Redigerer Vladivostok

{{Infoboks geografi
| navn = Vladivostok
| navn2 = Владивосток
| bilde = Vladivostok_collage2.png
| borgermester = Igor Sergejevitsj Pusjkarjov
| land = Russland
| inndeling = [[Primorskij kraj]]
| inndelingnavn = [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
| areal = 600
| befolkning = 594701
| befolkningsår = 2002
| tidssone = [[Vladivostoktid|VLAT]]
| url = www.vlc.ru/
| posisjonskart = Russland
| breddegrad = 43.133333
| lengdegrad = 131.9
}}
[[Fil:Center of Vladivostok and Zolotoy Rog.jpg|thumb|Vladivostok og [[Zolotoj Rog|Det gylne horns bukt]].]]

'''Vladivostok''' ([[russisk]]: Владивосто́к, navnet kan oversettes med «Østens hersker» <ref>Erika Fatland: ''Grensen - En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kashakstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Belarus, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen'' side 123</ref>) er [[administrativt senter]] i [[Primorskij kraj]] i [[Russland]]. Den ligger ved [[Japanhavet]] lengst sørøst i Russland, rundt 6500&nbsp;km øst for Moskva og 100&nbsp;km fra grensa til [[Folkerepublikken Kina|Kina]].

Byen har en befolkning på 580&nbsp;800 (est. 2007<ref name="ROSSTAT Adm">Publikasjonen ''Innbyggertall for Russlands administrative enheter 1. januar 2007'' (utgiven av '''ROSSTAT''')</ref>). Innbyggertallet har vært synkende helt siden [[Sovjetunionen]]s oppløsning. Byen er også senter for en [[byregion]] (Stor-Vladivostok) med en befolkning på 1&nbsp;010&nbsp;000 (est. 2005).

Vladivostok er landets største havneby ved [[Stillehavet]], og den russiske [[Stillehavsflåten (Russland)|Stillehavsflåten]] har sin hovedbase her. Jernbanestasjonen i byen er endestasjon for [[den transsibirske jernbanen]].

== Historie ==
=== Områdets tidlige historie ===
Ved starten av vår tidsregning var området som nå er Vladivostok bosatt av det [[tungusere|tungusiske]] [[mohe (folk)|mohe]]-folket, som var underlagt kongedømmet [[Goguryeo|Koguryo]], et av de tre [[korea]]nske riker på den tid. Koguryo ble beseiret og delt i 668 og Vladivostok-området ble underlagt kongedømmet [[Balhae]] (i Kina kjent som ''Bohai'').<ref>[http://www.fegi.ru/PRIMORYE/HISTORY/bohai.htm FEGI.ru «Bohai-riket (698-926)»] {{Wayback|url=http://www.fegi.ru/PRIMORYE/HISTORY/bohai.htm |date=20080327194647 }} (russisk)</ref> Balhae ble beseiret av [[khitanerne|khitanene]] i 926. I 1125 ble det khitanske [[Liao-dynastiet]] beseiret av de tungusiske [[jursjenerne]], grunnleggerne av [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]] som varte til de ble beseiret av mongolene i 1234. Jursjenene var etterkommere av det tidligere mohe-folket (og forfedre til folket som fra 1600-tallet ble kjent som [[mandsjuer]]).

Ifølge datidige kinesiske kilder var kystområdene rundt dagens Vladivostok tett befolket. I henhold til kart fra [[Yuan-dynastiet]] (1271-1368) lå byen ''Yǒngmíngchéng'' (永明城, som kan oversettes som «det evige lysets by») på et sted som omtrentlig sammenfaller med Vladivostok. Dette bekreftes av mange arkeologiske funn og ifølge kinesiske krøniker ble territoriet avfolket på grunn av kriger mellom Kina og Korea.

Under [[Ming-dynastiet]] (1368–1644) ble området igjen besøkt av kinesiske ekspedisjoner. I [[Nertsjinsktraktaten|Nertsjinsk-traktaten]] fra [[1689]] ble området definert som en del av Kina, som da var under [[Mandsjuer|mandsju]]-dynastiet [[Qing-dynastiet|Qing]]. Senere, da mandsjuene forviste [[Han-kinesere]] fra mesteparten av [[Mandsjuria]] inkludert Vladivostok-området, ble det bare besøkt av ''shēnzéi'' (參賊, betyr enten ginseng- eller sjøpølse-tyver) som ulovlig tok seg inn i området på jakt etter [[ginseng]] eller [[sjøpølser]] (tvetydig ettersom begge uttrykkene bruker det kinesiske 參, ''shēn'').  Herfra kommer det nåværende [[kinesisk]]e navnet på byen, 海參崴 (''Hǎishēnwǎi'') som betyr «byen ved sjøpølseklippene».

De første europeerne man med sikkerhet vet besøkte bukta som senere ble kalt [[Zolotoj Rog]], var to engelske fregatter, ''Winchester'' og ''Barrakuda'', i [[1855]]. Fregattene var i området for å lete etter en russisk skvadron under [[Krimkrigen]]. Engelskmennene kalte stedet ''Port May''. Et fransk hvalfangstskip, som i 1852 overvintret i [[Posietbukta]] like ved grensa til Nord-Korea, skal ifølge enkelte kilder ha besøkt Zolotoj Rog-bukta allerede i 1851.<ref>[http://www.fegi.ru/PRIMORYE/HISTORY/xronika.htm FEGI.ru «Vladivokstoks historie»] {{Wayback|url=http://www.fegi.ru/PRIMORYE/HISTORY/xronika.htm |date=20071030052840 }} (russisk)</ref> Franskmennene fant flere hytter til kinesiske eller mandsjuriske fiskere i området.

=== Russisk kontroll ===
[[Fil:Korvet America.jpg|thumb|Korvetten «Amerika» i [[Zolotoj Rog]]-bukta i 1859]]

Området ble avstått til Russland fra Kina som følge av [[Aiguntraktaten]] av [[1858]] og [[Pekingkonvensjonen]] av [[1860]].

Sommeren 1859 besøkte generalguvernøren for Øst-[[Sibir]], [[Nikolaj Muravjov-Amurskij]], halvøya og den godt skjermete bukta i Peter den stores gulf, ombord i dampkorvetten ''Amerika''. Bukta minnet ham om [[Det gylne horn]] i [[Konstantinopel]], som han foreslo å kalle den opp etter. Halvøya ble kalt Muravjov-Amurskij til ære for ham.

[[20. juni]] [[1860]] stevnet det militære forsyningsskipet «Mantsjzjur» (russisk: Маньчжур), under kommando av kapteinløytnant Aleksej Sjefner, inn i Zolotoj Rog-bukta for å grunnlegge en militær utpost, som allerede hadde fått Vladivostok som offisielt navn. En styrke på 40 mann (en offiser, to korporaler og 37 menige) ble hentet med skip fra [[Nikolajevsk-na-Amure]] for å bygge de første bygningene i den fremtidige byen. De valgte ut et sted hvor innseilingen til Zolotoj Rog-bukta alltid var synlig, hvor de bygde sin leir. En måned senere ankom korvetten «Griden» (russisk: Гридень) med oppdrag å beskytte den nye utposten, og å bringe nye forsyninger til garnisonen.

I 1862 fikk Vladivostok offisielt endret sin status fra utpost til havn, og for å oppmuntre til utenlandshandel fikk den status som [[frihavn]]. I 1863 ble det første barnet født i byen. I 1864 ble kommandoen over ''De sørlige havner'' flyttet fra Nikolajevsk-na-Amure til Vladivostok. Et år senere ble et skipsverft etablert i Vladivostok, og de første [[nybygger]]ne fra Nikolajevsk-na-Amure kom til byen. Utlendinger begynte også å besøke Vladivostok. I 1871 ble det besluttet at marinehavna, militærguvernørens residens, og hovedbasen til ''Den sibirske militære flotilje'' skulle flyttes fra Nikolajevsk-na-Amure til Vladivostok.

Vladivostoks første gate var Amerikanskajagata (ул. Американская) i 1871, som fikk navnet til minne om den før nevnte korvetten ''America''. To år senere ble navnet endret til Svetlanskajagata (ул. Светланская), til minne om fregatten ''Svetlana'', som storfyrst [[Aleksej Aleksandrovitsj av Russland]] besøkte Vladivostok med. På den tid besto den av en del av dagens Svetlanskajagate, fra  Amurbukta til hus nr. 85. Byens øvrige deler ble sett på som separate gater, og ble kalt Portovaja (Портовая), Afanasjevskaja (Афанасьевская), Ekipazjnaja (Экипажная), osv.

[[Fil:Ussuriskaya railway.gif|thumb|Ussuribanen fra Vladivostok i sør til Khabarovsk i nord. Banen som går øst-vest er den opprinnelige traseen til den transsibirske jernbanen gjennom Mandsjuria.]]
I 1878 var 40&nbsp;% av de over 4&nbsp;000 innbyggerne i Vladivostok utlendinger. Dette ble reflektert i gatenavnene til den unge byen, som for eksempel Korejskaja (Korea), Pekinskaja (Peking), Kitajskaja (Kineser), osv. Gatenes nåværende navn er Pogranitsjnaja (ул. Пограничная), Admirala Fokina (ул. Адмирала Фокина), og Okeanskij Prospekt (Океанский проспект).

En fast dampskipsrute ble i 1879 etablert fra Vladivostok til [[St. Petersburg]] og [[Odessa]].

[[28. april]] 1880 ble Vladivostok offisielt gitt status som by, og som en separat administrativ enhet, uavhengig fra Primorskaja oblast. På den tiden var byens befolkning 7&nbsp;300 mennesker, nesten dobbelt så mange som i 1878. Det var tre hoteller i drift i Vladivostok på den tid, ''Moskva'', ''Vladivostok'' og ''Hotel de Louvre''. 16. mars 1883 godkjente tsar Aleksander III Vladivostoks første byvåpen.

I 1883 ble også Omflyttingsadministrasjonen etablert i Vladivostok, og dampskip fra ''Den frivillige flåte'' begynte en massetransport av småbønder fra europeisk Russland til [[Russlands fjerne østen]], hvor aktiv nybygging nylig hadde begynt. Vladivostok ble hovedsenter for denne skipsfarten. Dette medførte en økt betydning for byen. I 1888 ble residensen for oblastguvernøren flyttet fra [[Khabarovsk]] til Vladivostok, som ble utnevnt til senter for Primorskaja oblast. I 1889 ble Vladivostok utnevnt som festning, og to torpedobåter ble sjøsatt. Et gjennomtenkt system av festningsverker ble oppført mellom 1870- og 1890-årene.

På 1880-tallet ble kulturlivet i Vladivostok mere aktivt, og det ble startet en musikkskole ved den Sibirske flåtes depot. I 1883 utkom den første avisa, kalt ''Vladivostok''. I 1887 ble en offentlig lesehall åpnet i byen, og et profesjonelt teater opptrådte i Vladivostok for første gang. Byen begynte etterhvert å skaffe seg alle moderne bekvemmeligheter. Trær ble plantet langs hovedgatene og 120 parafindrevne gatelamper ble installert i byens gater.

På slutten av 1880-tallet hadde Vladivostok rundt 600 trehus og mer enn 50 steinbygninger, hvorav noen var to- og treetasjes bygninger. De viktigste bygningene var samlet i området ved dagens sentrale torg og Matrosskaja [[Sloboda]] (Seilerbyen)&mdash;et territorium som strekker seg fra elva Objasnenija til trikkestoppestedet Gajdamak. Disse tallene er ikke spesielt store for en 30&nbsp;år gammel by. Men med tanke på at den ligger 10&nbsp;000&nbsp;km fra de store kulturelle sentrene i det russiske rike, og at det tok tre til fire måneder før posten kom fram fra disse områdene, så kan en bare beundre standhaftigheten og staheten til de første nybyggerne.

På 1890-tallet ble skipsrutene [[Kobe]]&ndash;Nagasaki&ndash;Vladivostok og Shanghai&ndash;Nagasaki&ndash;Vladivostok åpnet.

I 1891 begynte byggingen av [[Den transsibirske jernbanen]] i Vladivostok. Dette er en av verdens lengste jernbaner, og har vært svært viktig for utviklingen av mange fjerntliggende russiske distrikter. Strekningen til Nikolsk (det nåværende [[Ussurijsk]]) ble åpnet i 1893, mens resten av strekningen til Khabarovsk i nord ble åpnet i 1897, samme år som det ble åpnet en ny kommersiell havn i Vladivostok. Direkte togforbindelse til Moskva, som den første tiden gikk gjennom Mandsjuria, startet i 1903.

På [[1890-årene|1890-tallet]] ble Vladivostok gradvis senter for en konsentrasjon av russisk kultur og vitenskap i Det fjerne østen. Byen var organisasjonssenter for ekspedisjonene til russiske utforskere og vitenskapsmenn, som N. M. Przjevalskij, S. O. Makarov, K. Arsenjev, V. L. Komarov (senere president i Det sovjetiske vitenskapsakademi), m. fl. I 1899 ble den første institusjonen for høyere utdanning i Det fjerne østen etablert. I dag inneholder den hovedbygningen til ''Det fjerne østens statlige tekniske universitet'' (FESTU).
[[Fil:Vladavostak.jpg|thumb|Vladivostoks gater rundt 1910]]

Fra 1899 til og med 1909 ble fire teatre åpnet i Vladivostok. Det var ''Tikhy Okean''-teateret (Stillehavet), Det offentlige teater, som fulgte de kreative metodene til Moskva Artistiske Teater, ''Zolotoj Rog''-teateret (Det gylne horn), og ''Pusjkin''-teateret, hvor gjesteopptredenen av [[Vera Komissarzjevskaja]], en berømt russisk skuespillerinne, fant sted. I 1912 utkom avisa ''Teateret og musikken'' for første gang.

Under den [[den russisk-japanske krig|russisk-japanske krig]] i 1904&ndash;1905 angrep en [[japan]]sk skvadron krigsskip byen med over hundre skudd. Kryssergruppe Vladivostok deltok i krigen, med å blokkere inngangen til den beleirede byen [[Dalian|Port-Arthur]].

Under den første russiske revolusjon var byen involvert i konflikten. Ved inngangen til 1906 var den endog styrt av opprørernes militære enheter.

I perioden mellom de to russiske revolusjonene (1907&ndash;1917) ble det bygget en jernbanestasjon i russisk 1600-tallsstil, byens kraftstasjon, to pikeskoler, handelsskolen, og ''Versailles Hotel''. Trikker begynte å løpe i byens gater. I 1909, eksempelvis, ble havna i alt besøkt av i alt 795&nbsp;dampskip, inkludert 477&nbsp;utenlandske skip. Det var rundt 3&nbsp;000&nbsp;butikker og forretninger i Vladivostok. I 1913 utga de lokale forleggerne 61&nbsp;forskjellige bøker på russisk og utenlandske språk.

Innen 1917 hadde Vladivostok blitt det største vitenskapelige, kulturelle og industrielle senter i Russlands fjerne østen og det østlige Sibir. Mange aviser og magasiner ble utgitt, og den første teaterbygningen i stein ble bygget i byen.

=== Etter revolusjonen ===
[[Fil:Wladiwostok Parade 1918.jpg|thumb|Parade av utenlandske intervensjonsstyrker i Vladivostok i 1918]]
[[Fil:Vladivostok intervention.jpg|thumb|En plakat fra 1919 av den japanske okkupasjonen av Vladivostok. Legg merke til det russiske flagget som er i et fransk mønster]]

Etter [[Den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]] i 1917 begynte et nytt kapittel i Vladivostoks historie, som det gjorde for resten av Russland. Væpnede styrker fra [[Trippelententen]] ble stasjonert i byen. [[31. desember]] 1917 seilte japanske, [[Storbritannia|britiske]] og [[Amerikas forente stater|amerikanske]] kryssere inn i Zolotoj Rog-bukta. I april 1918 ble det japanske firmaet ''Isido'' angrepet i Vladivostok. Som følge av denne hendelsen gikk de japanske og britiske styrkene i land under påskudd av å beskytte sine borgere. [[Bolsjevik]]ske [[partisan]]er svarte med å gjennomføre en [[geriljakrig]] i byen.

Fra 1916 til og med 1922 økte Vladivostoks befolkning fra 97&nbsp;000 til 410&nbsp;000, som følge av at motstandere av det nye regimet bosatte seg i byen etter å ha flyktet østover sammen med den hvite arme. Blant dem var rundt 650&nbsp;representanter for Moskvas og St.&nbsp;Petersburgs kreative [[intelligentsia]]. De opprettet to konservatorier, to teatre og flere symfoniorkestre  i Vladivostok, og de ga også ut flere kunstmagasiner. Etter bolsjevikenes seier flyttet de fleste av disse personene til [[Australia]], [[Kina]], [[Amerikas forente stater|USA]] og andre land. I 1926 var Vladivostoks befolkning nede på 108&nbsp;000 mennesker.

[[25. oktober]] 1922 forlot de siste intervensjonistenhetene byen, og [[Den røde armé]] tok full kontroll. [[15. november]] 1922 ble [[Den fjernøstlige republikk]], som eksisterte fra 1920 til og med 1922, innlemmet i [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|RSFSR]]. Bolsjevikene som tok kontrollen over Russland forsto meget godt viktigheten av Vladivostok som en stor russisk havn ved Stillehavet og som Sovjetunionens utpost i øst. På [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene|1930-tallet]] begynte gjenoppbyggingen av havna i Vladivostok. På begynnelsen av 1930-tallet startet flyruter mellom Moskva og Vladivostok. I 1932 ble Vladivostok base for Stillehavsflåten.

Vitenskap og kultur tok til seg tidens ånd, som gjenspeilet seg i en sikksakk-utvikling for de berørte institusjonene. På begynnelsen av 1920-tallet ble ''Fjerne østens statlige universitet'' opprettet i Vladivostok. På slutten av 1930-tallet, under [[Josef Stalin|Stalin]]s regime, ble det stengt i tjue år. I [[1925]] ble ''Stillehavets vitenskapelig-kommersielle stasjon'' opprettet i Vladivostok. Den ble omorganisert til ''Forskningsinstituttet for fiskeri og oseanografi i Stillehavet'' (TINRO) i 1930. I 1932 ble Fjerne østen-avdelingen av [[Det russiske vitenskapsakademi|Det sovjetiske vitenskapsakademi]] opprettet i byen.

I [[1926]] begynte en radiostasjon sendinger i Vladivostok. Tre teatre og tre nye kinoer ble åpnet i byen i 1931. Samlingen til ''Primorje Billedgalleri'' ble dannet mellom 1929 og 1931. Rundt 1000 kunstverker ble brakt hit fra [[Eremitasjen]], Det russiske museum og [[Tretjakovgalleriet|Tretjakovskaja-galleriet]]. Etter revolusjonen i 1917 ble mange museer i de russiske provinsene opprettet etter dette prinsippet.

På 1930-tallet begynte masseundertrykkelsene i landet, og en transitleir for politiske fanger fra Russlands vestligste deler til [[Dalstroj]]s [[konsentrasjonsleir|arbeidsleirer]] i [[Kolyma]] ble opprettet i Vladivostok. Fangene kom først med tog, men ble senere transportert på fangeskip, under skrekkelige forhold. Fangene var først sovjetiske, etter 1939 fra Øst-Europa og etter slutten av [[andre verdenskrig]], japanske krigsfanger. De utgjorde en betydelig del av arbeidsstyrken som bygde fabrikker, havner og byer i Det fjerne østen fra 1930 til og med 1940-tallet. Under [[Josef Stalin]]s styre ble også mange etniske grupper som virket opprørske i Stalins øyne, som kinesere, mandsjuer, jøder, ukrainere, polakker, krimtatarer, tsjetsjenere og armenere, deportert ut av området.<ref>{{Cite journal|authorlink=Meredith Jung-En Woo |title=Tracing the Steps of Stalin's Unreliable People: ''Koryo Saram'' |journal=The Journal of the International Institute |volume=14 |issue=1 |pages=1-3 |date=høsten 2006 |publisher=University of Michigan}}</ref>  Etter Stalins død i 1953 stanset stort sett transporten av fanger til [[gulag]]-leirene opp.

