Redigerer Vold

{{Refforbedre|dato=2021-06}}
'''Vold''' blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-15-20122013/3.html?id=716473</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.nkvts.no/tema/Sider/Volddefinisjonerogomfang.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120607035953/http://www.nkvts.no/tema/Sider/Volddefinisjonerogomfang.aspx |arkivdato=2012-06-07 }}</ref> Verdens helseorganisasjon definerer vold som tilsiktet bruk eller trusler om bruk av fysisk eller annen makt mot seg selv, en annen person, grupper av personer eller mot et samfunn, der slik maktbruk resulterer eller med stor sannsynlighet kan resultere i fysisk skade, død, psykisk skade eller nød.<ref name="who.int">Krug et al., [http://www.who.int/violence_injury_prevention/violence/world_report/en/ "World report on violence and health"], World Health Organization, 2002.</ref> Volden kan opptre [[vold i nære relasjoner|i nære relasjoner]], men kan også skje i andre kontekster som krig, hatkriminalitet eller andre former for kriminalitet utenfor familien.

== Definisjoner og former for vold==
[[Image:Violence world map - DALY - WHO2004.svg|thumb| Et mål for voldsnivå: [[WHO]]s rater for tapte leveår justert for invaliditet og alder ([[SALY]]), som resultat av vold, per 100&nbsp;000 innbyggere, etter land. 2004.<ref>{{cite web |url=http://www.who.int/entity/healthinfo/statistics/bodgbddeathdalyestimates.xls |title=Mortality and Burden of Disease Estimates for WHO Member States in 2002|format=xls |work=World Health Organization|year=2002 |accessdate=}}</ref>
{{legend|#b3b3b3|ingen data}}
{{legend|#ffff65|lavere enn 200}}
{{legend|#fff200|200-400}}
{{legend|#ffdc00|400-600}}
{{legend|#ffc600|600-800}}
{{legend|#ffb000|800-1000}}
{{legend|#ff9a00|1000-1200}} 
{{legend|#ff8400|1200-1400}}
{{legend|#ff6e00|1400-1600}}
{{legend|#ff5800|1600-1800}}
{{legend|#ff4200|1800-2000}}
{{legend|#ff2c00|2000-3000}}
{{legend|#cb0000|fler enn 3000}}
]]
Vold, som et generelt begrep for skadende og/eller smertende eller krenkende handlinger vil gjerne forstås synonymt med mishandling og [[aggresjon]] i tradisjonell akademisk betydning, og er langt smalere definert enn ordets opprinnelige gammelnorske betydning, [[makt]].{{tr}}

[[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) har definert som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe, når denne handlingen resulterer i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. 

Det er i utgangspunktet mange måter å dele inn ulike voldshandlinger. En måte er å skille mellom tilfeldig vold, eller blind vold, som henviser til vold mot en tilfeldig eller begrenset mengde, og koordinert vold, som beskriver handlinger utført gjennom [[sanksjon]] av større grupper, f.eks. land i [[krig]] eller [[terrorisme]]. Skillet er i moderne [[stat]]er i stor grad sammenfallende med skillet mellom lovlig og ulovlig (kriminell) vold. Den lovlige volden utøves gjennom statens såkalte ''voldsmonopol'', som oftest av [[politi]]et, [[straff]]eapparatet og [[militæret]]. Videre skilles ofte [[psykisk vold]] fra den fysiske, og vold mot [[Dyrerettigheter|dyr]] eller [[hærverk|ting]] fra vold mot mennesker.

[[Sadomasochisme|Sadomasochister]] skiller skarpt mellom vold som handlinger ment for å skade andre og sadomasochistiske handlinger, som er ment å gi nytelse, også for de som handlingene begås mot. Både vold og sadomasochistiske handlinger vil imidlertid innbefatte intendert påførelse av smerte.

=== Kriminell vold ===
:''Hovedartikkel: [[Voldslovbrudd]]''

Den kriminelle volden, voldslovbruddene, vil si den volden som er ansett så alvorlig og uønsket av et samfunn at den er ulovlig og straffbar. I dagligtalen er det også disse handlingene som av mange anses som vold.

På samme måte som voldsbegrepet i seg selv, vil også hvilken vold som anses formelt straffbar variere geografisk og over tid.

* Blind vold er vold uten mål og mening mot tilfeldige personer. Dette kan skje hvor som helst og når som helst. Typisk for gjerningsmenn er at de er ruset på enten alkohol eller en form for narkotika.<ref>{{Kilde www|url=http://blindvold.no/about.php|tittel=Blind vold|besøksdato=2021-07-23|verk=blindvold.no}}</ref>
* [[Familievold]] eller '''vold i nære relasjoner''' er vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært i familie eller i familie- eller ekteskapslignende forhold.
* [[Seksualisert vold]] viser til [[voldtekt]] og [[seksuelt overgrep]] mot personer.

