Redigerer Volund smed

'''Volund''' ([[norrønt]] ''Völundr'', [[gammelhøytysk]] ''Walant''/''Wiolant'', [[tysk]] ''Wieland'', [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] ''Weland/Welund (i diktet ''Deor'')'', [[engelsk]] ''Wayland'') er en [[Legende|legendarisk]] [[Smed|mestersmed]] i [[germansk mytologi|germansk]] og [[norrøn mytologi]].

== Kildene og tradisjonene ==
Volund er bevitnet i norrøne kilder som ''[[Volundkvadet]]'' (norrønt ''Volundarkviða''), et dikt i ''[[Den eldre Edda]]'' («Poetiske Edda»), og «Velent-tåtten» i ''[[Saga om Didrik av Bern]]''. Legenden om Volund smed er også avbildet på den største av de [[gotland]]ske [[runestein]]er.<ref>Ardre billedstein VIII, jf [http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm The Picture Stone from Ardre]  {{Wayback|url=http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm |date=20080913072958 }} & [http://www.catshamans.se/0bildst.htm Guldålderns bildsten Gotland] {{Wayback|url=http://www.catshamans.se/0bildst.htm |date=20080919171113 }}</ref>

I [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kilder opptrer han i gammelengelske dikt som ''[[Deor]]'', ''[[Waldere]]'' og ''[[Beowulf]]'', og legenden er også avbildet på hvalbeinkisten ''[[Franks Casket]]'' som ble tilvirket en gang på [[650-tallet]]. Det eneste tyske kilden er en omtale i ''Den store rosehagen'' (''Der grosse Rosengarten''), ett av diktene i ''Das Heldenbuch'' (eller ''Buch der Helden'', «Heltenes bok»), en gruppe heltedikt fra [[1200-tallet]] med motiver av historisk eller legendarisk opprinnelse.
[[Fil:Völund on ardre 01.png|thumb|right|Volunds [[smie]] i midten, Niduds datter Bodvild til venstre, og Niduds døde sønner skjult til høyre for smia. Mellom Bodvild og smia kan Volund bli sett avbildet som en [[ørn]] som flyr sin vei. Fra runesteinen på Gotland, Ardre VIII.]]
I [[Frankrike]] var Volund kjent som Galans, Galant eller Galland, og på [[latin]] som Guielandus eller Galannus. Ifølge [[Gaston Paris]] testet [[Karl den store]] ut tre [[sverd]] fra Volund (''Galant d’Angleterre'') mot [[stål]]. Sverdet Cortain bet i stålet, men spissen knakk, og [[Holger Danske|Ogier]] fikk dette. De to andre sverdene, Almace og Durendal, ble gitt til Turpin og [[Roland (greve)|Roland]].<ref>[https://www.spectator.co.uk/article/cortana Dot Wordsworth: «Cortana»] ''the [[Spectator]]'' 19. november 2016</ref>

Den germanske legenden om den kunstneriske smeden har også paralleller i andre legender og [[mytologi]]er. Den finnes i [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] gud [[Hefaistos]] (i [[romersk mytologi]] het han [[Vulkan (gud)|Vulkan]]), en populær gud, hjelpsom og rettferdig, den som smidde gudenes [[våpen]], deriblant [[lyn]] for [[Zevs]]. Innenfor samme tradisjon er det greske sagnet om [[Daidalos]] (navnet betyr «dyktig arbeider», av [[verb]]et δαίδαλλειν = å arbeide<ref>[https://www.wordsense.eu/%CE%94%CE%B1%CE%AF%CE%B4%CE%B1%CE%BB%CE%BF%CF%82/ δαίδαλλειν = å arbeide]</ref>), en håndverker så hendig at bildene hans ble levende. Daidalos lagde [[vinge]]r til seg selv og sin sønn [[Ikaros]], slik at de kunne flykte fra [[Kreta]].

Volunds nådeløse hevn på kongen Nidud minner om den greske [[myte]]n om [[Tantalos]] som stjal gudenes [[gull]] og ble slengt ned i [[underverdenen]]. Hans dyktighet som håndverker og gullsmed gjør ham til en parallell til [[Seppo Ilmarinen]], mestersmeden i det [[Finland|finske]] nasjonaleposet ''[[Kalevala]]'', født en natt av [[møy|jomfruen]] Iro, men allerede samme morgen en utlærd smed.