I 1954 besøkte førstesekretæren i Sovjetunionens kommunistparti, [[Nikita Khrusjtsjov]], Vladivostok. Khrusjtsjov var den første lederen for Russland eller Sovjetunionen som besøkte byen, og han pleide å sammenligne Vladivostok med [[San Francisco]].

Etter Khrusjtsjov besøk begynte en periode med intensiv utvikling av byen. ''Fjerne østens statlige universitet'', det eneste klassiske universitetet i Russlands østlige deler helt til i dag, ble gjenåpnet i 1956. Bydelene Vtoraja Retsjka (''Den andre elv''), Morgorodok, Tsjurkin og Tikhajabukta ble intensivt utbygget på 1950- og 1960-tallet. De siste store boligblokk-områdene i byen er fra 1980-tallet. Fra 1950-tallet til [[1980-årene|1980-tallet]] ble fiskeriindustrien i byen utviklet. I mange år var havna i Vladivostok på topp med hensyn til fraktmengde blant Russlands stillehavshavner, men har nylig blitt forbigått av [[Nakhodka]]. Vladivostok produserte også store mengder produkter for militær bruk under [[den kalde krigen]].

Fra 1958 til 1991 var Vladivostok en [[lukket by]]. Det var ikke tillatt for andre enn sovjetiske borgere å bo i eller å besøke byen (og selv sovjetiske borgere måtte skaffe en offisiell tillatelse for å kunne reise inn i byen).

I 1974 ble det holdt et historisk møte mellom generalsekretæren i det sovjetiske kommunistpartiet, [[Leonid Bresjnev]], og den amerikanske presidenten [[Gerald Ford]] i Vladivostok. Men det skulle gå ytterligere 20 år etter Fords besøk før vanlige borgere i USA og andre land kunne besøke byen, som var hovedbase for Stillehavsflåten. Først 1. januar 1992, etter [[Sovjetunionens fall]], ble Vladivostok offisielt åpnet for besøk fra utlendinger igjen.

Etter Sovjetunionens fall havnet store deler av byens økonomiske liv i en vanskelig situasjon. Dette gjaldt i særdeleshet selskaper innen skipsbygging og -reparasjon, som tidligere hadde vært knyttet til og spesialisert innen forsvarsindustriens behov.

Pr. 1996 er det seks konsulater, korrespondentkontorer til fire japanske TV-selskaper, amerikansk informasjonskontor, mer enn 100&nbsp;representantkontorer for utenlandske selskaper og rundt 600&nbsp;joint venture-virksomheter i Vladivostok.

== Geografi ==
=== Beliggenhet ===
[[Fil:View of Vladivostok from Space.jpg|thumb|Satellittbilde av Vladivostok, 2002]]
Vladivostok ligger ved [[Japanhavet]], rundt [[Zolotoj Rog]]-bukta på sørspissen av den 30&nbsp;km lange og rundt 12&nbsp;km brede [[Muravjov-Amurskijhalvøya]] i [[Peter den stores bukt]]. Byen omfatter halvøya nord til [[Trudovoje]], samt rundt 20 øyer, hvorav den største er [[Russkijøya]] like sør for byen.

Det høyeste punktet i den historiske delen av byen er «Ørneredet» med 199&nbsp;m, mens det høyeste punktet innenfor dagens bygrense er Kholodilnik med 257&nbsp;m. I forstedene finnes høyere fjell, hvorav det høyeste er Varginafjellet på 458&nbsp;m. På Varginafjellet ligger det største fortet i Vladivostok festning – Peter den stores fort nr. 2.

Vladivostok ligger på samme breddegrad som [[Sapporo]], [[Sukhumi]], [[Almaty]], [[Firenze]], [[Marseille]], [[La Coruña]], [[Boston]] og [[Toronto]].

Jernbaneavstanden til [[Moskva]] er 9&nbsp;302&nbsp;km, (6&nbsp;430&nbsp;km i rett linje). Avstanden til [[Bangkok]] er 5&nbsp;600&nbsp;km, til [[San Francisco]]&mdash;8&nbsp;400&nbsp;km, til [[Seoul]]&mdash;750&nbsp;km, til [[Tokyo]]&mdash;1050&nbsp;km, og til [[Beijing]]&mdash;1331&nbsp;km.

Vladivostok var nærmeste større by til den massive [[Sikhote-Alinmeteoritten]], som [[12. februar]] [[1947]] falt ned i Sikhote-Alin fjellene, rundt 440&nbsp;km nordøst for Vladivostok.

=== Navn ===
Navnet Vladivostok (Владивосток) kan løselig ovesettes som «hersk over [[Asia|Østen]]». Navnet er basert på [[Vladikavkaz]], som på den tid var en russisk festning i [[Kaukasus]]. Det tradisjonelle [[kinesisk]]e navnet på byen er ''Hǎishēnwǎi'' (海参崴; også uttalt ''Hǎishēnwēi'', som betyr «[[sjøpølser|sjøpølseklippene]]»). I Folkerepublikken Kina er den i dag oftest kjent under translitterasjonen ''Fúlādíwòsītuōkè'' (符拉迪沃斯托克)<ref>Eksempel på [http://ru.china-embassy.org/chn/xwdt/t185339.htm  中国驻符拉迪沃斯托克领事办公室正式开馆] (kinesisk)</ref> men ikke på Taiwan ([[Republikken Kina]]).<ref>[http://terms.nict.gov.tw/search1.php?s=Vladivostok&type=&s_type=0&Submit2=%ACd%A1%40%A1%40%B8%DF National Institute for Compilation and Translation Academic Noun Search] {{Wayback|url=http://terms.nict.gov.tw/search1.php?s=Vladivostok&type=&s_type=0&Submit2=%ACd%A1%40%A1%40%B8%DF |date=20071006140435 }} (kinesisk)</ref> Det [[japansk]]e navnet på byen er ''Urajiosutokku'' (ウラジオストック; en grov translitterasjon av det russiske navnet, opprinnelig skrevet med [[Kinesiske tegn#Kinesiske tegn i japansk.3A Kanji|Kanji]] som 浦塩斯徳 og ofte forkortet til ''Urajio''; ウラジオ; 浦塩). På [[koreansk]] blir navnet translitterert som ''Beulladiboseutokeu'' (블라디보스토크) i [[Sør-Korea]], ''Ullajibosŭttokhŭ'' (울라지보스또크) i [[Nord-Korea]], og ''Beullajiboseu-ttokeu'' (블라지보스또크) av [[koreanere i Kina]].

=== Demografi ===
{| border=1
|+ '''Innbyggertallets utvikling (i antall tusen)'''
|bgcolor=silver|År
|bgcolor=silver|1897
|bgcolor=silver|1923
|bgcolor=silver|1926
|bgcolor=silver|1939
|bgcolor=silver|1956
|bgcolor=silver|1959
|bgcolor=silver|1962
|bgcolor=silver|1967
|bgcolor=silver|1970
|bgcolor=silver|1973
|bgcolor=silver|1976
|bgcolor=silver|1979
|bgcolor=silver|1982
|bgcolor=silver|1986
|bgcolor=silver|1989
|bgcolor=silver|1992
|bgcolor=silver|1996
|bgcolor=silver|1998
|bgcolor=silver|2000
|bgcolor=silver|2002
|bgcolor=silver|2005
|bgcolor=silver|2007
|-
|Innb.
|28,9
|98,9
|102,5
|206,5
|265
|291
|325
|397
|441
|481
|521
|549,7
|576
|608
|633,8
|648
|627
|618,6
|606,2
|594,7
|586,8
|580,8
|}
<br />
Byens innbyggertall var 594&nbsp;701 ved folketellingen i 2002<ref name="Russisk folketelling 2002">[http://www.perepis2002.ru/ct/doc/1_TOM_01_04.xls Innbyggertall for Russlands administrative enheter ved folketellingen 9. oktober 2002.] {{Wayback|url=http://www.perepis2002.ru/ct/doc/1_TOM_01_04.xls |date=20150924071055 }} ('''excelfil''')</ref>, en nedgang fra 633&nbsp;838 ved folketellingen i 1989. Etniske [[russere]] og [[ukraina|ukrainere]] utgjør størsteparten av befolkningen.

Før Stalin-tiden hadde byen store [[koreanere|koreanske]] og kinesiske befolkninger.<ref>[http://vn.vladnews.ru/pages/inform_history.html Vladivostok News Online]</ref>, men på grunn av deportasjonene på 1930-tallet var disse gruppene stort sett borte innen 1939. Enkelte av koreanerne som ble deportert fra Russlands fjerne østen under [[Josef Stalin|Stalins]] styre har senere returnert, spesielt til Vladivostok.<ref>[https://archive.today/19980112135750/http://vlad.tribnet.com/1997/iss149/focus.htm Vladivostok News: «Coming home», 4. sept. 1997]</ref> I det siste har også nordkoreanske flyktninger begynt å bosette seg i byen.

Mange [[Kina|kinesiske]] ulovlige innvandrere har nylig flyttet til byen. De arbeider som regel i detaljhandel, catering og jordbruksindustrien. Dette anses som et så alvorlig sosialt og økonomisk problem for enkelte at regjeringen aktivt vedtar lover mot dem.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6713509.stm BBC, «Russia's Far East looks to China»]</ref>

Vladivostok har et av de største [[Armenere|armenske]] samfunnene i det østlige Russland. Det er mange armenske [[bakeri]]er og [[restaurant]]er i byen. Det er også større grupper av [[tsjetsjenere]], [[aserbajdsjanere|azerier]] og [[tadsjiker]] i byen.<ref>[http://www.asiapacificms.com/articles/vladivostok_terror/ Asia Pacific Media Services Ltd., «Russian Far East: Crime Central»] {{Wayback|url=http://www.asiapacificms.com/articles/vladivostok_terror/ |date=20080308215805 }}</ref> Ifølge de siste statistikkene er det for tiden rundt 100&nbsp;000 [[islam|muslimer]] bosatt i [[Russlands fjerne østen]].<ref>[http://vn.vladnews.ru/issue546/Social_life/Mosque_and_chapel_to_preach_tolerance Vladivostok News, «Mosque and chapel to preach tolerance», jan. 2006]</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Vladivostok er inndelt i fem bydistrikter:

{| class="wikitable"
! Bydistrikt !! Innbyggertall 9. oktober 2002<ref name="Russisk folketelling 2002" /> !! Innbyggertall 1. januar 2007<ref name="ROSSTAT Adm" />
|-
| Frunzenskij ||style="text-align: center;"|58&nbsp;338||style="text-align: center;"|56&nbsp;966
|-
| Leninskij ||style="text-align: center;"|151&nbsp;532||style="text-align: center;"|146&nbsp;851
|-
| Pervomajskij ||style="text-align: center;"|153&nbsp;051||style="text-align: center;"|153&nbsp;632
|-
| Pervoretsjenskij ||style="text-align: center;"|138&nbsp;266||style="text-align: center;"|132&nbsp;781
|-
| Sovetskij ||style="text-align: center;"|93&nbsp;514||style="text-align: center;"|90&nbsp;591
|-
| '''TOTALT''' ||style="text-align: center;"|'''594&nbsp;701'''||style="text-align: center;"|'''580&nbsp;821'''
|}

Byen administrerer også noen tettsteder og en del landsbygd utenfor selve bygrensen:

{| class="wikitable"
! Bydistrikt !! Innbyggertall 9. oktober 2002<ref name="Russisk folketelling 2002" /> !! Innbyggertall 1. januar 2007<ref name="ROSSTAT Adm" />
|-
| Vladivostok ||style="text-align: center;"|594&nbsp;701||style="text-align: center;"|580&nbsp;821
|-
| Popova ||style="text-align: center;"|1&nbsp;316||style="text-align: center;"|Ingen opplysning
|-
| Russkij ||style="text-align: center;"|5&nbsp;204||style="text-align: center;"|Ingen opplysning
|-
| Trudovoje ||style="text-align: center;"|18&nbsp;935||style="text-align: center;"|Ingen opplysning
|-
| ''Landsbygd'' ||style="text-align: center;"|''533''||style="text-align: center;"|''26&nbsp;512''
|-
| '''TOTALT''' ||style="text-align: center;"|'''620&nbsp;689'''||style="text-align: center;"|'''607&nbsp;333'''
|}

=== Klima ===
[[Fil:Climate chart of Vladivostok.svg|thumb|Gjennomsnittlig nedbør og temperatur]]

* [[Köppens klimaklassifisering]]: Dwb (monsun-påvirket [[fuktig kontinentalklima]], varme sommere)
* Årlig middeltemperatur: 4,3&nbsp;°C 
* Middeltemperatur i august: 20,2&nbsp;°C
* Høyeste målte temperatur: +34,1&nbsp;°C (21. august 1921 og i juli 1939)
* Middeltemperatur i januar: -13,7&nbsp;°C
* Laveste målte temperatur: -30,3&nbsp;°C (10. januar 1931)
* Gjennomsnittlig årsnedbør: 722&nbsp;mm (sterkt sommermaksimum)
* Høyeste målte døgnnedbør: 243,5&nbsp;mm (13. juli 1990, tyfonen «Robin»)
* Høyeste målte månedsnedbør: 405&nbsp;mm (juli 2005)
<br />
Om vinteren er været i Vladivostok kaldt og tørt, med lange perioder med [[frost]] og klarvær. Vinteren har i gjennomsnitt 27 dager med nedbør, hovedsakelig som snø, men av og til også som sludd og regn. Snøstormer forekommer i gjennomsnitt 8-9 dager hver vinter, ikke sjelden med [[vindstyrke]]r på over 20&nbsp;m/s, og med problemer for transport og næringsliv som resultat. Mildværsperioder kan forekomme gjennom hele vinteren, og varer vanligvis i en til to dager.