== Vold i nære relasjoner ==
Justis- og beredskapsdepartementet bruker en bredere definisjon av vold når handlinger inngår i nære relasjoner.{{tr}} Vold kan da inkludere:

* Økonomisk vold, som utøves ved at den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.
* Materiell vold, der angrep rettes mot gjenstander slik som dører, vegger eller vinduer.
* Seksuell vold, som inkluderer voldtekt og seksuell tortur, men kan også brukes om alt fra trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger.
* Latent vold, som virker i kraft av sin mulighet.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-15-20122013/3.html?id=716473</ref>

== Årsaker og sammenhenger ==
Det finnes en rekke teorier for årsakene til utøvelsen av forskjellig vold, fra ulike vitenskapelige disipliner som [[psykologi]], [[sosiologi]] og [[biologi]] (se også [[fredsforskning]] og [[kriminologi]]). 

Innen biologien har det spesielt blitt forsket på den mannlige aggresjonen som en medfødt egenskap, tradisjonelt med henvisning til den den voldelige mannlige apen, og en pan-historisk og global utbredelse av spesielt mannlig voldsutøvelse.{{tr}} Kritikken mot slike teorier, har blitt fremmet ved henvisning til den medfødte evne til fredelig samhandling, utbredelsen av siviliserte samfunn sterkt preget av avsky for vold, samt påvisning av en betydelig utbredelse av kvinnelig vold.{{tr}}

Sosiologisk voldsteori har ofte tatt utgangspunkt i nærhet og avstand i sosiale relasjoner for betydningen av voldsutbredelsen i samfunn. Det har blitt antatt at volden øker både ved for nære relasjoner, uten ekstern inngripen, som i familien, og i for fjerne relasjoner, som i storbyer, hvor mennesker mister medfølelse og empati for hverandre. Kritikk mot denne tesen har blant annet vært det relativt lave voldsnivået i byer og den fredelige og disiplinerte samværsform som kan oppstå i samværsformer med mange fremmede.{{tr}}

Innen (sosial)psykologi har teorier om [[byråkrati]] og [[autoritet]]ers påvirkning på enkeltpersoner vært sentrale for å forklare hendelser som [[holocaust]] og bruken av tortur i [[Abu Ghraib-fengslet]].{{tr}} Slike teorier har blant annet funnet støtte i det klassiske og omdiskuterte ''[[Milgram-eksperimentet]]'' – hvor deltakere ble bedt om tildele «dødelige elektriske støt» av autoritative «forskerex – og Zimbardos «[[Stanford University|Stanford]] fengseleksperiment», hvor deltakende «fangevoktere» ble bedt om å mishandle fangene.{{tr}} I begge undersøkelser var helt ordinære fredelige mennesker villige til å begå grove voldshandlinger i et autoritativt miljø.

Mens [[Alkoholholdig drikke|alkoholbruk]] har en tydelig statistisk sammenheng med mye sivil voldsbruk, har det vært problematisk å påvise at den er en direkte årsak. Eksperimenter på alkoholbruk og oppførsel har blant annet vist at mye av «rusoppførsel» ikke skyldes den medisinske tilstanden, men heller en tillært væremåte.{{tr}}

== Vold i Norge ==
{{refforbedreavsnitt}}
Generelt kan det antas at Norge er et land med relativt lite vold i, både lovlig og ulovlig, og at det siden slutten av 1980-tallet ikke har blitt mer vold i befolkningen som helhet. Visse grupper antas imidlertid å være mer utsatt for vold enn andre, for eksempel grupper som lever utenfor eller på kant med loven og dermed har liten mulighet til å få beskyttelse av det formelle rettsapparatet. 

Av den ulovlige volden forekommer en betydelig del i sentrumsnære områder i helgene og i forbindelse med bruk av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]. En betydelig del utøves også innenfor familielivet og andre nære relasjoner. 

Av den lovlige volden skjer en betydelig del i forbindelse med rettsapparatets behandling av [[kriminalitet]]. Politiet bruker blant annet vold under [[opptøyer]] og ved arrestasjon av antatte kriminelle (noe av denne volden kan også være [[politivold|ulovlig politivold]]). Fengselsvesenet utøver også vold ved bruk av [[fengsel]] som en [[straff]]eform eller som varetekt og forvaring.

===Voldsforskning===
Regjeringen etablerte i 2004 [[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]] (NKVTS) som nasjonal forskningsinstitusjon for voldsforskning i Norge. NKVTS springer ut av forskningsmiljøer ved [[Universitetet i Oslo]] siden 1950-årene og institusjonens forløpere etablerte Norge som «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».<ref name="ap">«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20111228_152_501_2 Arne Sund]», ''Aftenposten'', 28. desember 2012, s. 15</ref>

== Se også ==
* [[Aggresjon]]
* [[Sinne]]
* [[Drap]]
* [[Legemsfornærmelse]]
* [[Legemsbeskadigelse]]
* [[Prylestraff|Pryl]]
* [[Tortur]]
* [[Terrorisme]]
* [[Frihetsberøvelse]]
* [[Trusler]]
* [[Ran]]
* [[Skadeverk]]
* [[Happy slapping]]
* [[Kampsport]]
* [[Sadomasochisme]]

=== Relaterte temaer ===
* [[Makt]]
* [[Krig]]
* [[Kriminalitet]]
* [[Straff]]
* [[ikkevold]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Kristin Skjørten]] et al. (2019). ''[https://www.idunn.no/vold_i_naere_relasjoner Vold i nære relasjoner]'' (åpen tilgang). [[Universitetsforlaget]].
*David G. Gil, "Violence against Children," ''Journal of Marriage and Family'', Vol. 33, No. 4, Special Double Issue: Violence and the Family and Sexism in Family Studies, Part 2 (Nov., 1971), pp. 637-648
* World Report on Violence Against Children, United Nations Secretary-General's Study on Violence Against Children, [[FN]], 2006

== Eksterne lenker ==
'''Norske leksikon på nett'''
* [http://www.snl.no/vold «Vold»], artikkel av Jon Knut Berg i ''[[Store norske leksikon]]''.
* [http://www.snl.no/mishandling «Mishandling»], artikkel i ''Store norske leksikon''.
* [http://www.snl.no/politisk_vold «Politisk vold»], artikkel av Ole T. Berg i ''Store norske leksikon''.
* [http://www.snl.no/.sml_artikkel/vold «Vold»], artikkel av Geir Sverre Braut i ''[[Store medisinske leksikon]]''.
* [http://www.snl.no/.sml_artikkel/mishandling «Mishandling»], artikkel av Ulrik Malt i ''Store medisinske leksikon''.
* [http://mediabase1.uib.no/paxlex/alfabetet/v/v06.html#10 «Vold»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, artikkel av [[Johan Galtung]] i ''[[PaxLeksikon]]''.

''' Informasjonssider på norsk'''
* [http://www.ung.no/vold/ Vold], temaside på Ung.no.
* [https://web.archive.org/web/20090830161752/http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner.html?id=447110 Vold i nære relasjoner], Justisdepartementets temaside på regjeringen.no.
* [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/voldsrisiko-og-kriminalitet Helsebibliotekets sider om voldsrisiko og kriminalitet]
* [http://blindvold.no/ Blindvold.no], informasjonsside om blind vold.

''' Forskning '''
* [https://web.archive.org/web/20100530111949/http://www.nkvts.no/tema/Sider/Vold.aspx Vold], temaside fra [[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]] (NKVTS), med undertema som [https://web.archive.org/web/20120607035953/http://www.nkvts.no/tema/Sider/Volddefinisjonerogomfang.aspx definisjoner og omfang], [https://web.archive.org/web/20120608021937/http://www.nkvts.no/tema/Sider/Jus.aspx Jus] og [https://web.archive.org/web/20120607051402/http://www.nkvts.no/tema/Sider/Overgrep-Barnogunge.aspx Overgrep mot barn og unge].
* [http://www.forskning.no/LimeTopicAddOn/temaer/samfunn/kriminalitet/vold Vold]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, temaside på [[forskning.no]].
* [https://web.archive.org/web/20111212211850/http://kilden.forskningsradet.no/temaside/vis.html?tid=18416 Vold], resursside fra KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning.
*[https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/konsekvenser-av-alkoholbruk/alkohol-og-vold/ Alkohol og vold – Folkehelseinstiuttets oppsummering av forskning]
* [http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/163/9/1178 «Instinct and survival»], artikkel av Mark Leith om [[Sigmund Freud|Freud]] og [[Einstein]]s brevveksling om krig og vold.
* [http://www.violence.de/ The Origins of Peace and Violence], nettside om studie utført av James W. Prescott rundt årsakene til vold i en [[antropologi]]sk sammenheng.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vold]]