Redigerer
Vrimaskin
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Vrimaskin.jpg|thumb|Vrimaskin med håndsveiv på kanten av vaskekum i vaskekjeller på 1930-tallet.<br /><small>Foto: Oslo Museum.</small>]] [[Fil:Vrimaskin1953.jpg|thumb|Bruk av elektrisk vrimaskin i 1953. Tøyet ble tatt opp av vannet i vaskemaskinen, sendt gjennom vrimaskinen og ned i sinkbaljen til høyre. Ved å bruke en stor klype til å løfte tøyet kunne man unngå å få fingrene inn i valsene...<br /><small>Foto: Leif Ørnlund, Oslo Museum.</small>]] [[Fil:Vaskemaskiner1960.jpg|thumb|På 1960-tallet ble moderne vaskemaskiner levert med vrimaskin nærmest som standard. Forbrukeren kunne velge enkle, manuelle modeller med sveiv (til venstre) eller mer avanserte, elektriske.<br /><small>Foto: E Rude, Oslo Museum.</small>]] En '''vrimaskin''' er en mekanisk innretning for å vri opp tøy etter [[klesvask|vask]]. Fram til [[sentrifuge]]r og [[tørketrommel|tørketromler]] ble innført var vrimaskiner vanlig utstyr i vaskekjellere og som ekstrautstyr til [[vaskemaskin]]er. En vrimaskin var vanligvis konstruert ved hjelp av to tromler som ble presset mot hverandre samtidig som de roterte hver sin vei. Når tøyet ble sendt mellom tromlene ble vannet presset ut. På denne måten sparte man den tunge og belastende operasjonen det var å vri opp tøyet for hånd. Ved bruk av vrimaskin kunne dessuten én enkelt person gjøre jobben, mens det gjerne krevdes to for å vri opp større tekstiler om det skulle gjøres manuelt. På 1800-tallet ble vrimaskiner stort sett konstruert av tremateriale. Dette gjaldt både rammeverk og tromler. Kun [[tannhjul]] og deler av mekanismen var av metall. Senere ble vrimaskinene konstruert av metall, med gummibelagte valser. De første vrimaskinene var separate, enkle konstruksjoner med håndsveiv, gjerne plassert i vaskerier eller vaskekjellere. Da vaskemaskinen ble innført, ble det imidlertid konstruert modeller egnet til bruk sammen med vaskemaskinene. Etter hvert ble vrimaskiner mer eller mindre standardutstyr for moderne vaskemaskiner. De enkleste, rimeligste modellene hadde fortsatt sveiv, men etter hvert kom elektriske modeller på markedet. For at valsene skulle være effektive og klemme ut nok vann måtte det et visst press til. Bruk av vrimaskin innebar derfor en viss risiko. Fikk man fingrene inn i valsene kunne det medføre både smerte og skade. I de tusen hjem jobbet husmødrene med forsiktighet, mens barna ble advart mot den farlige vrimaskinen. Fra produsenter og andre ble det anbefalt å benytte egne klyper for å håndtere tøyet og unngå skader. Men i praksis var dette vanskelig. Skulle vrimaskinen jobbe effektivt måtte tøyet lirkes og loses inn i vrimaskinen slik at det ble jevnt spredt i hele valsenes lengderetning, og ikke klumpet seg et sted. Da krevdes, bokstavelig talt, fingerferdighet. Vrimaskinene forsvant da moderne sentrifuger og etter hvert tørketromler ble tatt i bruk for å vri opp og tørke tøyet. [[Kategori:Klesvask]] [[Kategori:Elektrisk husholdningsutstyr]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter