Redigerer Walter Rothholz (1893–1978)

{{Infoboks biografi}}
'''Walter Rothholz''' (født 20. april 1893 i [[Stettin]], Tyskland, død 1. november 1978) var en [[Tyskland|tyskfødt]] [[Norge|norsk]] [[jurist]] med [[doktorgrad]] (dr.jur.).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | tittel = Norsk fangeleksikon: Grinifangene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 | side = 204}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Tillegg til stamtavle over familien Breder|etternavn=Breder|fornavn=Paul Preus| utgiver=|år=1990|isbn=|utgivelsessted=|sider=61-62|kapittel=|sitat=}}</ref> Han var [[Folkerett|folkerettsekspert]] og arbeidet i ti år i det tyske utenriksdepartementet i [[mellomkrigstiden]].<ref name=":0" />

Rothholz ble gift med en norsk kvinne i 1936 og flyttet til Norge i 1939.<ref name=":0">«Tyske statsløse er blitt "tyske borgere" mot sin vilje.» ''VG'', 30. oktober 1945, s.1.</ref> På grunn av sin [[Jøder|jødiske]] bakgrunn ble han internert 26. oktober 1942 i [[Berg leir]], og fra 2. desember på [[Grini fangeleir|Grini]]. Han hadde tjenestegjort som offiser på tysk side under [[første verdenskrig]] og hadde god kjennskap til geografien i områdene der krigen i 1944–1945 gikk mot slutten, og holdt de andre fangene på Grini orientert om hva meldingene fra fronten betydde.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/8729e2c6304738db11b912eab2606a30?index=4#54|tittel=Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling|etternavn=Haarr|fornavn=Arne|utgiver=Universitetsforlaget|år=1994|isbn=8200418227|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han ble evakuert til Sverige 2. mai 1945.<ref>{{Kilde bok|tittel=Quislings hønsegård : Berg interneringsleir|etternavn=Haave|fornavn=Carl|utgiver=Cammermeyer|år=1948|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=261|kapittel=|sitat=}}</ref> Rothholz reddet trolig livet fordi hans kone ikke var jødisk og fordi han hadde en fjern slektning som var tysk general.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Beryktede gestapister vet lite og husker mindre av redslene|avis=Arbeiderbladet|dato=16. juni 1967}}</ref> Wilhelm Heilmann, en av de tyske vaktene på Grini, avslørte for Rothholz i 1942 eller 1943 at jødene deportert til Polen ble drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mendelsohn, Oskar  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | side = }}</ref> I 1946 vitnet han om forholdene på Grini og [[Alfred Zeidler]]s atferd der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grini-saka|avis=Arbeiderbladet|dato=12. desember 1946|side=3|sitat=Sekretær Walter Rothholz forklarte at Zeidler var meget ivrig i tjenesten når det gjaldt å hindre at jødene fikk noen lettelser utenfor reglementet, og han unnlot å sabotere ordrene fra Terrassen selv når han meget lett kunne gjøre det.}}</ref> 

Rothholz vitnet i saken mot [[Hellmuth Reinhard]] i 1967.

Rothholz fikk norsk statsborgerskap og flyttet en stund etter krigen tilbake til Tyskland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian  | utgivelsesår = 1994 | tittel = I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge | isbn = 8203260497 | isbn = 8257410853 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?|etternavn=Bergfald|fornavn=Ole|utgiver=Schibsted|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=62|kapittel=|sitat=}}</ref> Etter krigen engasjerte han seg i spørsmålet om flyktningenes situasjon<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rothholz, Walter|tittel=Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage|publikasjon=Archiv des Völkerrechts|url=|dato=1950|bind=2|nummer=4|sider=404-412|sitat=}}</ref>, erstatningssaker for jødiske familier<ref name=":1" /> og folkerettslige spørsmål.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rothholz, Walter|tittel=Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917|publikasjon=Archiv des Völkerrechts|url=|dato=mai 1949|bind=1|nummer=4|sider=450-470|sitat=}}</ref> Rett etter krigen arbeidet han noen år i det norske boligdirektoratet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norges statskalender: fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltning m.v. = Norwegian government yearbook | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kommuneforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020120882048_001 | side = }}</ref>

Sønnen [[Walter Rothholz]] ble født mens han satt internert.

Han ble dekortert med [[jernkorset]] for innsats som offiser på tysk side under [[første verdenskrig]].

==Verk==
* Rothholz, W. (1950). Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage. ''Archiv des Völkerrechts'', 2(4), 404-412.
* Rothholz, W. (1949). Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917. Archiv des Völkerrechts, 1(4), 450-470.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rothholz, Walter}}
[[Kategori:Personer fra Szczecin]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]
[[Kategori:Holocaust-overlevende]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske migranter til Norge]]