Redigerer Vulkan (gud)

[[Fil:Rubens - Vulcano forjando los rayos de Júpiter.jpg|thumb|Vulkan, [[Peter Paul Rubens|Rubens]]' hardtarbeidende smedgud. ]]
'''Vulkan''' (latin Vulcanus), også kjent som Mulciber, var den romerske guden for [[smed]]er og godartet (nyttig) bruk av ild. Han var også guden for vulkaner i oldtidens romerske [[hedendom|senhedendom]]. Han er kjent som [[Sethlans]] i [[etruskisk mytologi]] og [[Hefaistos]] i [[gresk mytologi]]. Han ble dyrket ved en årlig festival kjent som ''Volcanalia'' den [[23. august]]. Vulkan tilhører den eldste tiden i romersk religion: [[Marcus Terentius Varro|Varro]] siterer ''[[Annales Maximi]]'' hvor han minnes at kong [[Titus Tatius]] hadde dedikert egne altre for en rekke guddommer, blant dem også Vulkan.<ref>Varro ling. Lat. V, X: ''«...Et arae Sabinum linguam olent, quae Tati regis voto sunt Romae dedicatae: nam, ut annales dicunt, vovit Opi, Florae, Vediovi Saturnoque, Soli, Lunae, Volcano et Summano, itemque Larundae, Termino, Quirino, Vortumno, Laribus, Dianae Lucinaeque...»''</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Statuette Vulcanus MBA Lyon A1981.jpg|thumb|left|upright=0.5|Vulkan kledd i ''exomis'' (tunika) og ''pilos'' (spiss hatt), romersk bronsestatue, 100-tallet e.Kr.]]
[[Fil:Andrea Mantegna 045.jpg|thumb|[[Andrea Mantegna]]: [[Parnas]], Vulkan, som ildgud]]
Opprinnelsen til navnet er både uklart og lenge diskutert. Den romerske tradisjonen har hevdet at det var beslektet med latinske ord som var knyttet til [[lyn]] (''fulgur, fulgere, fulmen''), som igjen var antatt å være beslektet med [[ild]].<ref>Varr. Ling. Lat. V, 10: ''«Ignis a gnascendo, quod huic nascitur et omne quod nascitur ignis succendit; ideo calet ut qui denascitur cum amittit ac frigescit. Ab ignis iam maiore vi ac violentia Volcanus dictus. Ab eo quod ignis propter splendorem fulget, fulgur et fulmen, et fulguritum quod fulmine ictum.»''</ref> Denne tolkningen ble støttet av [[Walter William Skeat]] i hans [[etymologi]]ske ordbok i betydningen  «lustre».<ref>Skeat, W. W. (1963, 1. utg. 1882): ''Etymological dictionary of the English language'', New York; s.v. volcano: «cf Skt. varchar-s: lustre»</ref>

Det har blitt foreslått at Vulkan faktisk ikke er [[latin]]sk, men beslektet med den [[Kreta|kretiske]] guden ''Velchanos'', en gud for naturen og [[Dødsrike|underverden]].<ref>Cook, A. B.  (1925): ''Zeus: a study in Ancient religion'', bind II, ss. 945 ff.</ref> Wolfgang Meid har dog avvist denne identifiseringen.<ref>Meid, W. (1961): «Etr. Velkhans- Lat. Volcaanus», ''Indogermanische Forschugungen'', 66</ref> Det har siden kommet flere fantasifulle forslag uten at det har gitt større enighet: Christian Guyonvarc'h har foreslått en identifisering med det [[irsk]]e navnet Olcan. Vassilij Abaev har sammenlignet med [[ossetisk]] ''-waergon'', en variant av navnet ''Kurdalaegon'', smeden i ''[[Nartsagnene]]'', [[epos]] som har sin opprinnelse i [[Nord-Kaukasus]], men [[Georges Dumézil]] fant denne forbindelsen urimelig.<ref>Dumezil, G. (1974): ''La religion romaine archaique'', Paris, del I.</ref>

== Dyrkelsen av Vulkan ==
Vulkans eldste helligdom i Roma, ''[[Volcanal]]'', lå ved foten av [[Kapitolhøyden]] i [[Forum Romanum]], og ble etter sigende datert til den arkaiske perioden av [[Det romerske kongedømme|de romerske kongene]],<ref name=platner> Platner Samuel Ball & Ashby, Thomas (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Volcanal.html «Volcanal»]. A Topographical Dictionary of Ancient Rome. London: Oxford University Press. ss. 583–584.</ref> og blitt etablert på dette stedet av Titus Tatius,<ref>Dionysius av Halicarnassus, II.50.3; Varro V.74.</ref> tradisjonelt datert til 700-tallet f.Kr. Det var i synspunktet til [[Etruskere|etruskiske]] ''[[Haruspex|haruspikser]]'' at et tempel for Vulkan måtte være lokalisert utenfor byen<ref>[[Vitruvius]] 1.7; se også [[Plutark]], ''Romerske spørsmål'' '''47'''</ref> og det er mulig at Volcanal kan ha ligget utenfor byens grenser før Roma utvidet den til å omfatte også Kapitolhøyden.<ref name=dumezil> Dumézil, Georges (1996, først utgitt 1966): ''Archaic Roman Religion'': Bind 1, overs. Philip Krapp. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ss. 320–321. ISBN 0-8018-5482-2 (hbk.); ISBN 0-8018-5480-6 (pbk.).</ref> ''Volcanalia'', ofringer til Vulkan, ble gjort her den 23. august.<ref name=platner/> Vulkan hadde også et tempel på [[Campo Marzio|Campus Martius]] («Mars-marken») i Roma som eksisterte siden år 214 f.Kr.<ref name=dumezil/>

Romerne identifiserte Vulkan med den greske smedguden [[Hefaistos]], og han ble assosiert med sin gresk motpart for den konstruktive bruken av [[ild]] i metallarbeidet. Et fragment av en gresk krukke som viser Hefaistos er funnet ved ''Volcanal'' og er blitt datert til 500-tallet f.Kr. Det antyder at de to gudene allerede var assosiert med hverandre ved denne tiden.<ref>Beard, Mary; North, John & Price, Simon (1998): ''Religions of Rome'', bind 2: A Sourcebook. Cambridge: Cambridge University Press. ss. no. 1.7c. ISBN 0-521-45015-2 (hbk.); ISBN 0-521-45646-0 (pbk.).</ref> Imidlertid hadde Vulkan sterkere tilknytning enn Hefaistos med ildens ''destruktive'' krefter, og det var en betydelig omtanke hos hans tilhengere i å oppmuntre guden til å avverge skadelige branner. Hans festival ''Vulcanalia'' som ble feiret årlig den 23. august var en tid da varmen på årstiden truet avlingene og kornmagasinene med risiko for å brenne ned.

== Referanser ==
<references/>

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder]]