Redigerer Wake Island

{{Infoboks øy
| bilde = Wake Island.png
| bildetekst = Satellittbilde av Wake Island.
| plassering = [[Stillehavet]]
| areal = {{formatnum:7.38}}&nbsp;
| høyestepunkt = Ducks Point
| høyde = 6&nbsp;[[moh]]
| land = USA
| posisjonskart = Oseania
| breddegrad = 19.3
| lengdegrad = 166.633333
| koordinatregion = UM-79
}}

'''Wake Island''' er en [[atoll]] i Stillehavet, omtrent 3400 km vest for [[Hawaii]]. Territoriet har tidligere vært kalt '''Halcyon Island'''.<ref>Wake Island. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 14. august 2014 fra http://snl.no/Wake_Island.</ref> Atollen er administrert av [[Innenriksdepartementet (USA)|USAs innenriksdepartement]] som et uorganisert, uinnlemmet oversjøisk territorium, og inngår blant [[USAs ytre småøyer]]. Territoriet har et totalareal på 7,4 km² og har 150 innbyggere i 2014.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2019-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190131174657/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |url-status=død }}</ref> Wake Island styres av [[Det amerikanske flyvåpen|Flyvåpenet]] og alle bosatte er ansatte i enten Flyvåpenet eller [[Den amerikanske hæren|Hæren]]. Flyvåpenet opererer en flystasjonen, mens Hæren holder et rakettsystem på øyene. 

Atollen består av de tre [[koralløy]]ene Wilkes Islet, Peale Islet og Wake Islet. Øyene er forbundet ved broer.<ref>Wake Island. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Hentet 14. august 2014 fra http://snl.no/Wake_Island.</ref> Den største av øyene, Wake Islet, har den eneste rullebanen for fly, [[Wake Island Airfield]].

Øyene er mest kjent for den japanske okkupasjonen i 1941–1945 og [[slaget ved Wake Island]] 8.–23. desember 1941 under [[Stillehavskrigen]]. I dag er Wake Island mest brukt som et militært støttepunkt, militær fly- og flåtebase, i tillegg til at flyplassen benyttes til mellomlandinger for fly. Det er også et knutepunkt for kommunikasjonskabler til [[Honolulu]] og til [[Guam]].<ref>Wake Island. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 14. august 2014 fra http://snl.no/Wake_Island.</ref> Wake Island inngår i ''[[Pacific Remote Islands Marine National Monument]]'', opprettet 6. januar 2009.<ref>http://www.nbcnews.com/id/28506975/ns/us_news-environment/t/bush-creates-three-pacific-marine-sanctuaries/</ref> 

[[Marshalløyene|Republikken Marshalløyene]] hevder suverenitet over øyene, men Wake Island har vært offisielt underlagt USA siden 1899.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2019-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190131174657/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |url-status=død }}</ref> 

== Geografi ==
[[Fil:Wake_Island_Lagoon_Paradise_by_Matthew_Piatkowski.jpg|thumb|right|250px|Lagune på Wake Islet.]]
Wake Island ligger vest for den internasjonale [[datogrensen]] i tidssonen [[UTC]] +12. Øyene ligger i [[Mikronesia]] i Oseania, 3400 km vest for Hawaii og 560 km sørøst for nærmeste landområde, [[Bokak Atoll]] i [[Marshalløyene]]. Til tross for at øya har navn i entall, ''Wake Island'', består territoriet av tre [[atoll]]øyer: Wilkes Islet (0,80 km²), Peale Islet (1 km²) og Wake Islet (5,5 km²)  <ref>http://www.botany.hawaii.edu/faculty/duffy/ARB/061-70/066.pdf|format={{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Øyenes totale areal varierer med [[tidevann]]et fra 6,5 km² til 7,4 km². Øyene har et tropisk klima og en temperatur på ca. 27 °C både på land og i omliggende havområder året rundt. Det høyeste punktet på Wake Island er Ducks Point, seks meter over havet. 

