longer version) |url = https://www.citizendium.org/essay.html |website = Citizendium |access-date = 10. oktober 2006 |archive-url = https://web.archive.org/web/20061011230402/https://www.citizendium.org/essay.html |archive-date = 11. oktober 2006}}</ref> I respons til betalt redigering for å fremme synspunkt rapporterte den amerikanske avisen ''The Wall Street Journal'' at Wikipedia hadde innskjerpet sine regler og retningslinjer mot slik redigering, når den ikke var åpen.<ref name="ReferenceA">{{cite news |title = Wikipedia Strengthens Rules Against Undisclosed Editing |url = https://blogs.wsj.com/digits/2014/06/16/wikipedia-strengthens-rules-against-undisclosed-editing/ |author = Elder, Jeff |newspaper = [[The Wall Street Journal]] |date = 16. juni 2014}}</ref> Artikkelen fastslo at: «Med start fra mandag [fra artikkelens dato, 16. juni 2014], vil endringer i Wikipedias brukerregler kreve at enhver som er betalt for å redigere artikler oppgir det. [[Katherine Maher]], den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundations chief communications officer, sa at endringene følger opp en følelse blant frivillige bidragsytere at; 'vi er ingen annonsetjeneste, vi er et leksikon.'» <ref group="note"> "Beginning Monday [from the date of the article, June 16, 2014], changes in Wikipedia's terms of use will require anyone paid to edit articles to disclose that arrangement. [[Katherine Maher]], the nonprofit Wikimedia Foundation's chief communications officer, said the changes address a sentiment among volunteer editors that, 'we're not an advertising service; we're an encyclopedia.'"</ref><ref name="ReferenceA" /><ref name="DeathByWikipedia">{{cite news |title = Death by Wikipedia: The Kenneth Lay Chronicles |url = https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/07/08/AR2006070800135.html |first = Frank |last = Ahrens |work = The Washington Post |date = 9. juli 2006 |access-date = 1. november 2006}}</ref><ref name="cnet politicians and WP 1">{{cite web |url = https://news.cnet.com/8301-10784_3-6032713-7.html |title = Politicians notice Wikipedia |website = CNET |author = Kane, Margaret |date = 30. januar 2006 |access-date = 28. januar 2007 |archive-date = 2009-07-30 |archive-url = https://web.archive.org/web/20090730044856/https://news.cnet.com/8301-10784_3-6032713-7.html |url-status = yes }}</ref><ref name="msnbc MS cash for WP edits 1">{{cite web |url = https://www.nbcnews.com/id/16775981 |title = Microsoft offers cash for Wikipedia edit |work = NBC News |author = Bergstein, Brian |author-link = Brian Bergstein |date = 23. januar 2007 |access-date = 1. februar 2007}}</ref><ref name="Seeing Corporate Fingerprints">{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2007/08/19/technology/19wikipedia.html |title = Lifting Corporate Fingerprints From the Editing of Wikipedia |first = Katie |last = Hafner |work = The New York Times |date = 19. august 2007 |access-date = 26. desember 2008 |page = 1}}</ref> Disse temaene, blant andre, hadde blitt parodiert siden Wikipedias første dekade, blant annet av den amerikanske komikeren [[Stephen Colbert]] i ''The Colbert Report''.<ref name="wikiality">{{cite news |title = Wikiality |first = Stephen |last = Colbert |date = 30. juli 2006 |access-date = 4. oktober 2015}}</ref> En juridisk lærebok fra det amerikanske universitetet [[Harvard]], ''Legal Research in a Nutshell'' (2011), viser til Wikipedia som en «generell kilde» som «kan være et virkelig kupp» i å «raskt få et grep om loven i en gitt situasjon» og «samtidig, som den ikke er autoritativ, kan gi grunnleggende fakta så vel som lede til utvidede ressurser».<ref name="Nutshell in-depth resources">{{cite book|title=Legal Research in a Nutshell|last=Cohen|first=Morris|author2=Olson, Kent|publisher=Thomson Reuters|year=2010|isbn=978-0-314-26408-4|edition=10th|location=St. Paul, Minnesota|pages=[https://archive.org/details/legalre_coh_2010_00_0532/page/32 32–34]|url=https://archive.org/details/legalre_coh_2010_00_0532}}</ref> === Advarsler mot bruk i utdanning === De fleste som underviser på universiteter fraråder studenter fra å sitere leksikon i akademiske arbeider, og foretrekker [[primærkilde]]r;<ref name="WideWorldOfWikipedia">{{cite news |title = Wide World of Wikipedia |newspaper = The Emory Wheel |url = https://www.emorywheel.com/detail.php?n=17902 |date = 21. april 2006 |access-date = 17. oktober 2007 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20071107052908/https://www.emorywheel.com/detail.php?n=17902 |archive-date = November 7, 2007 |accessdate = 31. oktober 2021 |archivedate = 13. august 2012 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120813180639/https://www.emorywheel.com/detail.php?n=17902 }}</ref> mens noen konkret forbyr å bruke Wikipedia som kilde.<ref name="insidehighered against WP 1">{{cite journal |last1 = Waters |first1 = N.L. |title = Why you can't cite Wikipedia in my class |doi = 10.1145/1284621.1284635 |journal = Communications of the ACM |volume = 50 |issue = 9 |page = 15 |year = 2007 |citeseerx = 10.1.1.380.4996|s2cid = 11757060 }}</ref><ref name="insidehighered wiki no cite">{{cite web |first = Scott |last = Jaschik |title = A Stand Against Wikipedia |url = https://www.insidehighered.com/news/2007/01/26/wiki |website = Inside Higher Ed |date = 26. januar 2007 |access-date = 27. januar 2007 |archive-date = 2007-07-08 |archive-url = https://web.archive.org/web/20070708175741/https://www.insidehighered.com/news/2007/01/26/wiki |url-status = yes }}</ref> Wikipedias Jimmy Wales understreker at leksikon av enhver type vanligvis ikke er passende som kilder, og ikke skal baseres på som autoritative.<ref name="AWorkInProgress">{{cite news |first = Burt |last = Helm |title = Wikipedia: 'A Work in Progress' |url = https://www.businessweek.com/technology/content/dec2005/tc20051214_441708.htm |work = Bloomberg BusinessWeek |date = 14. desember 2005 |access-date = 29. januar 2007 |archive-date = 21. april 2012 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20120421000522/https://www.businessweek.com/technology/content/dec2005/tc20051214_441708.htm}}</ref> Wales uttalte en gang (2006 eller før) at han mottok rundt ti eposter i uken fra studenter som sa de hadde fått refusert sine arbeider fordi de hadde sitert Wikipedia; han sa at han fortalte studentene at de hadde fått det de fortjente. «For Guds skyld, du er i college, ikke siter leksikonet», sa han.<ref name="Jimmy Wales don't cite WP 1">"Jimmy Wales", ''Biography Resource Center Online''. (Gale, 2006.)</ref> [[Fil:Big Mac hamburger - Croatia.jpg|miniatyr|Wikipedia, leksikonenes svar på Big Mac, ifølge en amerikansk bibliotekar]] En artikkel i den amerikanske universitetsavisen ''[[The Harvard Crimson]]'' meldte i februar 2007 at noen av professorene ved [[Harvard University]] inkluderte artikler fra Wikipedia i sitt [[pensum]], samtidig som de ikke var klar over at artiklenes innhold kunne endres.<ref name="thecrimson wiki debate">{{cite news |last1=Child |first1=Maxwell L. |title=Professors Split on Wiki Debate |url=https://www.thecrimson.com/article.aspx?ref=517305 |work=[[The Harvard Crimson]] |date=26. februar 2007 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081220125910/https://www.thecrimson.com/article.aspx?ref=517305 |archive-date=20. desember 2008 |location=Cambridge, MA |accessdate=2021-10-24 |archivedate=2008-12-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081220125910/https://www.thecrimson.com/article.aspx?ref=517305 |url-status=yes }}</ref> I juni 2007 fordømte den forhenværende presidenten for the [[American Library Association]], Michael Gorman, både Wikipedia og [[Google]],<ref name="stothart">Chloe Stothart. [https://www.timeshighereducation.co.uk/story.asp?sectioncode=26&storycode=209408 "Web threatens learning ethos"] {{Webarchive |url=https://web.archive.org/web/20121221140310/https://www.timeshighereducation.co.uk/story.asp?sectioncode=26&storycode=209408 |date=21. desember 2012}} ''The Times Higher Education Supplement'', 2007, 1799 (22. juni), s. 2.</ref> og uttalte at akademikere som anbefalte bruken av Wikipedia er «den intellektuelle motsvarigheten til en dietetiker som anbefaler en fast diett med [[Big Mac]] med alt»<ref group="note"> stating that academics who endorse the use of Wikipedia are "the intellectual equivalent of a dietitian who recommends a steady diet of Big Macs with everything".</ref> I kontrast til det over har akademisk skriving i Wikipedia utviklet seg over årene og har vist seg å øke studentenes interesse, forhold til leksikonet, kreativitet i behandling av materialet og internasjonalt samarbeid i læringsprosessen.<ref>{{cite web|url=https://www.quest-cdecjournal.it/focus.php?id=403|title=Wikishtetl: Commemorating Jewish Communities that Perished in the Holocaust through the Wikipedia Platform :: Quest CDEC journal|website=www.quest-cdecjournal.it|date=31. juli 2018|access-date=15. januar 2020}}</ref> ==== Medisinsk informasjon ==== Den 5. mars 2014 skrev Julie Beck en artikkel i det amerikanske tidsskriftet ''[[The Atlantic]]'', med tittelen «Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia». I artikkelen fastslo hun at «Femti prosent av leger sjekker forhold på [Wikipedia] nettstedet, og noen redigerer selv artikler for å forbedre kvaliteten av tilgjengelig informasjon.»<ref group="note">"Fifty percent of physicians look up conditions on the (Wikipedia) site, and some are editing articles themselves to improve the quality of available information."</ref><ref name="Julie Beck 2014">Julie Beck. "Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia". ''The Atlantic'', 5. mars 2014.</ref> Beck fortsatte med å beskrive programmer av Amin Azzam ved University of San Francisco for å tilby kurs ved medisinske studier for å lære å redigere og forbedre artikler på Wikipedia knyttet til helse. Hun omtalte også kvalitetskontrollprogrammer innen Wikipedia organisert av James Heilman. Hensikten var å forbedre en samling av 200 sentrale helserelaterte artikler opp til Wikipedias høyeste standard, med fagfellevurdering i såkalt anbefalte- og utmerkede artikler.<ref name="Julie Beck 2014" /> I en oppfølgende artikkel i mai 2014 i ''The Atlantic'', med tittelen «Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text», siterte hun James Heilman i WikiProject Medicines som uttalte: «Bare fordi en kilde er fagfellevurdert, betyr ikke at den er en god kilde.»<ref group="note">"Just because a reference is peer-reviewed doesn't mean it's a high-quality reference."</ref><ref name="theatlantic.com">{{cite news |last = Beck |first = Julie |url = https://www.theatlantic.com/health/archive/2014/05/can-wikipedia-ever-be-a-definitive-medical-text/361822/ |title = Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text? |magazine = The Atlantic |date = 7. mai 2014 |access-date = 14. juni 2014}}</ref> Julie Beck la til følgende: «Wikipedia har sin egen fagfellevurdering før artikler kan klassifiseres som anbefalt eller utmerket. Heilman, som har deltatt i den prosessen tidligere, sier at 'mindre enn én prosent' av Wikipedias artikler om helse har blitt godtatt [som anbefalt eller utmerket].» <ref group="note">"Wikipedia has its own peer review process before articles can be classified as 'good' or 'featured'. Heilman, who has participated in that process before, says 'less than one percent' of Wikipedia's medical articles have passed."</ref><ref name="theatlantic.com" /> === Tekstens kvalitet === [[Fil:Screenshot of English Wikipedia article on Earth on 30 March 2021 (cropped).png|miniatyr|Skjermdump av engelskspråklig Wikipedias artikkel om [[Jorden]], vurdert som såkalt [[Wikipedia:Utmerkede artikler|utmerket artikkel]]]] I en uttalelse fra 2006 av Jimmy Wales uttrykte det amerikanske tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time]]'' at retningslinjene om å tillate hvem som helst å bidra hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden».<ref>{{cite news |url = https://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1975813_1975844_1976488,00.html |title= Jimmy Wales – The 2006 Time 100 |magazine=[[Time (magazine)|Time]] |date= 8. mai 2006 |access-date= 11. november 2017 |first=Chris |last=Anderson}}</ref> Forskere ved det amerikanske [[Carnegie Mellon University]] fant i 2008 at kvaliteten på en artikkel på Wikipedia ville gå ned - i stedet for å bli bedre - ved at flere bidro, når artikkelen manglet passende koordinering.<ref>{{cite book |last1 = Kittur |first1 = Aniket |last2 = Kraut |first2 = Robert E. |chapter-url=https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.546.9900&rep=rep1&type=pdf |chapter = Harnessing the wisdom of crowds in Wikipedia: quality through coordination |title = Proceedings of the 2008 ACM conference on Computer supported cooperative work |pages = 37–46 |place = New York |publisher = ACM |date = 2008 |doi = 10.1145/1460563.1460572 |citeseerx = 10.1.1.546.9900 |isbn = 978-1-60558-007-4|s2cid = 1184433 |chapter-format=PDF }}</ref> For eksempel vil innhold med høy- og lav kvalitet bli blandet når bidragsytere omskriver en mindre del av en artikkel, i stedet for å gjennomgå hele. Den amerikanske professoren i historie, Roy Rosenzweig, fastslo at ''American National Biography Online'' var bedre enn Wikipedia når det gjaldt «klar og engasjerende prosa», som, han hevdet, var en viktig side av gode tekster om historie.<ref name=Rosenzweig>{{cite journal |first = Roy |last = Rosenzweig |title = Can History be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past |journal = The Journal of American History |volume = 93 |issue = 1 |date = juni 2006 |pages = 117–146 |url = https://chnm.gmu.edu/essays-on-history-new-media/essays/?essayid=42 |archive-url = https://web.archive.org/web/20100425130754/https://chnm.gmu.edu/essays-on-history-new-media/essays/?essayid=42 |url-status=dead |archive-date = 25. april 2010 |access-date = 11. august 2006 |doi = 10.2307/4486062 |jstor = 4486062}} (Center for History and New Media.)</ref> I kontrast til engelskspråklig Wikipedias omtale av den amerikanske presidenten [[Abraham Lincoln]], til artikkelen av den amerikanske historikeren James M. McPherson, spesialist i [[den amerikanske borgerkrigen]], i ''American National Biography Online'', uttalte Rosenzweig at artiklene om Lincoln begge steder var grunnleggende korrekte, og dekket de viktigste hendelsene i Lincolns liv, men hyllet «McPherson's rikere kontekst ... hans kunstferdige bruk av sitater for å fange Lincolns stemme ... og ... hans evne til å få frem et ektefølt budskap med en håndfull ord.» <ref group="note">"McPherson's richer contextualization ... his artful use of quotations to capture Lincoln's voice ... and ... his ability to convey a profound message in a handful of words."</ref> I kontrast ga han et eksempel på prosa fra Wikipedia som han fant «ordrik og kjedelig». Rosenzweig kritiserte også «vingling-oppmuntret av retningslinjen om nøytralitet [som] betyr at det er vanskelig å finne et gjennomgående ståsted for tolkning i historieartikler i Wikipedia». <ref group="note">"waffling—encouraged by the NPOV policy—[which] means that it is hard to discern any overall interpretive stance in Wikipedia history".</ref> Mens han generelt var positiv til artikkelen på engelskspråklig Wikipedia om William Quantrill, viste han til konklusjonen i artikkelen som et eksempel på slik «vingling», som så uttrykte: «Noen historikere ... minnes ham som en opportunistisk, blodtørstig fredløs, mens andre fortsetter å se ham som en modig soldat og lokal folkehelt» <ref group="note"> "Some historians ... remember him as an opportunistic, bloodthirsty outlaw, while others continue to view him as a daring soldier and local folk hero."</ref><ref name="Rosenzweig" /> Andre kritikere av Wikipedia har kommet med tilsvarende anklager, at selv om artikler på Wikipedia er innholdsmessig korrekte, er de ofte skrevet i et dårlig, nærmest uleselig språk. Den britiske journalisten Andrew Orlowski skrev følgende: «Selv når en artikkel på Wikipedia er 100 % korrekt i fakta, og de har blitt nøye utvalgt, så fremstår det alt for ofte som det har blitt oversatt fra ett språk til et annet, så over til et tredje, gjennom en ukyndig oversetter på hvert nivå.» <ref group="note">"Even when a Wikipedia entry is 100 percent factually correct, and those facts have been carefully chosen, it all too often reads as if it has been translated from one language to another then into a third, passing an illiterate translator at each stage."</ref><ref name="theregister Wales WP founder on quality 1">{{cite web |url = https://www.theregister.co.uk/2005/10/18/wikipedia_quality_problem/page2.html |title = Wikipedia founder admits to serious quality problems |first = Andrew |last = Orlowski |website = The Register |date = 18. oktober 2005 |access-date = 30. september 2007}}</ref> En studie av artikler om [[kreft]] på Wikipedia på engelsk ble utført i 2010 av Yaacov Lawrence ved the Kimmel Cancer Center, på Thomas Jefferson University i USA. Studien ble begrenset til de artiklene som kunne finnes i ''Physician Data Query'', og utelot de som var merket som såkalte spirer (engelsk: start or stub class). Lawrence fant at artiklene var presise, men ikke særlig lesbare, og mente at «Wikipedias manglende lesbarhet (for lesere uten college-utdanning) kan reflektere tekstenes blandede opprinnelse og tilfeldige/målløse redigering». <ref group="note">"Wikipedia's lack of readability (to non-college readers) may reflect its varied origins and haphazard editing".</ref><ref name="upi accuracy 1">{{cite news |url = https://www.sciencedaily.com/releases/2010/06/100601114641.htm |title = Cancer information on Wikipedia is accurate, but not very readable, study finds |work = Science Daily |date = 2. juni 2010 |access-date = 31. desember 2010}}</ref> Det britiske tidsskriftet ''[[The Economist]]'' hevdet at artikler med bedre språk tenderte til å være mer pålitelige: «Lite elegant eller høylytt prosa reflekterer vanligvis uklare tanker og ukomplett informasjon». <ref group="note">"inelegant or ranting prose usually reflects muddled thoughts and incomplete information".</ref><ref name="economist incomplete info">{{cite news |url = https://www.economist.com/node/8820422?story_id=8820422 |title = Fact or fiction? Wikipedia's variety of contributors is not only a strength |work = The Economist |date = 10. mars 2007 |access-date = 31. desember 2010}}</ref> === Dekning av emner og systematiske skjevheter === Wikipedia forsøker å skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, i form av et nettbasert leksikon, med hvert emne leksikalsk beskrevet. Siden Wikipedia har tilnærmet ubegrenset lagringsplass, kan det dekke mange flere emner enn et leksikon trykket på papir.<ref name="WP advantages over trad media 1">{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er|tittel=Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er|besøksdato=25. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Hvordan emner omhandles er under stadig diskusjon av Wikipedias bidragsytere, og uenigheter er vanlig (se for eksempel artikkel om diskusjonene om sletting eller inkludering på engelskspråklig Wikipedia ([https://en.wikipedia.org/wiki/Deletionism_and_inclusionism_in_Wikipedia «Deletionism and inclusionism in Wikipedia»]).<ref name="Economist disagreements not uncommon">{{cite news |title = The battle for Wikipedia's soul |url = https://www.economist.com/printedition/displaystory.cfm?story_id=10789354 |work = The Economist |date = 6. mars 2008 |access-date = 7. mars 2008 |issn=0013-0613}}</ref><ref name="telegraph WP torn apart 1">{{cite news |title = Wikipedia: an online encyclopedia torn apart |first = Ian |last = Douglas |work = The Daily Telegraph |location = London |date = 10. november 2007 |url = https://www.telegraph.co.uk/technology/3354752/Wikipedia-an-online-encyclopedia-torn-apart.html |access-date = 23. november 2010}}</ref> Wikipedia inneholder materiale som noen reagerer på, finner støtende eller pornografisk. Retningslinjen «Wikipedia sensureres ikke» har noen ganger vært kontroversiell: i 2008 avviste Wikipedia en nettbasert appell mot å vise tegninger av den islamske lederen [[Muhammed]] i artikkelen om ham. Wikipedias innhold av politisk, religiøst eller pornografisk sensitivt materiale har ført til [[sensur]], av myndighetene i blant annet Kina<ref name=Taylor>{{cite news |url = https://in.reuters.com/article/technologyNews/idINIndia-32865420080405 |title = China allows access to English Wikipedia |work = Reuters |first = Sophie |last = Taylor |date = 5. april 2008 |access-date = 29. juli 2008 |accessdate = 2021-10-31 |archivedate = 2020-12-29 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20201229092049/https://in.reuters.com/article/technologyNews/idINIndia-32865420080405 |url-status = yes }}</ref> og Pakistan.<ref name="washington post state censorship 1">{{cite news |url = https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/05/20/AR2010052005073.html |title = Pakistan blocks YouTube a day after shutdown of Facebook over Muhammad issue |first = Karin |last = Bruilliard |work = The Washington Post |date = 21. mai 2010 |access-date = 24. oktober 2011}}</ref> [[Fil:Wikipedia content by subject.png|miniatyr|Diagram over innhold på Wikipedia, etter emne (per 2008)<ref name=Kittur2009 />]] En undersøkelse gjort av forskere ved [[Carnegie Mellon University]] og [[PARC|Palo Alto Research Center]] i 2008, ga følgende fordeling av emner (første prosentandel), så vel som vekst (andre prosentandel), i tidsrommet fra juli 2006 til januar 2008, innen ulike områder:<ref name=Kittur2009>{{cite conference |url=https://www-users.cs.umn.edu/~echi/papers/2009-CHI2009/p1509.pdf |title=What's in Wikipedia?: mapping topics and conflict using socially annotated category structure |first1=Aniket |last1=Kittur |first2=Ed H. |last2=Chi |first3=Bongwon |last3=Shu |author2-link=Ed Chi |date=april 2009 |conference=CHI |book-title=CHI '09: Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems |publisher=Association for Computing Machinery |archive-url=https://web.archive.org/web/20160413130503/https://www-users.cs.umn.edu/~echi/papers/2009-CHI2009/p1509.pdf |archive-date=13. april 2016 |location=Boston, MA; New York City, NY |pages=1509–1512 |isbn=978-1-60558-246-7 |doi=10.1145/1518701.1518930}}</ref> * Kultur: 30 % (210 %) * Biografier: 15 % (97 %) * Geografi: 14 % (52 %) * Samfunn: 12 % (83 %) * Historie: 11 % (143 %) * Naturvitenskap: 9 % (213 %) * Teknologi: 4 % (−6 %) * Religion: 2 % (38 %) * Helse: 2 % (42 %) * Matematikk: 1 % (146 %) * Filosofi: 1 % (160 %) Antall viser kun til artikler. Det er mulig for et emne å ha et stort antall korte artikler og et annet å ha et mindre antall med større artikler. Gjennom programmet «Wikipedia elsker biblioteker» har Wikipedia samarbeid med større offentlige bibliotek som New York Public Library for the Performing Arts for å øke dekningen av emner som er lite omtalt..<ref name="NYT subjects and articles">{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2011/10/21/theater/editing-wikipedia-at-the-new-york-public-library-for-the-performing-arts.html |title = Wikipedia's Deep Dive Into a Library Collection |last = Petrusich |first = Amanda |work = The New York Times |date = 20. oktober 2011 |access-date = 28. oktober 2011}}</ref> En studie som forskere ved [[University of Minnesota]] utførte i 2011 indikerte at kvinnelige og mannlige bidragsytere var interessert i ulike emner. Det var flere kvinner som skrev om kategorien mennesker og kunst, mens menn var mer opptatt av kategoriene geografi og vitenskap.<ref>{{cite journal |last1 = Lam |first1 = Shyong (Tony) K.|first2 = Anuradha |last2 = Uduwage |first3 = Zhenhua |last3 = Dong |first4 = Shilad |last4 = Sen |first5 = David R. |last5 = Musicant |first6 = Loren |last6 = Terveen |first7 = John |last7 = Riedl |title = WP: Clubhouse? An Exploration of Wikipedia's Gender Imbalance |journal = WikiSym 2011 |date = 3. oktober 2011 |page = 4 |url = https://files.grouplens.org/papers/wp-gender-wikisym2011.pdf}}</ref> ==== Dekning av emner og skjevheter i utvalg ==== Forskning av Mark Graham ved Oxford Internet Institute i 2009 viste at den geografiske fordelingen av emner i artikler er svært ulik. Afrika er det området som er dårligst representert.<ref>{{cite web |last1=Graham |first1=Mark |title=Mapping the Geographies of Wikipedia Content |url=https://zerogeography.net/post/144973716228/mapping-the-geographies-of-wikipedia-content |website=Zerogeography |archive-url=https://web.archive.org/web/20161002051150/https://zerogeography.net/post/144973716228/mapping-the-geographies-of-wikipedia-content |archive-date=2. oktober 2016 }} {{Kilde www |url=https://zerogeography.net/post/144973716228/mapping-the-geographies-of-wikipedia-content |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-24 |arkiv-dato=2016-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161002051150/https://zerogeography.net/post/144973716228/mapping-the-geographies-of-wikipedia-content |url-status=unfit }}</ref> Gjennom i alt 30 språkversjoner av Wikipedia er historiske artikler og seksjoner generelt sentrert om Europa og nylige hendelser.<ref>{{cite book |last = Strohmaier |first = Markus |date = 6. mars 2017 |title = Multilingual historical narratives on Wikipedia |chapter = KAT50 Society, Culture |doi = 10.7802/1411 |quote = Wikipedia narratives about national histories (i) are skewed towards more recent events (recency bias) and (ii) are distributed unevenly across the continents with significant focus on the history of European countries (Eurocentric bias). |publisher = GESIS Data Archive}}</ref> En lederartikkel i den britiske avisen ''[[The Guardian]]'' i 2014 hevdet at mer tid ble brukt til å legge inn kilder for en liste over kvinnelige pornoskuespillere, enn for en liste over kvinnelige forfattere.<ref name=GuardianAugust2014>{{cite news |title=The Guardian view on Wikipedia: evolving truth |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2014/aug/07/guardian-view-wikipedia-evolving-truth |work=[[The Guardian]] |date=7. august 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161112212758/https://www.theguardian.com/commentisfree/2014/aug/07/guardian-view-wikipedia-evolving-truth |archive-date=12. november 2016 |url-status=live}}</ref> Data om Wikipedias innhold har også vist at artikler om Afrika ofte mangler innhold, et kunnskapsgap som en Wikipedia-konferanse i juli 2018 i [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika]] forsøkte å gjøre noe med.<ref name="memeb"/> ==== Systematiske skjevheter ==== Når flere bidragsytere tilfører tekst til et emne, eller en gruppe emner, kan systematiske skjevheter oppstå, grunnet bidragsyternes [[demografi]]ske bakgrunn. I 2011 hevdet Wikipedias Jimmy Wales at ulikheten i dekning reflekterte bidragsyternes [[demografi]], og nevnte blant annet «biografier om berømte kvinner gjennom historien og forhold rundt barnepass for småbarn».<ref group="note"> "biographies of famous women through history and issues surrounding early childcare".</ref><ref name="wiki-women">{{cite news |title = Wikipedia seeks women to balance its 'geeky' editors |first = Kevin |last = Rawlinson |newspaper = The Independent |url = https://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/news/wikipedia-seeks-women-to-balance-its-geeky-editors-2333605.html |date = 8. august 2011 |access-date = 5. april 2012}}</ref> Et essay av Tom Simonite, 22. oktober 2013, i MITs ''Technology Review'', med tittelen «The Decline of Wikipedia», diskuterte effekten av systematiske skjevheter og økende antall regler og retningslinjer, på den nedadgående trenden i bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia.<ref name="Simonite-2013" /> Systematiske skjevheter på Wikipedia kan følge kulturen generelt, som ved å favorisere bestemte nasjonaliteter, [[Etnisitet|etniske grupper]] eller majoritetsreligioner.<ref name="Quilter">{{cite web |url = https://works.bepress.com/cgi/viewcontent.cgi?article=1035&context=laura_quilter |title = Systemic Bias in Wikipedia: What It Looks Like, and How to Deal with It |author = Quilter, Laura |publisher = University of Massachusetts–Amherst |date = 24. oktober 2012 |access-date = 26. november 2012}}</ref> Mer konkret kan det følge skjevheter i kulturen på Internett, hvor deltakerne kan være unge, menn, engelsktalende, utdannet, teknologibevisste, og ha nok penger til at de har tid til overs for å bidra. Skjevheter kan bestå i en for stor vektlegging av emner som [[populærkultur]], [[teknologi]] og nåtidige hendelser.<ref name="Quilter" /> Taha Yasseri ved [[University of Oxford]], studerte i 2013 statistiske trender ved systematiske skjevheter i Wikipedia, introdusert ved redigeringskonflikter og deres løsning.<ref>{{cite news |date=17. juli 2013 |title=Edit Wars Reveal The 10 Most Controversial Topics on Wikipedia |url=https://www.technologyreview.com/2013/07/17/177320/edit-wars-reveal-the-10-most-controversial-topics-on-wikipedia/ |magazine=MIT Technology Review |location=Cambridge, MA |publisher=[[Massachusetts Institute of Technology]]}}</ref><ref name="autogenerated3">{{cite book |editor1=Fichman, P. |editor2=Hara, N. |publisher=Scarecrow Press |year=2014 |arxiv = 1305.5566 |last1 = Yasseri |first1 = Taha |last2 = Spoerri |first2 = Anselm |last3 = Graham |first3 = Mark |last4 = Kertész |first4 = János|title= The Most Controversial Topics in Wikipedia: A Multilingual and Geographical Analysis |doi= 10.2139/SSRN.2269392 |s2cid = 12133330 }}</ref> Hans forskning gransket den negative effekten på prosjektet, fra redigeringskonflikter. Yasseri gikk ut fra at enkle tilbakestillinger ikke var det mest betydningsfulle tiltaket ved slike negative effekter, og baserte seg i stedet på statistisk beregning av å oppdage doble tilbakestillinger. Slike skjer når én bidragsyter tilbakestiller en annen bidragsyters redigering, som da igjen tilbakestiller den førstes redigering. Resultatet ble beregnet for flere språkversjoner av Wikipedia. Artiklene med de høyeste konfliktratene på engelskspråklig Wikipedia var om [[George W. Bush]], [[anarkisme]], og [[Muhammed]].<ref name="autogenerated3" /> I sammenligning var artiklene med de tre høyeste konfliktratene på tyskspråklig Wikipedia de om [[Kroatia]], [[Scientologi]], og [[konspirasjonsteorier om 11. september]].<ref name="autogenerated3"/> Forskere ved [[Washington University]] utviklet en statistisk modell for å måle systematiske skjevheter i redigeringene til Wikipedias bidragsytere ved kontroversielle emner. Forfatterne fokuserte på adferdsendringer hos administratorer på leksikonet, etter de fikk rettighetene, og skrev at systematiske skjevheter fremkom etter så skjedde.<ref> {{cite conference |url = https://dl.acm.org/citation.cfm?id=2505566 |title = Manipulation among the arbiters of collective intelligence: How Wikipedia administrators mold public opinion |last1 = Das |first1 = Sanmay |last2 = Allen |first2 = Lavoie |last3 = Malik |first3 = Magdon-Ismail |date = 1. november 2013 |publisher = ACM |book-title = CIKM '13 Proceedings of the 22nd ACM international conference on Information & Knowledge Management |pages = 1097–1106 |location = San Francisco, California |doi = 10.1145/2505515.2505566 |isbn = 978-1-4503-2263-8}} </ref><ref>{{cite journal |last1 = Das |first1 = Sanmay |last2 = Allen |first2 = Lavoie |last3 = Malik |first3 = Magdon-Ismail |title = Manipulation among the arbiters of collective intelligence: How Wikipedia administrators mold public opinion |journal = ACM Transactions on the Web |volume = 10 |issue = 4 |pages = 24 |date = 24. desember 2016 |doi = 10.1145/3001937|s2cid = 12585047 }} </ref> === Mulig støtende innhold === {{Utdypende|Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er}} Wikipedia har blitt kritisert for å tillate mulig støtende innhold (engelsk: graphic content, explicit content). Artikler som har innhold som noen betegner som støtende (som avføring, lik, kjønnsorganer og nakenhet) inneholder fotografier og detaljert informasjon, lett tilgjengelig for enhver som har tilgang til internett, blant de barn. Nettstedet har også innhold som dekker seksualitet, som fotografier og videoer av [[masturbering]] og [[Ejakulasjon|ejakuklering]], illustrasjoner av dyresex, og fotografier fra pornografiske filmer. Wikipedia har også ikke-seksuelle fotografier av nakne barn. Engelskspråklig Wikipedias artikkel om ''[[Virgin Killer]]'', et musikkalbum fra 1976 fra den tyske [[rock]]egruppen [[Scorpions]], hadde et fotografi på forsiden, med en naken mindreårig pike. Det originale omslagsbildet var kontroversielt, og ble erstattet i en del land. I desember 2008 ble tilgang til artikkelen blokkert av de fleste [[internettleverandør]]er i Storbritannia etter stiftelsen Internet Watch Foundation hadde vurdert omslaget å inneholde et mulig ulovlig bilde, og lagt artikkelens adresse til en liste over forbudte nettsider britiske internettleverandører brukte.<ref name="Register ISP censorship">{{cite news |title = Brit ISPs censor Wikipedia over 'child porn' album cover |first = Cade |last = Metz |work = [[The Register]] |date = 7. desember 2008 |url = https://www.theregister.co.uk/2008/12/07/brit_isps_censor_wikipedia |access-date = 10. mai 2009}}</ref> I april 2010 skrev [[Larry Sanger]] et brev til USAs [[Federal Bureau of Investigation]], hvor han la frem sin bekymring over at to kategorier av fotografier på Wikipedias mediatjener, [[Wikimedia Commons]], inneholdt barnepornografi, og derfor brøt med amerikansk lovgiving.<ref>{{cite news |url = https://www.smh.com.au/technology/technology-news/wikipedia-rejects-child-porn-accusation-20100428-tsvh |title = Wikipedia rejects child porn accusation |date = 29. april 2010 |work = The Sydney Morning Herald |access-date = 14. mai 2017 |archive-url = https://web.archive.org/web/20170902180523/https://www.smh.com.au/technology/technology-news/wikipedia-rejects-child-porn-accusation-20100428-tsvh |archive-date = 2. september 2017 |url-status=live |df = mdy-all}}</ref><ref name="Inquirer child abuse allegations">{{cite news |last = Farrell |first = Nick |title = Wikipedia denies child abuse allegations: Co-founder grassed the outfit to the FBI |newspaper = The Inquirer |date = 29. april 2010 |url = https://www.theinquirer.net/inquirer/news/1603521/wikipedia-denies-child-abuse-allegations |archive-url = https://web.archive.org/web/20100501174521/http://www.theinquirer.net/inquirer/news/1603521/wikipedia-denies-child-abuse-allegations |url-status = yes |archive-date = 1. mai 2010 |access-date = 9. oktober 2010 |accessdate = 2021-10-24 |archivedate = 2010-05-01 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20100501174521/http://www.theinquirer.net/inquirer/news/1603521/wikipedia-denies-child-abuse-allegations }}</ref> Sanger presiserte senere at bildene, som var knyttet til pedofili ikke var virkelige barn, men sa at de fremstilte «obskøn visuell fremstilling av seksuelt misbruk av barn»,<ref group="note">"obscene visual representations of the sexual abuse of children"</ref> i henhold til amerikansk lov.