Våren er lang og kjølig, og kjennetegnes av hyppig veksling mellom varmt og kaldt vær, med tildels store og raske temperatursvingninger. I løpet av et døgn har det vært målt temperaturforskjeller på 10 &ndash; 15&nbsp;°С.

Sommeren i Vladivostok er varm og fuktig, og varer i gjennomsnitt 142 dager. Den lengste sommeren ble målt i 1967 med 174 dager, og den korteste i 1969 med 116 dager. Sommerværet er vekslende, med mange kraftige regnbyger forårsaket av tyfoner og fronter. Første halvdel av sommeren er det ofte overskyet, med mye tåke.

Høsten fører med seg klart, tørt og relativt varmt vær. Den første frosten kommer som regel rundt 25. oktober, men det kan også forekomme frost i begynnelsen av oktober. Den første snøen kommer vanligvis i midten av november.

Tyfonen som har medført størst materiell skade i Vladivostok inntraff 7. august 2001. Mange steder ble veier og jernbanelinjer ødelagt av flom. Blant annet ble jernbanebrua fra 1897 over elva Sedanka, 11&nbsp;km nord for byens sentrum, skylt vekk, og Vladivostok ble dermed isolert fra den transsibirske jernbanen.

=== Miljø ===
[[Fil:Vladivostok industry.jpg|thumb|Industri i Vladivostok]]

To tredjedeler av Vladivostoks forsteder er så [[forurensning|forurenset]] at det regnes som helsefarlig å bo der, ifølge de lokale økologiske spesialistene, ''Ecocenter''. Noen områder, slik som nær trykkeriene i Pokrovskijparken og ved Fjerne østens nasjonale universitets campus, er så forurensede at de er definert som økologiske katastrofesoner. Kun noen få områder har tillatte forurensingsnivåer. Professor Boris Preobrazjenskij, en ledende økolog ved Stillehavets institutt for geografi sa at det var ingen steder i Vladivostok-området hvor det virkelig var sunt å bo.

''Ecocenter''-rapporten tok ti år å utarbeide, og antas å være den mest omfattende i sitt slag. Den ble basert på analyse av over 30&nbsp;000 prøver av vann, snø, jord, luft og vevsprøver fra innbyggerne tatt mellom 1985 og 1993. Prøvene viste betydelig stigning over den perioden i nivåene av tungmetaller, så som [[kadmium]], [[kobolt]], [[arsen]] og [[kvikksølv]], som har alvorlige virkninger på luftveis- og nervesystemene.

Forurensingen har flere årsaker, ifølge ''Ecocenter''’s geokjemiske ekspert Sergej Sjlykov. Vladivostok har rundt 80 industrivirksomheter, som ikke er spesielt mye sammenlignet med Russlands mest industrialiserte områder, men de rundt byen er spesielt miljøskadelige, slik som kraftverk, trykkerier, skipsbygging og reparasjon, pelsfarmer og gruvedrift. I tillegg har Vladivostok en spesielt sårbar geografi, som forsterker effektene av forurensing. Vinden kan ikke fjerne forurensingen fra noen av de mest tettbefolkede områdene rundt Pervaja og Vtoraja Retsjka, ettersom de ligger i senkninger som vinden blåser over. I tillegg er det lite snø om vinteren og ingen blader eller gress som kan fange og binde opp støvet.<ref name="Ecocenter">B.&nbsp;V.&nbsp;Preobrazhensky, A.&nbsp;I.&nbsp;Burago, S.&nbsp;A.&nbsp;Shlykov.  Primorye Ecology.  Ecological Situation.  [http://www.fegi.ru/ecology/e_sit/index.htm Contamination of Sea and Water]  {{Wayback|url=http://www.fegi.ru/ecology/e_sit/index.htm |date=20070818043800 }}</ref>

Den 10. august 1985 skjedde en eksplosjon i kjernereaktoren på en sovjetisk undervannsbåt i Tsjazjmabukta like øst for Vladivostok. Ti soldater døde i eksplosjonen. Ulykken medførte et betydelig radioaktivt utslipp til bukta og et skogsområde på rundt 2 km² øst for basen.<ref>[http://www.johnstonsarchive.net/nuclear/radevents/1985USSR1.html Johnston's Archive, «K-431 submarine reactor accident 1985»]</ref><ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/coldwar/reactorside1.htm David Hoffmann: «Reactor Blast Shows Danger Of Aging Subs», Washington Post, 16. november 1998]</ref>

== Økonomi og næringsliv ==
=== Handel og industri ===
[[Fil:Yuri Vladivostok 20030804 118.jpg| thumb|Havna i Vladivostok]]
Vladivostok er Russlands viktigste [[Stillehavet|stillehavshavn]], og byens økonomiske fundament er [[sjøfart|skipsfart]], kommersielt [[fiske]] og basen til den russiske Stillehavsflåten.

Russlands flåte av fiskefartøyer og kjøleskip i Stillehavet er basert i Vladivostok, og fiskeriene står for nesten fire femtedeler av byens kommersielle produksjon. Byen har også en betydelig næringsmiddelindustri, herunder fiskefabrikker, bakerier, slakterier, et meieri, en fabrikk for søtsaker, og en fabrikk for drikkevarer (likør, vodka, øl og alkoholfrie drikker).

Byens mekaniske industri omfatter i hovedsak skipsbygging og -reparasjon, samt produksjon av utstyr til fiskeflåten (redskaper, instrumenter og radioutstyr). Innen lettindustri finnes tekstilfabrikken «Zarja» (''Daggry''), samt bygningsindustri, med fabrikker for byggematerialer, elementer i armert betong, og selskaper innen storskala husbygging.

I 2002 utgjorde Vladivostoks årlige [[internasjonal handel|internasjonale handel]] rundt 780 millioner USD, fordelt med 350 millioner USD på eksportvarer, og 480 millioner USD på import. De viktigste eksportvarene var [[fisk]], [[tømmer]]produkter, [[metall]]er, og [[skip]]. De viktigste importproduktene var matvarer, [[medisin]]er, [[klær]], [[fottøy]], [[bil]]er, og forbruksvarer.<ref>[http://www.vlc.ru/inter/ru/ved/ved/dinamic.htm vlc.ru (Vladivostoks offisielle nettsted): «Dynamikk og struktur i Vladivokstoks utenrikshandel»] {{Wayback|url=http://www.vlc.ru/inter/ru/ved/ved/dinamic.htm |date=20081229133205 }} (russisk)</ref>

Næringslivsmessig har Vladivostok stor betydning gjennom sin nærhet til Kina, og gjennom fergeforbindelsen til Japan. Etter oppløsningen av [[Sovjetunionen]] har mange selskaper startet avdelinger i Vladivostok, for å nyttiggjøre seg byens gunstige beliggenhet.

Byen ligger rundt 100&nbsp;km fra den kinesiske grense, så kineserne spiller en betydningsfull rolle i byens næringsliv. Dette gjelder for eksempel innen gambling, som er forbudt i Folkerepublikken Kina, men hvor Vladivostok representerer en overvåkningsfri sone.

=== Transport ===
[[Fil:VladivostokStation.jpg|thumb|Vladivostok jernbanestasjon]]
[[Den transsibirske jernbanen]] ble bygget for å knytte det europeiske Russland til Vladivostok, landets viktigste stillehavshavn. Jernbanen ble fullført i 1905, og gikk fra Moskva til Vladivostok via flere av Russlands viktigste byer. En del av jernbanen, den såkalte ''[[Den kinesiske østjernbanen|kinesiske østjernbanen]]'', gikk på den tid gjennom [[Mandsjuria]] i [[Kina]], og passerte gjennom [[Harbin]], en stor by i Mandsjuria.

I [[Zolotoj Rog]]-bukta ligger Vladivostoks havn, med skipsverft og fiskeforedlingsindustri. Havna representerer det sentrale omlastingspunktet mellom den transsibirske jernbanen og skipsfarten på Stillehavet. Byen har også andre havneområder, blant annet i Diomidbukta øst for Zolotoj Rog.

Den føderale hovedveien [[M60 (Russland)|M60]] har sitt sørlige endepunkt i byen. Den begynner i [[Khabarovsk]], 760&nbsp;km lengre nord, og følger [[Ussuri]]dalen sørover til Vladivostok.

[[Vladivostok internasjonale lufthavn]] ligger ved [[Artjom (by)|Artjom]], 44&nbsp;km nord for Vladivostok, med vei- og jernbaneforbindelse inn til bysentrum. Fra Vladivostok går det flyruter til de fleste store byer i Russland, og også til Japan, [[Folkerepublikken Kina]], [[Nord-Korea]] (uregelmessig), [[Sør-Korea]] og [[Vietnam]]. På 1990-tallet gikk det også rutefly til [[Anchorage]] og [[Seattle]], men disse rutene ble senere nedlagt. Imidlertid vil [[Vladivostok Air]] fra juli 2008 igjen starte flyvninger til Anchorage.

[[28. juni]] [[1908]] startet Vladivostoks første trikkelinje langs Svetlanskajagata fra jernbanestasjonen i Lugovajagata.  I dag består Vladivostoks offentlige transportnett av [[trolleybuss]]er, busser, rutetaxi, trikker, tog, Russlands eneste [[kabelbane]], samt ferger og båter mellom de to sidene av bukta, og øyene i [[Peter den stores bukt]]. De viktigste trafikklinjene er bysentrum&mdash;Vtoraja Retsjka, bysentrum &mdash;Baljajeva, og bysentrum &mdash;Lugovajagata. I de siste årene av Sovjetunionens eksistens ble det planlagt en [[tunnelbane]] i Vladivostok, men disse planene er lagt på is, og det er for tiden ingen planer om å bygge en undergrunnsbane i byen.

Byen er delt i to av Zolotoj Rog-bukta, med påfølgende transportproblemer mellom bydelene. Det har lenge eksistert planer for ei bru over bukta, men de er så langt ikke blitt gjennomført.

Mange besøkende til byen er overrasket over hvor få russiskproduserte biler det er i Vladivostok. De fleste bilene er produsert i Japan eller Sør-Korea, og det foregår en betydelig import av bruktbiler fra disse landene til Vladivostok. Ettersom Japan har venstrekjøring har mange av disse bilene rattet på høyre side.

=== Telekommunikasjoner ===
11. oktober 1869 ble det innvilget [[konsesjon]] for legging av [[telegrafi|telegrafkabler]] til Japan og Kina, og i 1871 ble  Vladivostok knyttet til [[Nagasaki]] og [[Shanghai]] via en [[undervannskabel]] lagt av [[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegraf-Selskab]].

Den første [[telefonsentral]]en ble opprettet i Vladivostok 29. oktober 1884. Den var beregnet for 8 nummer og knyttet politistasjonen til brannvakttårnet. I februar 1926 fikk Vladivostok telefonforbindelse til Khabarovsk, og i 1938 ble en 12-linjers telefonkabel Moskva — Khabarovsk — Vladivostok satt i drift.

Innen byen brukes sekssifrede telefonnumre. Den totale kapasiteten på telfonsystemet var pr. 2004 på 238&nbsp;000 numre, mens antall abonnenter var 201&nbsp;500. Hovedoperatør er Primorje-grenen av aksjeselskapet «Dalsvjaz» (russisk: ОАО Дальсвязь).

Det er for tiden 10 operatører for innenlandske og internasjonale kommunikasjontjenester i Vladivostok. (''Vostoktelekom, Vladinterlink, VMTS, DTK, Informatsionnye tekhnologii, InKKomp Limited, NTK, Spetstekhnika, SiTel, Golden telekom''), 4 operatører for [[mobiltelefon]]i (''MTS-Primtelefon, Akos, NTK, Megafon'') og 13 [[internettleverandør|internettilbydere]] (''Dalsvjaz, Vostoktelekom, DVO RAN (Det russiske vitenskapsakademi), ROL, SiTel, NTK, OOO «RTK transit», OOO «Internet», Ekvant, Enforta, Vladivostok Telekom, Vladlink, AljansTelekom'').

=== Media ===
Over femti [[avis]]er og regionale tillegg til Moskva-publikasjoner blir utgitt i Vladivostok. Den største avisa i [[Primorskij kraj]] og hele det østlige Russland er ''Vladivostok'', med et opplag i 1996 på 124&nbsp;000. Avisas eierselskap, aksjeselskapet Vladivostok-News, utgir også en ukentlig engelskspråklig nettavis [http://vn.vladnews.ru/ Vladivostok News] {{Wayback|url=http://vn.vladnews.ru/ |date=20050811220603 }}. En annen informasjonskilde om byen er den daglige [https://web.archive.org/web/20110202154626/http://vladivostoktimes.com/ Vladivostok Times]. Avisa ''Zolotoy Rog'' (''Gylne horn'') omhandler økonomiske nyheter. Materiale om underholdning og kulturnyheter utgjør en stor del av avisa Novosti (''Nyheter''), som er den mest populære blant Primorjes yngre mennesker.

Pr. 2006 var det fjorten TV-kanaler som sendte i byen, samt sju radiostasjoner.

== Utdanning og kultur ==
=== Vitenskap og høyere utdanning ===
I Vladivostok ligger Presidiet i Fjerne østen-avdelingen av [[Det russiske vitenskapsakademi]] (ДВО РАН), så vel som ti av dets forskningsinstitutter, samt ''Forskningsinstituttet for fiskeri og oseanografi i Stillehavet'' (Тихоокеанский научно-исследовательский рыбохозяйственный центр eller ТИНРО).