== Den norrøne tradisjonen ==
[[Fil:Badhild in Wielands Schmeid by Johannes Gehrts.jpg|thumb|left|Bodvild rekker den forkrøplede Volund sitt ødelagte smykke, (1883).]]
[[Fil:Bildstenen Volundstenen.jpg|thumb|Myten om Volund var populær over hele den germansktalende verden, og ble feiret i utskjæringer som på denne store runesteinen på Gotland (detalj lengre oppe).]]
Volund smed kom østfra og var sønn av en finsk konge, ''synir finnakonungs'', kanskje en henspilling på [[Samer|samisk]] eller [[Troll|trolsk]] avstamning. Han blir kalt for «alvedrotten», at han hersket over [[alv]]ene. Han hadde to brødre, Egil og Slagfinn. Brødrene bygde seg hus i Ulvdalar ved Ulvsjø. Her gikk de på ski, jaktet og smidde enestående gjenstander. En dag kom de over tre kvinner som satt ved stranden og spant [[lin]]. De tre kvinnene var [[valkyrie]]ne Ladgunn Svankvit, [[Hervor|Hervor Alvit]] og Olrun. De to første var døtrene til kong Lodve, og den siste av kong Kjar i [[Valland]].<ref>Navnene er i henhold til Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse i Edda. Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3.</ref>

De tok kvinnene til sine ektemaker og levde sammen med dem i syv-åtte år, men brått forsvant kvinnene: «fløy de bort for å besøke sine [[slagmark|valplasser]] og kom ikke tilbake». Brødrene lette etter dem: Egil dro østover etter Olrun, Slagfinn dro sørover etter Svanhvit, mens Volund ble igjen, smidde forseggjorte smykker og [[magi]]ske [[våpen]], og 700 nøyaktige kopier av den ringen Alvit hadde gitt ham.<ref>[https://books.google.no/books?id=JBFs074qAq4C&pg=PA163&lpg=PA163&dq=alvit+ring&source=bl&ots=pWHVWTc48A&sig=ACfU3U2T94bChPlmrFJSvevaqaJCCaJITA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjrnKC9x_D2AhXj_CoKHTq8CqAQ6AF6BAghEAM#v=onepage&q=alvit%20ring&f=false H.A. Guerber: ''Myths of Northern Lands]</ref> Hun skal ha fått en sønn med ham, Heime, og i begge versjoner etterlot hun Volund en magisk ring da hun dro.
Ingen av brødrene fant igjen sine kvinner, men Volunds vakre smykker trakk til seg kong Nidud<ref>''Niðhad'', ''Níðuðr'' eller ''Niðung'': navnet hentyder på det nedsettende ordet [[niding]], en særs ussel fyr.</ref> i [[Svitjod]]s oppmerksomhet. Han holdt Volund fanget på en holme nær et sted som het Sævarstad, etter å ha skåret over senene i beina hans så han ikke lenger kunne gå. Her måtte han smi kostbare smykker for kongen og hans familie. Den magiske ringen som Alvit hadde gitt ham, ga Nidud til sin datter. Ringen hadde den evne at den som bar den, kunne fly.

Etter en tid kom kongens to sønner til holmen for å beundre smykkene. Volund slo dem i hjel. Av [[hodeskalle]]ne deres tilvirket han sølvskåler for kongen, av deres øyne lagde han [[edelstein]]er til dronningen og av deres tenner spenner til kongens datter Bodvild (Bodil). Da Bodvild tok Alvits ring til ham for å få den reparert, tok han ringen, drakk henne under bordet og lå med henne, slik at hun ble med barn, deretter avslørte han sine ugjerninger for kongen. Deretter forsvant han opp i himmelen på vinger han selv hadde smidd, men det var Alvits magiske ring som gjorde det mulig å fly. 
:''«Vel meg!» sa Volund,''
:''«eg vert ikkje fotlaus''
:''om sener vart skorne''
:''av Niduds sveinar.»''
:''Leande Volund''
:''seg lyfte til vers;''
:''gråtende Boldvild''
:''gjekk or øyi.''<ref>Vers 30, side 123 i «Volundskvida», ''Edda'', Oslo 2002.</ref>

Volund smidde også det mytologiske sverdet [[Gram (sverd)|Gram]], også kalt for Balmung og Nothung, som [[Sigurd Fåvnesbane]] brukte for å drepe dragen [[Fåvne]], og den magiske ringen som Torstein vant i sagaen ''[[Þorsteins saga Víkingssonar|Torstein Vikingssons saga]]''.