<ref name="The Register-April">{{cite news |url = https://www.theregister.co.uk/2010/04/09/sanger_reports_wikimedia_to_the_fbi/ |work = The Register |date = 9. april 2010 |first = Cade |last = Metz |title = Wikifounder reports Wikiparent to FBI over 'child porn' |access-date = 19. april 2010}}</ref> De lovene forbyr fotografisk barnepornografi, og tegninger av barn som er ansett obskønt under amerikansk lov.<ref name="The Register-April" /> Sanger uttrykte også bekymring om tilgang til slike bilder på Wikipedia, fra skoler.<ref name="TET child porn accusations">{{cite news |title = Wikipedia blasts co-founder's accusations of child porn on website |date =29. april 2010 |work = The Economic Times |location = India |url = https://economictimes.indiatimes.com/infotech/internet/Wikipedia-blasts-co-founders-accusations-of-child-porn-on-website/articleshow/5871943.cms |access-date = 29. april 2010}}</ref> [[Wikimedia Foundation]]s talsperson Jay Walsh avviste på det sterkeste Sangers anklager,<ref name=AFP>{{cite news |last1 = Agence France-Presse |title = Wikipedia rejects child porn accusation |url = https://www.smh.com.au/technology/technology-news/wikipedia-rejects-child-porn-accusation-20100428-tsvh.html |work = The Sydney Morning Herald |date = 29. april 2010}}</ref> og uttalte at Wikipedia ikke hadde «materiale vi ville ansett å være ulovlig. Om vi hadde, så ville vi fjernet det.» <ref group="note">"material we would deem to be illegal. If we did, we would remove it."</ref><ref name="AFP" /> Etter anklagen fra Sanger, sørget Wikipedias Jimmy Wales for å få slettet innhold av seksuell karakter, uten å konsultere bidragsyterne. Etter noen bidragsytere hevdet at slettingen hadde blitt utført unødig raskt, ga Wales frivillig opp en del av de fullmaktene han inntil da hadde hatt som stifter av Wikipedia. Han skrev i en melding på Wikimedia Foundations epost-liste at det var «i forsøket på å oppmuntre denne diskusjonen til å være om virkelige filosofiske/innholds spørsmål, i stedet for å være om meg, og hvor raskt jeg handlet» <ref group="note">"in the interest of encouraging this discussion to be about real philosophical/content issues, rather than be about me and how quickly I acted".</ref><ref name="BBC News Wales cedes rights">{{cite news |url = https://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/10104946.stm |title = Wikimedia pornography row deepens as Wales cedes rights |work = BBC News |date = 10. mai 2010 |access-date = 19. mai 2010}}</ref> Kritikere, blant annet fra nettstedet Wikipediocracy (nettadresse: wikipediocracy.com), bemerket at mange av de pornografiske bildene som ble slettet fra Wikipedia rundt 2010, siden har kommet tilbake.<ref name="XBIZ">{{cite news |url = https://newswire.xbiz.com/view.php?id=169017 |work = XBIZ.com |date = 17. september 2013 |first = Lila |last = Gray |title = Wikipedia Gives Porn a Break |access-date = 10. november 2013 |accessdate = 2021-10-24 |archivedate = 2017-06-16 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20170616073432/https://newswire.xbiz.com/view.php?id=169017 |url-status = yes }}</ref> === Personvern === En bekymring vedrørende [[personvern]] når det gjelder Wikipedia, er retten en privatperson har til å forbli uten omtale (engelsk: private citizen), i stedet for å bli en offentlig person (engelsk: public figure) når det gjelder loven.<ref>{{cite book |last1=McStay |first1=Andrew |title=Privacy and Philosophy: New Media and Affective Protocol |date=2014 |publisher=Peter Lang |isbn=978-1-4541-9163-6 |doi=10.3726/978-1-4539-1336-9 |series=Digital Formation |volume=86}}</ref><ref group=note>See [https://web.archive.org/web/20101130081035/https://texaspress.com/index.php/publications/law-media/731-law-a-the-media-in-texas--libel-cases "Libel"] by David McHam for the legal distinction.</ref> Det er en kamp mellom retten til å være anonym i [[kyberrommet]] (engelsk: cyberspace) og retten til å være anonym i det virkelige livet. Et særlig problem oppstår i de tilfeller hvor en relativt ukjent person får en artikkel om seg opprettet på Wikipedia. I januar 2006 beordret en tysk domstol at tyskspråklig Wikipedia skulle stenges innenfor Tysklands grenser, siden det oppga virkelig navn for en en avdød [[datasnok]] (engelsk: hacker). Den 9. februar 2006 ble kjennelsen mot støtteforeningen Wikimedia Deutschland endret, siden retten avviste påstanden om at vedkommendes rett til privatliv ble krenket.<ref name="heise Tron public issue 1">{{cite news |last1=Kleinz |first1=Torsten |title=Gericht weist einstweilige Verfügung gegen Wikimedia Deutschland ab [Update] |url=https://www.heise.de/newsticker/meldung/Gericht-weist-einstweilige-Verfuegung-gegen-Wikimedia-Deutschland-ab-Update-173587.html |work=Heise Online |publisher=Heinz Heise |date=2. september 2006 |language=de |trans-title=Court rejects preliminary injunction against Wikimedia Germany [Update] |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20120913054949/https://www.heise.de/newsticker/meldung/Gericht-weist-einstweilige-Verfuegung-gegen-Wikimedia-Deutschland-ab-Update-173587.html |archive-date=13. september 2012}}</ref> Wikipedia har en gruppe for behandling av [[Wikipedia:VRT|spørsmål om personvern]] (engelsk: Volunteer Response Team), uten å måtte avsløres de involvertes identitet. Dette blir blant annet brukt for å at ulike bilder kan lastes opp på prosjektets medietjener Wikimedia Commons.<ref>{{cite web |title = IT Service Management Software |url = https://www.otrs.com/en/ |publisher = OTRS.com |access-date = 9. juni 2012 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20131030215341/https://www.otrs.com/en/ |archive-date = 30. oktober 2013 |df = mdy-all}}</ref> === Seksisme === {{Utdypende|Kjønnsforskjellene på Wikipedia}} [[Fil:Giants in the field of Women in the Arts 2.jpg|miniatyr|Deltakere i et edit-a-thon i [[Washington DC]] i 2013, hvor tema var kvinner i kunst {{byline|Gerald Shields}}]] I 2015 ble Wikipedia beskyldt for å ha en kultur med [[Kjønnsdiskriminering|seksisme]] og [[trakassering]].<ref name="Paling">{{cite web |url = https://www.theatlantic.com/technology/archive/2015/10/how-wikipedia-is-hostile-to-women/411619/ |title = Wikipedia's Hostility to Women |last = Paling |first = Emma |date = 21. oktober 2015 |website = The Atlantic |access-date = 24. oktober 2015}}</ref><ref>{{cite journal |last1 = Auerbach |first1 = David |title = Encyclopedia Frown |url = https://www.slate.com/articles/technology/bitwise/2014/12/wikipedia_editing_disputes_the_crowdsourced_encyclopedia_has_become_a_rancorous.html |journal = Slate |access-date = 24. oktober 2015 |date = 11. desember 2014}}</ref> De antatte giftige holdningene og toleransen for voldelig og krenkende språk var årsaker som ble lagt frem i 2013 for kjønnsgapet i antall bidragsytere til Wikipedia.<ref name="CSM-misogyny">{{cite journal |url = https://www.csmonitor.com/World/Security-Watch/Backchannels/2013/0801/In-UK-rising-chorus-of-outrage-over-online-misogyny |title = In UK, rising chorus of outrage over online misogyny |journal = Christian Science Monitor |date = august 2013}}</ref> Såkalte redigeringssamlinger (engelsk: Edit-a-thon) har blitt holdt for å oppmuntre kvinner til å bidra, og for å øke dekningen av emner om kvinner.<ref>{{cite web|last1=Kueppers|first1=Courtney|last2=Journal-Constitution|first2=The Atlanta|title=High Museum to host virtual Wikipedia edit-a-thon to boost entries about women|url=https://www.ajc.com/lifestyles/high-museum-host-virtual-wikipedia-edit-thon-boost-entries-about-women/TxxMEMGWHqFfaNMpV8y9DN/|access-date=24. oktober 2020|website=ajc|language=en}}</ref> En omfattende undersøkelse fra 2008, offentliggjort i 2016, viste betydelige kjønnsforskjeller i følgende: tiltro til egen kunnskap, ubehag ved redigering, og respons til kritisk tilbakemelding. «Kvinner rapporterte mindre tiltro til egen ekspertise, uttrykte større ubehag ved å redigere (som typisk involverte konflikt), og rapporterte mer negativ repons til kritiske tilbakemeldinger, sammenlignet med menn.» <ref group="note">"Women reported less confidence in their expertise, expressed greater discomfort with editing (which typically involves conflict), and reported more negative responses to critical feedback compared to men."</ref><ref>{{cite journal |author1=Julia B. Bear & Benjamin Collier |title=Where are the Women in Wikipedia ? - Understanding the Different Psychological Experiences of Men and Women in Wikipedia |journal=Sex Roles |url=https://link.springer.com/article/10.1007/s11199-015-0573-y |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer Science]] |date=4. januar 2016|volume=74 |issue=5–6 |pages=254–265 |doi=10.1007/s11199-015-0573-y |s2cid=146452625 }}</ref> == Driften av Wikipedia == === Wikimedia Foundation og tilknyttede organisasjoner === {{Utdypende|Wikimedia Foundation}} [[Fil:Katherine Maher.jpg|miniatyr|[[Katherine Maher]] ble den tredje administrerende direktøren for stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] i 2016, etter Lila Tretikov, som overtok etter [[Sue Gardner]] i 2014.|alt=Katherine Maher i 2016. Hun vises med lys hud, blondt hår og blå øyne. Hun har en sort jakke.]] Wikipedias nettsider blir hentet fra [[webserver]]e drevet av den amerikanske ideelle stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF), den støtter også prosjekter som [[Wiktionary]] og [[Wikibooks]]. WMF baserer seg på bidrag fra støttespillere for å finansiere driften av stiftelsen.<ref name="financialstatements">{{cite web |url = https://upload.wikimedia.org/wikipedia/foundation/a/ac/FINAL_10_11From_KPMG.pdf |title = Wikimedia Foundation – Financial Statements – June 30, 2011 and 2010 |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 5. juni 2016}}</ref> Finansiell rapport fra 2020 viser at WMF har totalt om lag 180 millioner [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] i nettoverdier (engelsk: total net assets), rundt 1,5 milliarder norske kroner, opp fra om lag 166 millioner dollar i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/foundation/f/f7/Wikimedia_Foundation_FY2019-2020_Audit_Report.pdf|tittel=Full year financial statements (Audited by KPMG)|besøksdato=28. oktober 2021|forlag=Wikimedia Foundation}}</ref> I mai 2014 utnevnte WMF Lila Tretikov som sin andre administrerende direktør, hun tok over etter [[Sue Gardner]].<ref>{{cite web |url = https://wikimediafoundation.org/wiki/Press_releases/WMF_announces_new_ED_Lila_Tretikov |title = Press releases/WMF announces new ED Lila Tretikov |publisher = Wikimedia Foundation |date = 31. mai 2018|access-date = 14. juni 2014}}</ref> Den amerikanske avisen ''[[The Wall Street Journal]]'' skrev den 1. mai 2014 at Tretikovs bakgrunn innen informasjonsteknologi fra årene ved University of California ga Wikipedia en anledning til å bli utviklet i mer konsentrerte retninger, støttet av hennes ofte gjentatt motto: «Informasjon, som luft, ønsker å være fri» <ref group="note">"Information, like air, wants to be free."</ref><ref name="Jeff Elder 2014">Jeff Elder, ''The Wall Street Journal'', 1. mai 2014, "Wikipedia's New Chief: From Soviet Union to World's Sixth-Largest Site".</ref><ref name="nytimes.com">{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2014/05/02/business/media/open-source-software-specialist-selected-as-executive-director-of-wikipedia.html?_r=0 |title = Media: Open-Source Software Specialist Selected as Executive Director of Wikipedia |first = Noam |last = Cohen |author-link=Noam Cohen |date = 1. mai 2014 |work = The New York Times}}</ref> Den samme artikkelen i ''The Wall Street Journal'' beskrev disse retningene i utvikling, i samsvar med et intervju med Wikipedias talsperson Jay Walsh, som «sa Tretikov ville følge opp den saken (betalte bidrag på Wikipedia) som en prioritet. 'Vi arbeider hardt for større transparens... Vi understreker at betalte bidrag ikke er ønsket.' Initiativ for å få større mangfold blant bidragsytere, bedre mobil støtte for Wikipedia, nye verktøy for geo-lokalisering for å lettere finne lokalt innhold, og flere verktøy for brukere i den andre og tredje verden er også prioritert,» <ref group="note">"said Tretikov would address that issue (paid advocacy) as a priority. 'We are really pushing toward more transparency{{nbsp}}... We are reinforcing that paid advocacy is not welcome.' Initiatives to involve greater diversity of contributors, better mobile support of Wikipedia, new geo-location tools to find local content more easily, and more tools for users in the second and third world are also priorities,"</ref>.<ref name="Jeff Elder 2014" /> Etter Tretikovs avgang fra WMF, knyttet til spørsmål rundt bruk av såkalt superbeskyttelse (engelsk: superprotection), ble Katherine Maher den tredje administrerende direktøren for WMF i juni 2016.<ref>Dimitra Kessenides. Bloomberg News Weekly. 26. desember 2016. "Is Wikipedia 'Woke'".</ref> Maher har uttrykt at en av hennes prioriterte saker ville være spørsmålet om trakassering av bidragsytere på Wikipedia, og sa følgende etter et styremøte om saken i desember 2016: «Det etablerer en erkjennelse blant bidragsyterne at dette er en prioritet... [og at korrigering krever at] det må være mer enn ord.» <ref group="note">"It establishes a sense within the community that this is a priority{{nbsp}}... (and that correction requires that) it has to be more than words."</ref><ref>Dimitra Kessenides. Bloomberg News Weekly. 26. desember 2016, s. 74. "Is Wikipedia 'Woke'".</ref> Wikipedia støttes også av mange organisasjoner og grupper som er tilknyttet WMF, men uavhengig organisert. Disse inkluderer en rekke støtteorganisasjoner (engelsk: Wikimedia chapters), som er nasjonale organisasjoner, som [[Wikimedia Norge]], tematiske organisasjoner (som Amical Wikimedia, for språket [[Katalansk]]) og brukergrupper. Disse tilknyttede organisasjonene deltar i å fremme, utvikle og finansiere Wikipedia. === Programvare og brukerstøtte === {{Utdypende|MediaWiki}} Driften av Wikipedia (i form av visning av sider) avhenger av [[MediaWiki]], en egenutviklet, [[wiki]] basert på [[fri programvare]] og [[åpen kildekode]] som er skrevet i [[PHP]], og benytter seg av databasen [[MySQL]].<ref name="nedworks database system">{{cite web |url = https://www.nedworks.org/~mark/presentations/san/Wikimedia%20architecture.pdf |title = Wikimedia Architecture |first = Mark |last = Bergsma |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 27. juni 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20090303204708/https://www.nedworks.org/~mark/presentations/san/Wikimedia%20architecture.pdf |archive-date = 3. mars 2009 }} {{Kilde www |url=https://www.nedworks.org/~mark/presentations/san/Wikimedia%20architecture.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-28 |arkiv-dato=2009-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090303204708/https://www.nedworks.org/~mark/presentations/san/Wikimedia%20architecture.pdf |url-status=yes }}</ref> Programvaren har funksjoner som et [[Makro (informasjonsvitenskap)|makrospråk]], [[Variabel (programmering)|variabler]], et system for [[transklusjon]] av [[Malsystem for internett|maler]] og redirigering av [[Uniform Resource Locator|URL]]er. MediaWiki er lisensiert under the [[GNU General Public License]] (GPL) og benyttes av alle Wikimedias prosjekter, så vel som mange andre wiki prosjekter. Opprinnelig ble Wikipedias sider levert med [[UseModWiki]], skrevet i programmeringsspråket [[Perl]], av Clifford Adams (Phase I), som var avhengig av CamelCase for å lage hyperlenker; det nåværende systemet med doble parenteser ble innført senere. I januar 2002 (Phase II), begynte Wikipedia å kjøres fra en PHP wiki, med en [[MySQL]] database; denne programvaren var skreddersydd for Wikipedia av Magnus Manske. Programvaren i fase to ble stadig modifisert for å klare den [[Eksponentiell vekst|eksponentielle veksten]]. I i juli 2002 skiftet Wikipedia til tredje generasjons programvare (Phase III), MediaWiki, opprinnelig skrevet av Lee Daniel Crocker. MediaWiki gir en relativt enkel kode for visning av sider, se sammenligning under med [[HTML]] og resultat som tekst: {| class="wikitable" |- ! style="width:300px; height:94px; border-bottom-width:2px"|MediaWiki syntaks <br /><span style="font-weight: normal; font-size: 98%">(koden som er «bak scenen»<br /> benyttet for å gi formatering til tekst)</span> ! style="width:376px; border-bottom-width:2px"|Tilsvarende i HTML<br /><span style="font-weight: normal; font-size: 98%">(en annen type «bak scenen» kode<br /> brukt for å formatere tekst)</span> ! style="width:230px; border-bottom-width:2px"|Formatert tekst<br /><span style="font-weight: normal; font-size: 98%">(tekst vist på skjermen for en leser)</span> |- style="vertical-align:top;" |<syntaxhighlight lang="moin"> ====A dialogue==== "Take some more [[tea]]," the March Hare said to Alice, very earnestly. "I've had nothing yet," Alice replied in an offended tone: "so I can't take more." "You mean you can't take ''less''," said the Hatter: "it's '''very''' easy to take ''more'' than nothing."</syntaxhighlight> |<syntaxhighlight lang="html"> <h4>A dialogue</h4> <p>"Take some more <a href="/wiki/Tea" title="Tea">tea</a>," the March Hare said to Alice, very earnestly.