Redigerer Werner Nielsen

{{infoboks biografi}}
'''Werner Nielsen''' (født [[13. juli]] [[1625]] i Ribe, død [[13. september]] [[1695]] på [[Hafslund hovedgård]]) var en danskfødt jurist som ble godseier og embetsmann i Norge.

Han var [[lagmann]] i [[Fredrikstad]] fra 1683 til 1686. Han ble stamfar til slekten [[Werenskiold]].<ref>Denne biografien er etablert som en kopi av [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Werner_Nielsen_(1625%E2%80%931695) Werner Nielsen] fra lokalhistoriewiki.no, der den ved kopieringen (1. januar 2021) var markert som CC-BY-SA. Hovedforfatter var Chris Nyborg i 2015, med tillegg av Siri Johannessen i 2016 og Arnfinn Kielland i 2020.</ref>

==Embetskarriere==

Werner Nielsen var viselagmann hos svigerfaren [[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensen]] fra 1673. Han fikk bestalling 18. desember 1673 med anmodning fra Christen Jensen om at han må ivareta hans embetsplikter grunnet hans alder og at Werner Nilsen siden må etterfølge ham i stillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:147. Nevnt som viselagmann i saker 1676, 1677 og 1679, og i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1679.</ref> Werner Nielsen frasa seg embetet den 24. desember 1686.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:354.</ref>

Werner Nielsen kom til Norge fra Ribe og var [[fogd]] på [[Lista]] fra 1659, kjøpmann og borger i [[Kristiansand]], kjøpmann i [[Farsund]], deretter i [[Oslo|Christiania]] og til slutt i Fredrikstad. Han var [[rådmann]] i Kristiania fra 1664.

Werner Nielsen var [[assistensråd]] i [[Overhoffretten]] fra senest 1691 til 1695.

==Lagmann==

Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer til å ta seg av en klage over viselagmann Werner Nielsen fordi han skal ha nektet å stille sitt [[defensjonsskip]] til rådighet under siste krig.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:108.</ref>

Den 14. mars 1685 fikk to menn befaling om i all stillhet foreta undersøkelser om flere forhold under henvisning til et brev fra byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)|Jens Jacobsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:75.</ref> Den 9. mai 1685 fikk Nilsen befaling fra kanselliet om å sende sin erklæring om noen brev «mot ham».<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:122.</ref> Opphavet til striden fremgår av et kongebrev av 22. august 1685 og hang sammen med at Werner Nielsen hadde fradømt byfogden hans stilling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:261.</ref> Den 28. juli 1686 fikk Werner Nielsen befaling om å løslate tidligere byfogd i Fredrikstad Jens Jacobsen, slik at Jacobsen kan føre sin sak mot Werner Nielsen i Høyesterett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:250.</ref>

Den 12. september 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer som skulle behandle en sak mellom assessor [[Anders Nielsen (assessor)|Anders Nielsen]] og Werner Nielsen mot kommandanten på Kongsvinger [[Georg Reichwein (1630–1710)|Georg Reichwein]] om kullbrenning av tømmer. Brevet ble kassert.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:294.</ref>

Den 26. mars 1687 fikk stattholderen befaling om at tidligere lagmann Werner Nielsen skulle betjene retten førstkommende [[toketirsdag]] i stedet for [[Hans Nilsen (d. 1697)|Hans Nilsen]] som var i [[København]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:93.</ref>

==Kommissær==

I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)|Anders Olufsen]] enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref>

Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Vind|Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref>

Den 23. januar 1686 ble Werner Nielsen og viselagmann Niels Hansen<ref>Må være [[Hans Nilsen (d. 1697)|Hans Nilsen]].</ref> oppnevnt til skiftekommissærer i boet etter [[Laurits Jacobsen (assessor)|Laurits Jacobsen]], assessor i Overhoffretten og president i Kristiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:15.</ref>

Den 24. april 1686 ble assessor ved Overhoffretten [[Iver Nielsen Hirtzholm]] og lagmann Werner Nielsen oppnevnt som kommissærer i en sak om beslag i et bo.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:157.</ref>

Den 8. februar 1687 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og justissekretær ved Overhoffretten, [[Mathias Stub]], som kommissærer i en sak om reparasjoner og tiendeforhold ved kirkene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:32.</ref>

==Økonomi==

Nielsen hadde vært borger og kjøpmann både i Kristiansand og Kristiania før han kom til Fredrikstad. Han tjente seg rik på tømmerhandel. Han kjøpte først [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] og ble senere også eier av [[Hafslund hovedgård|Hafslund]].

I 1674 avstod kaptein [[Marquart Otto Mangelsen]] og hans hustru [[Kirsten Bildt]] på egne og søster [[Mette Bildt]]s vegne [[odel]]srettighetene i fire sager til Werner Nielsen. Werner Nielsen skulle innløse en obligasjon utstedt av Christen Jensen på 1223 rd. med pant i sagene. De (Mangelsen/Bildt) forpliktet seg til å innløse Hafslund gård ved fru [[Karen Høeg]]s død eller før.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1674:179.</ref> I 1678 ble skjøte fra Mangelsen og Kirsten Bildt på odelsretten på Hafslund med 5 sager og 1 kvenhus transportert til Nielsen. Godset var pantsatt til Nielsen av Kirsten Bildts bror [[Jens Bildt]]. De hadde arvet godset fra [[Daniel Bildt]] med rett til å innløse det. Kjøpesummen var 6000 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:40.</ref> Det oppstod en omfattende strid om flere parters respektive rettigheter til Hafslund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:64. En rekke detaljer om denne transaksjonen er nevnt.</ref>

Werner Nielsen ble i Høyesterett i 1680 tildømt rett til halve forgjengerens bo.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1680:29, 1688:50.</ref>

I 1682 er et omfattende jordegods, Kirsten Bildts arvegods, nevnt som pantsatt til Werner Nilsen, men han hadde sagt opp lånet og godset ble pantsatt på nytt til [[Hans Christoffersen Hiort]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:6.</ref>

I 1682 fikk «[[gyldenløvekommisjonen]]» befaling om å vurdere søknader fra magistrat og borgerskap i Fredrikstad, bl.a. om at borgerne måtte få benytte sagene som eies av lagmannen og hans sønn, d.e. Werner Nielsen og en av sønnene hans.

I 1683 ble det oppnevnt to kommissærer for å behandle en tvist mellom [[Bernt Neuhausen]] og Werner Nilsen om en kontrakt om et strandet engelsk skip.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:156.</ref>

Werner Nilsen søkte kongen 23. februar 1684 om å få stadfestet kjøp på [[Østerdalen allmenning]] med vedlagt skjøte fra Laurits Jacobsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:320.</ref>

I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref>

Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref>

==Familie==

Werner Nielsen var født 13. juli 1625 i Ribe<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 258 har Haderslev.</ref> og døde 13. september 1695 på Hafslund. Han ble gift første gang 26. april 1662 i Christiania med [[Ingeborg Eriksdatter (d. 1664)|Ingeborg Eriksdatter]] som døde 16. desember 1664. Han ble gift andre gang den 3. desember 1667 med [[Helvig Christensdatter (1653–1692)|Helvig Christensdatter]], født 1653 i Fredrikstad, død 1692 på Hafslund, datter av forrige lagmann Christen Jensen.

Sønner i 2. ekteskap:
:a. [[Niels Werenskiold|Niels Wernersen]] overtok Hafslund. Han ble adlet i 1697 og tok navnet [[Werenskiold]]. I 1703 ble han [[amtmann]] i [[Smålenene]]. Niels Werenskiold var gift med [[Elisabeth de Tonsberg]], datter av [[Mathias de Tonsberg]], amtmann over [[Buskerud]] og bror til [[Kirsten Tonsberg]]. Hun var gift med assessor og viselagmann i Tønsberg [[Niels Toller den yngre|Niels Toller]]. Niels Werenskiolds datter [[Karen Werenskiold]] ble i 1719 gift med kommandant [[Hartuig Huitfeldt]].<ref>Se fyldig utredning om familien Huitfeldt hos Carl Huitfeldt: ''Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie'', C. Huitfeldt Forlag 2012.</ref> Ved bryllupet var bl.a. [[Peter Tordenskiold]] til stede.<ref>Carl Huitfeldt: ''Slekten Huitfeldt – 600 år i Danmarks og Norges historie'', C. Huitfeldt Forlag 2012, s. 433.</ref> Hartuig var halvbror av [[Iver Huitfeldt]] som arvet og bosatte seg på herregården [[Tronstad (setegård)|Tronstad]]. Iver Huitfeldts sønn, lagmann [[Claus Iversen Huitfeldt]], bodde på Tronstad etter faren.
:b. [[Jens Wernersen Werenskiold|Jens Wernersen]], overtok Borregård. Jens Wernersen var gift tre ganger. En av konene var [[Maren Hansdatter Knoph]], datter av premierløytnant ved [[Det Jæderske Kompani]], [[Hans Olsen Knoph]] som var gift med prestedatteren [[Karen Pedersdatter Leganger]]. 
:c. Otto Wernersen, døde ung. 
:d. [[Christian de Werenskiold|Christian Wernersen]], kjøpte gården [[Trosvig]]. Han ble gift i 1703 med [[Karen Mechlenburg]], død 1707. Hun var datter av assistentsråd [[Niels Olufsen Mechlenburg]] og [[Helle Huus]], datter av lagmann i Christiania, [[Wittiken Gundersen Huus|Wittiken Huus]]. Karen Mechlenburg var søster til Nils Mechlenburg, assistentsråd ved Overhoffretten 1715–1727. Christian Wernersen ble også adlet. Han er kjent for sine vakre hageanlegg.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 258.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Werner}}
[[Kategori:Lesja jernverk]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Personer fra Ribe]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Slekten Werenskiold]]