Redigerer Wade-Giles

'''Wade-Giles''', noen ganger forkortet '''Wade''', er et [[romanisering]]ssystem for [[kinesisk]] slik det tales i [[Beijing]]. Det ble utviklet av et system satt opp av [[Thomas Francis Wade|Thomas Wade]] på midten av [[1800-tallet]], og fant sin endelige form i og med [[Herbert Giles]]' kinesisk-[[engelsk språk|engelske]] ordbok fra [[1912]]. Dette var det dominerende system for translitterasjon av kinesisk i den engelsktalende verden det meste av [[1900-tallet]], og fortrengte de systemene som baserte seg på [[Nanjing]]-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall, deriblant [[Leggeromanisering]]en.

Wade-Giles ble til for å imøtekomme spesialisters behov. Dette utgangspunktet er grunnen til at systemet er ikke-intuitivt for ikke-spesialister, og ikke særlig nyttig for den som prøver å tilegne seg kinesisk uttale. 

[[Republikken Kina]] har benyttet Wade-Giles i mange tiår som sin ''de facto''-standard for translitterasjon, men det sameksisterer med en rekke offisielle, men mer obskure systemer, nemlig  [[Gwoyeu Romatzyh]] (fra [[1928]]), [[MPS II]] ([[1986]]) og [[Tongyong Pinyin]] ([[2000]]). Taiwanske stedsnavn i internasjonal bruk er så å si alle Wade-Giles. Mange kinesere i Vesten som har bakgrunn fra Taiwan benytter Wade-Giles når de gjengir sine navn i [[det latinske alfabet]].

I [[Folkerepublikken Kina]] er det derimot [[Hanyu Pinyin]]-systemet som råder. I [[Singapore]] benyttes pinyin på statlige skoler og i offisielle dokumenter, men regjeringen reverserte sitt krav til den kinesiske befolkning om å gå over til å skrive sine navn etter pinjin. Dermed er det vanlig i Singapore å se Wade-Giles brukt til personnavn. 

I Norge er Wade-Giles-stavemåten for Kinas største kommunistleder fremdeles (2009) vel så kjent som pinyin-versjonen. 
*Wade-Giles: [[Mao Tse-tung]] 
*Hanyu Pinjin: Mao Zedong. 

Hans hovedmotstander under [[Den kinesiske borgerkrig|borgerkrigen]] kjenner nordmenn best (2010) ved versjonen [[Chiang Kai-shek]], som hverken er Wade-Giles (''Chiang Chieh-shih'') eller pinyin (''Jiǎng Jièshí'').     

I noen tilfeller har verken Wade-Giles eller pinyin gått av med seieren i drakampen om gjenkjennelsesverdien i den vestlige verden. [[Konfucius]] og [[Mencius]] er latiniserte former av de to kjente filosofenes navn, og navneformene ble kjent i omverdenen på grunn av de [[den katolske kirke|katolske]] [[jesuittene|jesuittmisjonærenes]] bruk av ordene. På Wade-Giles og Hanyu Pinyin måtte man skrive hhv. K'ung Fu-tzu / Meng-tzu og Kǒngfūzǐ / Mèngzǐ.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romaniseringssystemer for mandarin]]
[[Kategori:Fonetikk]]