</p> <p>"I've had nothing yet," Alice replied in an offended tone: "so I can't take more."</p> <p>"You mean you can't take <i>less</i>," said the Hatter: "it's <b>very</b> easy to take <i>more</i> than nothing."</p></syntaxhighlight> |<div style="font-weight: bold; margin-top: 24px; margin-bottom: 16px">A dialogue</div> "Take some more [[tea]]," the March Hare said to Alice, very earnestly. "I've had nothing yet," Alice replied in an offended tone: "so I can't take more." "You mean you can't take ''less''," said the Hatter: "it's '''very''' easy to take ''more'' than nothing." |} <small>(Tekst over er fra ''[[Alice i Eventyrland]]'' av [[Lewis Carroll]])</small> Flere utvidelser av MediaWiki er installert<ref name="WP extensions installed">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Special:Version |title = Version: Installed extensions |date = 18. september 2018 |access-date= 18. august 2014}}</ref> for å utvide programsystemets funksjonalitet. I april 2005, ble en [[Lucene]]-utvidelse<ref>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_Signpost/2005-04-18/Lucene_search |title = Lucene search: Internal search function returns to service |publisher = Wikimedia Foundation |first = Michael |last = Snow |access-date = 26. februar 2009 |date = 29. desember 2016}}</ref><ref>{{cite web |url = https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikitech-l/2005-April/016297.html |title = [Wikitech-l] Lucene search |first = Brion |last = Vibber |access-date = 26. februar 2009}}</ref> lagt til MediaWikis innebygde søkesystem og Wikipedia skiftet fra [[MySQL]] til Lucene for søk. Lucene ble senere skiftet ut med CirrusSearch, som er basert på Elasticsearch.<ref>{{Cite web|title=Extension:CirrusSearch - MediaWiki|url=https://www.mediawiki.org/wiki/Extension:CirrusSearch|access-date=2021-04-10|website=MediaWiki.org|language=en}}</ref> I juli 2013 ble, etter omfattende testing, en [[WYSIWYG]] (engelsk: What You See Is What You Get) utvidelse, VisualEditor, tilgjengelig for vanlig bruk.<ref name="thenextwebve">{{cite news |newspaper = TNW | Insider |url = https://thenextweb.com/insider/2013/07/02/wikimedia-rolls-out-its-wysiwyg-visual-editor-for-logged-in-users-accessing-wikipedia-articles-in-english/ |title = Wikimedia rolls out WYSIWYG visual editor for logged-in users accessing Wikipedia articles in English |first = Emil |last = Protalinski |date = 2. juli 2013 |access-date = 6. juli 2013}}</ref><ref>{{cite news |url = https://www.telegraph.co.uk/technology/wikipedia/10196578/Wikipedia-introduces-new-features-to-entice-editors.html |newspaper = The Daily Telegraph |title = Wikipedia introduces new features to entice editors |author = Curtis, Sophie |date = 23. juli 2013 |access-date = 18. august 2013}}</ref><ref name="TheEconomistVE">{{cite news |work = [[The Economist]] |url = https://www.economist.com/blogs/babbage/2011/12/changes-wikipedia |title = Changes at Wikipedia: Seeing things |author = L. M. |date = 13. desember 2011 |access-date = 28. juli 2013}}</ref><ref name="softpedia-best">{{cite web |website = [[Softpedia]] |url = https://news.softpedia.com/news/Wikipedia-s-New-VisualEditor-Is-the-Best-Update-in-Years-and-You-Can-Make-It-Better-365072.shtml |title = Wikipedia's New VisualEditor Is the Best Update in Years and You Can Make It Better |first = Lucian |last = Parfeni |date = 2. juli 2013 |access-date = 30. juli 2013}}</ref> Den ble møtt med mye avvisning, og kritikk, og ble beskrevet som «langsom og full av feil».<ref name="Orlowski, Andrew">{{cite web |url = https://www.theregister.co.uk/2013/08/01/wikipedians_reject_wysiwyg_editor/ |title = Wikipedians say no to Jimmy's 'buggy' WYSIWYG editor |author = Orlowski, Andrew |date = 1. august 2013 |website = The Register |access-date = 18. august 2013}}</ref> Bruken av den ble endret fra å være standard, til å bli et mulig valg. === Automatisert redigering === {{Utdypende|Bot (dataprogram)}} Dataprogrammer betegnet som bot (forkortelse for botter, roboter, etter det [[Slaviske språk|slavisk]]e ordet for arbeid, [[robot]]) blir ofte brukt for å utføre enkle og gjentatte oppgaver, som å korrigere vanlige feilstavinger, og formatfeil, eller for å starte artikler innen for eksempel geografi, i et standard format, fra statistiske data.<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Roboter|tittel=Wikipedia:Roboter|besøksdato=28. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref><ref name="meetbots">{{cite news |title = Meet the 'bots' that edit Wikipedia |url = https://www.bbc.co.uk/news/magazine-18892510 |first = Daniel |last = Nasaw |work = BBC News |date = 24. juli 2012}}</ref><ref>{{cite news |last = Halliday |first = Josh |author2 = Arthur, Charles |title = Boot up: The Wikipedia vandalism police, Apple analysts, and more |url = https://www.theguardian.com/technology/blog/2012/jul/26/boot-up-wikipedia-apple |newspaper = [[The Guardian]] |date = 26. juli 2012 |access-date = 5. september 2012}}</ref> En bidragsyter på svenskspråklig Wikipedia sto for en bot som etablerte opp mot 10 tusen artikler om dagen.<ref>{{cite news|url=https://online.wsj.com/articles/for-this-author-10-000-wikipedia-articles-is-a-good-days-work-1405305001|title=For This Author, 10,000 Wikipedia Articles Is a Good Day's Work|last=Jervell|first=Ellen Emmerentze|date=13. juli 2014|work=The Wall Street Journal|access-date=18. august 2014}}</ref> Det er også boter som automatisk gir beskjed til bidragsytere ved vanlige feil (som parenteser som ikke lukkes).<ref>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_Signpost/2009-03-23/Abuse_Filter |title = Wikipedia signpost: Abuse Filter is enabled |publisher = English Wikipedia |date = 23. mars 2009 |access-date = 13. juli 2010}}</ref> Redigeringer som feilaktig identifiseres av en bot som bidrag fra en som har blitt blokkert, kan tilbakestilles av andre bidragsytere. En anti-vandal bot er programmert for å oppdage og tilbakestille vandalisme raskt.<ref name="meetbots" /> Botter kan identifisere redigeringer fra bestemte kontoer eller [[IP-adresse]]r, som ved nedskytingen av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i juli 2014, da det ble meldt at redigeringer ble gjort fra IPer kontrollert av den russiske staten.<ref>{{cite web |url = https://stream.aljazeera.com/story/201407211855-0023944 |title = MH17 Wikipedia entry edited from Russian government IP address |publisher = Al Jazeera |access-date = 22. juli 2014 |url-status = live |archive-url = https://web.archive.org/web/20161116002928/https://stream.aljazeera.com/story/201407211855-0023944 |archive-date = 16. november 2016 |df = mdy |date = 21. juli 2014 }} {{Kilde www |url=https://stream.aljazeera.com/story/201407211855-0023944 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-28 |arkiv-dato=2016-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116002928/https://stream.aljazeera.com/story/201407211855-0023944 |url-status=unfit }}</ref> Botter på Wikipedia må godkjennes før de kan aktiviseres.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Roboter «Wikipedia:Roboter»], fra Wikipedia, offisiell retningslinje</ref> Ifølge Andrew Lih er Wikipedia ekspansjon til flere millioner artikler vanskelig å tenke seg uten bruk av botter.<ref>Andrew Lih (2009). ''The Wikipedia Revolution'', kapittelet «Then came the Bots», s. 99–106.</ref> === Maskinvare og støtte === Wikipedias servere mottar rundt 100 tusen forespørsler (engelsk: requests) i sekundet, per 2016,<ref>[https://books.google.no/books?id=y6JaDgAAQBAJ&pg=PT174&lpg=PT174&dq=how+many+page+requests+do+wikipedia+receive+per+second&source=bl&ots=-6wOxhlPod&sig=ACfU3U0ulIU6YlQ3NkF1xjk4Hyi15v8ILg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwintfXI4O3zAhUzi8MKHTspDssQ6AF6BAgyEAM#v=onepage&q=how%20many%20page%20requests%20do%20wikipedia%20receive%20per%20second&f=false «Varnish at Wikipedia»], «Basically, Wikipedia has a multitiered Varnish stack to handle on average 100,000 incoming requests per second.»</ref> det har økt fra mellom 25–60 tusen i 2008.<ref name="WP tools requests per day">[https://web.archive.org/web/20081028185204/https://toolserver.org/~leon/stats/reqstats/reqstats-monthly.png "Monthly request statistics"], Wikimedia. Retrieved October 31, 2008.</ref> Per 2021 blir sideforespørsler først sendt til en server med programmet Varnish (hvor kopier av sider lagres) og ytterligere lagring skjer med Apache Traffic Server (fra [[Apache Software Foundation]]).<ref>{{cite web|url=https://wikitech.wikimedia.org/wiki/Varnish|title=Varnish – Wikitech|website=wikitech.wikimedia.org|access-date=12. mai 2019}}</ref> Statistikk, basert på offentlig tilgjengelig 3 måneders sporing, er tilgjengelig.<ref name="globule access trace">{{cite web |url = https://www.globule.org/publi/WWADH_comnet2009.html |title = Wikipedia Workload Analysis for Decentralized Hosting |author = Guido Urdaneta, Guillaume Pierre and Maarten van Steen |publisher = Elsevier Computer Networks 53 (11), pp. 1830–1845, juni 2009 |access-date = 5. juni 2016 |archive-date = 2016-05-06 |archive-url = https://web.archive.org/web/20160506075037/https://www.globule.org/publi/WWADH_comnet2009.html |url-status = yes }}</ref> Forespørsler som ikke kan leveres av lageret (engelsk: cache) på Varnish blir sendt til [[Belastningsfordeling (informatikk)|last-balanserte]] servere som bruker programvaren Linux Virtual Server, som igjen gir forespørselen til Apache [[webserver]]e for å vise informasjonen, fra en [[database]]. Webserverne leverer sider, som forespurt, og foretar beskrivelse av sider (engelsk: page rendering) for alle språkversjoner av Wikipedia. For å øke hastigheten ytterligere, blir beskrevne sider mellomlagret i distribuert minne, inntil de er utgått, noen som gjør at beskrivelse av sider stort sett unngås for de fleste vanlige sideforespørsler. [[Fil:Wikipedia webrequest 2022.png|miniatyr|alt=Diagram som viser dataflyt mellom Wikipedias ulike servere.|Oversikt over Wikipedias systemarkitektur, per april 2020]] Wikipedias programvare går for tiden (per 2021) på [[regneklynge]]r (engelsk: computer clusters) med distribusjonen [[Debian]] av operativsystemet [[Linux]].<ref>{{Cite web|title=Debian - Wikitech|url=https://wikitech.wikimedia.org/wiki/Debian|access-date=2021-04-09|website=wikitech.wikimedia.org|language=en}}</ref> Per 2009 var det 300 servere i Florida, USA og 44 i [[Amsterdam]] i Nederland.<ref name="servers">{{cite web |url = https://wikitech.wikimedia.org/view/Server_roles |title = Server roles at wikitech.wikimedia.org |access-date = 8. desember 2009 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130116155841/https://wikitech.wikimedia.org/view/Server_roles |archive-date = 16. januar 2013 |url-status=dead}}</ref> I januar 2013 flyttet Wikipedia sitt primære datasenter til et anlegg hos leverandøren Equinix i Ashburn, delstaten [[Virginia]] i USA.<ref>{{cite web |url = https://diff.wikimedia.org/2013/01/19/wikimedia-sites-move-to-primary-data-center-in-ashburn-virginia/ |title = Wikimedia sites to move to primary data center in Ashburn, Virginia |first = Guillaume |last = Palmier |date = 19. januar 2013 |publisher = WMF |access-date = 5. juni 2016}}</ref><ref>{{cite web |url = https://www.datacenterknowledge.com/archives/2013/01/14/its-official-equinix-ashburn-is-wikimedias-home/ |title = It's Official: Ashburn is Wikipedia's New Home |first = Jason |last = Verge |publisher = Data Center Knowledge |access-date = 5. juni 2016 |date = 14. januar 2013}}</ref> I 2017 installerte Wikipedia en regneklynge i et av Equinix' anlegg i [[Singapore]], det første i sitt slag for stiftelsen i Asia.<ref>{{cite web|url=https://phabricator.wikimedia.org/T156028|title=⚓ T156028 Name Asia Cache DC site|website=Wikimedia Phabricator|access-date=12. mai 2019}}</ref> === Intern forskning og utvikling av tjenesten === Med økende donasjoner (i 2013 passerte de én million dollar),<ref name="Simonite-2013" /> har [[Wikimedia Foundation]] (WMF) nådd en terskel med hensyn til økonomiske midler som gir grunnlag for å bruke ressurser på intern forskning og utvikling.<ref name=autogenerated5>{{cite book |last1=Scherer |first1=Frederic M. |title=Industrial Market Structure and Economic Performance |date=2009 |publisher=Academy for Entrepreneurial Leadership Historical Research Reference in Entrepreneurship, [[University of Illinois at Urbana–Champaign]] |orig-date=1970 }}</ref> To av prosjektene som har kommet ut av dette er VisualEditor for grafisk redigering av Wikipedias sider, og en takkefane.<ref name="Simonite-2013" /><ref name="Orlowski, Andrew" /> Anslag for reinvesteringer av industrielle organisasjoner i intern forskning og utvikling ble studert av Adam Jaffe, som registrerte at området 4 % til 25 % årlig var å anbefale, med høyteknologi krevdes et høyt nivå for reinvestering.<ref name="Patents, Citations pp 89-153">''Patents, Citations, and Innovations'', by Adam B. Jaffe, Manuel Trajtenberg, pp. 89–153.</ref> Ved bidragsnivået til Wikimedia Foundation i 2013, på om lag 45 million dollar, ble anbefalt nivå av Jaffe og Caballero for reinvestering i intern forskning og utvikling mellom 1,8 millioner og 11,3 millioner amerikanske dollar årlig.<ref name="Patents, Citations pp 89-153" /> I 2016 var nivået på bidrag til stiftelsen, ifølge ''Bloomberg News'', på rundt $77 million årlig, noe som høynet anslagene fra Jaffe til mellom $3,08 millioner og $19,2 millioner årlig.<ref name="Patents, Citations pp 89-153" /> === Interne nyhetskilder === Regulære nyhetskilder produsert av bidragsyterne inkluderer ''The Signpost'' på engelskspråklig Wikipedia, etablert i 2005 av Michael Snow, advokat, Wikipedia administrator, og forhenværende medlem av [[Wikimedia Foundation]] board of trustees.<ref>{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2007/03/05/technology/05wikipedia.html?pagewanted=2&_r=1 |title = A Contributor to Wikipedia Has His Fictional Side |first = Noam |last = Cohen |author-link=Noam Cohen |work = The New York Times |date = 5. mars 2007 |access-date = 18. oktober 2008}}</ref> ''The Signpost'' dekker nyheter og hendelser på nettstedet, så vel som større hendelser på andre prosjekter under stiftelsen Wikimedia Foundation, så som mediatjeneren [[Wikimedia Commons]]. Tilsvarende regulære nyhetskilder er den tyskspråklige ''Kurier'', og ''Correio da Wikipédia'' på portugisisk. Andre forhenværende og nåværende nyhetskilder inkluderer ''Wikiworld'' webcomic, the Wikipedia Weekly [[Podkasting|podcast]], og [[nyhetsbrev]] for wikiprosjekter, som ''The Bugle'' fra WikiProject Military History, og det månedlige nyhetsbrevet fra The Guild of Copy Editors. Det er også flere publikasjoner fra [[Wikimedia Foundation]] og flerspråklige publikasjoner, som ''Wikimedia Diff'' og ''This Month in Education''. === The Wikipedia Library === {{Utdypende|Wikipedia:Biblioteket}} The Wikipedia Library er en ressurs for bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia som gir fri tilgang til en rekke digitale publikasjoner, så bidragsyterne kan undersøke og sitere disse kildene i artikler på leksikonet.<ref name="orlowitz">{{cite journal |last1=Orlowitz |first1=Jake |title=The Wikipedia Library : the biggest encyclopedia needs a digital library and we are building it |journal=JLIS.IT |date=2018 |volume=9 |issue=3 |doi=10.4403/jlis.it-12505 |access-date=}}</ref><ref name=bna>{{cite news |last1=The British Newspaper Archive |title=Working with Wikipedia to bring history facts to light |url=https://blog.britishnewspaperarchive.co.uk/2014/07/18/working-with-wikipedia-to-bring-history-facts-to-light/ |access-date=26. oktober 2021 |work=blog.britishnewspaperarchive.co.uk |date=18. juli 2014}}</ref> Over 60 utgivere har samarbeid med The Wikipedia Library for å gi tilgang til deres ressurser. Da ICE Publishing sluttet seg til samarbeidet i 2020 uttalte en talsperson følgende: «Ved å gi fri tilgang til vårt innhold for bidragsytere til Wikipedia, håper vi å øke deres ressurser for å finne kilder - skape og oppdatere artikler på Wikipedia om ingeniørarbeid, som leses av tusener av månedlige lesere.» <ref group="note">"By enabling free access to our content for Wikipedia editors, we hope to further the research community's resources - creating and updating Wikipedia entries on civil engineering which are read by thousands of monthly readers."</ref><ref name="hall">{{cite web |last1=Hall |first1=Sam |title=ICE Publishing partners with The Wikipedia Library |url=https://www.icevirtuallibrary.com/page/ice-news/106-wikipedia-library |website=ICE Virtual LIbrary |access-date=26. oktober 2021 |language=en |date=24. januar 2020}}</ref> == Tilgang til innhold == === Lisenser for innholdet === Da Wikipedia startet i 2001 ble all tekst dekket av [[GNU Free Documentation License]] (GFDL), en [[copyleft]] lisens som tillot redistribusjon, å lage avledede verk, og kommersiell bruk av innhold, mens bidragsyterne beholdt opphavsrett til sitt arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Copyrights|tittel=Wikipedia:Copyrights|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Lisensen GFDL ble utviklet for programvarehåndbøker som kommer med [[fri programvare]], og er lisensiert under [[GNU General Public License]] (GPL). Det gjorde den til et dårlig valg for et generelt referanseverk som et leksikon, for eksempel krever GFDL at gjengivelser av materiale fra Wikipedia kommer med en full kopi av GFDLs tekst. I desember 2002 ble [[Creative Commons]] license utgitt, den var spesifikt utviklet for kreativt arbeid generelt, ikke bare for programvarehåndbøker. Lisensen ble populær blant [[blogg]]ere og andre som distribuerte kreative verk på nettet. Wikipedia ønsket å bytte til lisensen fra Creative Commons.