Redigerer Walter Schellenberg

{{Infoboks biografi}}
'''Walter Schellenberg''' (født [[16. januar]] [[1910]] i [[Saarbrücken]] i [[Tyskland]], død [[31. mars]] [[1952]] i [[Torino]] i [[Italia]]) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-general og [[Spionasje|spion]] som under [[andre verdenskrig]] var øverste sjef for ''[[Sicherheitsdienst]]''s (SD) og ''[[Abwehr]]''s forente etterretningstjenester. Han var også generalmajor i politiet (utnevnt [[21. juni]] [[1944]]).

Schellenberg ble etter krigen dømt til seks års fengsel i [[Nürnbergprosessene]]. Det er blitt antatt at han fikk en mild straff fordi han hadde mye informasjon å gi til de allierte om [[Sovjetunionen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var syvende barn av [[klaver]]fabrikanten Guido Schellenberg og dennes kone Lydia. Han vokste opp i Saarland, men i 1923 flyttet familien av yrkesmessige grunner til [[Storhertugdømmet Luxembourg|Luxemburg]]. Schellenberg begynte å studere medisin i [[Bonn]] i 1929, men avbrøt dette for å studere jus i [[Marburg an der Lahn|Marburg]]. Han tok sikte på å gjøre tjeneste i [[diplomati]]et. Etter fem semester vendte han tilbake til universitetet i Bonn og avla eksamen våren 1933 ved [[Oberlandesgericht Düsseldorf|''Oberlandesgericht'' Düsseldorf]].<ref>[http://www.rheinische-geschichte.lvr.de/Persoenlichkeiten/walter-friedrich-schellenberg/DE-2086/lido/57c94666748638.68144368 W. Schellenberg]</ref>

I mai [[1933]] ble han medlem av [[Schutzstaffel|SS]] (Nr. 124817) og [[NSDAP]] (Nr. 4504508).

=== Under Det tredje rike ===
==== Før annen verdenskrig ====
Han gjorde inntrykk på [[Heinrich Himmler]] og ble raskt hans yngste SS-general. Schellenberg utmerket seg etter [[invasjonen av Polen]] da han gikk gjennom polske etterretningskartoteker og identifiserte 430 tyskere som polske [[informant]]er. Disse ble deretter sendt til [[galge]]n eller satt i [[konsentrasjonsleir]]. Som ansatt i [[etterretning]]stjenesten arbeidet han med planer om å bortføre den tidligere britiske konge [[Edward VIII]] fra [[Portugal]], men det skar seg da hertugen alt hadde lagt ut på reise til [[Bahamas]]. I [[Berlin]] samarbeidet Schellenberg med [[Reinhard Heydrich]] og ble hans protesjé, men forholdet kjølnet da det gikk rykter om at Schellenberg hadde hatt en affære med Heydrichs kone, Lina.<ref>Max Hastings: ''The secret war'' (s. 473), forlaget CollinsHarper 2015, ISBN 978-0-00-750390-2</ref> 

Sammen med Heydrich ledet Schellenberg jakten på den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] agentgruppen ''[[Rote Kapelle]]''. 

[[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Heinrich Himmler|Himmler]] gav Schellenberg i oppdrag å ta livet av [[Otto Strasser]], men det ble det ikke noe av; Strasser var ikke i Portugal der Schellenberg lette etter ham.

Heydrich var også så engasjert i denne [[likvidering]]en at Schellenberg spurte seg om Strasser visste noe om Heydrich som kunne skade ham.<ref>[https://www.georg-elser-arbeitskreis.de/texts/schellenberg3.htm «Walter Schellenberg»], [[Georg Elser]]s arbeidskrets</ref> Etter Heydrichs død var det først [[Ernst Kaltenbrunner]] som overtok som sjef for ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA).

==== Under andre verdenskrig ====
[[Fil:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|thumb|Schellenberg (andre fra venstre) i en gruppe ledet av [[Reinhard Heydrich|Heydrich]] på [[Ekeberg]] i Oslo, september 1941. [[Heinrich Müller]] i [[gestapo]] til venstre for Heydrich, [[Heinrich Fehlis]] til høyre. [[Rudolf Schiedermair]] såvidt synlig bak Heydrich. {{byline|[[NTB]]}}]]
Den [[9. november]] [[1939]] organiserte Schellenberg «Venlo-episoden» og bortførte to britiske [[Secret Intelligence Service|MI6]]-agenter i den [[nederland]]ske grensebyen [[Venlo]], [[major]] Best og [[Kaptein (grad)|kaptein]] Stevens. Schellenberg fortalte de to agentene at han kunne arrangere et møte med en tysk general som planla å avsette Hitler og innlede fredsforhandlinger med England. Ironisk nok forsøkte [[Ludwig Beck]] på samme tid å etablere kontakt med britene, men i Sveits. Hitlers ga grønt lys for Heydrichs plan om å bortføre de to agentene som gjengjeldelse for [[Georg Elser]]s [[attentat]]forsøk 8. november 1939, som han feilaktig ga britisk etterretning skylden for. Omvendt kan britene ha trodd Elsers attentat var de tyske generalenes verk, slik at Schellenberg virket mer troverdig. I Venlo ledet Schellenberg aksjonen da 16 SS-menn tok Stevens og Best til fange. For dette ga Hitler ham [[jernkorset]] av 1. klasse, og Schellenberg utviste stort mot da han sa fra om at attentatforsøket ikke skyldtes britisk etterretning eller de to fangene. Schellenbergs rapporter om britiske troppeansamlinger medvirket til Hitlers beslutning om å sikre [[Narvik]] ved en [[invasjon]] i Norge og Danmark, og før [[invasjonen av Frankrike]] fikk Schellenberg utplassert folk i [[sement]]fabrikkene i [[Saarland|Saargemünd]], [[Metz]] og [[Nancy]] som skaffet ham vital informasjon om [[Maginotlinjen]].<ref>[https://www.jstor.org/stable/44327333?seq=1 Kenneth Campbell: ''Walter Schellenberg]</ref>  

Venlo-episoden gjorde store deler av det britiske spionasjenett i Vest- og Sentral-Europa på det nærmeste verdiløst. Videre førte den til at sjefen for de nederlandske hemmelige tjenester måtte gå av, og utstyrte Hitler med et passende ''[[casus belli]]'' for den senere innmarsj i Nederland – landets [[nøytralitet]] var jo kompromittert gjennom samarbeidet med britisk etterretning.

I [[1940]] fikk han i oppdrag å sette opp en liste over 2.300 ledende briter som skulle arresteres etter en vellykket [[okkupasjon]] av [[Storbritannia]].

Schellenberg var en beundrer av [[Niccolò Machiavelli|Machiavelli]], og benyttet seg i sin virksomhet av politiske [[kidnapping]]er. I 1940 ble han sendt til [[Lisboa]] for å sikre seg [[Edward VIII|hertugen av Windsor]] som alt hadde vist seg positivt innstilt til Hitlers regime. Her avstod Schellenberg fra kidnapping og la i stedet planer om å lokke med seg hertugen; men i mellomtiden hadde hertugparet lagt ut på reise til [[Bahamas]]. Schellenbergs posisjon som Heydrichs protesjé var allerede belastet av rykter om at han hadde hatt en affære med Heydrichs kone, Lena. Schellenberg ble selv skilt, men giftet seg i oktober 1940 med Irene Grosse-Schönepauck,<ref>Max Hastings: ''The secret war'' (s. 273), HarperCollins 2015, ISBN 978-0-00-750390-2</ref> en kvinne av polsk avstamning. Etter gjentatte sykdomsplager ble han omsider diagnostisert med [[lever]]- og [[galleblære]]sykdom i november 1940, og fikk det bedre etter opphold i [[Karlovy Vary|Karlsbad]] og Thüringen.<ref>[http://www.rheinische-geschichte.lvr.de/Persoenlichkeiten/walter-friedrich-schellenberg/DE-2086/lido/57c94666748638.68144368 W. Schellenberg]</ref>

