Redigerer Wibeke Knagenhjelm

{{Infoboks biografi}}
[[Bilde:Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg|thumb|Wibeke var husfrue  på [[Kaupanger]] hovedgård, her fotografert av [[Francis Bull]].|330x330px]]
'''Wibeke Sophie Knagenhjelm''' (født '''Haffner''' den [[14. desember]]<ref>Fødselsdatoen er innhentet fra bursdagsartikkelen ''Husfrue og journalist'' i Aftenposten den 14. desember 1988.</ref> [[1918]] i [[Kristiania]], død  [[1. november]] [[2003]]) var en norsk journalist, motstandskvinne, lokalhistoriker og manusforfatter.<ref>Jan Stedje, ''Wibeke Knagenhjelm død'' i Bergens Tidende den 6. november 2003.</ref>
Etter [[examen artium]] fra [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[ex.phil]] ved [[Universitetet i Oslo]], studerte hun [[sosialøkonomi]] et par semestre,<ref>''50 år'' i Aftenposten den 14. desember 1968.</ref> før hun ble assistent ved den tyske [[Charlotte Bühler]]  (1883–1974) sitt psykologisk-pedagogiske rådgivningsinstitutt, hun hadde flyttet hit i 1938. Det var i 1939 at Wibeke fikk jobb i [[Aftenposten]] og i september 1942 at hun ble arrestert for å ha drevet [[Budstikken (illegal avis)]]. Hun sluttet da i Aftenposten, men ble hemmelig aktiv i [[Milorg]] mens hun i 1943 fullførte Oslo Husmorskole. Wibeke kunne således i 1944 gifte seg med medmotstandsmann Nils Joachim Knagenhjelm (1920–2004) fra [[Kaupanger]], en av de som høsten 1944 fikk i stand «Siskin», en lokal [[Milorg]]-gruppe i indre Sogn. Wibeke ble da også arrestert før frigjøringen og holdt som [[gissel]] i flere måneder for å lokke frem ektemannen.<ref>''[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Milorg-basen_i_Sogndalsdalen Milorg-basen i Sogndalsdalen]'' hjå NRK Sogn og Fjordane.</ref>

Nils var av den kjente slekten [[Knagenhjelm]] som hadde holdt til der på [[Kaupanger]] hovedgård siden gammeltida. Han ble både ordfører og mottok [[St. Olavs Orden]]. Wibeke ble husfrue og fikk stiftet Kaupanger og Amla Husmorlag i 1950. Hun satt i [[Norges Husmorforbund]] sitt kretsstyre. I fylkets barnevernsnemnd satt hun også.  På 1960-tallet stod ekteparet bak oppussingen av [[Kaupanger stavkirke]], og Wibeke laget program om dette for [[Norsk rikskringkasting]] (NRK).  Lokalkjent ble hun også for å ha forfattet flere [[manuskript]] til historiske teateroppsetninger. Ellers var hun med på å starte historielaget i [[Sogndal]]. I 1986 satte hun i gang arbeidet for å få bevart det gamle «Munthe-huset» som lå i Ytre Kroken av [[Luster]] der blant andre [[Gerhard Munthe (1795–1876)]] var født. For alt dette mottok hun i 1992 «Urnesnåla» fra [[Fortidsminneforeningen]] i Sogn og Fjordane, såvel som Sogndal kommunes kulturpris.<ref>''[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Wibeke_Knagenhjelm Wibeke Knagenhjelm]'' fra Sogn og Fjordane fylkesleksikon.</ref>

Hun skrev igjen for Aftenposten utover 1950-tallet, men da som bokanmelder og tidvis med [[psevdonym]]ene «Roro» og «Moi Méme».<ref name="stud" /> Etterhvert kom her også beretninger fra kulturarbeider på Vestlandet, og fra 1969 til 1985 skrev hun mer fast, en tid som sommervikar i bladets sosietetsspalter.<ref>Eva Braathen Dahr og Gerda Vislie, ''Wibeke Knagenhjelm'', nekrolog i Aftenposten den 7. november 2003.</ref>  Wibeke var datter av major Michael Sverdrup Haffner (1872–1931) og Ruth Skridshol (1895–1993).<ref name="stud">''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906045 Studentene fra 1938 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1963]'' utgitt av bokkomiteen for studentene i 1963.</ref><ref>Morens dødsår fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/717 Gravferdsetaten i Oslo].</ref> Faren var oldebarn av eidsvollsmannen [[Georg Sverdrup]] og hadde siden 1919 skrevet om både kunst og historie som medlem av [[Aftenposten]]s redaksjon. Han ble i 1927 major og sjef for [[Sunnhordland|Søndhordland]] landvernsbataljon, men døde i 1931 etter kort sykeleie.<ref>''Major M. S. Haffner'' i Aftenposten den 21. august 1931.</ref>
== Verker ==
* «Kaupanger kirke gjennom 800 år», filmproduksjon for NRK
* «Slaget ved Fimreite», teatermanuskript 1984. I anledning at det var 800 år siden [[slaget ved Fimreite]], først avholdt i 1184. 
* «[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1598042.html Klokkesong]», 1984. Syngespill på latin og norrønt til musikk av [[Arne Nordheim]] i anledning ovennevnte 800-årsjubileum.<ref>[[Mona Levin]], ''Æresborger med egen konsert'' i Aftenpoften den 30. november 1985.</ref>
* «Maktkamp ved [[Hjørungavåg]]», teatermanuskript 1986. Også omtalt som «oppgjør ved Hjørungavåg» da det ble oppført 14.-16. august 1986 i anledning at det var tusen år siden [[slaget ved Hjørungavåg]], først avholdt i år 986.<ref>Eva Braathen Dahr, ''Vardene tennes igjen'' i Aftenposten den 17. juni 1986.</ref>
* «Draum over fjell og hav» manus, 1987.
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082200018|forfatter=Wibeke Knagenhjelm|tittel=Tradisjonsrike turisthotell i Sogn og Fjordane|forlag=Samlaget|utgivelsesår=1990}}
== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Knagenhjelm, Wibeke}}
[[Kategori:Journalister i Aftenposten]]
[[Kategori:Norske manusforfattere]]
[[Kategori:Norske lokalhistorikere]]
[[Kategori:Personer fra Sogndal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]