Redigerer Władysław Anders

{{Infoboks militær person}}
'''Władysław Albert Anders''' (født [[11. august]] [[1892]] i Krośniewice-Błonie nær [[Kutno]], død [[12. mai]] [[1970]] i [[London]]) var en [[Polen|polsk]] [[general]] («Generał broni») og [[politiker]] i [[den polske eksilregjeringen]] i London under den [[andre verdenskrig]].

Anders hadde [[baltiske tyskere|baltisk tysk]] bakgrunn, og studerte ved [[Rigas tekniske universitet]] og senere ved militærhøyskolen i [[St. Petersburg]]. Under [[den polsk-sovjetiske krig]] ledet han et kavaleriregiment. Ved den [[Felttoget i Polen i 1939|tyske invasjonen av Polen]] i september 1939 hadde han kommandoen over en kavalerienhet i østre Polen, og ble senere sovjetisk krigsfange.

Etter [[Tyskland]]s invasjon av [[Sovjetunionen]] i juni 1941 ble de polske krigsfangene frigitt som følge av en polsk-sovjetisk avtale om å bygge opp en polsk hær i Sovjetunionen. General [[Władysław Sikorski|Sikorski]] utså den Russlandskjente Anders, som samtidig ble løslatt fra [[KGB]]s [[Lubjanka]]-fengsel i [[Moskva]], til å være øverstkommanderende i den polske hæren i Sovjetunionen. Fra 4. august 1941 arbeidet han med å bygge opp polske væpnede styrker i Sovjetunionen; hovedsakelig av undernærte og utmattede polske [[GULag]]- og [[krigsfanger]]. De polske troppene samlet seg i [[Usbekistan]] og fikk lov til å utvandre gjennom [[Persia]] til [[Palestina]]. Anders ledet disse polske troppene under [[De allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] offensiv i Italia. Italiaoffensiven stemte overens med at den britiske regjeringen valgte å ikke drive Polenspørsmålet mot Stalin og anbefale at Polen skulle avstå området øst for [[Curzonlinjen]], som var det området som majoriteten av Anders' hær kom ifra.

Anders hadde en nærmest legendarisk posisjon blant polske emigranter og dissidentene. De viste ham stor takknemlighet for at han arbeidet med å redde polakker fra [[Stalin]]s [[konsentrasjonsleir]]er. Tross heltestatusen var han ''[[persona non grata]]'' hos det sosialistiske regimet i Polen, siden han ble ansett som levende bevis på [[stalinisme]]ns brudd.

Anders ble belønnet med Polens høysete tapperhetsmedalje ''[[Ordenen Virtuti Militari]]'', britiske ''[[Order of the Bath|The Most Honourable Order of the Bath]]'', franske ''[[Æreslegionen]]'', amerikanske ''[[Legion of Merit]]'' og polske ''[[Den hvite ørns orden]]'', i tillegg til mange andre utmerkelser.

Władysław Anders er begravet blant sine soldater på den polske krigsgravlunden i [[Monte Cassino]].

== Utvandringen av polske krigsfanger ==
[[Fil:WA tombstone.jpg|miniatyr|General Władysław Anders' gravstein i den Polske krigsgravlunden i Monte Cassino.]]
[[Fil:Pol Cment MC.jpg|miniatyr|Den polske krigsgravlunden i Monte Cassino, Italia.]]

Stalin lovte å skaffe en væpnet styrke på maksimalt {{formatnum:30000}} mann, noe som senere økte betydelig. Anders var dog overbevist om at [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] skulle seire og arbeidet for å evakuere den polske hæren<ref>s. 97, 103</ref>

I mars 1942 ble han enig med Stalin om å begrense det polske nærvær i Sovjetunionen til {{formatnum:44000}} mann og fikk lov å evakuere cirka {{formatnum:40000}} soldater via Persia og Irak til de alliertes tropper i [[Midtøsten]]. Anders insisterte dog på at sivile polakker som lyktes med å ta seg til de polske troppenes rekrutterings- og treningsleir i [[Buzuluk]] via [[Volga]] og [[Yangi-Yul]] i [[Usbekistan]]<ref name="Davies76">[[Norman Davies]] ''Heart of Europe'' s. 76</ref> skulle tas med, noe sovjetiske myndigheter tillot med unntak av polske medborgere med jødisk, hviterussisk eller ukrainsk bakgrunn.

Den sovjetiske nasjonalitetsinskrenkningen ledet til store spenninger – mange medlemmer av andre minoriteter utga seg for å være polakker men ble avslørt av de ekte som fryktet at de selv skulle fengsles på nytt om deres «falske» kamerater skulle avsløres.<ref>[[Anne Applebaum]] ''[[GULAG de sovjetiska lägrens historia]]'' s. 471</ref> Tross det sovjetiske forbudet, tilsluttet nærmere tusen medlemmer av disse nasjonalitetene seg til de polske styrkene, blant annet {{formatnum:6000}} jøder.<ref>[http://www.zchor.org/brotherhood/book.htm Dr. Shaul Sehayik ''An Unknown Eposode''] ''(engelsk)''</ref><ref>[http://www.zchor.org/meirtchak/meirtchak.htm Benjamin Meirtchak ''Jewish Military Casualties in the Polish Armies in World War II''] ''(engelsk)''</ref> {{formatnum:3000}} jødiske soldater deserterte i Palestina og {{formatnum:1000}} valgte å bli, blant annet korporal [[Menachem Begin]]. Anders avsto fra å stille disse for krigsretten da han var usikker på deres motivasjon til å delta i slag.<ref name="Davies76" /><ref>Zdzisław Stahl ''Generał Anders i 2 Korpus'' (London, 1989) s. 22–23</ref>

Etter forhandlinger med britene, som trengte soldater mer enn flyktinger, ble sammensetningen endret til {{formatnum:33000}} soldater og {{formatnum:11000}} sivile.<ref>Prażmowska, s. 132</ref> Mange av polakkene måtte ta seg til fots til Usbekistan fra Russland i mangel på annen transport.<ref>[[Norman Davies]] ''Europe. East&West'' s. 145</ref> Resten av evakueringen skjedde med skip fra [[Krasnovodsk]] (''nå:Türkmenbaşy''), ved den sørøstre delen av [[Det kaspiske hav]] til [[Bandar-e Anzali|Pahlevi]] i Persia ([[Iran]]).

Anders ønsket å evakuere alle polakker våren 1942, som stemte overens med [[Churchill]]s behov av tropper i Midtøsten. Stalin støttet også planen, trolig med tanke på forsyningsleiren, men også med tanke på å bryte kontakten med den provisoriske polske regjeringen i London, som kan ha eksistert allerede i dette tidlige stadiet.<ref>Prażmowska, s. 128</ref> 26. juli 1942, etter [[Władysław Sikorski]]s, Anders og Churchills langvarige diplomati og flere sovjetiske hinder,<ref name="ReferenceA">J.Lukowski H.Zawadzki ''A Concise History of Poland'' s. 267</ref> fikk Anders sovjetiskt godkjenning på å evakuere hele hæren og det ble avsluttet i august. Denne gangen forlot {{formatnum:70000}} polakker Sovjetunionen.<ref>Prażmowska, sid. 148</ref> Totalt {{formatnum:115000}} personer, hvorav {{formatnum:74000}} polske krigsfanger og {{formatnum:41000}} tusen sivile.<ref>[[Anne Applebaum]] ''[[GULAG de sovjetiska lägrens historia]]'' s 472</ref> Styrken tilsluttet seg det ''2. polske korps'' som ble bygget opp i Palestina hos de allierte i vest. Korpset deltok senere under hans ledelse i [[Andre verdenskrig#Felttoget i Italia|felttoget i Italia]] i 1944 med høydepunktet under det blodige [[slaget om Monte Cassino]], erobringen av [[Ancona]] og [[Bologna]]. Titusentalls soldater ble dog igjen i Sovjetunionen.<ref name="ReferenceA" /> I og med at tyske tropper ble tatt til fange, overtok det ''2. polske korps'' de tvangsrekruterte polakkene i den tyske hæren.

I fotsporene til det ''2. polske korps'' fulgte «vandrende lille Polen», med barnehjem, mødre- og barneomsorg, utdanning av sykepleiere som under Italiakampanjen var stasjonert i [[Bari]] og polsk presse med aviser som «Orzeł biały» (Hvite ørn), «Dziennik Żołnierza» (Soldatens dagsavis) og «Gazeta Żołnierza» (Soldatens avis) i Bari. Det polske trykkeriet ble senere stasjonert i Roma og ble første forlag i verden til å publisere ett kart over sovjetiske GULag-konsentrasjonsleirer og den avslørende bredden av undertrykkelsen i boken til K. Zamorski og S.Starzewski [[Sovjetiske rettferdighet (bok)|''«Sprawiedliwość Sowiecka»'' («Sovjetisk rettferdighet», 1945)]] samt i J.Czapskis ''«Wspomnienia starobielskie»'' (1944).<ref>Zdzisław Stahl ''Generał Anders i 2 Korpus'' (London, 1989) s. 36</ref>

== Trivia ==
* Det polske senatet utpekte året [[2007]] som [[General Anders år]].<ref>[https://web.archive.org/web/20060214185419/http://www.msz.gov.pl/index.php?document=2081 Utenriksministerens dokument] ''(engelsk)''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Prażmowska, Anita J. ''Britain and Poland 1939–1943, The betrayed ally'' (1995). {{ISBN|0-521-48385-9}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070929060745/http://www.polishsoldier.co.uk/anders.htm The Polish Soldier, General Władysław Anders]

{{Portal|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anders, Wladyslaw}}
[[Kategori:Polske generaler]]
[[Kategori:Polakker fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:Personer fra Kutno fylke]]
[[Kategori:Den polsk-sovjetiske krig]]