Redigerer Welhavens gate 7 (Moss)

{{Infoboks bygning}}
'''Welhavens gate 7''' ligger i [[Moss]] i [[Østfold]]. Gaten har tidligere hatt navnene Kongensgate, Kongens gade og Radet. Den tidligere adressen til eiendommen har vært Kongensgate 35 og Radet 130 og 171. Huset ble vernet etter [[Plan- og bygningsloven|PBL]] 4. januar 2018.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/231507|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-09-04|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref> 

== Historie ==
I 1800 hadde eiendommen adressen Radet 130 og senere i 1841 var gatenavnet det samme, men [[Matrikkel|matrikkelnummeret]] var endret til 171.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/moss/gamle-kart|tittel=Historiske kart|besøksdato=2020-09-04|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref> Gateadressen ble endret til Kongens gate 35 en gang mellom 1858 og 1885, ifølge historiske kart.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/moss/gamle-kart|tittel=Historiske kart|besøksdato=2020-09-08|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref> 

Welhavens gate 7 danner sammen med [[Welhavens gate (Moss)|Welhavens gate]] 9 og [[Welhavens gate 15 (Moss)|15]] en sammenhengende husrekke langs tidligere Kongens gate. De er et viktig spor langs den opprinnelige hovedveitraseen gjennom Moss. Denne ble endret ved bygging av ny innfartsvei i 1970. Disse tre husene henger naturlig sammen med det bevarte bygningsmiljøet i [[Klostergata (Moss)|Klostergata]] og representerer overgangen mellom bygårdene i mur i Kongensgate og de eldre byboligene i [[Klostergata (Moss)|Klostergata]]. Dette skillet kom etter bybrannen i 1881. Bygningene er ombygget og detaljer er endret i forhold til opprinnelig utseende, men de har allikevel beholdt mange av sine gamle trekk. Bygningene bevares som en del av et helhetlig bygningsmiljø langs hovedveitrassen gjennom Moss, Kongeveien.<ref name=":0" />

I 1921 ga beboerne i Kongens gate 35 tillatelse til nabohuset, nummer 33, til å sette inn to vinduer mot deres hus.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22221/72|tittel=Tinglysingsmateriale: SAO, Moss byfogd, G/Ga/Gaf/L0006: Panteregister nr. VI 6, 1921-1921, s. 141-142 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2020-09-04|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref>

==== Bybrann ====
Det herjet mange bybranner i Moss på 1800-tallet, men den siste store var i 1881. Den startet 16. juli, og det var 39 hus som brant ned. De fleste av disse husene befant seg i Kongens gate. Brannen startet i lokalene til Moss Bryggeri, og den spredte seg sør- og østover opp til Klostergata. Det var etter denne brannen mange av husene i Kongens gate fikk nye husnummer. Huset som opprinnelig tilhørte daværende Kongens gate 35 var blant de husene som brant ned. Huset som står der i dag ble derfor bygget etter 1881.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Bybranner|tittel=Bybranner – Moss byleksikon|besøksdato=2020-09-04|verk=www.mossbyleksikon.no}}</ref>

==== Jernbanen ====
I 1873 bestemte [[stortinget]] å bygge hele [[Østfoldbanen|Østfoldbanens]] venstre linje gjennom Moss. Det gikk bare 6 år fra stortinget bestemte dette til Smaalens-banen ble tatt i bruk 2. januar 1879. Banen gikk langs [[mossesundet]] for at den skulle ha direkte forbindelse med fossen, fabrikkene og havna. Smaalens-banen hadde en betydelig rolle for [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] i Moss da den ga større kontakt med omverden, men også forsynte byen med pengereserver. Moss ble derfor aktører på større markeder og fikk tilgang på mer ressurser og raskere transport som ga byen økonomisk vekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/artikler-samla-fra-strandsittaren/518-da-jernbanen-kom-til-moss|tittel=Da jernbanen kom til Moss|besøksdato=2020-09-04|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref>

== Byggestil ==
Huset som sto på eiendommen før bybrannen i 1881 var i tre, men byggearbeider Hans Christian Hansen bygget et nytt hus i [[mur]] etter brannen. På grunn av bybrannene som herjet i Moss på 1800-tallet ble det innført murhustvang. Huset som står der i dag er et [[Tegl|teglsteins hus]] i sen empirestil. [[Empire|Empirestilen]] er en klassisk preget stil som også gjerne blir kalt keiserstil. I Norge ble stilen brukt i perioden rundt 1810 - 1840, og videreføringen av empirestilen de neste tiårene kalles senempire.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dalanefolkemuseum.no/leksikon/senempirestil|tittel=Senempirestil [Egersund byhistoriske leksikon]|besøksdato=2020-09-04|verk=www.dalanefolkemuseum.no}}</ref> Huset bærer derfor preg av tiden det ble bygget, og selv om det har blitt gjort endringer i fasaden så ser man fortsatt karakteristiske trekk fra denne byggestilen. 

I 1930 ble huset gjort om til 3-4 leiligheter pluss en forretning. I tillegg ble det dette året bygd inngang fra bakgården og et uthus.

== Beboere ==
I 1790 eides huset av skomaker H. I. Berg og etter han av [[høker]] Johan Neeb (f. 1784), som tidligere hadde vært [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Underfogd underfogd] i Kragerø. Fra begynnelsen av 1820-årene tilhørte gården høker Gotfred Hansen Hepperick. En høker er en kjøpmann med begrensede rettigheter. Han hadde kun rettigheter til å selge spesifikke varer, i motsetning til byens borgerskap. Senere tilhørte eiendommen baker Joh. Svendsen og høker Jens Chr. Olsen Schultz fra 1835. I begynnelsen av 1840-årene kjøpte handelsmannen Petter Busch, som tidligere hadde vært lennsmann i [[Hobøl]] og underfogd, gården. Eiendommen var i hans barns eie fram til enkefruen Boslangen fra [[Våler (Østfold)|Våler]] kjøpte den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4f69613a3a358e814989cdebc7f9dd98?page=313&searchText=mossiana|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-09-04|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Folketelling 1875 ====

I folketellingen i 1875<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052007002075|tittel=001 Niclaie Petter Busch - 0032 Radet - 002 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2020-09-04|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> står det at Niclaie Petter Busch (f.1824) bor på adressen, sammen med Emilie (f. 1840) og Jacobine Busch (f. 1842). Niclaie var [https://snl.no/buntmaker bundtmaker], som er det samme som pelsmaker. Mot slutten av 1800-tallet var pelsindustrien stor. Det ble et statusplagg, for først og fremst de rike, så til [[Middelklasse|middelklassen]]. Emilie var husbestyrerinne. 

==== Folketelling 1900 ====
I folketellingen i 1900<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996001955|tittel=001 Olauer Johannesen Lunde - 02 - 0037 Kongens Gade 35 - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2020-09-04|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> står det at Olauer Lunde (f. 1859) bodde på adressen sammen med kona Anna (tidligere Andresen) Lunde (f. 1860). Sammen hadde de barna Sara (1886) og Iver Lunde (1890). Moren til Anna, Oline Andresen (f. 1825), skal også ha bodd på samme adresse, og hun skal ha vært forsørget av Olauer.

Olauer var stasjonsmester. Yrket til Anna er ikke kjent, men man kan tenke seg at hun var hjemmeværende som kvinner flest på denne tiden. Forutsetningen for Olauers arbeid var altså utbyggingen av [[Jernbane|jernbanen]] i Moss som kom mot slutten av 1800-tallet.

Mange av de som har bodd på denne adressen har vært relativt velstående. De har alle hatt minimum en i familien som har hatt en jobb som de har tjent ganske godt av. 

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Moss]]
[[Kategori:Kulturminner i Moss]]