Redigerer Wang Zheng (mandarin)

{{Infoboks biografi}}
'''Wang Zheng''' (født [[1571]] i [[Jingyang (Xianyang)|Jingyang]] i [[Shaanxi]] i [[Kina]], død [[1644]]) var en kinesisk [[mandarin (embedsmann)|stormandarin]] som konverterte til katolisismen (dåpsnavn: '''Philippus''') og ble en av de mest fremtredende og innflytelsesrike kristne i Kina mot slutten av [[Ming-dynastiet]]{{Tr}}.

==Liv og virke==
I 1594 tok han den høye embedsmannseksamen som gav ham graden ''[[juren]]'', og (etter ni mislykkede forsøk) i 1622 tok han den aller høyeste graden, ''[[Jinshi (mandarin)|jinshi]]'', og ble stormandarin.{{Tr}} Han ble døpt av pater [[Diego de Pantoja]] i [[Beijing]] ca. 1616. Etiske overveielser synes å ha spilt en stor rolle for hans beslutning om å bli kristen.{{Tr}}

Wang Zheng samarbeidet med de utenlandske [[jesuitt]]misjonærene blant annet for at de skulle få utformet og utgitt sine verker på høyverdig språk, og forberedte og organiserte deres ankomst og misjonsarbeid i hans hjemprovins [[Shaanxi]]. Han var også aktivt engasjert i karitative organisasjoner  ''(fangshenghui)''; blant annet grunnla han i [[Xi'an]] ''Den karitative forening'' ca. 1634 som han i skriftet ''Renhui yue'' gav grundige og detaljerte anvisninger ut fra kristen lære og dyd.{{Tr}}

Hans personlige religiøse forfatterskap er betydningsfullt. Han var også en oppfinner som utviklet eller tilpasset maskineri særlig til nytte for landbruket.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', [[Brill]], Leiden 2001, s. 779</ref> Nevnes kan en møllemaskin ''(zixingmo)'' og en selvdrevet vogn ''(zixingche)''.  Som han fremholdt om den selvdrevne møllemaskinen: Selv kvinner og barn kunne håndtere dem.<ref>''Zhuqi tushuo'', folie 10a-10b</ref> Hans nyttige tekniske oppfinnelser ble faktisk med på å øke interessen for kristendommen.

I 1623 ble han prefekturaldommer ''(tuiguan)'' i [[Guangping]] i provinsen [[Nanzhili]]. Han måtte frasi seg embedet etter kort tid fordi hans stemor døde og han måtte reise hjem. Så ble han i 1627 prefekturaldommer i [[Yangzhou]] i Nanzhili, men så døde hans far året etter og han sluttet igjen. I 1631 ble han assisterende oppsynskommisjonær ''(ancha qianshi)'' i provinsen [[Shandong]] med ansvar for Liaohaihærenes krets, men trakk seg tilbake et år etter fordi han ikke hadde maktet å forhindre oppstand.{{Tr}}

Wang Zheng er også kjent som en av de kristne mandariner som ikke helt klarte monogamiet.{{Tr}} Først hadde han vært svært standhaftig. Selv om han ikke hadde noen sønn nektet han å ta seg noen [[konkubine]]. Men senere ombestemte han seg, og ble da prompte [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] fra den katolske kirke. Men flere år etter, i 1637, angret han seg og lovde å anbringe sin konkubine i et separat kammer, i håp om å kunne bli tilgitt av Gud og Himmelen, som han skrev.{{Tr}} Det førte til at han ble gjenopptatt i det kirkelige fellesskap.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 661</ref>

Da [[Li Zicheng]]s styrker nærmet seg nektet han å ta til seg mat, og etter syv dager døde han.

==Verker==
*''Xiru ermu zi'', Hangzhou 1626 (sammen med p. [[Nicolas Trigault]] – beskrivelse av [[Matteo Ricci]]s tidlige og sene transkripsjonssystem av kinesisk til romansk skrift. Det beste systemet ble også tatt i bruk av kinesiske lærde.)
*''Zhuqi tushuo'', 1627 (illustrasjoner og forklaringer av forskjellige maskiner, blant annet klokker) 
*''Weitian airen jilun'' (beskrivelse av hans konversjon til kristendommen, og utlegning av gudsbegrepet og kristen [[xiao]])
*''Renhui yue'', 1634 (anvisninger om kristne dyder og de 14 barmhjertighetsverk) 
*''Xinzhi zhuqi tushuo'', 1637 (illustrert forklaring om alle de nylig lagede maskiner)
*''Qiqing jiezui qigao'', 1638 (bønneskriv om å bekjenne synder – da han angret å ha tatt seg en konkubine)

Dessuten viktige forord eller etterord, som f.eks. 
*til p. [[Johann Schreck]]s ''[[Qiqi tushuo|Yuanxi qiqi tushuo]]'', 1627, – illustrert forklaring om de vidunderlige maskiner fra Det fjerne vesten.   
*til p. [[Johann Adam Schall von Bell]]s ''Chonyi tang riji suibi'', 1638, som skildret munker og eremitter i den egyptiske ørken og behandler askese og lydighet.

==Referanser==

<references />

==Litteratur==

* [[Arthur W. Hummel, Sr.]]: ''«Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912)»'', 1943-1944
* Ren Dayuan: ''«Wang Zheng: A Scientist, Philosopher and Catholic in Ming Dynasty China»'', i [[Roman Malek]] (red.:) ''Western Learning and Christianity in China. The contribution and Impact of Johann Adam Schall von Bell (1592–1666)'' (Monumenta Serica Monograph Series, XXXV), Nettetal: Steyler Verlag 1988, bind 1., s. 339-368  
*[[Nicolas Standaert]] (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, ISBN 90-04-11431-9 (en rekke referanser til Wang Zheng)
*Nicolas Standaert: ''«Wang Zheng's Ultimate Discussion of the Awe of Heaven and the Care of Human Beings»'', i ''Orientalia Lovaniensia Periodica'' 29 (1998), s. 163-188
*[[Erik Zürcher]]: ''«Christian Social Action in the Late Ming Times: Wang Zheng and his 'Humanitarian Society'»'', i Jan A.M. De Meyer & Peter M. Engelfriet (red.): ''Linked Faiths: Essays on Chinese Religions and Traditional Culture in honour of [[Kristofer Schipper]]'' (Sinica Leidensia, 46), Leiden: Brill 1999, s. 269-286

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1500 til 1644]]
[[Kategori:Ming-dynastiets historie]]
[[Kategori:Kinesiske oppfinnere]]
[[Kategori:Mandariner]]
[[Kategori:Personer fra Xianyang]]