I Vladivostok ligger også tallrike utdanningsinstitusjoner, inkludert seks [[universitet]]er: 
* ''Fjerne østens nasjonale universitet'' (Дальневосточный государственный университет, eller ДВГУ), 
* ''Fjerne østens statlige tekniske universitet'' (Дальневосточный государственный технический университет имени Куйбышева er ДВГТУ), 
* ''Det statlige Marineuniversitet'' (Морской государственный университет имени адмирала Г.И. Невельского),
* ''Vladivostoks statlige universitet for økonomi og tjenester'' (Владивостокский государственный университет экономики и сервиса eller ВГУЭС),  
* ''Vladivostoks statlige medisinske universitet'' (Владивостокский государственный медицинский университет), og
* ''Det statlige økonomiske universitet for Stillehavet'' (Тихоокеанский государственный экономический университет).

=== Kulturliv ===
Som senter i Primorje-regionen har Vladivostok et rikt kulturliv. Det finnes flere museer, herunder et [[arkeologi]]sk og [[etnografi]]sk museum, et bokmuseum, et krigshistorisk museum, et vitenskapsmuseum samt flere kunstgallerier og utstillingssentra.

Byen har flere teatre, en filharmoni, en opera og flere kultursentre. Hver høst organiseres to internasjonale festivaler i byen, den internasjonale filmfestivalen for den asiatiske stillehavsregionen og den internasjonale jazzfestivalen i Vladivostok.

Russlands kanskje mest kjente rockeband, [[Mumij Troll]] (russisk: Мумий Тролль) kommer fra Vladivostok og opptrer ofte i byen. Vladivostok var også vertsby for den nå legendariske internasjonale musikkfestivalen «[[VladiROCKstok]]» i september 1996.

=== Idrett ===
Vladivostok er hjemby for fotballklubben ''[[FC Lutsj-Energija Vladivostok]]'', som spiller i russisk eliteserie, og basketballklubben ''Spartak-Primorje''.

=== Religion ===
I multinasjonale Vladivostok er praktisk talt alle verdens religioner, og mange nasjonale og synkretiske trosretninger representert. Kristne trosretninger, spesielt russisk-ortodokse, er de mest utbredte.

== Kjente personer fra Vladivostok ==
* [[Igor Ansoff]], matematiker
* [[Vladimir Arsenjev]], utforsker
* [[Yul Brynner]], skuespiller
* [[Boris Gryzlov]], politiker
* [[Igor Tamm]], fysiker og nobelprisvinner
* [[Mumij Troll]], russisk rockegruppe

== Internasjonale forbindelser ==
[[Fil:Vladivostok street.jpg|thumb|Fokingata sentralt i Vladivostok i mars 2004]]
Det russiske utenriksdepartementet har en representasjon i Vladivostok.
=== Konsulater ===
Stater med [[konsulat]]er i Vladivostok:

'''Generalkonsulater:'''
* {{Flagg|Vietnam|lenke}}
* {{Flagg|India|lenke}} 
* {{Flagg|Folkerepublikken Kina|lenke}} (avdeling av generalkonsulatet som ligger i Khabarovsk)
* {{Flagg|Nord-Korea|lenke}} (ligger i Nakhodka, Vladivostok ligger i konsulatdistriktet)
* {{Flagg|Sør-Korea|lenke}} 
* {{Flagg|USA|lenke}} 
* {{Flagg|Ukraina|lenke}} 
* {{Flagg|Japan|lenke}} 
'''Honorære konsulater:'''
* {{Flagg|Australia|lenke}} 
* {{Flagg|Armenia|lenke}} 
* {{Flagg|Bangladesh|lenke}} 
* {{Flagg|Storbritannia|lenke}} 
* {{Flagg|Tyskland|lenke}} 
* {{Flagg|Canada|lenke}} 
* {{Flagg|New Zealand|lenke}} 
* {{Flagg|Thailand|lenke}} 
* {{Flagg|Filippinene|lenke}} 
* {{Flagg|Chile|lenke}}

=== Vennskapsbyer ===
Vladivostok er [[vennskapsby]] til:
* {{Flagg|Japan}} [[Niigata (Niigata)|Niigata]] ([[Japan]])
* {{Flagg|Japan}} [[Akita (Akita)|Akita]] (Japan)
* {{Flagg|Japan}} [[Hakodate]] (Japan)
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Busan]] ([[Sør-Korea]])
* {{Flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Dalian]] ([[Folkerepublikken Kina|Kina]])
* {{Flagg|USA}} [[San Diego]] ([[Amerikas forente stater|USA]])
* {{Flagg|USA}} [[Juneau]] (USA)
* {{Flagg|USA}} [[Tacoma]] (USA)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Trofimov, Vladimir et al, 1992, ''Old Vladivostok''. Utro Rossii Vladivostok, ISBN 5-87080-004-8
* Poznyak, Tatyana Z. 2004. Foreign Citizens in the Cities of the Russian Far East (the second half of the XIX – XX centuries). Vladivostok: Dalnauka, 2004. 316 s. (ISBN 5-8044-0461-X).
* Stephan, John. 1994. The Far East a History. Stanford: Stanford University Press, 1994. 481 p.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikivoyage|Vladivostok}} (engelsk)
* [http://www.vladnews.ru/ Nyheter fra Vladivostok] (russisk)
* [http://www.vl.ru/ Vladivostok-portal] {{Wayback|url=http://www.vl.ru/ |date=20070214113522 }} (russisk)
* [https://web.archive.org/web/20080223185616/http://map.primorye.ru/map.asp?l=eng&v=VLADIVOSTOK-ENG Kart over Vladivostok] (engelsk)
* [http://www.waytorussia.net/FarEast/Vladivostok/Guide.html Reiseguide til Vladivostok] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080602194904/http://www.vladivostokavia.ru/en/about/press-center/aerophoto/ Flyfoto-galleri over Vladivostok] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080224231413/http://photovladivostok.ru/ Photovladivostok – lenker til fotogallerier] (russisk)
* [https://web.archive.org/web/20080304043902/http://www.oldvladivostok.ru/ Gamle Vladivostok] (russisk)
* [https://web.archive.org/web/20080313141436/http://www.primorye.ru/camera/ Webkamera fra Vladivostok] (russisk)
* [http://www.museum.ru/mus/location.asp?addres=%E2%EB%E0%E4%E8%E2%EE%F1%F2%EE%EA&From=0 Museer i Vladivostok (museum.ru)] (russisk)
* [https://web.archive.org/web/20200830180736/https://creditpower.ru/postindex/primorskij-kraj-25/vladivostok-000001000/ Vladivostok postnummer] (russisk)

{{Byer i Primorskij kraj}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Vladivostok| ]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1860]]
[[Kategori:Frihavner]]