Redigerer Vogt

'''Vogt''' er en norsk [[slekt]] som innvandret i 1669 fra [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] til [[Christiania]] ([[Oslo]]) med ''Paul (Poul) Petersen Vogt'' (29. nov. 1646 Sønderborg-1708 Cha.), som ble gift med Catharina Dominicusdatter Braumann (1659-1742). Hans slekt kalles "den eldre slekten Vogt" fordi den døde ut i mannslinjen. - Karen Holter (1725-82) ble gift første gang med Povl Lachman(n) Vogt (1721-61): se treliste [[Leuch]]!

Pauls sønnedatters sønnesønn, ''Nils Nilsen Vogt'' (død 1809) tok navnet og er stamfar for den nålevende slekten Vogt, også kalt "den yngre slekten Vogt". Nils' farfars farfar var ''Søfren Eschildsen'' (død 1666), Christiania, som også er [[agnat]]isk stamfar for de norske slektene ''Heltzen'' og ''Nilson''.

Slekten har en lang rekke sosialt framstående medlemmer som har vært [[forretningsfolk]], [[politiker]]e, [[forfatter]]e, [[kunstner]]e, [[jurist]]er, [[lege]]r, [[universitet]]sfolk og annet. Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsminister i Stockholm, ble gift 1. gang i 1810 med   Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), datter av Jacob Loren(t)zen (21. sept. 1738 Kappeln-1810 Bragernes) og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817), og 2. gang i 1822 med comtesse Hedvig (Hedde) Lovisa Frölich (1787-1880), skilt 1837, datter av rittmester, greve Adolf F. og Hedvig (Hedde) Eleonore Hummelhjelm. 2 døtre av 1. ekteskap ble gift i 1835 og i 1860 med Henrik Sigvard [[Scheel]] (1806-91), 1856 kommandant på den nye festning Oscarsborg; av 2. ekteskap ble en datter gift i 1850 med senere kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902) (sønn av [[Ole Gjerdrum]] og Mette Alette Christine Krohn, datter av [[offiseren Johan Jørgen Krohn]]) og en annen i 1852 med greve, senere  (1885-89) svensk utenriksminister, Albert Carl August Lars Ehrensvärd (1821-1901)[https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrensvärd_nr_113].

== Slektsvåpen ==
[[Fil:P Vogt hos Krag.png|thumb|Lagmann Peter Vogts våpen i segl 1723. Tegnet av [[Hans Krag]]
]]
Allerede innvandreren hadde i [[segl]] et [[slektsvåpen]] som er brukt i både den eldre og den yngre slekten Vogt. Våpenet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt før innvandringen til Norge.

[[Våpenskjold]]et kan ha denne [[heraldisk]]e beskrivelsen ([[blasonering]]en): I [[blå]]tt en [[gull]] [[heraldisk høyre|venstre]] [[skråbjelke]] fulgt over av et tredelt blad og under av en [[sjøhest (fabelvesen)|sjøhest]] (også kalt ''havhest''), begge [[sølv]]. På [[hjelm]]en en [[oppvoksende]] mann kledt i [[frakk]] og [[parykk]] med to flagrende bånd, og som har den ene hånden løftet.

Dette våpenet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i [[relieff]] på bygnings[[fasade]]n på Fred Olsengården, [[Oslo]], og malt på [[prekestol]]en i [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], [[Bærum]].

Slektsvåpenet ''Nilson'' er også noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. på [[Orden (utmerkelse)|orden]]s[[Skjold (heraldikk)|skjold]]et som henger i [[Riddarholmskyrkan]] i [[Stockholm]] for den norske [[statsråd]] [[Jørgen Herman Vogt]], fordi han var ridder av den svenske [[Serafimerordenen]].

== Litteratur ==
*[[Haagen Krog Steffens]]: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]ske Boghandel, [[Kristiania]] 1911
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 - [[Kristiansand]] S 1955, side 36
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 2, side 238-239, [[København]] 1965-1969 
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990
*Vogt, J.H.: «Jørgen Herman Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed 1784-1846, udgivne af den norske historiske Forening»
*Vogt, L.J.: «Slægten Vogt i gamle Dage» (1881)
* Hans Cappelen: «Slekten Vogts våpen: Den første havhest i norsk heraldikk ?», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' ''(NST)'', bind 33, Oslo 1991, side 145-167
* Hans Cappelen: «Rettelser til «Slekten Vogts våpen»», ''NST'' bind 33, Oslo 1992, side 335-336

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]