Redigerer Westerschelde

{{Infoboks vannmasse
| land = Nederland
| tilløp = [[Schelde]]
| utløp = [[Nordsjøen]]
| zoom = 7
}}
[[Fil:BreskensZichtopVlissingen.JPG|thumb|Westerschelde mellom [[Vlissingen]] og [[Breskens]]]]
'''Westerschelde''' (foreldet: ''Honte'') er en fjord i elven [[Schelde]]s utløp i den [[nederland]]ske [[Liste over nederlandske provinser|provinsen]] [[Zeeland]]. I motsetning til [[Oosterschelde]],  [[Grevelingenmeer|Grevelingen]] og [[Haringvliet]] er denne fjorden ikke stengt av en av demningene i [[Deltaprosjektet]] ([[nederlandsk språk|ned.]] ''Deltawerken''), da den er viktig for skipstransport til og fra [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] i [[Belgia]]. Hadde Westerschelde blitt stengt, ville [[Antwerpen (by)|Antwerpen]]s havn mistet tilgangen til [[Nordsjøen]]. De nederlandske myndighetene løste dette problemet ved å gjøre [[dike]]ne høyere og dessuten forsterke dem.

Denne fjorden er relativt ung, i [[middelalderen]] var den ikke stort mer enn en vik som i historiske kilder kalles ''Sincfal''. Scheldes opprinnelige løp og delta var dagens [[Oosterschelde]]. Lengre øst, der [[Hontenisse]] ligger nå, hadde i middelalderen en elv kalt ''Honte'' sitt løp gjennom et myrområde. Honte hadde sitt utløp lenger øst, i Schelde. Takket være flere [[springflo]]er som inntraff tidlig i det [[12. århundre]] – eller kanskje så tidlig som i det [[9. århundre]] – ble Schelde og Honte forbundet med hverandre, slik ble fjorden Westerschelde skapt. I århundrene som fulgte ble fjorden stadig bredere og også en kilde til flere oversvømmelser.

Fordi fjorden ikke er avstengt fra Nordsjøen, påvirkes den av [[tidevann]]et. Dessverre er Schelde meget forurenset, noe som blir tydelig når man ser mangelen på liv i store deler av den. Takket være [[kloakkrenseanlegg]] minskes tilførselen av nytt biologisk materiale, noe som gir bunnslammet mulighet til å [[oksidere]]. Dette vil i tidens løp føre til at Schelde og dermed også Westerschelde blir renere.

Westerschelde er en hindring både for skipsfart og transport mellom [[Zeeuws-Vlaanderen]] og resten av Zeeland. Problemet for veitransport ble i 2003 løst ved hjelp av [[Westerscheldetunnelen]], Nederlands lengste veitunnel. For skipsfarten er den en hindring på grunn av at dens løp ikke er rett, tidevannets bevegelser og sandbanker som flyttes av tidevannet. Skip har gått og går regelmessig på grunn her. I 1995 ble en avtale med hensyn til fjerning av gamle skipsvrak underskrevet av regjeringene i [[Flandern]] og Nederland. I løpet av 2003 skal 38 vrak ha blitt fjernet fra skipsrennen til Antwerpen. Det største vraket ble fjernet i juni 2003, den 131 meter lange [[Alan A. Dale]].

== Ferge ==
Fergen mellom [[Vlissingen]] og [[Breskens]], brukes ikke til å frakte biler etter at tunnelen åpnet. Den er nå passasjerferge, drevet av BBA Fast Ferries Zeeland, (del av [[Connex]]). I begynnelsen med de opprinnelige fergene, fra 2. mai 2004 ble to små, katamaranlignende skip satt i trafikk. Disse heter «Prins Willem Alexander» og «Prinses Maxima» og ble bygget av verftet ''Royal Schelde Group'' i [[Vlissingen]].

== Ramsarområde ==
Westerschelde er del av [[Ramsar-konvensjonen|ramsarområdet]] ''Westerschelde & Saeftinghe'', opprettet 9. april 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://rsis.ramsar.org/ris/748|tittel=Westerschelde & Saeftinghe {{!}} Ramsar Sites Information Service|besøksdato=2023-08-19|verk=rsis.ramsar.org}}</ref>

== Se også ==
* [[Westerscheldetunnelen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zeeland]]
[[Kategori:Elver i Nederland]]
[[Kategori:Rhinen–Maas–Schelde-deltaet]]
[[Kategori:Ramsarområder]]