[[Tropisk syklon|Tropiske sykloner]] rammer ofte øyene. Orkanen Sarah rammet øyene den 16. september i 1967 med en vindstyrke på 241 km/t, og ødela en rekke bygninger. Befolkningen ble evakuert <ref>http://www.prh.noaa.gov/cphc/summaries/1967.php</ref>. Den 28. august i 2006 evakuerte [[Det amerikanske flyvåpen|Flyvåpenet]] alle de 188 soldatene fra øyene da [[super-tyfonen Ioke]] rammet øyene <ref>{{Kilde www |url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,211537,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130623065225/http://www.foxnews.com/story/0,2933,211537,00.html# |arkivdato=2013-06-23 |url-status=død }}</ref>. Orkanen hadde en maksimal vindstyrke på 298 km/t og skapte store ødeleggelser<ref>https://web.archive.org/web/20060902095812/http://www.voanews.com/english/2006-08-31-voa11.cfm</ref>. Soldatene returnerte til Wake i september 2006. 

== Historie ==

===  Før europeisk oppdagelse ===

Mikronesiere fra [[Marshalløyene]] var de første som besøkte øyene, som da ble kalt ''Enen-kio'', oppkalt etter en lokal blomst funnet på øyene. Ifølge den religiøse tradisjonen på Marshalløyene ble flere mennesker ofret på øyene <ref>{{kilde www|url=http://www.enenkio.org/adobe/Kio_Island.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-09-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060922003620/http://www.enenkio.org/adobe/Kio_Island.pdf |arkivdato=2006-09-22 }}</ref><ref>http://www.angelfire.com/nv/micronations/images/marshall2b.jpg</ref>. Det er ikke påvist permanent bosetting av mikronesierne. 

=== Vestlig oppdagelse ===
[[Fil:Wake_Island_by_Agate.jpg|thumb|right|250px|Wake Island tegnet av [[Alfred Agate]] fra [[Wilkes-ekspedisjonen]].]]
Den første europeeren som oppdaget øyene var den spanske navigatøren [[Álvaro de Mendaña]] den 20. oktober i 1568 <ref>Sharp, Andrew ''The discovery of the Pacific Islands'' Oxford, 1960, side 47.</ref>. Øyene fikk sitt nåværende navn etter den britiske handelsmannen [[William Wake]], som besøkte Wake Island i 1796 <ref>{{Kilde www |url=http://www.janeresture.com/wake/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2019-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107005313/http://www.janeresture.com/wake/index.htm |url-status=død }}</ref>. Den amerikanske sjøfareren [[Charles Wilkes]] fra [[USAs marine]] besøkte øyene den 20. desember i 1840. Han beskrev øyene som "lave koralløyer av triangulær form, åtte [[Fot (måleenhet)|fot]] over havet". Han beskrev øyene som dekket av busker og at det ikke fantes noen innsjø. Den amerikanske naturhistorikeren [[Titian Peale]] besøkte senere øyene og studerte dyrearter. Han tok blant annet med seg et egg fra en [[gulhodealbatross]] tilbake til USA. Øyene Wilkes Islet og Peale Islet er oppkalt etter disse to <ref>http://books.google.no/books?id=ChyilRml0hcC&pg=PA37&lpg=PA37&dq=Titian+Peale+wake&source=bl&ots=bLhfvXsz9j&sig=LxmbMuSa0XW82BnCZBE8vNKuCuE&hl=no&sa=X&ei=eQvtU9TkA4SfygORuIHYDg&ved=0CC0Q6AEwAg#v=onepage&q=Titian%20Peale%20wake&f=false</ref>. 

=== Amerikansk besittelse ===

Generalen [[Francis Vinton Greene]] fra [[Den amerikanske hæren]] besøkte øyene på veien til [[Filippinene]] under [[Den spansk-amerikanske krig]] og heiste da det amerikanske flagget på øyene <ref>http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/GAOREPORTS-OGC-98-5/content-detail.html</ref>. Kommandør [[Joe Taussig]] fra [[Den amerikanske marinen]] annekterte øyene offisielt for USA den 17. januar i 1899 <ref>http://books.google.com/books?id=z5Le627xQLgC&pg=PA255|year=2006|publisher=Nova</ref>. Øyene ble først tatt i bruk som en telegrafstasjon for militærvesenet. 

[[Pan American World Airways]] etablerte den første bosettingen i 1935, kalt ''PAAville'', som fungerte som et stoppested for turister som fløy mellom [[Kina]] og USA på 1930-tallet <ref>http://books.google.no/books?id=GkEEAAAAMBAJ&lpg=PA14&dq=wake+island+hydroponics&pg=PA14&hl=no#v=onepage&q=wake%20island%20hydroponics&f=true</ref>. Denne landsbyen var aktivt i bruk inntil japanerne okkuperte øyene under [[Slaget ved Wake Island]] i 1941. En amerikansk fly- og flåtebase ble bygget på øyene i 1940. Den amerikanske marinen bygde en militærbase her i januar 1941 og den 19. august 1941 ble 449 soldater fra [[Det amerikanske marinekorpset]] stasjonert på øyene <ref>http://www.nps.gov/history/history/online_books/npswapa/extcontent/usmc/pcn-190-003133-00/sec12.htm</ref>. I tillegg til disse var det 68 soldater fra Marinen og 1221 sivile arbeidere bosatt på øyene <ref>{{kilde www|url=http://www.dutcheastindies.webs.com/december2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151015214226/http://www.dutcheastindies.webs.com/december2.html |arkivdato=2015-10-15 }}</ref>. 

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:98_rock,_Wake_Island.jpg|thumb|right|Inskripsjon fra en amerikansk soldat tatt til fange og henrettet under den japanske okkupasjonen.]]
[[Fil:Wake_island_WWII_Civilian_memorial.JPG|thumb|right|250px|Minnesmerke for amerikanske [[krigsfange]]r under [[Slaget ved Wake Island]].]]
{{utdypende artikkel|Slaget ved Wake Island}}

Samtidig som Japan [[Angrepet på Pearl Harbor|angrep Pearl Harbor]] 8. desember i 1941 (7. desember i Hawaii, ettersom øyene ligger på den andre siden av [[datogrensen]]), angrep 27 japanske bombefly Wake Island. Flyene ble sendt fra [[Kwajaleinatollen]] i [[Marshalløyene]] og ødela åtte av de totalt tolv [[Grumman F4F Wildcat]]-jagerflyene til Det amerikanske marinekorpset på Wake. 23 amerikanske soldater ble drept og 11 såret <ref>http://global.britannica.com/EBchecked/topic/634272/Battle-of-Wake-Island</ref>. Sivile arbeidere fra [[Pan American World Airways]] ble evakuert fra øyene samme dag<ref>Cunningham, W. Scott (1961). Wake Island Command. Boston, MA: Little, Brown and Company.</ref>. Det var også flere sivile arbeidere som hindret japanske bombefly i å lande på øyene den 8. desember <ref>Herman, Arthur. ''Freedom's Forge: How American Business Produced Victory in World War II,'' side 170-4, Random House, New York, NY, 2012. ISBN 978-1-4000-6964-4.</ref>. Dagen etter, den 9. desember 1941, ble både sykehuset og bygningene til [[Pan American World Airways]] ødelagt etter japanske angrep. 

Den amerikanske marinen forsøkte å sende militær støtte fra Hawaii, men hadde opplevd store tap etter angrepet på Pearl Harbor. De få soldatene de fikk sendt til Wake ble drept under Japans andre invasjon av øyene den 23. desember <ref>{{Kilde www |url=http://www.dutcheastindies.webs.com/SNLF.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2015-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150709165841/http://www.dutcheastindies.webs.com/SNLF.html |url-status=død }}</ref>. Denne gang mistet 52 amerikanske soldater livet og mer enn 70 sivile. Japanerne mistet mellom 700 og 1000 soldater, deriblant ble 24 japanske bombefly skutt ned og en ubåt senket. Til tross for de store japanske tapene fikk ikke amerikanerne noen forsterkning til øyene, og [[Japan]] erklærte seier den 23. desember. Flere amerikanere ble tatt til fange og ført til japanske konsentrasjonsleirer i Asia <ref>http://www.mansell.com/pow_resources/camplists/list_2.html</ref>. Etter seieren stasjonerte Japan 2000 soldater på øyene<ref>{{kilde www|url=http://www.dutcheastindies.webs.com/japan_garrison.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160106231303/http://www.dutcheastindies.webs.com/japan_garrison.html |arkivdato=2016-01-06 }}</ref> og omdøpte Wake Island til ''Otori-Shima'' (大鳥島, norsk "store fugl øy")<ref>{{cite book |title=History of United States Naval Operations in World War II |last=Morison |first=Samuel Eliot |year=2001 |publisher=University of Illinois Press |isbn=0-252-06973-0}}</ref>.

Amerikanske fly bombarderte med jevne mellomrom øya fra 1942 til Japans kapitulasjon i 1945. Den 8. juli 1943 angrep [[Consolidated B-24 Liberator]]-bombefly underveis fra [[Midwayøyene]] den japanske garnisonen på Wake. Den senere presidenten [[George H.W. Bush]] skal ha gjennomført sitt første oppdrag som bombeflyger over Wake Island <ref>Parmet, Herbert S (2001). George Bush: The Life of a Lone Star Yankee. ISBN 978-0-7658-0730-4.</ref>. 5. oktober 1943 angrep amerikanske marinefly fra ''USS Yorktown'' øya. To dager senere beordret kontreadmiral [[Shigematsu Sakaibara]] henrettelse av 98 sivile amerikanske arbeidere av frykt for en kommende invasjon. Arbeiderne var blitt holdt tilbake på øya for å utføre tvangsarbeid. De ble ført til den nordlige enden av øya, fikk bind for øynene og ble henrettet med maskingevær. En ukjent amerikaner overlevde massakren og vendte tilsynelatende tilbake til åstedet for å hugge inn meddelelsen 98 US PW 5-10-43 på en korallstein nær stedet hvor ofrene raskt var blitt begravet i en massegrav. Den ukjente amerikaneren ble tatt til fanget igjen og Sakaibara halshugget ham personlig med en [[katana]] <ref>http://www.goldtel.net/ddxa/massacre.html</ref>. Inskripsjonen på steinen kan fortsatt sees og er et minnesmerke på Wake Island.

Den 4. september 1945 erkjente Japan nederlag og øya kom igjen under amerikansk suverenitet. Overtagelsen av Wake Island foregikk offisielt ved en seremoni ombord på ''USS Levy''. Etter krigen ble Sakaibara og hans underordnede kommandantløytnant Tachibana dømt til døden for massakren og krigsforbrytelser, og henrettet den 18. juni 1947 på [[Guam]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.executedtoday.com/2009/06/18/1947-shigematsu-sakaibara-wake-island-massacre/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2021-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225214508/http://www.executedtoday.com/2009/06/18/1947-shigematsu-sakaibara-wake-island-massacre/ |url-status=yes }}</ref>.

