Redigerer Weimarforfatningen

[[Fil:Weimar_Constitution.jpg|thumb|Weimarforfatningen]]
'''Weimarforfatningen''' (''Weimarer Reichsverfassung'', offisielt ''Verfassung des Deutschen Reiches'', '''Det tyske rikes forfatning''') var [[Tyskland]]s forfatning fra [[14. august]] [[1919]] til [[Hitlers maktovertakelse]] i [[1933]]. Den foreskrev en [[parlamentarisme|parlamentarisk]]-[[demokrati]]sk og [[føderalisme|føderativ]] [[republikk]] der makten utgikk fra folket. Deler av den weimarske riksforfatningen (artiklene 136, 137, 138 og 141) er fremdeles formelt del av den tyske grunnloven.

Det er verd å merke seg at [[Adolf Hitler|Hitler]] aldri foretok noen formell opphevelse av Weimarforfatningen. [[Ironi]]sk nok dannet den tvert om grunnlag for hans styre, for alle hans [[dekret]]er og forordninger (andre lover fantes ikke i [[Nazi-Tyskland]]) ble utstedt med [[hjemmel]] i Weimarforfatningens [[unntakstilstand|unntakslov]] av 28. februar 1933 «til vern av folk og rike», signert av gamle [[Paul von Hindenburg|general Hindenburg]] dagen etter [[riksdagsbrannen]] i februar 1933, fordi Hitler lurte ham til å tro at det var overhengende fare for en [[kommunisme|kommunistisk]] [[revolusjon]] i Tyskland, med riksdagsbrannen som uttrykk for dette. Unntaksloven (den tyske grunnlovs § 48) opphevet alle borgerlige rettigheter, og ble stående ved makt til mai 1945, slik at Tyskland rettslig befant seg i permanent unntakstilstand de tolv årene Hitler satt med makten.<ref>[[William Shirer]]: ''Det tredje rikes vekst og fall'' bind 1 (s. 297), Cappelens forlag, Oslo 1961</ref>

==Motivasjon==
Blant de viktigere grunner til at Tyskland i 1919 mente seg å trenge en ny forfatning, var at den inntil da gjeldende, som var preget av [[Otto von Bismarck]], ikke hadde noen del om de fundamentale rettigheter, men innskrenket seg til bestemmelser for myndighetsområdene til de forskjellige statlige organer, og at den la til grunn [[monarki]]et som statsform.

==Offisielt navn==
[[Det tyske rikes forfatning|Forfatningens offisielle navn]] (''Verfassung des Deutschen Reiches'', «Det tyske rikes forfatning») var det samme som for [[Det tyske rikes forfatning av 1871|forfatningen av 1871]]. Av den grunn ble det naturlig å avgrense de to fra hverandre i [[dagligtale]] som ''Bismarcksche Reichsverfassung'', og ''Weimarer Verfassung/Weimarer Reichsverfassung'', etter byen der den ble til.

==Utarbeidelse==
Weimarforfatningen ble utarbeidet av den liberale politikeren og juristen [[Hugo Preuss]] med utgangspunkt i forfatningene fra [[1849]] og [[1871]]. Den ble vedtatt [[31. juli]] [[1919]] av nasjonalforsamlingen som møttes i [[Weimar]], og undertegnet av statspresident [[Friedrich Ebert]] [[11. august]] samme år. Den trådte i kraft [[14. august]].

Forfatningen bestod av to hoveddeler, «oppbygning og oppgaver for Riket» og «grunnrettigheter og grunnplikter for tyske borgere». Den innebar en stor demokratisering i forhold til forfatningen av 1871. [[Stemmerettsalder]]en ble redusert til 20 år, [[ekteskap|ektefolks]] rettigheter ble sikret, og det ble åpnet for folkeinitiativer og [[folkeavstemning]]er. [[Rettsfilosofi]]sk var forfatningen preget av en rettspositivistisk grunninnstilling, som gav seg uttrykk i at forfatningen uttrykkelig slo fast at den kunne endres av et nytt politisk flertall.

== Oppbygning av forfatningen ==
* Preambel (innledning). 
* Første hoveddel: ''Aufbau und Aufgaben des Reiches'' (rikets oppbygning og oppgaver)
** Første avsnitt: ''Reich und Länder'' (rike og land ([[delstat]]er))
** Annet avsnitt: ''Der Reichstag'' ([[Riksdagen]])
** Tredje avsnitt: ''Der Reichspräsident und die Reichsregierung'' (rikspresidenten og riksregjeringen)
** Fjerde avsnitt: ''Der Reichsrat'' (Riksrådet)
** Femte avsnitt: ''Die Reichsgesetzgebung'' (rikslovgivningen)
** Sjette avsnitt: ''Die Reichsverwaltung'' (riks[[forvaltning]]en)
** Syvende avsnitt: ''Die Rechtspflege'' (rettspleien)
* Annen hoveddel: ''Grundrechte und Grundpflichten der Deutschen'' (grunnrettigheter og grunnplikter for tyske borgere)
** Første avsnitt: ''Die Einzelperson'' (enkeltindividet)
** Annet avsnitt: ''Das Gemeinschaftsleben'' (samfunnslivet)
** Tredje avsnitt: ''Religion und Religionsgesellschaften'' (religion og religionssamfunn)
** Fjerde avsnitt: ''Bildung und Schule'' (utdannelse og skole)
** Femte avsnitt: ''Das Wirtschaftsleben'' ([[næringsliv]]et)
* ''Übergangs- und Schlussbestimmungen'' (overgangsbestemmelser m.v.)

===Artikkel 48===
Artikkel 48 tillot [[Reichspräsident|rikspresidenten]], under gitte omstendigheter, å iverksette krisetiltak uten samtykke fra [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|riksdagen]]. Denne makten innebar proklameringen av nødforordninger (''Notverordnungen'').

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Anschütz, Gerhard: ''Die Verfassung des Deutschen Reiches vom 11. August 1919'', Berlin 1933
* Poetzsch-Heffter, Fritz: ''Handkommentar der Reichsverfassung vom 11. August 1919  Ein Handbuch für Verfassungsrecht und Verfassungspolitik'', Berlin 1928

== Eksterne lenker ==
* {{Wikisource-de|Verfassung des Deutschen Reiches (1919)}}
* [http://www.dhm.de/lemo/html/dokumente/verfassung/index.html/ Deutsches Historisches Museum: Der Text der Verfassung]
* [http://www.documentarchiv.de/wr/wrv.html  Documentarchiv.de: Der Text der Verfassung]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Weimarrepublikken| ]]
[[Kategori:Tysk rettshistorie]]
[[Kategori:Hendelser i 1910-årene]]
[[Kategori:1919 i Tyskland]]
[[Kategori:Politikk i 1919]]
[[Kategori:Konstitusjoner]]