I [[1943]] var han involvert i et forsøk på å få [[utenriksminister]] [[Joachim von Ribbentrop]] avsatt. Sentralt i planleggingen stod [[marskalk]] von Bieberstein og [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]], begge fra utenriksdepartementet. Gruppen kom frem til at utenriksdepartementet måtte ledes av noen som var beredt til å forhandle om fred med de vestallierte, og tok indirekte kontakt med [[Vatikanet]] som de anså som en mulig kontaktvei. Pave [[Pius XII]] signaliserte indirekte beredskap ved å rette et åpent brev til sin [[Statssekretariatet|statssekretær]], [[kardinal]] [[Luigi Maglione]], der han oppfordret til [[bønn]]er for fred, særlig fra barn. Ribbentrop oppdaget planene om å få ham skjøvet til side og fikk dem forpurret. Med unntak av Schellenberg ble de involverte sendt til fronten eller til [[konsentrasjonsleir]].

I 1941 ble [[Coco Chanel]] registrert som ''Abwehr''-agent F-7124 med kodenavnet «Westminster» etter sitt kjærlighetsforhold til Hugh Grosvenor (''2nd Duke of Westminster''). Til gjengjeld skulle hennes søstersønn og adoptivsønn André Palasse løslates fra leiren der han satt som tyskernes [[krigsfange]].<ref>[https://www.france24.com/en/live-news/20210107-strong-whiff-of-wartime-scandal-clings-to-coco-chanel «Strong whiff of wartime scandal clings to Coco Chanel» 7. januar 2021]</ref> I 1943 ble Chanel kalt til Berlin for å treffe Schellenberg som ønsket hennes hjelp til fredsforhandlinger med [[Winston Churchill]]. I ''Operation Modelhut'' (= modellhatt, etter Chanels yrke som [[designer]]) dro Schellenberg veksler på hennes bekjentskap med Churchill før krigen. Vera Lombardi, en venninne av Chanel og Churchill, ble løslatt fra italiensk fangenskap. De to kvinnene reiste sammen med Chanels tyske kjæreste, [[baron]] von Dincklage, til [[Madrid]], der Lombardi skulle gå til den britiske [[ambassade]] med Chanels brev som var adressert til Churchill. I stedet valgte Lombardi å røpe Chanel og følget hennes som tyske [[spion]]er. Lombardi ble tatt tilbake i forvaring, mens Chanel klarte å komme seg tilbake til Paris.<ref>[https://www.biography.com/news/coco-chanel-nazi-agent Tim Ott: ''Coco Chanel's Secret Life as a Nazi Agent'', 15. juni 2020]</ref>

På oppdrag av Himmler trådte han mot slutten av krigen i kontakt med det svenske [[Røde Kors]] og grev [[Folke Bernadotte]]. I den forbindelse misbrukte han prominente fanger som pressmiddel under forhandlingene.

I oktober 1944 presenterte han Himmler for Jean-Marie Musy, en eldre sveitser, og avtale en utveksling av [[lastebil]]er i bytte mot jøder. Resultatet av forhandlingene var at i februar 1945 kunne Schellenberg sende 1.200 jøder i sikkerhet i [[Sveits]]. Da Himmler på samme tid overtok en kommando på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], tryglet Schellenberg ham om å sette alle tyske ressurser inn på å holde russerne tilbake, og heller overgi [[vestfronten (andre verdenskrig)|vestfronten]] til vestmaktene. Schellenbergs adjutant Franz Göring var også med på å avverge en ordre om å henrette [[Ravensbrück]]s fanger i krigens siste uker. 10.000 fanger derfra ble i stedet sendt til [[Danmark]]. På Hitlers fødselsdag 20. april 1945 spiste Schellenberg frokost med Norbert Masur fra ''[[World Jewish Congress]]'', noe som ganske sikkert ville fått Hitler til å beordre Schellenberg skutt, om han hadde kjent til det. 1. mai fik Schellenberg avskjed av Kaltenbrunner, men ble reddet av Bernadotte som fikk Schellenberg trygt til Sverige med et Røde Kors-fly.<ref>Max Hastings: ''The secret war'' (s. 481-82)</ref>

=== Etter 1945 ===
Han ble senere arrestert og fengslet i juni [[1945]]. [[Hugh Trevor-Roper]] forhørte ham, og kunne fastslå at han selv hadde bedre oversikt over tysk etterretning enn den tyske etterretningssjefen selv. Det var ingen stor overdrivelse av Trevor-Roper da han hevdet at alle ''Abwehr''s agenter hadde vært fiktive eller under alliert kontroll.<ref>Max Hastings: ''The secret war'' (s. 544)</ref> 

Schellenberg slapp unna med en redusert straff under [[Ministerieprosessen]] i [[Nürnberg]], angivelig for å ha gitt [[Allen Dulles]] opplysninger om [[Sovjetunionen]]. Den [[11. april]] [[1949]] ble Schellenberg dømt til seks års fengsel, men løslatt allerede to år senere.

I sine mangelfulle [[memoar]]er beskriver han på nært hold en rekke av [[Det tredje rike]]s sentrale personligheter, som Hitler, Himmler, Heydrich, Ribbentrop, [[Wilhelm Canaris]], [[Martin Bormann]], Kaltenbrunner og [[Heinrich Müller]].

Schellenberg betraktet seg selv som en av tidenes mesterspioner, men lot ikke til å reflektere over at så godt som alle tyske spioner i [[England]] ble avslørt og drept, eller «snudd» og brukt som dobbeltagenter.

Den tidligere toppsjef for alle de tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] hemmelige tjenester døde av [[kreft]] 43 år gammel den 31. mars 1952 i Torino.

== Memoarer ==
* Walter Schellenberg: ''Walter Schellenberg. Hitlers letzter Geheimdienst-Chef'', 1956 André Deutsch Ltd., apologetisk selvbiografi med tildels tvilsomme eller usanne passasjer.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* George C. Browder: ''Walter Schellenberg - Eine Geheimdienstphantasie''. In: Ronald Smelser, Enrico Syring (Hrsg): ''Die SS: Elite unter dem Totenkopf.'' Paderborn. 2000, ISBN 3-506-78562-1, s. 418ff.
* Pierre-Théodore Braunschweig: ''Secret channel to Berlin'', Philadelphia, Pa. Casemate, 2004
* Reinhard R. Doerries: ''Hitler's last chief of foreign intelligence''. London. Cass, 2003
* Reinhard R. Doerries: ''Hitler's Intelligence Chief. Walter Schellenberg''. Enigma Books. New York 2009, ISBN 978-1-929631-77-3
* [[Ernst Klee]]: ''[[Das Personenlexikon zum Dritten Reich]]''. Fischer. Frankfurt am Main 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. (Aktualisierte 2. Auflage)
* {{NDB|22|650||Schellenberg, Walter|Dieter Pohl|118607014}}
* ''Das Urteil im Wilhelmstrassen-Prozess'' : D. amtl. Wortlaut d. Entscheidung im Fall Nr 11 d. Nürnberger Militärtribunals gegen von Weizsäcker u. andere, mit abweichender Urteilsbegründung, Berichtigungsbeschlüssen, d. grundlegenden Gesetzesbestimmungen, e. Verz. d. Gerichtspersonen u. Zeugen u. Einführungen von [[Robert Kempner|Robert M. W. Kempner]] u. Carl Haensel. Hrsg. unter Mitw. von C. H. Tuerck. (amtl. anerkannt. Übers. aus d. Engl.). Bürger Verlag. Schwäbisch Gmünd 1950 [http://d-nb.info/455191344 DNB]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Schellenberg, Walter}}
[[Kategori:Personer fra Saarbrücken]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:SD-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Tyske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Sicherheitsdienst]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Abwehr]]