<ref name="WPF switch to CC">{{cite web |url = https://wikimediafoundation.org/wiki/Resolution:License_update |title = Resolution:License update |year = 2007 |first = Walter |last = Vermeir |publisher = Wikizine |access-date = 4. desember 2007}}</ref> Fordi de to lisensene, GFDL og Creative Commons, ikke er kompatible, utga [[Free Software Foundation]] (FSF) i november 2008 en ny versjon av GFDL, beregnet på å la Wikipedia endre lisens på sitt innhold til CC BY-SA innen 1. august 2009 (en ny versjon av GFDL dekker innhold fra Wikipedia).<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Licensing_update|tittel=Wikipedia:Licensing update|besøksdato=29. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> I april 2009 holdt Wikipedia og dets søsterprosjekter en avstemning som avgjorde at lisensendringen skulle skje i juni 2009.<ref name="voteresult">[[meta:Licensing update/Result|Wikimedia]]</ref><ref name="MW licensing QA">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Licensing_update/Questions_and_Answers |title = Licensing update/Questions and Answers |website = Wikimedia Meta |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 15. februar 2009}}</ref><ref name="MW licensing timeline 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Licensing_update/Timeline |title = Licensing_update/Timeline |website = Wikimedia Meta |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 5. april 2009}}</ref><ref name="WP blog license migration">{{cite web |url = https://diff.wikimedia.org/2009/05/21/wikimedia-community-approves-license-migration |title = Wikimedia community approves license migration |website = Wikimedia Foundation |access-date = 21. mai 2009}}</ref> Hvordan mediafiler (som fotografier) behandles, varierer mellom ulike språkversjoner. Engelskspråklig Wikipedia tillater bruk av media under lisenser som ikke er frie, såkalt [[fair use]], mens de andre språkversjonene stort sett ikke benytter dette. Mediafiler dekket av lisenser for fritt innhold (som Creative Commons' CC BY-SA) deles av de ulike språkversjonene ved mediatjeneren [[Wikimedia Commons]], et prosjekt som drives av den ideelle stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF). Wikipedias tilpasning til ulike internasjonale regler for opphavsrett, har når det gjelder fotografier, fått noen til hevde at dets billedmessige dekning av emner står tilbake for kvaliteten i leksikonets tekst.<ref name="NYT photos on WP">{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2009/07/20/arts/20funny.html |title = Wikipedia May Be a Font of Facts, but It's a Desert for Photos |date = 19. juli 2009 |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |work = [[The New York Times]] |access-date = 9. mars 2013}}</ref> WMF lisensierer ikke selv innhold, men tilbyr lagring og visning av innholdet via [[webserver]]ere, for bidragsyterne (og de som har opphavsrettslig lisens til innhold) til Wikipedia, og tilhørende prosjekter. Denne juridiske posisjonen har med suksess blitt forsvart rettslig.<ref name="reuters French defamation case">{{cite news |url = https://www.reuters.com/article/internetNews/idUSL0280486220071102 |title = Wikipedia cleared in French defamation case |work = Reuters |date = 2. november 2007 |access-date = 2. november 2007}}</ref><ref name="ars tech WP dumb suing case">{{cite web |url = https://arstechnica.com/news.ars/post/20080502-dumb-idea-suing-wikipedia-for-calling-you-dumb.html |title = Dumb idea: suing Wikipedia for calling you "dumb" |first = Nate |last = Anderson |website = Ars Technica |date = 2. mai 2008 |access-date = 4. mai 2008}}</ref> === Tilgang til innholdet === [[Fil:Datamodel in Wikidata sv.svg|miniatyr|Skjema over prosjektet Wikidatas datamodell]] Fordi Wikipedias innhold er tilgjengelig under en åpen lisens, kan hvem som helst bruke eller videreformidle det, uten å betale. Innholdet fra Wikipedia har vært publisert i mange former, både på nett og eller, utenfor selve nettstedet wikipedia.org. * [[Nettsted]]er: Tusenvis av «speilsider» finnes (engelsk: mirror sites), hvor deler av innholdet i noen språkversjoner av Wikipedia gjengis. To av de mest kjente er reference.com og answers.com - et annet eksempel er [[wapedia]] - sistnevnte begynte å vise innhold fra Wikipedia, tilpasset mobiltelefoner, før Wikipedia selv gjorde det. * [[Mobilapplikasjon]]er: En rekke mobilapplikasjoner (såkalte apper) gir tilgang til Wikipedia på håndholdte enheter (engelsk: hand-held devices), inkludert både for operativsystemene [[Android]] og [[iOS]]. * [[Websøkemotor]]: Noen websøkemotorer gjør bruk av innhold fra Wikipedia når søkeresultater vises. Eksempler inkluderer [[Bing (søkemotor)|Microsoft Bing]] (gjennom teknologi fra selskapet Powerset)<ref name="bing WP research and referencing">{{cite web |url = https://www.bing.com/community/site_blogs/b/search/archive/2009/07/27/researching-with-bing-reference.aspx |archive-url=https://web.archive.org/web/20101023202054/https://www.bing.com/community/site_blogs/b/search/archive/2009/07/27/researching-with-bing-reference.aspx |archive-date=23. oktober 2010 |title = Researching With Bing Reference |access-date = 9. september 2014}}</ref> og [[DuckDuckGo]]. * [[CD]] og [[DVD]]-er: Samlinger av artikler fra Wikipedia har blitt publisert på såkalte optiske disker (engelsk: optical discs). En versjon med artikler fra engelskspråklig Wikipedia, 2006 Wikipedia CD Selection, inneholdt om lag {{formatnum:2000}} artikler.<ref name="wikipediaondvd authorized 1">[https://www.wikipediaondvd.com/ "Wikipedia on DVD"] {{Wayback|url=https://www.wikipediaondvd.com/ |date=20130603205800 }} {{Webarchive |url=https://web.archive.org/web/20130603205800/https://www.wikipediaondvd.com/ |date=3. juni 2013}} Linterweb. hentet 1. juni 2007. "Linterweb is authorized to make a commercial use of the Wikipedia trademark restricted to the selling of the Encyclopedia CDs and DVDs".</ref><ref name="wikipediaondvd commercially available 1">[https://www.wikipediaondvd.com/site.php?temp=buy "Wikipedia 0.5 Available on a CD-ROM"] {{Wayback|url=https://www.wikipediaondvd.com/site.php?temp=buy |date=20130503073535 }} {{Webarchive |url=https://web.archive.org/web/20130503073535/https://www.wikipediaondvd.com/site.php?temp=buy |date=3. mai 2013}} ''Wikipedia on DVD''. Linterweb. "The DVD or CD-ROM version 0.5 was commercially available for purchase." hentet 1. juni 2007.</ref> Den polsk-språklige versjonen hadde rundt {{formatnum:240000}} artikler.<ref name="WM polish WP on dvd">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Polska_Wikipedia_na_DVD_%28z_Helionem%29/en |title = Polish Wikipedia on DVD |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Det er også utgaver på tysk og spansk.<ref name="WP german on dvd 1">{{cite web |url = https://de.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:DVD |title = Wikipedia:DVD |access-date = 26. desember 2008 |date = 31. juli 2018}}</ref><ref name="python.org CDPedia Argentina 1">{{cite web |url = https://python.org.ar/pyar/Proyectos/CDPedia |title = CDPedia (Python Argentina) |access-date = 7. juli 2011 |archive-date = 2011-07-02 |archive-url = https://web.archive.org/web/20110702023520/https://python.org.ar/pyar/Proyectos/CDPedia |url-status = yes }}</ref> ''Wikipedia for Schools'', CD-er og DVD-er produsert av wikipedianere og SOS Children's Villages UK, er en fri, håndsjekket (engelsk: hand-checked), ikke kommersiell utvalg fra engelskspråklig Wikipedia, rettet mot National Curriculum for England og beregnet for å bruk i det meste av den engelsk-talende verden.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_CD_Selection|tittel=Wikipedia:Wikipedia CD Selection|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Prosjektet er tilgjengelig på internett, et tilsvarende leksikon trykket på papir ville omfatte rundt 20 bind. * [[bok|Bøker]]: Det blir arbeidet med å få trykket et utvalg av Wikipedias artikler i bokform.<ref name="WP into books 1">{{cite news |title = Wikipedia turned into book |url = https://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/howaboutthat/5549589/Wikipedia-turned-into-book.html |archive-url = https://www.webcitation.org/5jeCgQjpj?url=http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/howaboutthat/5549589/Wikipedia-turned-into-book.html |work = The Daily Telegraph |location = London |date = 16. juni 2009 |access-date = 8. september 2009 |archive-date = 9. september 2009 |url-status=dead |df = mdy-all}}</ref><ref name="WP schools selection 1">{{cite web |url = https://schools-wikipedia.org |title = Wikipedia Selection for Schools |access-date = 14. juli 2012 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120804093730/https://schools-wikipedia.org/ |archive-date = 4. august 2012 |url-status=dead |df = mdy-all}}</ref> Siden 2009, har titusenvis av bøker med artikler fra Wikipedia på fransk, russisk, tysk og engelsspråklig Wikipedia blitt produsert med [[trykk på forespørsel]] fra det amerikanske firmaet Books LLC og av tre datterselskap på [[Mauritius]] av det tyske firmaet [[VDM Verlag Dr. Müller|VDM]].<ref name=FAZ>{{cite web |last = Thiel |first = Thomas |title = Wikipedia und Amazon: Der Marketplace soll es richten |website = Frankfurter Allgemeine Zeitung |publisher = [[Frankfurter Allgemeine Zeitung]] |language = de |date = 27. september 2010 |url = https://www.faz.net/s/RubCF3AEB154CE64960822FA5429A182360/Doc~E7A20980B9C0D46E99A9F60BC09506343~ATpl~Ecommon~Scontent.html |access-date = 6. desember 2010 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20101126184904/https://www.faz.net/s/RubCF3AEB154CE64960822FA5429A182360/Doc~E7A20980B9C0D46E99A9F60BC09506343~ATpl~Ecommon~Scontent.html |archive-date = 26. november 2010}}</ref> * [[Semantisk web]]: Nettstedet [[DBpedia]] ble opprettet i 2007, og henter data fra såkalte infobokser og kategorier på engelskspråklig Wikipedia. Den ideelle amerikanske stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF) har etablert prosjektet [[Wikidata]]. Begge har et mål om lagre grunnleggende informasjon fra hver artikkel av Wikipedia og andre av WMFs nettsteder, for å gjøre det tilgjengelig for utspørringer, som med et såkalt [[Resource Description Framework]]. Per oktober 2021 har Wikidata over 95 millioner såkalte dataelementer. Det å få tak i Wikipedias fulle innhold for gjenbruk er imidlertid i praksis en utfordring, siden direkte kopi ved hjelp av en [[søkerobot]] ikke anbefales.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Database_download|tittel=Wikipedia:Database download|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> WMF lager nedlastbare versjoner av innholdet, men de er kun tekst, per 2007 var det ingen tilgjengelig samlet nedlasting som inkluderte media.<ref name="WP image data dumps 1">[[meta:Data dumps#Downloading Images|Data dumps: Downloading Images]], Meta-Wiki</ref> Stiftelsen Wikimedia Foundation har i 2021 lansert tjenesten Wikimedia Enterprise som er en betalt tjeneste for dette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/vil-at-storbrukerne-skal-betale-for-wikipedia-innholdet/508165|tittel=Vil at storbrukerne skal betale for Wikipedia-innholdet|besøksdato=29. oktober 2021|forfattere=Harald Brombach|dato=18. mars 2021|forlag=digi.no|sitat=Nå planlegger WMF å kreve betaling fra noen, nemlig de store kommersielle selskapene, som gjenbruker blant annet Wikipedia-innholdet i sine egne tjenester. Facebook, Google, Apple og Amazon er blant disse. I løpet av året skal WMF lansere Wikimedia Enterprise, som mot betaling skal tilby utviklerverktøy og tjenester som skal gjøre det enklere for virksomheter å bruke eller gjenbruke stiftelsens data. Dette vil være et supplement til det Wikimedia tilbyr av dataeksporttjenester i dag.}}</ref> Flere språkversjoner av Wikipedia har også spørretjenester, hvor frivillige svarer på spørsmål fra allmenheten. Ifølge en undersøkelse av Pnina Shachaf i det britiske fagtidsskriftet ''Journal of Documentation'', er kvaliteten på Wikipedias spørretjeneste sammenlignbar med et vanlig bibliotek, med en nøyaktighet på rundt 55 %.<ref name="slis WP reference desk 1">{{cite web |url = https://www.slis.indiana.edu/news/story.php?story_id=2064 |title = Wikipedia Reference Desk |access-date = 9. september 2014}}</ref> ==== Mobil tilgang ==== [[Fil:Wikipedia on Mobile screenshot 2019.png|miniatyr|Skjermdump av den mobile versjonen av forsiden på engelskspråklig Wikipedia, fra 3. august 2019]] Wikipedias opprinnelige medium som brukere og bidragsytere benyttet for å lese og redigere innhold var å bruke en [[nettleser]] gjennom en fast forbindelse til [[internett]]. Selv om innhold på Wikipedia har vært tilgjengelig gjennom mobilnettet siden juli 2013, siterte den amerikanske avisen ''The New York Times'' den 9. februar 2014 Erik Möller, visedirektør i Wikimedia Foundation, hvor han uttalte at overgangen av trafikk fra stasjonære PC-er til mobile enheter var betydelig, og ga grunn til bekymring.<ref name="small screen" /> Artikkelen i ''The New York Times'' rapporterte sammenlignende statistikk for mobile redigeringer, og skrev at «bare 20 prosent av leserne av den engelskspråklige versjonen av Wikipedia kommer fra mobile enheter, et antall som er betydelig lavere enn prosentandelen mobiltrafikk for andre medianettsteder, mange som nærmer seg 50 prosent. Og skiftet til mobil redigering ligger enda lenger tilbake.»<ref group="note">"Only 20 percent of the readership of the English-language Wikipedia comes via mobile devices, a figure substantially lower than the percentage of mobile traffic for other media sites, many of which approach 50 percent. And the shift to mobile editing has lagged even more."</ref><ref name="small screen" /> ''The New York Times'' meldte videre at Möller hadde avsatt «en gruppe på 10 programvareutviklere for å fokusere på mobil»,<ref group="note">"a team of 10 software developers focused on mobile"</ref> av totalt om lag 200 ansatte i Wikimedia Foundation. En sentral bekymring i stiftelsen, sitert av ''The New York Times'', var å kunne demme opp for frafall blant bidragsytere som nettleksikonet trekker til seg (de som redigerer og vedlikeholder dets innhold), i et miljø med mobil tilgang.<ref name="small screen" /> Det amerikanske økonomitidsskriftet ''[[Bloomberg Businessweek]]'' skrev i juli 2014 at Googles mobile applikasjoner på operativsystemet Android hadde dominert i 2013, med 78,6 % markedsandel, mens neste konkurrent, Apple med operativsystemet iOS hadde 15,2 %.<ref>{{cite news |last1=Stone |first1=Brad |date=27. juni 2014 |title=How Google's Android chief, Sundar Pichai, became the most powerful man in mobile |url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2014-06-24/googles-sundar-pichai-king-of-android-master-of-mobile-profile |url-access=subscription |magazine=Bloomberg BusinessWeek |location=New York City |issue=30. juni 2014 |pages=47–51}}</ref> På tidspunktet for Tretikovs utnevnelse som ny leder for Wikimedia Foundation, og hennes intervju med avtroppende [[Sue Gardner]] i mai 2014, ga representanter for stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) en teknisk uttalelse om antall mobile enheter i markedet, som hentet informasjon fra Wikipedia. Rett etter intervjuet uttalte representantene for WMF at de ville iverksette en inkluderende tilnærming til mobile enheter. WMF ville forsøke å støtte så mange systemer som mulig i sitt arbeid for å øke mobiltilgangen til Wikipedia, blant de BlackBerry og Windows Phone system, derved anse markedsandel som en sekundær utfordring.<ref name="nytimes.com" /> Den nyeste versjonen av mobilappen for Android for Wikipedia ble lansert 23. juli 2014, og mottok generelt positive omtaler, med fire av fem mulige i en undersøkelse av om lag 200 tusen brukere som lastet ned fra Google.<ref>{{cite web |url = https://play.google.com/store/apps/details?id=org.wikipedia&hl=en |title = Wikipedia – Android Apps on Google Play |website = Play.Google.com |access-date = 21. august 2014}}</ref> Den nyeste versjonen av iOS ble lansert 3. april 2013, med tilsvarende positiv omtale.<ref>{{cite web |url = https://itunes.apple.com/us/app/wikipedia-mobile/id324715238?mt=8 |title = Wikipedia Mobile on the App Store on iTunes |website = iTunes.Apple.com |date = 4. august 2014 |access-date = 21. august 2014}}</ref> Tilgang til Wikipedia fra mobiltelefoner var mulig allerede fra 2004, med [[WAP]] via tjenesten [[Wapedia]]. I juni 2007 lanserte Wikipedia en.mobile.wikipedia.org, en offisiell adresse for mobile enheter. I 2009 ble en oppdatert mobil tjeneste lansert,<ref name="WM mobile added 1">{{cite web |title = Wikimedia Mobile is Officially Launched |website = Wikimedia Technical Blog |url = https://techblog.wikimedia.org/2009/06/wikimedia-mobile-launch |date = 30. juni 2009 |access-date = 22. juli 2009 |archive-date = 2009-07-09 |archive-url = https://web.archive.org/web/20090709213341/https://techblog.wikimedia.org/2009/06/wikimedia-mobile-launch |url-status = yes }}</ref> på adressen en.m.wikipedia.org, som støttet mer avanserte mobile enheter som [[iPhone]], [[Android]] og [[WebOS]]. Flere andre metoder for mobil tilknytning til Wikipedia har blitt lansert. Mange enheter og applikasjoner tilpasser Wikipedias innhold for mobile enheter, mens de også bruker Wikipedias [[metadata]], som geografisk posisjon.<ref name="androgeoid.com LPOI WP 1">{{cite web |url = https://androgeoid.com/2011/04/local-points-of-interest-in-wikipedia |title = Local Points Of Interest In Wikipedia |date = 15. mai 2011 |access-date = 15. mai 2011 |archive-date = 2011-06-01 |archive-url = https://web.archive.org/web/20110601092809/https://androgeoid.com/2011/04/local-points-of-interest-in-wikipedia |url-status = yes }}</ref><ref name="ilounge iphone gems WP">{{cite web |url = https://www.ilounge.com/index.php/articles/comments/15802 |title = iPhone Gems: Wikipedia Apps |date = 30. november 2008 |access-date = 22. juli 2008}}</ref> Wikipedia Zero var et initiativ stiftelsen Wikimedia Foundation tok for å øke tilgang til leksikonet i [[utviklingsland]].<ref>{{cite web |last = Ellis |first = Justin |url = https://www.niemanlab.org/2013/01/wikipedia-plans-to-expand-mobile-access-around-the-globe-with-new-funding |title = Wikipedia plans to expand mobile access around the globe with new funding |publisher = Nieman Journalism Lab |website = NiemanLab |date = 17. januar 2013 |access-date = 22. april 2013}}</ref> Det ble lagt ned i februar 2018.<ref>{{cite web|url=https://diff.wikimedia.org/2018/02/16/partnerships-new-approach/|title=Building for the future of Wikimedia with a new approach to partnerships – Wikimedia Diff|website=[[Wikimedia Foundation]]|date=16. februar 2018|access-date=12. mai 2019}}</ref> Den amerikanske mediaforskeren Andrew Lih, og den britiske forfatteren og journalisten Andrew Brown hevder begge at å redigere innhold på Wikipedia med [[smarttelefon]] er vanskelig, og dette avskrekker nye mulige bidragsytere. Antallet bidragsytere til Wikipedia har gått nedover, og Tom Simonite i det amerikanske tidsskriftet ''MIT Technology Review'' påsto at nettstedets byråkratiske struktur og regler er en faktor i dette. Simonite hevdet at noen Wikipedianere brukte de intrikate reglene og retningslinjene for å dominere andre, og at disse bidragsyterne har en egeninteresse i å beholde reglene som de er.<ref name="Simonite-2013" /> Andrew Lih mener det er en stor uenighet mellom eksisterende bidragsytere i hvordan dette skal løses. Lih frykter for Wikipedias posisjon, mens Brown er redd for at Wikipedias problemer vil bestå, og at ingen konkurrenter kan erstatte det.<ref>{{cite news |url = https://www.nytimes.com/2015/06/21/opinion/can-wikipedia-survive.html |title = Can Wikipedia Survive? |first = Andrew |last = Lih |date = 20. juni 2015}}</ref><ref>{{cite news |url = https://www.theguardian.com/commentisfree/2015/jun/25/wikipedia-editors-dying-breed-mobile-smartphone-technology-online-encyclopedia |title = Wikipedia editors are a dying breed. The reason? Mobile |first = Andrew |last = Brown |journal = The Guardian |date = 25. juni 2015}}</ref> === Tilgang fra Kina === Tilgang til Wikipedias versjon på kinesisk i [[Fastlands-Kina]] har vært blokkert siden mai 2015.<ref>{{Cite news|last=Skipper|first=Ben|date=7. desember 2015|title=China's government has blocked Wikipedia in its entirety again|work=International Business Times UK|url=https://www.ibtimes.co.uk/chinas-government-has-blocked-wikipedia-its-entirety-again-1532138|url-status=live|access-date=2018-05-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180503111142/https://www.ibtimes.co.uk/chinas-government-has-blocked-wikipedia-its-entirety-again-1532138|archive-date=3. mai 2018}}</ref><ref>{{Cite news|last=Fox-Brewster|first=Thomas|date=22. mai 2015|title=Wikipedia Disturbed Over Fresh China Censorship|work=Forbes|url=https://www.forbes.com/sites/thomasbrewster/2015/05/22/wikipedia-disturbed-over-fresh-china-censorship/#377839ae112a|url-status=live|access-date=2018-05-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20180503043534/https://www.forbes.com/sites/thomasbrewster/2015/05/22/wikipedia-disturbed-over-fresh-china-censorship/#377839ae112a|archive-date=3. mai 2018}}</ref><ref>{{cite web|date=20. mai 2015|title=Chinese Wikipedia Blocked by Great Firewall|url=http://chinadigitaltimes.net/2015/05/chinese-wikipedia-blocked-by-great-firewall/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170504212406/http://chinadigitaltimes.net/2015/05/chinese-wikipedia-blocked-by-great-firewall/|archive-date=4. mai 2017|access-date=4. mai 2017|publisher=China Digital Times (CDT)}}</ref> Dette skjedde etter Wikipedia begynte å bruke [[kryptering]] med [[HTTPS]], noe som gjorde selektiv sensur vanskeligere for myndighetene i Kina.<ref>{{Cite web|title=The Wikimedia Foundation Turns On HTTPS By Default Across All Sites, Including Wikipedia|url=https://social.techcrunch.com/2015/06/12/the-wikimedia-foundation-turns-on-https-by-default-across-all-sites-including-wikipedia/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20200824001601/https://techcrunch.com/2015/06/12/the-wikimedia-foundation-turns-on-https-by-default-across-all-sites-including-wikipedia/|archive-date=24. august 2020|access-date=2020-06-03|website=TechCrunch|language=en-US}}</ref> I 2017 rapporterte det amerikanske tidsskriftet ''Quartz'' at den kinesiske regjeringen hadde begynt etableringen av en uoffisiell versjon av Wikipedia. Men i motsetning til Wikipedia kunne nettstedets innhold kun redigeres fra statlige kinesiske institusjoner. Artikkelen hevdet at dette hadde blitt godkjent av [[Folkerepublikken Kinas statsråd]] i 2011.<ref>{{Cite news|last=Huang|first=Echo|title=China is making an official version of Wikipedia|url=https://qz.com/973267/china-is-making-an-official-version-of-wikipedia/|access-date=2021-06-08|website=Quartz|language=en}}</ref> == Kulturell påvirking == === Troverdig kilde mot falske nyheter === {{utdypende|Falsk nyhet}} I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både [[Facebook]] og [[YouTube]] at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen ''[[The Washington Post]]'':«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.» <ref group="note">"YouTube's reliance on Wikipedia to set the record straight builds on the thinking of another fact-challenged platform, the Facebook social network, which announced last year that Wikipedia would help its users root out 'fake news'."</ref><ref name="auto">{{cite news|first=Noam|last=Cohen|author-link=Noam Cohen|title=Conspiracy videos? Fake news? Enter Wikipedia, the 'good cop' of the Internet|url=https://www.washingtonpost.com/outlook/conspiracy-videos-fake-news-enter-wikipedia-the-good-cop-of-the-internet/2018/04/06/ad1f018a-3835-11e8-8fd2-49fe3c675a89_story.html|newspaper=[[The Washington Post]]|date=7. april 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180614045810/https://www.washingtonpost.com/outlook/conspiracy-videos-fake-news-enter-wikipedia-the-good-cop-of-the-internet/2018/04/06/ad1f018a-3835-11e8-8fd2-49fe3c675a89_story.html |archive-date=14. juni 2018|url-access=limited}}</ref> Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten [[Alexa Internet]] at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.<ref name="Alexa siteinfo" /> === Brukere === [[Fil:Sidevisninger på nettleksika i Norge 2021.svg|miniatyr|Sidevisninger til nettleksika. Besøk fra IP'er i Norge (wikimedia-prosjekt) og sidevisninger totalt (SNL)]] I februar 2014 meldte den amerikanske avisen ''[[The New York Times]]'' at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden ... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.» <ref group="note">"With 18 billion page views and nearly 500 million unique visitors a month ... Wikipedia trails just Yahoo, Facebook, Microsoft and Google, the largest with 1.2 billion unique visitors."</ref><ref name="small screen" /> Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for [[netthandel]],<ref>{{cite web |url=https://www.alexa.com/topsites |title=The top 500 sites on the web |website=Alexa |access-date=13. juni 2020 |archive-date=2021-02-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210203120227/https://www.alexa.com/topsites |url-status=yes }}</ref> og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.<ref>{{Kilde www|url=https://slate.com/technology/2019/05/wikipedia-china-block-censorship-tiananmen-square.html|tittel=Why China Blocked Wikipedia in All Languages|besøksdato=30. oktober 2021|dato=21. mai 2019|forlag=Slate|sitat=The Chinese government has long been suspicious of Wikipedia. It’s been blocked in China intermittently since 2004, and the Chinese-language version has been blocked since June 2015. Now the government has gone even further. The Wikimedia Foundation released a statement on Friday announcing that it had determined that China blocked all versions of Wikipedia.}}</ref> I tillegg til [[logistisk vekst]] i antallet artikler,<ref name=modelling>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Modelling_Wikipedia%27s_growth |title = Wikipedia:Modelling Wikipedia's growth |access-date = 22. desember 2007 |date = 31. juli 2018}}</ref> har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk.<ref name=comscore>{{cite web |url = https://www.comscore.com/press/release.asp?press=849 |title = 694 Million People Currently Use the Internet Worldwide According To comScore Networks |date = 4. mai 2006 |publisher = comScore |access-date = 16. desember 2007 |quote = Wikipedia has emerged as a site that continues to increase in popularity, both globally and in the US |archive-url = https://web.archive.org/web/20080730011713/https://www.comscore.com/press/release.asp?press=849 |archive-date = 30. juli 2008}}</ref> Om lag 50 % av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google,<ref name=hitwisegoogle>{{cite web |url = https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2007/02/wikipedia_traffic_sources.html |title = Google Traffic To Wikipedia up 166% Year over Year |publisher = Hitwise |date = 16. februar 2007 |access-date = 22. desember 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071214072031/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2007/02/wikipedia_traffic_sources.html |archive-date = 14. desember 2007 |df = mdy-all}}</ref> og en god del av det er knyttet til akademisk søk.<ref name=hitwiseAcademic>{{cite web |url = https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |title = Wikipedia and Academic Research |publisher = Hitwise |date = 17. oktober 2006 |access-date = 6. februar 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20061029213453/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |archive-date = 29. oktober 2006 |df = mdy-all }} {{Kilde www |url=https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-31 |arkiv-dato=2006-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061029213453/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |url-status=yes }}</ref> Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365 millioner ved utgangen av 2009.<ref name="365M">{{cite web |url = https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3a/TED2010%2C_Stuart_West_full_presentation_updated_with_January_data.pdf |title = Wikipedia's Evolving Impact: slideshow presentation at TED2010 |first = Stuart |last = West |access-date = 23. oktober 2015}}</ref> Et forskningsprosjekt av [[Pew Research Center]] og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia.<ref name="Wikipedia users">{{cite web |first1 = Lee |last1 = Rainie |first2 = Bill |last2 = Tancer |title = Wikipedia users |publisher = Pew Research Center |website = Pew Internet & American Life Project |date = 15. desember 2007 |quote = 36% of online American adults consult Wikipedia. It is particularly popular with the well-educated and current college-age students. |url = https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |access-date = 15. desember 2007 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080306031354/https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |archive-date = 6. mars 2008 }} {{Kilde www |url=https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-31 |arkiv-dato=2008-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080306031354/https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |url-status=yes }}</ref> I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet ''Business Insider'' Wikipedias verdi til å være rundt 4 milliarder dollar, om det begynte med annonser.<ref>{{cite web |author = SAI |url = https://www.businessinsider.com/2011-digital-100#7-wikimedia-foundation-wikipedia-7 |title = The World's Most Valuable Startups |website = Business Insider |date = 7. oktober 2011 |access-date = 14. juni 2014}}</ref> Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47 % av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF).<ref>{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Research:Wikipedia_Readership_Survey_2011/Results |title = Research: Wikipedia Readership Survey 2011/Results – Meta |publisher = Wikimedia |date = 6. februar 2012 |access-date = 16. april 2014}}</ref> ==== Covid-19 pandemien ==== Under [[Koronaviruspandemien]] (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.<ref>{{cite news|title=Wikipedia breaks five-year record with high traffic in pandemic|url=https://www.dawn.com/news/1551521|last=Jahangir|first=Ramsha|date=23. april 2020|website=DAWN.COM|language=en|access-date=4. mai 2020}}</ref> === Kulturell betydning === [[Fil:Wikipedia Monument in Słubice - detail.JPG|miniatyr|«[[Wikipedia-monumentet]]» i byen Słubice, [[Polen]] (2014, av den armenske kunstneren Mihran Hakobyan) {{byline|משתמש}}]] Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker.<ref name="Wikipedia in media">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_in_the_media |title = Wikipedia:Wikipedia in the media |website = Wikipedia |access-date = 26. desember 2008 |date = 4. juli 2018}}</ref><ref name="Bourgeois">{{cite web |url = https://www.ca11.uscourts.gov/opinions/ops/200216886.pdf |title = Bourgeois et al. v. Peters et al. |access-date = 6. februar 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20070203021430/https://www.ca11.uscourts.gov/opinions/ops/200216886.pdf |archive-date = 3. februar 2007}}</ref><ref name="ssrn.com Wikipedian Justice 1">{{cite journal |title = Wikipedian Justice |date = 8. februar 2009 |last1 = Sharma |first1 = Raghav|doi = 10.2139/ssrn.1346311 |s2cid = 233749371 }}</ref> [[Canadas parlament]] viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om [[likekjønnet ekteskap]] (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven ''Civil Marriage Act''.<ref name="parl.gc.ca same-sex marriage">{{cite web|url = https://www.parl.gc.ca/LegisInfo/BillDetails.aspx?billId=1585203&View=10|publisher = LEGISinfo|title = House Government Bill C-38 (38–1)|access-date = 9. september 2014|archive-date = 2014-11-08|archive-url = https://web.archive.org/web/20141108095450/https://www.parl.gc.ca/LegisInfo/BillDetails.aspx?billId=1585203&View=10|url-status = yes}}</ref> Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]],<ref name="WP_court_source">{{cite journal |last = Arias |first = Martha L. |date = 29. januar 2007 |url = https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 |title = Wikipedia: The Free Online Encyclopedia and its Use as Court Source |journal = Internet Business Law Services |access-date = 26. desember 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120520054827/https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 |archive-date = 20. mai 2012 |url-status = dead |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-31 |archivedate = 2012-05-20 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120520054827/https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 }} (The name "''World Intellectual Property Office''" should however read "''World Intellectual Property Organization''" in this source.)</ref> men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker.<ref name="Courts turn to Wikipedia">{{cite news |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |date = 29. januar 2007 |title = Courts Turn to Wikipedia, but Selectively |work = The New York Times |url = https://www.nytimes.com/2007/01/29/technology/29wikipedia.html |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra [[USAs etterretningsfellesskap]].<ref name="US Intelligence">{{cite web |url = https://fas.org/blog/secrecy/2007/03/the_wikipedia_factor_in_us_int.html |title = The Wikipedia Factor in US Intelligence |first = Steven |last = Aftergood |publisher = Federation of American Scientists Project on Government Secrecy |date = 21. mars 2007 |access-date = 14. april 2007 |archive-date = 2013-01-18 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130118113948/http://www.fas.org/blog/secrecy/2007/03/the_wikipedia_factor_in_us_int.html |url-status = yes }}</ref> I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte ''RNA Biology'' en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.<ref name="Declan">{{cite journal |last = Butler |first = Declan |date = 16. desember 2008 |title = Publish in Wikipedia or perish |journal = Nature News |doi = 10.1038/news.2008.1312}}</ref> Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister,<ref name="ajr.org WP in the newsroom">{{cite news |title = Wikipedia in the Newsroom |url = https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 |date = februar–mars 2008 |work = American Journalism Review |first = Donna |last = Shaw |access-date = 11. februar 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120805155909/https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 |archive-date = 5. august 2012 |url-status = yes |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2012-08-05 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120805155909/https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 }}</ref><ref name=twsY23>{{cite news |author = Lexington |title = Classlessness in America: The uses and abuses of an enduring myth |work = The Economist |quote = Socialist Labour Party of America [...] though it can trace its history as far back as 1876, when it was known as the Workingmen's Party, no less an authority than Wikipedia pronounces it "moribund". |date = 24. september 2011 |url = https://www.economist.com/node/21530100 |access-date = 27. september 2011}}</ref> ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter [[plagiat|plagiering]] av artikler på Wikipedia.<ref name="shizuoka plagiarized WP 1">{{cite news |title = Shizuoka newspaper plagiarized Wikipedia article |work = Japan News Review |date = 5. juli 2007 |url = https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id=364 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20140312013353/https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id%3D364 |archive-date = 12. mars 2014 |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2014-03-12 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20140312013353/https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id=364 }}</ref><ref name="WA Express-News staffer resigns">{{cite web |url = https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |title = Express-News staffer resigns after plagiarism in column is discovered |access-date = 31. januar 2007 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071015045010/https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |archive-date = 15. oktober 2007 }} {{Kilde www |url=https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2007-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015045010/https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |url-status=unfit }}, ''San Antonio Express-News'', 9. januar 2007.</ref><ref name="starbulletin.com Inquiry prompts dismissal">{{cite web |url = https://archives.starbulletin.com/2006/01/13/news/story03.html |title = Inquiry prompts reporter's dismissal |website = Honolulu Star-Bulletin |first = Frank |last = Bridgewater |access-date = 9. september 2014}}</ref> I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet [[Time (magasin)|''Time'' magazine]] Wikipedias bidrag (sammen med [[YouTube]], [[Reddit]], [[MySpace]], og [[Facebook]])<ref name=Time2006>{{cite news |date = 13. desember 2006 |url = https://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,1570810,00.html |title = Time's Person of the Year: You |work = Time |access-date = 26. desember 2008 |first = Lev |last = Grossman}}</ref> i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over. {{sitat| Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.|note=<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/gudmund-hernes/arbeiderpartiet/sosialdemokratiet/gudmund-hernes-er-jeg-en-angrende-synder-nei-det-er-jeg-ikke/2-1-1167076|tittel=Gudmund Hernes: – Er jeg en angrende synder? Nei, det er jeg ikke|besøksdato=14. februar 2022|forfattere=Hugo Lauritz Jenssen|dato=11. februar 2022|forlag=Dagens Næringsliv, Magasinet|sitat=Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.}}</ref>|[[Gudmund Hernes]], forsker, professor og kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990–1995}} I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på [[BBC Radio 4]].<ref>{{cite web |url = https://www.bbc.co.uk/programmes/b007tc6x |title = Radio 4 documentary, BBC |access-date = 24. april 2016 |date = 2007 |archive-date = 4. september 2017 |archive-url = https://web.archive.org/web/20170904080952/https://www.bbc.co.uk/programmes/b007tc6x |url-status = dead }}</ref> I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som [[Google]], [[Facebook]] og [[YouTube]]) at de ikke lenger trenger noen forklaring. Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for [[panoramafrihet]] (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.<ref>{{cite web |url = https://www.grillini.it/show.php?4885 |title = Comunicato Stampa. On. Franco Grillini. Wikipedia. Interrogazione a Rutelli. Con "diritto di panorama" promuovere arte e architettura contemporanea italiana. Rivedere con urgenza legge copyright |date = 12. oktober 2007 |language = it |trans-title = Press release. Honorable Franco Grillini. Wikipedia. Interview with Rutelli about the "right to view" promoting contemporary art and architecture of Italy. Review with urgency copyright law |access-date = 26. desember 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20090330141810/https://www.grillini.it/show.php?4885 |archive-date = 30. mars 2009 }} {{Kilde www |url=https://www.grillini.it/show.php?4885 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2009-03-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090330141810/https://www.grillini.it/show.php?4885 |url-status=unfit }}</ref> [[Fil:Wikipedia, an introduction - Erasmus Prize 2015.webm|miniatyr|thumbtime=00:36.00|Wikipedia, en introduksjon, foredrag ved mottakelse av [[Erasmusprisen]] i 2015]] [[Fil:Quadriga-verleihung-rr-02.jpg|miniatyr|Wikipedias [[Jimmy Wales]] mottar i 2008 utmerkelsen Quadriga, ''A Mission of Enlightenment'', på vegne av Wikipedia]] Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen ''[[The Washington Post]]'' at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for [[presidentvalget i USA 2008]]: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.» <ref group="note">"Type a candidate's name into Google, and among the first results is a Wikipedia page, making those entries arguably as important as any ad in defining a candidate. Already, the presidential entries are being edited, dissected and debated countless times each day."</ref><ref name="WP.com WP election usage">{{cite news |url = https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/09/16/AR2007091601699_pf.html |title = On Wikipedia, Debating 2008 Hopefuls' Every Facet |author = Jose Antonio Vargas |work = The Washington Post |date = 17. september 2007 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> En artikkel hos nyhetsbyrået [[Reuters]] i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.<ref>{{cite news |url = https://www.reuters.com/article/domesticNews/idUSN2232893820071022?sp=true |title = Wikipedia page the latest status symbol |first = Jennifer |last = Ablan |work = Reuters |date = 22. oktober 2007 |access-date = 24. oktober 2007}}</ref> Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.<ref name="LER students write for WP 1">{{cite journal |title = Engaging with the World: Students of Comparative Law Write for Wikipedia |journal = Legal Education Review |volume = 19 |issue = 1 and 2 |year = 2009 |pages = 83–98 |author = Witzleb, Normann}}</ref> En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av [[Stanford University]]s prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på [[nettdugnad]] ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.» <ref group="note">"the best-known example of crowdsourcing{{nbsp}}... that far exceeds traditionally-compiled information sources, such as encyclopedias and dictionaries, in scale and depth."</ref><ref>{{cite web |url = https://ai100.stanford.edu/2016-report/section-i-what-artificial-intelligence/ai-research-trends |title = AI Research Trends |author = <!-- Staff writer(s); no by-line. --> |website = One Hundred Year Study on Artificial Intelligence (AI100) |publisher = Stanford University |access-date = 3. september 2016 }}</ref> Den iransk-canadiske journalisten [[Hossein Derakhshan]] beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet ''[[Wired]]'' i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet» <ref group="note">"one of the last remaining pillars of the open and decentralized web"</ref> og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot [[sosiale medier]] som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier» <ref group="note">"since colonized the web for television's values"</ref>. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon [[opplysningstiden]]s tradisjon med [[rasjonalitet]] som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en [[typografi]]sk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning». <ref group="note">"gradual shift from a typographic culture to a photographic one, which in turn mean[s] a shift from rationality to emotions, exposition to entertainment".</ref> I stedet for en kultur med «[[sapere aude]]» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.» <ref group="note">"save Wikipedia and its promise of a free and open collection of all human knowledge amid the conquest of new and old television—how to collect and preserve knowledge when nobody cares to know."</ref><ref>{{cite news|last=Derakhshan|first=Hossein|author-link=Hossein Derakhshan|date=19. oktober 2017|title=How Social Media Endangers Knowledge|url=https://www.wired.com/story/wikipedias-fate-shows-how-the-web-endangers-knowledge/|url-status=live|department=Business|work=[[Wired]]|publisher=[[Condé Nast]]|eissn=1078-3148|issn=1059-1028|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022190537/https://www.wired.com/story/wikipedias-fate-shows-how-the-web-endangers-knowledge/|archive-date=22. oktober 2018|access-date=22. oktober 2018}}</ref> ==== Utmerkelser ==== [[Fil:Wikipedia team visiting to Parliament of Oviedo Spain 2015.JPG|miniatyr|Representanter for Wikipedia besøker parlamentet i den autonome regionen [[Asturias]] i [[Spania]] {{byline|Sarmad Yaseen}}]] [[Fil:Spanish Wikipedians meetup.jpg|miniatyr|Treff for Wikipedianere etter tildeling av utmerkelse i Asturias i 2015 {{byline|Sarmad Yaseen}}]] Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://meta.wikimedia.org/wiki/Trophy_shelf|tittel=Trophy shelf|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €{{formatnum:10000}} (£{{formatnum:6588}}; ${{formatnum:12700}}), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i [[Østerrike]] senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».<ref name="webbyawards WP awards 1">{{cite news |url = https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |title = Webby Awards 2004 |publisher = The International Academy of Digital Arts and Sciences |year = 2004 |archive-url = https://web.archive.org/web/20110722174246/https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |archive-date = 22. juli 2011 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2011-07-22 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110722174246/https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |url-status = yes }}</ref> I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte [[varemerke]] (engelsk: brand), og fikk 15 % av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»<ref name="brandchannel.com awards 1">{{cite news |first = Anthony |last = Zumpano |title = Similar Search Results: Google Wins |url = https://www.brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 |publisher = Interbrand |date = 29. januar 2007 |access-date = 28. januar 2007 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20070220095907/https://brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 |archive-date = 20. februar 2007 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2007-02-20 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070220095907/https://www.brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 }}</ref> I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, ''A Mission of Enlightenment'', fra Werkstatt Deutschland, sammen med [[Boris Tadić]], Eckart Höfling, og [[Peter Gabriel]]. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.<ref name="loomarea.com WP award 1">{{cite web |url = https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080915140714/https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |url-status = dead |archive-date = 15. september 2008 |title = Die Quadriga – Award 2008 |access-date = 26. desember 2008 }} {{Kilde www |url=https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2008-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080915140714/https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |url-status=yes }}</ref> I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige [[Erasmusprisen]], som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene,<ref name="EP2015">{{cite web |url = https://www.erasmusprijs.org/?lang=en&page=Erasmusprijs |title = Erasmus Prize – Praemium Erasmianum |publisher = Praemium Erasmianum Foundation |access-date = 15. januar 2015}}</ref> og en av de spanske [[Fyrstinnen av Asturias-prisene]], nemlig [[Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid]].<ref>{{cite web |url = https://www.fpa.es/es/premios-princesa-de-asturias/premiados/2015-wikipedia.html?especifica=0&idCategoria=0&anio=2015&especifica=0 |title = Premio Princesa de Asturias de Cooperación Internacional 2015 |publisher = Fundación Princesa de Asturias |access-date = 17. juni 2015}}</ref> I en tale ved parlamentet i Asturias, i [[Oviedo]], byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias [[Jimmy Wales]] arbeidet til bidragsytere på språkversjonen [[asturiansk]].<ref>{{cite news |title = Los fundadores de Wikipedia destacan la versión en asturiano |url = https://www.lne.es/sociedad-cultura/2015/10/22/fundadores-wikipedia-destacan-version-asturiano/1830529.html |newspaper = La Nueva España |language = es |trans-title = The founders of Wikipedia highlight the Asturian version |access-date = 20. oktober 2015}}</ref> ==== Satire ==== Det har vært en rekke [[parodi]]er på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler. Den amerikanske komikeren [[Stephen Colbert]] har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show ''The Colbert Report'', og konstruert det relaterte begrepet ''wikialitet'' (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om». <ref group="note">"together we can create a reality that we all agree on—the reality we just agreed on".</ref><ref name="wikiality" /> Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet ''[[The Onion]]'' i juli 2006,<ref name="onion WP 750 years 1">{{cite web |url = https://www.theonion.com/articles/wikipedia-celebrates-750-years-of-american-indepen,2007/ |title = Wikipedia Celebrates 750 Years Of American Independence |access-date = 15. oktober 2006 |date = 26. juli 2006 |website = [[The Onion]]}}</ref> så vel som overskriften på en artikkel i ''The Onion'' fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».<ref>{{cite web |url = https://www.theonion.com/articles/la-law-wikipedia-page-viewed-874-times-today,18521/ |title = 'L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today |date = 24. november 2010 |website = [[The Onion]]}}</ref> I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, ''[[Kontoret (USA)|Kontoret]]'' (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt.<ref>{{cite web |url = https://www.officetally.com/the-office-the-negotiation |title = The Office: The Negotiation, 3.19 |date = 5. april 2007 |access-date = 27. desember 2014}}</ref> Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.<ref>{{cite news |url = https://usatoday30.usatoday.com/tech/webguide/internetlife/2007-04-12-office-wikipedia_N.htm |title = 'Office' fans, inspired by Michael Scott, flock to edit Wikipedia |newspaper=[[USA Today]]|date = 12. april 2007 |access-date = 12. desember 2014}}</ref> I den amerikanske fjernsynskomedien ''[[Scrubs]]'' er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder [[benvevskreft]] og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien ''[[Battlestar Galactica (2004)|Battlestar Galactica]]''.<ref name="Bakken one doctor 1">Bakken, Janae. "My Number One Doctor"; ''[[Scrubs]]''; [[American Broadcasting Company]]; 6. desember 2007.</ref> I den komiske tegneserien ''[[Dilbert]]'' fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»<ref name="dilbert WP funny 1">{{cite web |url = https://dilbert.com/strips/comic/2009-05-08 |title = Dilbert comic strip for 05/08/2009 from the official Dilbert comic strips archive |publisher = Universal Uclick |date = 8. mai 2009 |access-date = 10. mars 2013 |archive-date = 2013-01-28 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130128175538/http://dilbert.com/strips/comic/2009-05-08/ |url-status = yes }}</ref> === Søsterprosjekter === Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er [[wiki]]er, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF). De inkluderer [[Wiktionary]], en ordbok som ble lansert i 2002,<ref name="WM dictionary 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Wikimedia_News&diff=prev&oldid=4133 |title = Announcement of Wiktionary's creation |publisher = meta.wikimedia.org |access-date = 14. juli 2012}}</ref> [[Wikiquote]], en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, [[Wikibooks]], en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, [[Wikimedia Commons]], mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, [[Wikinews]], for nyheter, og [[Wikiversity]], et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier.<ref>{{Kilde www|url=https://wikimediafoundation.org/our-work/wikimedia-projects/|tittel=Wikimedia Projects|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikimedia}}</ref> Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er [[Wikispecies]], en katalog over arter. I 2012 ble [[Wikivoyage]], et nettsted for reisende lagt til, og [[Wikidata]], hvor kunnskap lagres i en database. === Publisering === [[Fil:WikiMedia DC 2013 Annual Meeting 08.JPG|miniatyr|En samling Wikimedianere i brukergruppen Wikimedia DC chapter, ved 2013 DC Wikimedia annual meeting, foran hyller med leksikonet ''Encyclopædia Britannica'' i [[National Archives and Records Administration|US National Archives]]]] Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske ''[[Encyclopædia Britannica]]'', ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.<ref>{{cite web |last1 = Bosman |first1 = Julie |title = After 244 Years, Encyclopaedia Britannica Stops the Presses |url = https://mediadecoder.blogs.nytimes.com//2012/03/13/after-244-years-encyclopaedia-britannica-stops-the-presses/ |website = The New York Times |access-date = 26. januar 2015 |date = 13. mars 2012}}</ref><ref>{{cite web |url = https://www.gizmocrazed.com/2012/03/encyclopedia-britannica-dies-at-the-hands-of-wikipedia-infographic/ |title = ''Encyclopedia Britannica Dies At The Hands Of Wikipedia'', Gizmocrazed.com (with ''statista'' infographic from NYTimes.com) |publisher = Gizmocrazed.com |date = 20. mars 2012 |access-date = 14. juni 2014}}</ref><ref name="FT impact on traditional media">{{cite news |author = Christopher Caldwell (journalist) |author-link = Christopher Caldwell (journalist) |date = 14. juni 2013 |title = A chapter in the Enlightenment closes |url = https://www.ft.com/cms/s/0/ae22314a-d383-11e2-b3ff-00144feab7de.html |newspaper = [[Financial Times|ft.com]] |access-date = 15. juni 2013 |quote = Bertelsmann did not resort to euphemism this week when it announced the end of the Brockhaus encyclopedia brand. Brockhaus had been publishing reference books for two centuries when the media group bought it in 2008. [...] The internet has finished off Brockhaus altogether. [...] What Germans like is Wikipedia.}}</ref> Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of [[Web 2.0]]), som kritiserte nettsteder med [[brukergenerert innhold]], blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.» <ref group="note">"Implicit in the ecstatic visions of Web 2.0 is the hegemony of the amateur. I for one can't imagine anything more frightening."</ref><ref name="RType WP traditional media impact 1">{{cite web |title = The amorality of Web 2.0 |url = https://www.roughtype.com/archives/2005/10/the_amorality_o.php |date = 2. oktober 2005 |website = Rough Type |access-date = 15. juli 2006}}</ref> Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet ''[[Wired]]'', skrev i det engelske naturvitenskapelige tidsskriftet ''[[Nature]]'' at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode [[Vitenskapelig tidsskrift|vitenskapelige tidsskrift]], med sin rigorøse [[fagfellevurdering]].<ref name="nature.com crowds wisdom">{{cite web |title = Technical solutions: Wisdom of the crowds |url = https://www.nature.com/nature/peerreview/debate/nature04992.html |website = Nature |access-date = 10. oktober 2006}}</ref> Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved [[University of East Anglia]], og forfatter av boken ''The Short Life and Long Times of Mrs Beeton'' og ''George Eliot: the Last Victorian''.<ref>{{cite news |first = Alison |last = Flood |url = https://www.theguardian.com/books/booksblog/2013/feb/07/traditional-biography-shakespeare-breakfast |title = Alison Flood: ''Should traditional biography be buried alongside Shakespeare's breakfast?'' |journal = The Guardian |date = 7. februar 2013|access-date = 14. juni 2014}}</ref> === Bruk i forskning === Wikipedias [[tekstkorpus]] har blitt bredt brukt for forskning i databasert [[lingvistikk]] (engelsk: Computational linguistics), [[informasjonsgjenfinning]] og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen [[Paris Hilton]], eller noe annet - som da kalles «wikifisering»,<ref name="wikify">{{cite conference |url=https://www.cse.unt.edu/~tarau/teaching/NLP/papers/Mihalcea-2007-Wikify-Linking_Documents_to_Encyclopedic.pdf |title=Wikify!: linking documents to encyclopedic knowledge |first1=Mihalcea |last1=Rada |first2=Andras |last2=Csomai |author1-link=Rada Mihalcea |date=november 2007 |conference=ACM Conference on Information and Knowledge Management |book-title=CIKM '07: Proceedings of the sixteenth ACM conference on Conference on information and knowledge management |publisher=[[Association for Computing Machinery]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20160218062051/https://www.cse.unt.edu/~tarau/teaching/NLP/papers/Mihalcea-2007-Wikify-Linking_Documents_to_Encyclopedic.pdf |archive-date=18. februar 2016 |location=Lisbon; New York City, NY |pages=233–242 |isbn=978-1-59593-803-9 |doi=10.1145/1321440.1321475 |url-status=live}}</ref> og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation.<ref name="milne witten WP usage 1">{{cite conference |url=https://www.cms.waikato.ac.nz/~ihw/papers/08-DNM-IHW-LearningToLinkWithWikipedia.pdf |title=Learning to Link with Wikipedia |first1=David |last1=Milne |first2=Ian H. |last2=Witten |author2-link=Ian H. Witten |date=oktober 2008 |conference=ACM Conference on Information and Knowledge Management |book-title=CIKM '08: Proceedings of the seventeenth ACM conference on Conference on information and knowledge management |publisher=Association for Computing Machinery |location=Napa Valley, CA; New York City, NY |pages=509–518 |isbn=978-1-59593-991-3 |doi=10.1145/1458082.1458150}}</ref> Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.<ref name="discovering missing WP links 1">{{cite conference |url=https://staff.science.uva.nl/~mdr/Publications/Files/linkkdd2005.pdf |title=Discovering missing links in Wikipedia |author1=Sisay Fissaha Adafre |author2=Maarten de Rijke |author2-link=Maarten de Rijke |date=august 2005 |conference=ACM LinkKDD |book-title=LinkKDD '05: Proceedings of the 3rd international workshop on Link discovery |publisher=Association for Computing Machinery |archive-url=https://web.archive.org/web/20120717054413/https://staff.science.uva.nl/~mdr/Publications/Files/linkkdd2005.pdf |archive-date=17, juli 2012 |location=Chicago, IL; New York City, NY |pages=90–97 |isbn=978-1-59593-135-1 |doi=10.1145/1134271.1134284 |url-status=live}}</ref> I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i [[Besançon]], og Dima Shepelyansky ved [[Université Toulouse-III-Paul-Sabatier]] i [[Toulouse]], en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia.<ref name=mitmining>{{cite news |title = Wikipedia-Mining Algorithm Reveals World's Most Influential Universities: An algorithm's list of the most influential universities contains some surprising entries |url = https://www.technologyreview.com/view/544266/wikipedia-mining-algorithm-reveals-worlds-most-influential-universities/ |access-date = 27. desember 2015 |work = MIT Technology Review |date = 7. desember 2015 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2016-02-01 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20160201174817/https://www.technologyreview.com/view/544266/wikipedia-mining-algorithm-reveals-worlds-most-influential-universities/ |url-status = yes }}</ref><ref name=harvardisonlymarmow>{{cite news |last1 = Marmow Shaw |first1 = Jessica |title = Harvard is only the 3rd most influential university in the world, according to this list |url = https://www.marketwatch.com/story/two-universities-beat-harvard-in-this-surprising-school-ranking-2015-12-09 |access-date = 27. desember 2015 |work = MarketWatch |date = 10. desember 2015}}</ref><ref name=wikipediarankingtimesworldunifranche>{{cite news |last1 = Bothwell |first1 = Ellie |title = Wikipedia Ranking of World Universities: the top 100. List ranks institutions by search engine results and Wikipedia appearances |url = https://www.timeshighereducation.com/features/wikipedia-ranking-world-universities-top-100 |access-date = 27. desember 2015 |work = [[Times Higher Education]] |date = 15. desember 2015}}</ref> De benyttet [[PageRank]], CheiRank og tilsvarende [[algoritme]]r «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge). <ref group="note">"followed by the number of appearances in the 24 different language editions of Wikipedia (descending order) and the century in which they were founded (ascending order)".</ref><ref name=wikipediarankingtimesworldunifranche /><ref>{{cite journal | title = Wikipedia ranking of world universities | author1 = Lages, J. | author2 = Patt, A. | author3 = Shepelyansky, D. | journal = Eur. Phys. J. B | volume = 89 | number = 69 | year = 2016 | page = 69 | doi = 10.1140/epjb/e2016-60922-0| arxiv = 1511.09021 | bibcode = 2016EPJB...89...69L | s2cid = 1965378 }}</ref> Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.<ref>{{cite journal | author1 = Coquidé, C. | author2 = Lages, J. | author3 = Shepelyansky, D.L. | title = World influence and interactions of universities from Wikipedia networks. | journal = Eur. Phys. J. B | volume = 92 | number = 3 | year = 2019 | page = 3 | doi = 10.1140/epjb/e2018-90532-7| arxiv = 1809.00332 | bibcode = 2019EPJB...92....3C | s2cid = 52154548 }}</ref> En studie fra det amerikanske universitetet [[Massachusetts Institute of Technology]] i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.<ref>{{cite news |last1=Brookshire |first1=Bethany |title=Wikipedia has become a science reference source even though scientists don't cite it |url=https://www.sciencenews.org/blog/scicurious/wikipedia-science-reference-citations |work=ScienceNews |date=5. februar 2018 |department=SciCurious |url-access=subscription |url-status=live |archive-date=10. februar 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180210120955/https://www.sciencenews.org/blog/scicurious/wikipedia-science-reference-citations}}</ref><ref>{{cite news| first1=Neil C. |last1=Thompson |first2=Douglas |last2=Hanley |title=Science Is Shaped by Wikipedia: Evidence From a Randomized Control Trial |date=2017}}</ref> Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt [[maskinlæring]] og [[kunstig intelligens]] for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme,<ref>{{cite conference |last1=Sarabadani |first1=Amir |last2=Halfaker |first2=Aaron |last3=Taraborelli |first3=Dario |author2-link=Aaron Halfaker |title=Building automated vandalism detection tools for Wikidata |date=april 2017 |conference= International Conference on World Wide Web Companion |book-title=WWW '17 Companion: Proceedings of the 26th International Conference on World Wide Web Companion |publisher=Association for Computing Machinery |location=Perth, Australia; New York City, NY |pages=1647–1654 |isbn=978-1-4503-4914-7 |doi=10.1145/3041021.3053366 |arxiv=1703.03861}}</ref><ref>{{cite conference |last1=Potthast |first1=Martin |last2=Stein |first2=Benno |last3=Gerling |first3=Robert |title=Automatic Vandalism Detection in Wikipedia |book-title=Advances in Information Retrieval |date=2008 |volume=4956 |pages=663–668 |doi=10.1007/978-3-540-78646-7_75 |series=Lecture Notes in Computer Science |isbn=978-3-540-78645-0 |editor1-first=Craig |editor1-last=Macdonald |editor2-first=Iadh |editor2-last=Ounis |editor3-first=Vassilis |editor3-last=Plachouras |editor4-first=Ian |editor4-last=Ruthven |editor5-first=Ryen W. |editor5-last=White |conference=30th ECIR |location=Glasgow, UK |publisher=Springer}}</ref> og vurdering av [[datakvalitet]] i Wikipedia.<ref>{{cite journal |last1=Asthana |first1=Sumit |last2=Halfaker |first2=Aaron |editor1-last=Lampe |editor1-first=Cliff |title=With Few Eyes, All Hoaxes are Deep |journal=Proceedings of the ACM on Human-Computer Interaction |date=november 2018 |volume=2 |issue=CSCW |doi=10.1145/3274290 |at=21 |publisher=Association for Computing Machinery |location=New York City, NY |issn=2573-0142 |doi-access=free}}</ref> == Relaterte prosjekter == Flere [[Interaktivitet|interaktive]] leksikon med [[multimedia]], som inneholdt artikler skrevet av leserne, eksisterte lenge før Wikipedia ble opprettet. Det første av disse var det britiske kringkastingsselskapet [[BBC]]s Domesday Project i 1986, som inkluderte tekst skrevet på datamaskinen BBC Micro. Prosjektet hadde fotografier fra mer enn én million bidragsytere i Storbritannia, og dekket geografi, kunst og kultur i Storbritannia. Dette var det første interaktive multimedia leksikon. Det var også det første store multimedia dokumentet internt koblet med lenker, med flertallet av artiklene tilgjengelig gjennom et interaktivt kart over Storbritannia. Brukergrensesnittet og deler av innholdet ble etterlignet på et nettsted inntil 2008.<ref name="Domesday Project">{{cite web |url = https://www.domesday1986.com/ |title = Website discussing the emulator of the Domesday Project User Interface |author = Heart Internet |access-date = 9. september 2014 |archive-date = 2014-05-17 |archive-url = https://web.archive.org/web/20140517075130/http://domesday1986.com/ |url-status = yes }}</ref> Flere leksikon med fritt tilgjengelig innhold ble etablert i den samme tidsperioden som Wikipedia (som Everything2),<ref>{{cite news |url = https://www.cnn.com/2000/TECH/computing/11/21/net.gen.encyclopedias.idg/index.html |title = The next generation of online encyclopedias |last = Frauenfelder |first = Mark |website = CNN.com |date = 21. november 2000 |archive-url = https://web.archive.org/web/20040814034109/https://www.cnn.com/2000/TECH/computing/11/21/net.gen.encyclopedias.idg/index.html |archive-date = August 14, 2004 |url-status=dead}}</ref> mens mange senere ble slått sammen med Wikipedia (som GNUPedia, kortform GNE).<ref name="gnu.org">[https://www.gnu.org/encyclopedia/encyclopedia.html The Free Encyclopedia Project] gnu.org ( {{Webarchive|url=https://www.webcitation.org/64QXgZhy2?url=http://www.gnu.org/encyclopedia/encyclopedia.html |date=3. januar 2012}})</ref> En av de mest suksessfulle tidlige nettbaserte leksikon var h2g2, som ble opprettet av den amerikanske forfatteren [[Douglas Adams]] i 1999. Leksikonet h2g2 er relativt lettlest, og fokuserte på artikler som både var morsomme og informative. Etterfølgende nettleksikon har tatt inspirasjon fra Wikipedia. Andre bruker mer tradisjonell [[fagfellevurdering]], som ''[[Encyclopedia of Life]]'' og wikiene ''Scholarpedia'' og ''[[Citizendium]]''. Sistnevnte ble etablert av Larry Sanger i et forsøk på å lage et troverdig alternativ til Wikipedia.<ref name="Orlowski18">{{cite news |first = Andrew |last = Orlowski |author-link = Andrew Orlowski |url = https://www.theregister.co.uk/2006/09/18/sanger_forks_wikipedia |title = Wikipedia founder forks Wikipedia, More experts, less fiddling? |work = The Register |date = 18. september 2006 |quote = Larry Sanger describes the Citizendium project as a "progressive or gradual fork", with the major difference that experts have the final say over edits. |access-date = 27. juni 2007}}</ref><ref name="JayLyman">{{cite news |first = Jay |last = Lyman |url = https://www.crmbuyer.com/story/53137.html |title = Wikipedia Co-Founder Planning New Expert-Authored Site |publisher = LinuxInsider |date = 30. september 2006 |access-date = 27. juni 2007 |accessdate = 2021-10-30 |archivedate = 2007-09-28 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070928002933/http://www.crmbuyer.com/story/53137.html |url-status = yes }}</ref> == Se også == * [[Nettverkseffekt]] * [[QRpedia]] == Fotnoter == <references group='note'/> == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://www.theguardian.com/technology/wikipedia «Wikipedia»], fra den britiske avisen ''[[The Guardian]]'' {{Norske leksika}} {{Wikimedia-navigasjon}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Wiki]] [[Kategori:Nettleksika]] [[Kategori:Informasjonssystemer]] [[Kategori:Wikimedia-prosjekter]] [[Kategori:Teleskopord]] [[Kategori:Etableringer i 2001]] [[Kategori:Mottakere av Free Software Award for Projects of Social Benefit (FSF)]] [[Kategori:Erasmusprisen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Wikipedia
(
rediger
)
Mal:Abonnement påkreves
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Beskyttet side
(
rediger
)
Mal:Beskyttet side/kjerne
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite AV media
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite conference
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Doi
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks nettsted
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde AV-medium
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde audiovisuelt medium
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde konferanse
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Loop
(
rediger
)
Mal:Mellomrom
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nbsp
(
rediger
)
Mal:Norske leksika
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Open access
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Subscription required
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:WebCite
(
rediger
)
Mal:Webarchive
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikimedia
(
rediger
)
Mal:Wikimedia-navigasjon
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Webarchive
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon