Redigerer Wernersholm

{{Infoboks bygning}}
'''Wernersholm''' er et tidligere lyststed som ligger i Wernersholmvegen 20 på [[Hop (Bergen)|Hop]] i [[Fana]] bydel, [[Bergen]]. [[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinckel Christie]] kjøpte stedet i 1784 og anlå lystgården Wernersholm. Christie rev de opprinnelige gårdsbygningene på Hop og han fikk laget en kanal fra [[Hopsvannet]] slik at Wernersholm ble liggende på en kunstig holme. Christie døde barnløs og anlegget ble i 1829 solgt til kjøpmannen [[Michael Krohn (forretningsmann)|Michael Krohn]]. Krohn rev hovedbygningen som var i dårlig stand og oppførte en ny som er bevart.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kultursafari rundt Nordåsvannet | utgivelsessted = Solheimsviken | forlag = Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000112 | side = }}</ref> Nåværende hovedbygning skal være tegnet av ingeniøroffiser [[Frantz Henrik d’Aubert]] (1797–1842) rundt 1830. Trepanelbygningen i [[empire]]stil preges av en tempelgavl båret av søyler. Bygningen ble ombygget i 1898, trolig av arkitekt [[Schak Bull]], og i 1913-14 av arkitekt [[Ingolf Danielsen]].

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] besøkte stedet et par måneder sommeren 1859 og skrev der teksten til «[[Ja, vi elsker]]». Eieren Georg Dankert Krohn var en venn av Bjørnson. Bjørnson fullførte ''[[Arne (roman)|Arne]]'' mens han var der, og begynte på ''[[En glad gutt]]'' og ''På Guds veie''.<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skreien, Norvall | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen kulturguide: fra A til Å | isbn = 8257309893 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091403015 | side = }}</ref>

Fabrikkeier Jørgen Petersen overtok Wernersholm i 1879 og den var i slekten til 1989.<ref name=":0" />

== Den åttekantede «papirkirken» ==
Mest kjent ble stedet for kirken Christie fikk oppført her. Han tegnet både [[våningshus]] og en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede]] kirke med 13 meter i tverrmål og plass til rundt 800 personer, og bygget ruvet i landskapet slik det fremgår av prospektbilder blant annet laget [[Johan F. L. Dreier|JFL Dreier]].<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point | isbn = 82990404618 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208179 | side = }}</ref> Byggematerialet var også hans egen oppskrift. Kirken fikk vegger av rydningsstein uten kalk, men var trukket både utvendig og innvendig av en slags [[pappmasjé]] av gammelt papir vætet i vitriolvann, og tilsatt kalk blandet med [[myse]] og [[eggehvite]], med dekorasjoner av samme materiale. Det sirkelrunde interiøret hadde en kjerne av tre og var kledd med [[leire]], utenpå dekket med et tykt lag av pappmasjéen som var formet til [[korintisk søyleorden|korintiske]] søyler. Noe av treverket stammet fra [[kapell]]et på St. Jakobs kirkegård ([[Marken (Bergen)|Markekirkegården]] ved [[Stadsporten]]),<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423004 «St. Jakobs kirkegård», ''Bergen byleksikon]</ref> som Christie kjøpte i 1789. Kirken hadde et sylindrisk [[tårn]] i midten med en halvkuleformet kuppel toppet med et lite tårn. Kirken ble åpnet i 1796, da det ble holdt en [[gudstjeneste]] der, og bygningen sammenlignet med [[Peterskirken]] og [[Pantheon]] i [[Roma]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425245 «Wernersholm», ''Bergen byleksikon]</ref> Biskop [[Jacob Neumann]] omtalte kirken som et nydelig lite kapell som vitnet om Christies gode smak.<ref name=":1" /> [[Lyder Sagen]] beskrev kirken som et [[Pantheon]] i miniatyr.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skreien, Norvall  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen kulturguide: fra A til Å | isbn = 8257309893 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091403015 | side = }}</ref>
[[File:Hope kirke JFL Dreier 1827.jpg|thumb|Den åttekantede kirken på Wernersholm fremstilt av [[Johan F. L. Dreier]] i 1827 (et par år før den ble revet).]]
Michael Krohn rev kirken rundt 1830 etter at han overtok fordi den var i dårlig stand.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

I 1937 omtalte amerikanske aviser denne papirkirken, og [[Bergen kommune]] fikk forespørsel fra en person i [[Kansas City]] om en kirke «''in your city, built entirely of paper, made water-proof by the application of lime, curdled milk, and white of egg...It sounds to me like a newspaper story''». Tydeligvis var kirken på Wernersholm gått helt i glemmeboken i 1937, for kommunens svarbrev var benektende, og fortsatte: «En sådan kirke finnes såvidt man vet, heller ikke noget annet sted her i landet.»<ref>Mappe 2166/1937, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{bergenbyarkiv}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Ingolf Danielsen]]