En folketradisjon på [[Sørlandet]] nevner Vidrik Verlandsson, sønn av Volund smed (Volund stavet Velent/Verland) og en kongedatter. Vidrik skildres som en av kjempene til Didrik av Bern i den norrøne fortellingen ''[[Didrikssagaen]]'' fra [[1200-tallet]]. En holme kjent som Vidringsholmen kan være et [[stedsnavn]]bevis på denne koblingen i [[Lyngdal]]. «Gårdsnavnet Vidringstad i Kvås kommer av samme navn – og det kan tidligere ha eksistert sagn om at dette var Vidrik Verlandssons gård».<ref>Stylegar, Frans-Arne: [http://arkeologi.blogspot.com/2005/02/kongshauger-og-kongstradisjon.html Arkeologi i nord: ''Kongshauger og kongstradisjon''], 15. februar 2005</ref>

== Den angelsaksiske tradisjonen ==
[[Fil:Franks Casket vorne links.jpg|thumb|Avbildning av smeden Volund med avskårne knehaser på fronten av den dekorerte angelsaksiske kisten ''[[Franks Casket]].]]
Volund smed, her ''Weland smith'', smidde også [[ringbrynje]]n som [[Beowulf]] bar, i henhold til linjene 450-55 i det [[Epos|episke]] diktet av samme navn:
{|
|
:''«No need then''
:''to lament for long or lay out my body.''
:''If the battle takes me, send back''
:''this breast-webbing that Weland fashioned''
:''and Hrethel gave me, to Lord Hygelac.''
:''Fate goes ever as fate must.»<ref>Seamus Heaneys oversettelse av ''Beowulf''</ref>
|
:''«Ingen trenger da''
:''la sorgen vare ved eller la meg ligge''
:''Om striden tar meg, gi tilbake''
:''denne bryst-veven som Weland gjorde''
:''og Hrethel ga meg, til herre [[Hygelak]]''
:''Lagnaden går slik lagnaden må»''<ref>Norsk oversettelse ved Wikipedia</ref>
|
:''«Då blir det ei lenge''
:''du treng meg mette med mat og drykk.''
:''Send heim til Hygelac, um i hernad eg stuper''
:''bjarte brynja som brystet mitt vernar,''
:''[[brynje|ringserken]] gjævesom frå Hredel eg ervde,''
:''Welands verk. Som Wyrd vil går alt!»''<ref>Oversatt fra angelsaksisk til nynorsk av [[Henrik Rytter]]</ref>
|}
== I nyere tid ==
I 1898 oppførte [[Det Kongelige Teater]] [[Holger Drachmann]]s [[drama]] på vers, ''Vølund Smed'' (1894). Stykket om smedens kjærlighet til valkyrien Hervør-Alvilde, hans fangenskap hos kong Nidung, drap på kongens sønner og mishandling av kongedatteren, ble oversatt til fransk (1900) og tysk (1904), men innfridde ikke Drachmanns håp om europeisk teaterberømmelse.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-drachmann-p-root  Lars Peter Rømhild: «Holger Drachmann»]</ref>
 
[[Hitler]] var en stor beundrer av [[Richard Wagner]], og gjorde et mislykket forsøk på å skrive en [[opera]] bare noen måneder etter at han begynte å ta [[piano]]timer. Bare et ark av operaen er bevart av ungdomsvennen [[August Kubizek]]. Tittelen var «Vølund smed».<ref>[https://www.dailystar.co.uk/news/latest-news/adolf-hitler-tried-write-opera-21601810 Anders Anglesey: «Hitler tried to write opera»,] ''[[Daily Mail]]'' 29. februar 2020</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda. Den eldre Edda og Den yngre Edda''. Oversatt av Ivar Mortensson-Egnund. Samlaget Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3.
* ''Beowulf: A New Verse Translation''. Oversatt av Seamus Heaney. W. W. Norton 2000. ISBN 978-0-393-32097-8.
* Seim, Karin Fjellhammer: ''Mestersmeden Volund/Velent – menneske eller alv?'' En sammenlikning av eddadiktet om Volund og Velent-tåtten i ''Sagaen om Didrik av Bern''. NTNU 2005

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Völundarkviða Völundarkviða] på norrønt hos heimskringla.no
* [https://web.archive.org/web/20070928043920/http://www.waylands.net/public/smithy/legends.htm Artikkel om «Wayland the Smith»; handler også om Egil] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20120303013402/http://homeros.godsong.org/FRANKS_CASKET.pdf Austin Simmons, ''The Cipherment of the Franks Casket'' (PDF)] (engelsk)
* [http://www.franks-casket.de/english/index.html Weland on the Franks Casket; essay on the Saga]

{{Norrøn mytologi}}
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra norrøn mytologi]]
[[Kategori:Norrøn litteratur]]

[[ar:فولند (المعلم ومارغريتا)]]
[[he:וולנד]]
[[pt:Woland]]