Redigerer Volsungesaga

[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|[[Sigurd Fåvnesbane]]; detalj fra [[Hylestad stavkirke|«Hylestad I-portalen»]]. {{byline|John Erling Blad|2009}}]]
[[Fil:Odin in der Halle Wolsungs by Emil Doepler.jpg|thumb|På samme måte som de norske [[Ynglingeætten|ynglingene]] og de danske [[skjoldungene]] nedstammer volsungene fra [[Odin]]. Men Odin er ikke bare stamfar, han griper også inn i sagaen: hjelper sine, gir råd og bringer sverdet [[Gram]] og Sigurds hest Grane inn i fortellingen. Her Gram, illustrert av Emil Doepler (1905).]]
[[Fil:Sigurd pierced him with his sword (1901) by Arthur Rackham.jpg|thumb|[[Sigurd Fåvnesbane]] spidder dragen [[Fåvne]]s hjerte, illustrasjon av Arthur Rackham, 1901]]
[[Fil:Sigurd.svg|thumb|Den svenske [[Ramsundhelleristningen]] fra 1000-tallet viser flere episoder fra Sigurds liv.]]
'''''Volsungesaga''''' er en [[norrøn]] [[fornaldarsaga]] fra siste del av [[1200-tallet]] hvor sagnene om den legendariske frankerkongen {{ikkerød|Volsung|Volsungs}} etterkommere blir knyttet sammen med en rekke andre sagn, blant annet bygger sagaen på heltediktene i ''[[Den eldre Edda]]''.<ref name="SNL">{{SNL|Vǫlsunga saga}}</ref> Hovedpersonen i sagaen er helten [[Sigurd Fåvnesbane]], som vi følger i sagaens midtre tredel. Den første tredelen handler om Sigurds forfedre, mens den siste tredjedelen skildrer Sigurds enke [[Gudrun Gjukesdatter]] og hennes slektninger. 

== Bakgrunn ==
Forfatteren eller skriveren av ''Volsungesaga'' er en ukjent [[Island|islending]] som har komponert sagaen ved å støtte seg på tidligere sykluser av heltekvad og lagt inn i prosaen et antall poetiske vers og et nær fullstendig dikt som også er nedtegnet i ''Den eldre Edda''. Sagaen har blitt beskrevet som «i alt væsentlig en omskrift til prosa av Eddadigtningen om Sigurd Fåvnesbane, om Gjukungerne, Atle og Jormunrekk»<ref name="FP">[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Foraldersagaen» s 461ff</ref> og «hovedsakelig med grunnlag i heltedikt som er overlevert i Den eldre Edda.»<ref name="SNL"/> 

Men sagnkretsen er langt eldre enn som så. I sagnene blir han satt i forbindelsen med fyrstene i [[Burgundere|Burgunderriket]] som levde på [[400-tallet]]. Sagnene om Sigurd Fåvnesbane har vært kjent i hele den germanske kulturkretsen, inkludert det norrøne området i vikingtiden, [[Norden]], [[Island]], og vesterhavsøyene. Særlig kjent er det tyske ''[[Nibelungenlied]]''. Om det skjuler seg en historisk skikkelse bak sagnene er uvisst, men noen av hendelsene som omtales er historiske nok. I [[tysk]] tradisjon heter han Siegfried [uttales 'Siigfriid']. I Eddadiktene er det skikkelser fra denne tradisjonen, det samme i det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e heltediktet ''[[Beowulf]]''. 

Et anslag er at 75 % av Volsungesagaen bygger på Eddadikt, og at prosateksten følger diktene nøye, noen ganger slik at også ordlyden skinner gjennom.<ref name="KHNM">E.F. Halvorsen. «Volsunga saga» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''. Gyldendal, 1956-78</ref> Noen steder er det tydelig at prosaforfatteren har basert sin fortelling på en sammenredigering av opplysninger fra flere heltedikt. Forfatteren har valgt en skrivestil som minner om [[islendingesaga]]er fra 1200-tallet, «det virker som forfatteren ønsker å skrive historie.»<ref name="KHNM"/>

De delene av sagaen som ikke har grunnlag i Eddadiktene er kapittel 1-7 om volsungenes eldste generasjoner, kapittel 11-13 om Sigmunds siste kamp og Sigurds fødsel, kapittel 15 («Regin lager Gram»), kapittel 17, 23-31 og 42. Kapittel 23 er trolig et lån fra [[Didrikssagaen]], og Didrikssagaen har ellers både mye fellesstoff med Volsungesaga og noen avsnitt hvor fremstillingen avviker.<ref name="MR"/> Sigurdmyten gjengis også i [[Tåtten om Norne-Gjest]].

Det er ulike oppfatninger om hvorvidt det har eksistert en eldre prosafortelling, en ''Sigurds saga'', som både Eddakvadene og Volsungesagaen bygger på. [[Finnur Jónsson]] mente at «foruden eddadigte er også uden tvivl en saga om Sigurd fafnisbane benyttet»<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_V%C3%B6lsungasaga ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>, og han viser også til andre sagatekster som synes å bekrefte eksistensen av en slik saga. Halvorsen, i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'', er avvisende.<ref name="KHNM"/>

== Innhold ==
Sagaen begynner med en sønn av [[Odin]] som het Sigi/Sige, men handler hovedsakelig om to ætter, volsungene og gjukungene, kong Gjukes sønner (''niflungene'' eller [[germanske språk|germansk]] ''Nibelungene''). En tredje ætt er Budlungene. Volsungesaga kan bli delt i to eller helst tre deler:
# Den første delen er om Volsunge-ætten, forfedrene til [[Sigurd Fåvnesbane]]. 
# Den andre delen handler om Sigurd Fåvnesbane, Volsungesagaens viktigste figur.
# Etter Sigurds død handler fortellingen om Sigurds hustru Gudrun og hans svogre, ætten i Burgunderriket, gjukungene.

Det er flere gjennomgående tema i sagaen: hamskifte, magiske drikker, spådommer og skjebnefatalisme.

=== Volsungene ===
Ættens stamfar Volsung, som neppe har levd, var angivelig oldebarn av [[Odin]], sønnesønn av Sige og farfar til Sigurd. I motsetning til fortellingene om gjukungene, som muligens er inspiret av faktiske hendelser i en burgundisk kongeslekt på 400-tallet, har Volsung og hans forfedre ingen historiske motstykker. «Dei høyrer då òg heims i den delen av soga som har flest eventyrlege og overnaturlege innslag, kap. 1-8»<ref name="MR"/>

Særlig fortelles det om Sigurds foreldre, moren Hjørdis og faren Sigmund som igjen var sønn av Volsung, i henhold til sagaen konge av ''Hunaland'', et [[fiktiv]]t land, eller et [[mytologi]]sk land et sted i frankernes land, deler av [[Tyskland]] og [[Frankrike]], og således sammensatt av flere inntrykk. Også de andre etterkommerne til Volsung omtales.

=== Helten Sigurd Fåvnesbane ===
Sagaens hovedhandling er den kjente fortellingen om helteskikkelsen Sigurd Fåvnesbane som dreper dragen [[Fåvne]] og tar gullskatten som dragen har voktet. Sigurd blir født i sagaens 13. kapittel, og brent på likbål i det 33. av 44 kapitler.

«I den norrøne Sigurd-diktninga er fleire segner knytte saman: Ei segn om Sigurd som drep ormen, ei om Sigurd som vinn gullskatten, og ei om undergangen til gjukungane i kamp mot hunane.»<ref name="MR"/> En gammel mann, Odin i forkledning, gir Sigurd råd om hvordan han skal overvinne dragen.

Sigurd møter Brynhild, en skjoldmø, men i sagaen er det ikke klart om hun er [[valkyrie]] eller på noe vis overnaturlig. Når han møter Gudrun glemmer han Brynhild, og gifter seg med henne. Senere anklager Brynhild Sigurd for at han har hatt seksuell omgang med henne, og Gudruns bror Guttorm gir Sigurd banesår mens han ligger i sengen, men Sigurd klarer å drepe Guttorm før han selv dør: «Og nå er det hendt, som lenge var spådd, og som vi nektet å tro, men ingen kan overvinne sin skjebne.» Brynhild dreper siden Sigurds tre år gamle sønn og dør så selv av egen vilje. Et stort likbål reises.

