Redigerer Werner Best

{{Infoboks biografi
| navn = Werner Best
| bilde = Bundesarchiv Bild 183-B22627, Dr. Werner Best.jpg
| bildetekst = Werner Best i 1942
| byline = Deutches Bundesarchiv
| navn2 = Carl Rudolf Werner Best
| fsted = [[Darmstadt]]
| dsted = [[Mülheim an der Ruhr]]
| ektefelle = 
| samboer = 
| far = 
| mor = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[SS-Obergruppenführer]]
| medlem = [[Schutzstaffel|SS]]
| nasjonalitet = Tysk
| språk = 
| alma mater = 
}}
'''Karl Rudolf Werner Best''' (født [[10. juli]] [[1903]] i [[Darmstadt]]  i [[storhertugdømmet Hessen]] i [[Det tyske rike]], død [[23. juni]] [[1989]] i [[Mülheim an der Ruhr]]) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-general, [[jurist]] og [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] (nazistisk) [[politiker]]. Han var riksfullmektig i [[Danmark under andre verdenskrig|det tysk-okkuperte Danmark]] 1942-45.

Best ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]], omgjort til 12 års fengsel. Han ble løslatt i august [[1951]]. Sommeren 1989 ble saken hans gjenåpnet med en siktelse for 8&nbsp;723 [[mord]]; men Best var død tolv dager tidligere.<ref>Danielsen, Niels-Birger: «Werner Best» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. juni 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Werner_Best]</ref>

== Bakgrunn ==
Best var sønn av postinspektør Georg Konrad Best og dennes hustru Karoline. I 1912 flyttet familien først til [[Dortmund]] og deretter til [[Mainz]]. Faren falt ved [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i [[Frankrike]] bare to måneder inn i [[første verdenskrig]]. 11 år gammel var Best alene med moren og en litt yngre bror.

== Utdannelse og politisk aktivisme ==
Ved slutten av [[første verdenskrig]] var han med på å danne en tysk-nasjonal ungdomsgruppe hjemme i [[Mainz]], og var aktiv i ''[[Deutschnationale Volkspartei]]s'' gruppe i hjembyen. 

Etter det tyske nederlaget ble franske offisersfamilier tvangsinnkvartert i Best-familiens hjem i Mainz; ordningen vedvarte helt til 1930. I juli 1919 gjorde Best det så bra i fransktimene på [[gymnas]]et at han ble belønnet med en bokpremie. Da en fransk offiser ville overrekke ham premien, takket 16 år gamle Best nei, og begrunnet det med at faren hans falt i en krig mot franskmenn.<ref>Danielsen, Niels-Birger: «Werner Best» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. juni 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Werner_Best]</ref>

I årene 1921-25 studerte Best rettsvitenskap i [[Frankfurt am Main]], [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]], [[Gießen]] og [[Heidelberg]], hvor han i 1927 tok tysk [[doktorgrad]] i juss.<ref>[https://www.holocausthistoricalsociety.org.uk/contents/germanbiographies/wernerbest.html «Werner best», ''holocausthistoricalsociety]</ref> I denne perioden var han medlem av ''Deutschnationaler Jugendbund'' («Tysk-nasjonalt ungdomsforbund»). I 1923 og 1924 satt han arrestert på grunn av sitt engasjement under oppstanden mot den franske [[Ruhrokkupasjonen]].

Fra 1929 var han ansatt som jurist ved den [[hessisk]]e domstolen, og i 1930 giftet han seg i Mainz med Hildegard Regner.

Best var aktiv nazist fra 1929 og ble tatt opp i [[Schutzstaffel|SS]] i 1931.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Biographical Notes|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/biographical-notes/6012A2AD3D0FD666F68F2BBE47F377B4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-10|isbn=978-1-107-15930-3|side=230–233|doi=10.1017/9781316671412.009|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref> Etter at [[NSDAP]] gjorde et godt valg ved [[Valget i Tyskland 1930|valgene i 1930]], forlot Best [[DNVP]] og meldte seg inn i NSDAP. 

== Boxheim-skandalen ==
I november 1931 ble han sentrum i [[skandale]]n omkring de hemmelige Boxheim-dokumentene, oppkalt etter godset Boxheim ved [[Worms]], hvor medlemmer av [[Hessen]]s lokalavdeling av [[NSDAP]] hadde holdt møte. Dokumentene var utkast til hva som burde gjøres under en nazistisk [[Machtergreifung|maktovertagelse]] av Tyskland, og anbefalte summariske [[drap]] på motstandere. Disse papirene ble lekket til pressen som røpet at de var forfattet av [[dommer]]en Werner Best, nyvalgt medlem av landdagen i ''[[fristat|Freistaat]]'' Hessen (Hessen-Darmstadt), politisk leder for den lokale NSDAP-gruppen og nyutnevnt medlem av SS. Dokumentene avslørte at [[NSDAP]] ville bruke SS og [[Sturmabteilung|SA]] for å gripe makten og innføre et [[terror]]velde, likvidere politiske motstandere og innføre arbeidsplikt. Dette skaket opp hele Tyskland, hvor [[Weimarrepublikken]] satt ustøtt, og NSDAP var truende nær på å få makten i Hessen-Darmstadt. Dokumentene var lekket av Hermann Schäfer, som var medlem av NSDAPs landdagsgruppe og ville [[hevn]]e seg på Best som hadde avslørt at Schäfers doktordiplom var falskt, og forlangt at han trakk seg. Etter avsløringen måtte Werner Best fratre som dommmer, og fordi [[Adolf Hitler]] på den tid prøvde å komme til makten med lovlige midler, måtte Best også trekke seg som gruppeleder. Men saken førte ikke til at han falt i unåde hos NSDAP. Tvert om fikk han treffe Hitler,<ref>Danielsen, Niels-Birger: «Boxheim-affæren» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. juni 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Boxheim-aff%C3%A6ren]</ref> og selv om Boxheim-skandalen inntraff på et høyst uheldig tidspunkt for nasjonalsosialistene, ble han vennlig mottatt av denne.

NSDAP lyktes med å distansere seg fra dokumentene ved å betegne dem som Bests «private» nedtegnelser.<ref>Lammers: ''Nazismens epoke'' (s. 135), forlaget Schønberg, 2003, ISBN 87-570-1646-1</ref> 

== Nasjonalsosialist ==
I 1931 og 1932 ble han innvalgt i den hessiske delstatsforsamlingen. I 1931 gikk han inn i [[Schutzstaffel|SS]] der han gjorde rask karriere, og endte som ''[[SS-Obergruppenführer]]''. Sammen med blant andre [[Reinhard Heydrich]] satte Best opp listene over de som skulle likvideres under [[De lange  knivers natt]] i [[1934]].

Fra 1935 var han jurist i [[Gestapo]].<ref name=":0" />

Da [[RSHA]] ble grunnlagt i 1939, ble Best leder for ''Amt I'', [[etat]]en med ansvar for [[Sicherheitsdienst|SD]]s personale og organisasjon.<ref name=":0" /> Han ble også Heydrichs stedfortreder og forlot i 1940 RSHA etter konflikt med Heydrich.<ref name=":0" /> Som [[SS]]-general var han en av hovedarkitektene bak [[diktatur]]ets terror og hemmelige politi.

I 1940-42 tjenestegjorde han i den militære administrasjonen av det okkuperte Frankrike.<ref name=":0" />
[[Fil:Scavenius og Best.jpg|mini|Werner Best (til høyre) sammen med [[Erik Scavenius]], dansk statsminister 1942-43.]]
[[Fil:Mindehøjtidelighed (6045751438) (2).jpg|mini|Minnehøytidelighet i København for danske falne [[Waffen-SS]]-soldater 17. oktober 1943. Enken etter [[Christian Frederik von Schalburg]], Helga Schalburg med sønn sitter ved siden av Best.]]
== Tiden i Danmark ==
Etter noen måneders tjeneste i utenriksdepartementet i [[Berlin]] kom Best 5. november 1942 til [[København]] som ny tysk sendemann og riksfullmektig i [[Danmark]]. Han avløste [[Cecil von Renthe-Fink]], som var blitt hjemkalt i forbindelse med «telegramkrisen», som skyldtes et telegram som kong [[Christian 10.]] hadde sendt Hitler som takk for dennes gratulasjoner i anledning av kongens fødselsdag den 26. september 1942. Kongen svarte Hitler som han svarte alle andre, med standardsetningen «''Udtaler min bedste tak. Christian Rex''». Dette oppfattet Hitler som en fornærmelse, slik at den tyske sendemannen, von Renthe-Fink, ble kalt hjem, samtidig som den danske sendemannen i Berlin fikk beskjed om å reise hjem. Forsøk på å formilde Hitler, blant annet ved å foreslå at kronprinsen, den senere [[Frederik 9.]], skulle dra til Berlin og overbringe en personlig unnskyldning til Hitler, ble avslått. I stedet ble den øverstbefalende for de tyske styrkene i Danmark, generalløytnant Erich Lüdke, erstattet med den mer hardbarkete general Hermann von Hanneken. Etter tysk krav ble den danske regjeringen også omdannet, slik at den tidligere statsministeren, [[Vilhelm Buhl]], ble avløst av utenriksminister [[Erik Scavenius]] få dager etter Bests ankomst. Man unngikk likevel et tysk krav om å få nazister inn i regjeringen.

Best og Scavenius fikk et nært personlig forhold, slik at Best med stort hell kunne praktisere den pålagte «oppsynsforvaltningen» i Danmark. I mars 1943 tillot han – i strid med ordrer fra UD i Berlin – at det ble gjennomført [[Folketinget|folketingsvalg]] i Danmark. Fra årsskiftet 1943 begynte den tyske krigslykken å svikte, og det kom for alvor fart i den danske motstandsbevegelsen. I forbindelse med [[streik]]er og uro i flere danske provinsbyer sommeren 1943, fikk Best fra Berlin beskjed om å stramme grepet på den danske befolkningen, blant annet i form av [[dødsstraff]] for sabotasjehandlinger. I slutten av august mottok den danske regjeringen fra tysk side et [[ultimatum]] som den ikke kunne godta, og regjeringen Scavenius gikk av. Det ble innført militær [[unntakstilstand]] – et stort nederlag for Best, som fryktet å være politisk død etter dette. Imidlertid fortsatte den danske administrasjonen å fungere i form av departementsjefsstyret, og Best fortsatte som riksfullmektig, selv om han nå stod betydelig svakere i forhold til de andre tyske instansene: General von Hanneken og den nyankomne, høyere SS- og politiføreren [[Günther Pancke]].

For å styrke sin stilling, og fordi det var hans faste overbevisning at [[jøde]]ne skulle fjernes fra tysk område, anmodet Best i september 1943 sine overordnete i Berlin om tillatelse til å gjennomføre en aksjon mot de danske jødene. Det ble innvilget, og aksjonen gjennomført natten mellom 1. og 2. oktober. Det hadde gått rykter om en slik aksjon siden innføringen av unntakstilstanden, og nøyaktig dato for aksjonen ble lekket til danske politikere av Bests skipsfartssakkyndige, [[Georg Ferdinand Duckwitz]]. Derfor lyktes det langt de fleste jødene å unngå arrestasjon ved å flykte til [[Sverige]]. Bests presise rolle i dette er aldri blitt helt klarlagt. Av ca. 7 000 jøder i Danmark ble 481 arrestert. De fleste av disse ble deportert til [[konsentrasjonsleir]]en [[Theresienstadt]], hvor 54 døde.

Best hadde lykkes så godt i Danmark med «tilpasningslinjen» sin, at [[BBC]] startet en kampanje mot ham, der han ble fremstilt som den farlige mannen som dysset danskene i søvn. Unntakstilstanden i august hadde gjort en slutt på dette, og det kan forklare at Best 8. september anbefalte Hitler å sette i gang en jødeaksjon. Tidligere hadde Best ved hjelp av sin støttespiller [[Himmler]] stanset [[Gestapo]]s forsøk på jødeaksjoner i Danmark. Hans initiativ kom derfor overraskende på Berlin, men 17. september gav Hitler grønt lys. Terminen ble satt til natt til 2. oktober, samtidig som Best advarte mot den aksjonen han selv hadde igangsatt. Han sendte betrodde folk til Berlin for å bremse prosjektet, under henvisning til faren for opprør i den danske befolkningen, slik som i august, og den danske regjerings erklæringer om at den ville trekke seg hvis tyskerne innførte jødelover. Da Best ikke lyktes med dette, lekket han 28. september datoen for razziaen, slik at de fleste jøder fikk anledning til å flykte før Gestapo dukket opp. I tillegg fikk det tyske politiet ordre om ikke å bryte opp døren, hvis folk ikke selv åpnet den. Jøder som var gift med ikke-jøder fikk være i fred, og arresterte hjelpere skulle utleveres til dansk politi, som slapp dem løs igjen. Jødene var prisgitt lokale hjelpere, siden de hadde stolt på UDs advarsel mot å utløse aksjonen ved å flykte, og UD på sin side stolte på Bests ord om at det ikke ble noen aksjon.<ref>Hans Kirchhoff: "Holocaust i Danmark", ''Danske tilstander, norske tilstander 1940-45'' (s. 252), forlaget Press, Oslo 2010, ISBN 978-82-7547-401-6</ref> Det fantes derfor ingen fluktberedskap. Ca 1 800 politisoldater som Best var blitt tildelt fra [[Norge]] som assistanse, ble i liten grad benyttet. I ukene etterpå ble det derfor bare arrestert og deportert rundt to hundre jøder, og en avtale mellom Best og Gestapo-sjefen i Berlin sikret at de danske jødene ikke havnet i [[Auschwitz]], men i Theresienstadt, der en dansk delegasjon kunne sjekke levekårene deres. Gestapo i Berlin avkrevde Best en forklaring på hans selvmotsigende oppførsel, men han forsikret at han ønsket å gjøre Danmark ''judenrein'' (= rent for jøder).<ref>Hans Kirchhoff: "Holocaust i Danmark", ''Danske tilstander, norske tilstander 1940-45'' (s. 277-80)</ref>

På grunn av økende sabotasje-aktivitet ble Best omkring nyttår 1944 innkalt til møte hos Hitler. Enda en gang fikk han ordre om å stramme grepet på danskene. Hitler ønsket ikke lenger danske frihetskjempere stilt for krigsrett, siden praksisen bare skapte [[martyr]]er. I stedet skulle sabotasje besvares med terror. Det første offeret for denne terroren ble dikteren og [[prest]]en [[Kaj Munk]], som ble myrdet av Gestapo 4. januar 1944. Nå tiltok både sabotasje og tysk terror helt frem til frigjøringen. I april 1944 innførte Best igjen krigsrettbehandling av danske sabotører, men måtte noen måneder senere atter stå skolerett for Hitler, som truet ham med innesperring om han ikke stanset krigsrettens virksomhet. Da Best for tredje gang gjeninnførte krigsrettbehandling i slutten av februar 1945, hadde Hitler fått annet å tenke på. Bests ønske om å dømme de arresterte danske frihetskjemperne ved krigsretten skyldtes hans overbevisning om at dette var en mer effektiv metode til å roe motstandsbevegelsen enn terror. Aksjonen mot det danske politiet den 19. september 1944 ble gjennomført av den høyere SS- og politiføreren Pancke, uten at Best var blitt informert.

Den 30. april 1945 begikk Hitler [[selvmord]] etter å ha utnevnt storadmiral [[Karl Dönitz]] til sin etterfølger. Den 3. mai samlet Dönitz de gjenværende politiske og militære tyske lederne i sitt hovedkvarter i [[Flensburg]]. De drøftet om de skulle fortsette kampen i Danmark og Norge. Best satte seg sterkt imot dette, blant annet fordi ca. 250&nbsp;000 sivile tyske flyktninger, i tillegg til sårete soldater, da befant seg i Danmark.<ref>Claus Bryld: "Krig og okkupasjon i nåtidens speil", ''Danske tilstander, norske tilstander 1940-45'' (s. 424)</ref> Dönitz tok ingen avgjørelse på møtet. Da de tyske forhandlerne senere samme dag møtte frem hos general [[Montgomery]] på Lüneburger Heide for å innlede forhandlinger om våpenstillstand, ble de stilt overfor kravet om at de tyske troppene i Nordvest-Tyskland, [[Nederland]] og Danmark skulle kapitulere. Tyskerne innså at det ikke fantes noe alternativ. Om morgenen 5. mai, da kapitulasjonen var et faktum, henvendte Best seg til dansk UD og bad om beskyttelse. Frihetskjempere sto vakt ved privatboligen hans på Strandvejen i [[København]] til 21. mai da han ble arrestert og innsatt i [[Kastellet (København)|Kastellet]] i København.

== Etter krigen ==
Best ble arrestert av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] styrker og stilt for retten i Danmark. I 1948 ble han dømt til døden, men straffen ble senere omgjort til 12 års [[fengsel]]. Han ble løslatt i 1951.<ref name=":0" /> Han var senere aktiv i [[HIAG]].

Best visste at myndighetene før eller siden ville oppdage kommandoposten «Tannenberg», der han hadde styrt ''Einsatz''-gruppene i Polen i 1939. 11. mars 1969 ble han arrestert og satt fengslet i Berlin mens hjemmet ble [[ransaking|ransaket]]. Han fikk imidlertid støtte fra legehold i sin påstand om å være helsemessig uskikket til å makte en rettssak, og ble løslatt i august 1972. Helt til 1987 klarte han like fullt å påta seg å stille som forsvarets vitne i andre saker mot krigsforbrytere, og i november 1988 utkom hans bok, forsvarsskriftet ''Dänemark in Hitlers Hand'' («Danmark i Hitlers hånd»).<ref>[https://books.google.no/books/about/Danmark_i_Hitlers_h%C3%A5nd.html?id=3F4FNQAACAAJ&redir_esc=y ''Danmark i Hitlers hånd]</ref> At Best fremstod så aktiv og frisk av helse i sitt offentlige liv, var trolig årsak til at tysk rettsvesen gjenåpnet saken hans. 5. juli 1989 offentliggjorde [[statsadvokat]]en i [[Düsseldorf]] en anklage mot ham for 8&nbsp;723 mord; men Best var død tolv dager tidligere, 85 år gammel.<ref>Danielsen, Niels-Birger: «Werner Best» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 6. juni 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Werner_Best]</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.holocaustresearchproject.org/nazioccupation/best.html Biografi på www.HolocaustResearchProject.org]

{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Best, Werner}}
[[Kategori:Personer fra Mainz]]
[[Kategori:Personer fra Darmstadt]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Deltakere i De lange knivers natt]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]