=== Nyere historie ===
[[Fil:MacArthur_Truman_Wake_Island.jpg|thumb|right|250px|President [[Harry Truman]] og general [[Douglas MacArthur]] på Wake Island, 15. oktober 1950.]]
Den amerikanske presidenten [[Harry S. Truman]] og generalen [[Douglas MacArthur]] møttes på øyene den 15. oktober i 1950 for å diskutere fremgangen i [[Koreakrigen]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.trumanlibrary.org/wake/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2010-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100828213513/http://www.trumanlibrary.org/wake/ |url-status=død }}</ref>. Under [[Den kalde krigen]] var øyene brukt som operasjonssenter for ''Space and Missile Defense Command'' for [[Den amerikanske hæren]]. Siden 1974 har Wake Island fungert som en prøvestasjon for nedskyting av raketter. Fra april til august 1975 fungerte øyene som en leir for mer enn 8000 vietnamesiske flyktninger som flyktet etter [[Saigons fall]] <ref>http://www.wakeisland1975.com/</ref>. 

I de senere årene har øyene vært en mellomlandingsstasjon for Det amerikanske militæret og også for nødlandinger <ref>{{Kilde www |url=https://airports-gis.faa.gov/airportsgis/airportLookup/index.jsp?category=etops |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140820025944/https://airports-gis.faa.gov/airportsgis/airportLookup/index.jsp?category=etops |arkivdato=2014-08-20 |url-status=død }}</ref>. Ifølge [[CIA World Factbook]] i 2014 er det 150 amerikanske soldater stasjonert på Wake Island <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |arkiv-dato=2019-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190131174657/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/wq.html |url-status=død }}</ref>. 

== Vernet område ==

Den 16. september i 1985 ble flere områder tilknyttet [[Stillehavskrigen]] registrert som [[National Historic Landmark|nasjonalhistoriske landemerker]] og i [[National Register of Historic Places]] <ref>http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=4&ResourceType=Building</ref><ref>http://pdfhost.focus.nps.gov/docs/NHLS/Text/85002726.pdf</ref><ref>http://pdfhost.focus.nps.gov/docs/NHLS/Photos/85002726.pdf</ref>. 16. januar i 2009 dannet [[USAs innenriksminister|innenriksminister]] Dirk Kempthorne et viltreservat på øyene i samarbeid mellom etaten [[U.S. Fish and Wildlife Service]] og [[Det amerikanske flyvåpen|Flyvåpenet]] <ref>http://www.fws.gov/refuge/wake_atoll/</ref>. Viltreservatet har et totalareal på 2 005,28 km<sup>2</sup>, det meste under havet. Flere dyre- og plantearter på øyene er dermed vernet under amerikansk lov, deriblant [[svartfotalbatross]] og [[laysanalbatross]] <ref>http://www.fws.gov/refuge/Wake_Atoll/wildlife_and_habitat/index.html</ref>. President [[George W. Bush]] inkluderte Wake Island som en del av ''[[Pacific Remote Islands Marine National Monument]]'' den 6. januar i 2009 <ref>http://www.nbcnews.com/id/28506975/ns/us_news-environment/t/bush-creates-three-pacific-marine-sanctuaries/</ref>. 

== Populærkultur ==

Wake Island er en bane i videospillene ''[[Battlefield]]'', og er inkludert i spillene ''[[Battlefield 1942]]'', ''[[Battlefield 2]]'', ''[[Battlefield 2142]]'', ''[[Battlefield Heroes]]'', ''[[Battlefield 1943]]'' og ''[[Battlefield 3]]'' <ref>http://arstechnica.com/gaming/2011/05/wake-island-feature/</ref>. Wake er også inkludert i videospillene ''[[War Thunder]]'', ''[[Company of Heroes 2]]'' og ''[[System Shock 2]]''. Territoriet er også med i den amerikanske filmen ''[[Wake Island (film)|Wake Island]]'' fra 1942 <ref>Leonard Maltin, ''Leonard Maltin’s 2007 Movie Guide'', New York, The New American Library, 2007, side 1441.</ref> og er nevnt i filmen ''[[Pulp Fiction]]'' fra 1994. Wake Island er et stoppested på [[Indiana Jones]] sin tur til Nepal i filmen ''[[Jakten på den forsvunne skatten]]'' fra 1981. 

== Referanser ==
<references/>

{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs ytre småøyer]]