=== Etter Sigurd: Gjukungene ===
Etter Sigurds død sørger Gudrun i «sju halvår», før hun aksepterer et frieri fra Kong Atle (som antagelig henspiller på hunerkongen [[Attila]]<ref name="MR"/>). Dette forholdet ender i strid og blod, og hun gifter seg på nytt med kong Jonaker.

== Teksthistorie og etterliv ==
{{dobbeltbilde|right|Hylestad I, left.jpg|130|Hylestad I, right.jpg|120|Sigurds liv og gjerninger er skildret på stavkirkeportalene fra [[Hylestad stavkirke]], 1200-tallet.}}
Sagaen dateres til [[1260]]<ref name="MR"/>, [[1200-tallet]]<ref name="SNL"/>, «annen halvdel av 1200-tallet»<ref name="FP"/>. Rangeringen som den eldste av fornaldersagaene har imidlertid også blitt problematisert: «there is nothing in its content to attest such a great age, while the style and diction indicate a later period, and the trreatment links it with later stories of other kinds.»<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>  

Det eneste gjenværende manuskriptet av sagaen (Ny kgl. Saml. 1824 b 4to) er nedskrevet en gang rundt 1400. I dette manuskriptet leder sagaen direkte over i ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'' (''Ragnars saga loðbrókar''); [[Ragnar Lodbrok]] ble gift med Sigurd Fåvnesbanes datter [[Åslaug Sigurdsdatter]]. I middelalderen ble disse to sagaene ansett som én sammenhengende saga.<ref name="MR">Magnus Rindal i innledningen til 1974-utgaven.</ref> Et «mellomkapittel» om Heime og Aslaug blir i noen utgaver tatt med i Volsungesaga og i noen utgaver i Ragnars saga. 

En av tidligste kjente visuelle representasjonene av Sigurdtradisjonen er i [[Ramsundhelleristningen]] i [[Sverige]], fra ca. år [[1000]]. Helten Sigurd overlevde religionskiftet og ble videreført i [[middelalderen]]s [[ikonografi]]. Utskjæringene i tre på portalen på den nå nedrevne [[Hylestad stavkirke]] i [[Setesdal]] fra [[1200-tallet]] er i dag på [[Historisk museum]] i [[Oslo]]. 

Det [[middelhøytysk]]e eposet ''[[Nibelungenlied]]'' er basert i stor grad på eldre fortellinger som var kjent av alle i de [[germanske språk|germansk]]e landene i tidlig middelalder, men omarbeidet inn i en høvisk middelaldersetting. [[Richard Wagner]]s operaverk ''[[Nibelungenringen]]'' (1854–74). bygger på en kombinasjon av Nibelungenlied og ''Volsungesagaen''. Også den [[engelsk]]e kunstneren [[William Morris]] var inspirert av verket, var selv med på å lage en engelsk oversettelse og skrev selv det episke diktet «Sigurd the Volsung».

Sagaen er flere ganger oversatt til norsk; først av [[Sophus Bugge]] i 1865 og senere som ''Oldsagn om Vølsunger og Gjukunger'' i 1872.<ref name="SO">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/search/?q=&no-of-results=10&page=1&author=Anonymus&title=V%C3%B6lsunga%20saga&target_language=norsk skandinaviske-oversaettelser.net]</ref> En moderne oversettelse finnes bare til nynorsk: ''Soga om volsungane'', 1974, ved [[Magnus Rindal]]<ref>''Soga om volsungane''. Omsett av Magnus Rindal. Samlaget, 1974. ([[Norrøne bokverk]] ; 1). ISBN 82-521-0300-6. Gjenutgitt 1984 i bd 4 av ''Sagalitteraturen''. ISBN 82-521-2425-9</ref>, som avløste en eldre oversettelse ved [[Torleiv Hannaas]] fra 1907.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norsesaga.no/volsunge-saga.html Volsungesagaen på norsk (bokmål) og norrønt (norsesaga.no)]
* R. G. Finch: [http://vsnrweb-publications.org.uk/Volsunga%20saga.pdf ''The Saga of the Volsungs'']. 1965. Pdf, med parallell norrøn og engelsk tekst 
* [https://web.archive.org/web/20051211180329/http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/Volsunga/ Volsunga Saga], tidlig engelsk (fri) oversettelse av William Morris og Eirikr Magnusson.

{{Norrøn mytologi}}
{{kursiv tittel}}
{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fornaldersagaer]]